Mangel på læreplasser hvordan løser vi det?

Transkript

1 Håkon Høst Mangel på læreplasser hvordan løser vi det? Lærlingkonferansen 6. mars 2018

2 Lærlingordningen formet i en særnorsk tradisjon Lærlingordningen fungerer ikke i et vakum hvor antall læreplasser alene bestemmes av innsatsen til fylkeskommuner og skoler I stedet er den formet av en særnorsk blanding av partsstyre, av velferdsstat og av marked Del 1: Hvordan har utviklingen i antall lærekontrakter vært muliggjort? Del 2: Hva skyldes de store ulikhetene mellom fylker i andel formidlet? Del 3: Hva er handlingsrommet for å øke antall læreplasser videre? Foredraget er basert på egen og andres forskning over mange år Endres i topp-/bunntekst

3 Endres i topp-/bunntekst Del 1: Utviklingen av lærlingordningen og læreplasser i Norge

4 Hvordan skal man forstå mangel på læreplasser? Lærlinger har vi hatt siden middelalderen. Men først i 1950 ble den institusjonalisert gjennom en lærlinglov. Læreplasser var da fortsatt en rekrutteringsordning for (deler av) arbeidslivet. Man kunne gå til en bedrift å søke om læreplass, eller man kunne gå gjennom arbeidsformidlingen Mangel på læreplasser kunne da som nå forstås som uttrykk for at bedriftenes behov og interessen for læreplasser ikke var i balanse. Eller at bedriftene ikke lærte opp et tilstrekkelig antall fagarbeidere Lærlingordningen var lenge veldig liten, rundt nye kontrakter årlig. Da den begynte å vokse på slutten av 1970-tallet foretrakk bedriftene i stor grad søkere over 20 år Først på slutten av 1980-tallet la man planer for å knytte lærlingordningen direkte til den videregående skolen Endres i topp-/bunntekst

5 Reform 94: Perspektivet endres Lærlingordningen hadde vært avgrenset til håndverk og industri Nå ble lærlingordningen en del av utdanningssystemet Områder av arbeidslivet som tidligere hadde hatt skolebasert eller kun bedriftsintern opplæring ble nå lagt under lærlingordningen Målet var at hver tredje 18. åring skulle bli lærling. Ble oppfattet som svært ambisiøst Det forutsatte en utvidelse av lærlingordningen fra sekundær- til tertiærnæringene, og også til primærnæringene Særlig viktig var utvidelsen til helse og oppvekst og offentlig sektor Endres i topp-/bunntekst

6 Større og mer formalisert lærlingordning Det ble etablert nye fag innenfor omsorg, barnehage, salg, kontor, IKT, sikkerhet, transport, skogbruk mfl. Dette forutsatte etablering av partsforhold innenfor disse områdene, noe det ikke var grunnlag for alle steder Lærlingordningen ble samtidig mer formalisert enn den hadde vært, med større krav til lærebedriftene Dette sto til en viss grad i motsetning til det å samtidig øke antall lærebedrifter for å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser Endres i topp-/bunntekst

7 Fra bedriftsetterspørsel til elevetterspørsel Dimensjoneringen av lærlingordningen, som tidligere var bestemt alene av bedriftenes etterspørsel, skulle nå også ta utgangspunkt i elevkullets størrelse og søkning Det ble understreket av læreplasser først og fremst var midlertidige opplæringsplasser, ikke som før rekruttering til arbeidslivet Tiltak: Lærlingtilskuddet ble økt Det ble gitt tilskudd til etablering av opplæringskontor som skulle bistå bedriftene i å ta inn læringer, eventuelt rullere på disse Man forutsatte en fordeling av lærlinger til bedrifter etter samme kriterier som i skolen. Søkerne skulle rangeres etter karakterer og etter hvem som hadde rett etter den nye lovgivningen Endres i topp-/bunntekst

8 Arbeidslivets reaksjon For bedriftene var det imidlertid utenkelig å akseptere at de fikk seg tildelt lærlinger fra skolen For at ikke hele ordningen skulle havarere, måtte den planlagte fordeling av søkere endres til kun formidling, men hvor bedriftenes styringsrett gjaldt i utvelgelsen Dermed fortsatte de etablerte lærebedriftene å se på lærlingordningen primært som rekruttering ut fra behovet for arbeidskraft Innenfor nye fag, særlig i offentlig sektor, ble lærlingordningen mer utdanning enn rekruttering Endres i topp-/bunntekst

9 Resultatene Antall læreplasser økte kraftig gjennom Reform 94 Evalueringen av Reform 94 viste at utvidelsen til nye områder av arbeidslivet var viktigst I tillegg hadde man konjunkturene på sin side Fra rundt i årene før reformen økte antall læreplasser til i de første årene etter I 1996 tilsvarte dette faktisk en tredjedel av 18-årskullet Man bare rundt 60 prosent av plassene gikk til 18-åringene Endres i topp-/bunntekst

10 En eksepsjonell læreplass-vekst i europeisk sammenheng Endres i topp-/bunntekst

11 Lærekontrakter Arbeidsledighetsprosent Konjunkturer styrer fortsatt utviklingen i stor grad Lærekontrakter Arbeidsledighet Årstall SRY 6. feb 11

12 Industri (og håndverk) går ned, mens service (og primær) øker Secondary industries Tertiary and primary industries Endres i topp-/bunntekst

13 Vekst i årskull og vekst i læreplasser Lærekontrakter årskull Endres i topp-/bunntekst

14 Drivere i læreplassutviklingen oppsummert Konjunktursvingninger Økning i ungdomskullet 33 prosent, målt som andel av antall 18-åringer i prosent i Svært stabilt Muliggjort av innlemmelse av nye områder av arbeidslivet Og utvidelse av lærlingordningen geografisk (fra by til land) Endres i topp-/bunntekst

15 Endres i topp-/bunntekst Del 2: Hva skyldes de store ulikhetene i resultatet av formidlingen? En studie av tre fylkeskommuner

16 Er lærlingformidlingen effektiv? Fylkeskommunal formidling av til læreplasser i snart 20 år Rimelig stabilt at rundt 2/3 av søkerne ender med lærekontrakt Store fylkesvise ulikheter: Formidles det effektivt? Hva kan forklare ulik resultatoppnåelse?

17 Formidling i tre fylkeskommuner NIFU undersøkte i tre fylker med stor ulikhet i andel formidlet Vi ar valgt her å omtale dem som fylke A, B og C. Dette for å fokusere særlig på ulikheter som har generell interesse. Omtalen er også litt spisset ut fra samme hensyn Det gjelder også utgangspunktet: formidlingsandel (UDIR): Fylke A: 80 prosent Fylke B: 60 prosent Fylke C: 49 prosent Endres i topp-/bunntekst

18 Fasene i formidlingen 1. Forberedelsesfasen (Hvilke bedrifter og søkere er med?) 2. Markedsplassen (La flest mulig ordne seg selv) 3. Den aktive formidlingen 4. Utsortering og opptelling (før resultatet formidles til politikerne)

19 Forberedelsesfasen: Hvor er lærebedriftene? I forberedelsesfasen ser vi at fylke A tidlig på året henvender seg til sitt store nettverk av lærebedrifter (rundt 2500): Om vi ikke hører annet, forutsetter vi at dere tar inn lærlinger som i sist år Fylke C har ikke på langt nær det samme tilfang av lærebedrifter (670), og sliter med å få nok. De forsøker å tenke i nye baner når det gjelder å øke dette. Reklame på bussene rundt om i fylket er et eksempel Endres i topp-/bunntekst

20 Hvem skal formidles? Med 1100 søkere med rett og 650 lærebedrifter er fylke C det fylke som jobber mest systematisk i å skille ut det de oppfatter som svake søkere og pense disse over på lærekandidatordningen (17 prosent) Fylke A har nesten ingen lærekandidater (2 prosent). Også for eksempel søkere med strykkarakterer kan være formidlingsbare. De har i utgangspunktet god match med 2200 søker og drøyt 2000 lærebedrifter I fylke B er matchen mellom søkere med rett og lærebedrifter rimelig god, men man har også en sterk tradisjon for voksenopplæring. Dette er den fylkeskommunen som inkluderer flest søkere uten rett i formidlingen Endres i topp-/bunntekst

21 Fylke A: Formidler også søkere med stryk Design og håndverk 33 prosent Bygg- og anleggsteknikk 28 prosent Teknikk og industriell produksjon 11 prosent Helse- og oppvekstfag 5 prosent Endres i topp-/bunntekst

22 Marked og formidling Også i den fasen vi kalte markedsplassen er fylke A offensive. De lar VIGO være åpent for bedriftene hele tiden, ikke bare etter søknadsfristen 1. mars En stor andel av lærekontraktene er dermed i boks før den aktive formidlingen settes i verk, og fylke A ligger tidlig langt foran de øvrige i andel formidlet Det betyr færre igjen for fylkeskommunen å arbeide med i den aktive formidlingen Blant annet ulik registreringspraksis gjør at vi ikke kan si sikkert hvilken betydning denne ulikheten i formidling har for sluttresultatet Men måten det formidles på er trolig både et resultat og en forutsetning for et godt resultat Endres i topp-/bunntekst

23 Formidlingsandel - en vanskelig størrelse Formidlingsandel = Fått plass Søkere x 100 Men hvem er søkere? Og hvem er formidlet? Bare de med ungdomsrett? Alle som søker via det offisielle systemet (VIGO)? Skal de som får plass uten å søke i VIGO, tas med i nevneren (søkere)? Er de egentlig formidlet (telleren)? Hva med de som ikke oppfyller kravene til formidling pga stryk? Skal de regnes med som søkere? Hva med de som søker, ikke får plass, men heller ikke svarer på fylkeskommunens henvendelser? Skal lærekandidater telles med som formidlet til læreplass?

24 Utdannningsdirektoratets tall Handler egentlig ikke om formidling, men om læreplassoppnåelse «Søkere til læreplass og godkjente kontrakter» Alle kategorier søkere til læreplass i VIGO De som ikke er søkere i VIGO, men som får en lærekontrakt Tar ikke med de som egentlig har søkt skoleplass, selv om de får læreplass Fylke A: 80 % Fylke B: 60% Fylke C: 49 % Landet: 67 %

25 Er det ulikhet i rammebetingelser? Antallet som søker læreplass i et fylke Kvaliteten på søkerne Næringsstrukturen i fylket Sysselsettingen Utbredelsen av lærekontrakter i fylket

26 Søkere relativt til ungdomskullet av 18 åringer Andel søkere ungdomsrett Andel søkere i alt Fylke A 36 % 49 % Fylke B 30 % 47 % Fylke C 29 % 37 % Landet 27 % 37 %

27 Karakterforskjeller Det er en statistisk samvariasjon mellom karakterer og det å få læreplass, men: Forskjellene på fylkesnivå er så små at de ikke kan forklare store forskjeller mellom fylkene Dessuten vet vi at de færreste lærebedrifter er veldig opptatte av karakterer. Interesse for faget og oppmøte er viktigere

28 Størrelsen på industrien, og andel lærlinger Sysselsatte i industrien Nye lærlinger TIP* Fylke A ,4 % Lærlinger som andel av sysselsatte i industri Fylke C ,7 % Fylke B ,6 % Norge ,2 % *Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon, uten fagene: Billakkererfaget, Bilfaget, lette kjøretøy, Bilskadefaget, Bilfaget, tunge kjøretøy og Motorsykkelfaget

29 Bygg og anlegg Sysselsatte bygg- anlegg Nye lærekontrakter* Relativ andel nye byggog anleggslærlinger Fylke A ,5 % Fylke B ,1 % Fylke C ,7 % Norge ,6 % *Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk

30 Bilverksteder Handel med og reparasjon av motorvogner Nye lærekontrakter* Relativ andel nye lærlinger i bilfag Fylke A ,2 % Fylke C ,5 % Fylke B ,0 % Norge ,0 % *Billakkererfaget, Bilfaget lette kjøretøy, Bilskadefaget, Bilfaget tunge kjøretøy og Motorsykkelfaget

31 Men små forskjeller mellom fylkene i andel nye lærlinger i offentlig sektor Sysselsatte off. adm og pleie og omsorg Nye lærekontrakter Andel nye helse/ oppvekstlærlinger Fylke C ,5 % Fylke A ,5 % Fylke B ,5 % Norge ,4 %

32 Ulikhet i rammebetingelser ikke avgjørende Fylke A har noe lavere ledighet Fylke A har færre sysselsatt i industri, bygg/anlegg og bilverksteder enn fylke C Fylke A har flest søkere å formidle får likevel ut størst andel Fylke A har ikke sterkere søkere formidler flere m/stryk

33 Samarbeid fylkeskommune næringsliv avgjørende Fagopplæring har i fylke A tradisjonelt hatt en sterk posisjon innad i fylkeskommunens administrasjon Fylkeskommunen samarbeider godt med næringslivet. Sterk infrastruktur av lærebedrifter og opplæringskontorer som igjen påvirker fylkeskommunen En stor andel av bedrifter i alle næringer har forpliktet seg i et opplæringssamarbeid: Akseptert produktive begrensninger Sterk kultur for fagopplæring som også påvirker næringer der lærlingordningen tradisjonelt står svakt. Ulikheten i antall læreplasser går på tvers av fagområder

34 Ulikhetene går igjen på tvers av fag 120 Formidlingsandel i sentrale fag i de tre fylkene Endres i topp-/bunntekst

35 Hva har skjedd etter 2013? Fylke C har en dobbelt så stor vekst i antall lærekontrakter som landsgjennomsnittet Den største veksten ligger innenfor offentlig sektor Fylke A ble rammet av en kraftig konjunktursvikt i fylkets viktigste næring. Antall læreplasser falt med prosent i 2015/16 I 2017 er de likevel tilbake på toppen når det gjelder formidling Endres i topp-/bunntekst

36 Endres i topp-/bunntekst Del 3: Hva er handlingsrommet for å øke antall læreplasser videre?

37 «Det må skaffes læreplasser til alle søkere» Yrkesutdanning høyt på den politiske dagsorden Kravet om at alle som søker yrkesutdanning må sikres en læreplass vokser i styrke Det har resultert i noen tiltak, mens andre diksuteres Endres i topp-/bunntekst

38 Politiske tiltak for flere læreplasser Statlige pålegg om læreplasser i egne virksomheter Kommunale vedtak om læreplasser i kommunens virksomheter Lærlingeklausul ved statlige og kommunale byggeprosjekter Rett til læreplass Større tilskudd Endres i topp-/bunntekst

39 Statlige læreplasser innen IKT og kontor Staten har blitt kritisert for ikke å stille opp med læreplasser i samme omfang som privat sektor Er det et sted det burde være enkelt å styre virksomhetene, er det her. Som sagt, så gjort. Staten har pålagt sine virksomheter å ta inn lærlinger I departementer, direktorat, ved universiteter, høyskoler og i forsvaret Særlig fagene kontor og administrasjon og IKT service Hva er resultatet? Endres i topp-/bunntekst

40 Fagopplæring eller statlig utdanning i kontor og IKT? Fagene retter seg ikke mot klart definerte områder Grupper med høyere utdanning foretrekkes i stor grad ved ansettelse i ledige stillinger De særegne koplingene mellom utdanning og arbeid som fagopplæringen tradisjonelt representerer, finnes ikke her Staten bidrar til å opprettholde utdanningene både i skole og i læretid, men gir ikke arbeid Lærlingordningen blir statlig betalt utdanning

41 Sysselsetting etter yrke kontorfagsarbeidere

42 Kommunenes rolle i lærlingordningen På samme måte som staten, kan kommunene vedta politisk å ta inn et visst antall lærlinger Det gjør de, men på samme måte som i staten er antallet ikke knyttet til behovet for rekruttering. I stedet til befolkningsstørrelse I tillegg handler dette om å ta ansvar for at ungdom får en utdanning De store kommunefagene er helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsfaget. I tillegg kontor og IKT Endres i topp-/bunntekst

43 Helse og oppvekst Programmet det største og svært populært blant jenter: ungdom dominerer HO-elevene er blant de mest fornøyde i de programmene vi har undersøkt De aller fleste (94 prosent) sier de har søkt HO fordi de ønsker å arbeide i denne sektoren Også de som tar påbygg fornøyd med selve utdanningen: «HS bedre enn studiespesialisering om du vil bli SPL» Endres i topp-/bunntekst

44 Andelen som vil inn i yrket krymper Endres i topp-/bunntekst

45 Får ikke stillinger å leve av Ungdom kommer i liten grad inn i arbeidsfeltet hvor voksne og høyere utdannede dominerer Lærlingordningen frikoplet fra rekrutteringen Lærlingene er gratis ekstraressurser Under 20 prosent får heltidsstillinger. Bedrer seg i liten på 4-5 år Endres i topp-/bunntekst

46 SSB -prognosene fra 2010 Behov for å øke antall helsefagarbeidere fra til i 2035, dvs. nettoøkning på Behov for å øke antall sykepleiere fra til i 2035, dvs. en nettoøkning på Endres i topp-/bunntekst

47 Helsearbeiderfaget Alle prognoser for fremtidig arbeidskraftbehov peker rett opp SSB: Behov for å øke antall helsefagarbeidere fra til i 2035, dvs. nettoøkning på Behov for å øke antall sykepleiere fra til i 2035, dvs. en nettoøkning på I realiteten er helsearbeiderfaget i en vanskelig situasjon Strukturelle endringer har gjort det vanskeligere å få jobb de siste årene Endres i topp-/bunntekst

48 Andelen høyskoleutdannede øker Hjelpepleiere og helsefagarbeidere Sykepleiere Vernepleiere Endres i topp-/bunntekst

49 Nyansatte får ikke store stillinger Nyutdannede helsefagarbeidere får ikke stillinger de kan leve av Kommunene prioriterer sykepleiere, og leier noen steder heller inn utenlandske firmaer fremfor å ansette helsefagarbeidere Paradoksalt at søkningen til læreplass i helsearbeiderfaget likevel øker med hele 43 prosent fra En forklaring kan være innstrammingen i muligheten til påbygging før lære Mange søker påbygning etter lære, også y-vei Endres i topp-/bunntekst

50 Hvordan lykkes et fag? (Drexel 1989) Nøkkelaktører må samle seg om behovet for en ny utdanning Det må etableres en sosial basis i form av rekruttering fra bestemte sjikt av befolkningen Ungdom (og deres foreldre) må se at det finnes interessante karriereveier og at fagarbeidet har en klar plass i arbeidsdelingen For at dette skal skje må arbeidsgiverne se at faget tilbyr en problemløsning som er bedre enn det andre kategorier gjør Det nye faget må få aksept fra tilstøtende arbeidstakergrupper En grad av kollektiv identitet/organisering også en faktor Endres i topp-/bunntekst

51 Forholdet mellom yrkesutdanning og høyere utdanning Ikke gitt hvor stor lærlingordning vi skal ha Den må koples til behov i arbeidslivet. Dimensjonere sterkere i forhold til dette Industri og håndverk kan ikke vente vekst Forholdet mellom fagarbeidere og høyere utdannede vil stå sentralt innenfor service og tjenesteyting Klarer man å etablere fag som er etterspurt? Må også sikre veier fra yrkesutdanning til høyere utdanning Endres i topp-/bunntekst

52