Fagområda i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagområda i barnehagen"

Transkript

1 Fagområda i barnehagen Vi har laga ein oversikt over korleis vi formelt og uformelt jobbar med dei 7 fagområda i barnehagen. Vi har og prøvd å setje opp skjematisk kva progresjon ein kan forvente. Vi har delt det inn i alder (frå 1 5 år), - men det er ikkje slik at dette er eit skjema ein kan gå inn og følgje slavisk, men det kan vere eit hjelpemiddel for oss i barnehagen for sjå på kva område vi skal stimulere litt ekstra. Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Nærmiljø og samfunn Tall, rom og form Tall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet

2 Kommunikasjon, språk og tekst På s avdeling vil ein øve på språket gjennom song, lære turtaking på språk, snakke om det vi held på med. Vi gir meining til barnas opplevingar, prøve å forstå det barna vil formidle og sette ord på det, gjensidig kommunikasjon. Vaksne sette ord på ulike kjensler. Vi brukar peikebøker og barn skal oppleve gleda ved å bli lest for. Barnehagen brukar rim og reglar, enkle eventyr/ forteljingar og dramatisering. Saman lyttar vi etter lydar, klappe stavingar/ rytmen i namnet og enkle ord. Vi oppmodar dei minste til å bable og bruke stemma. Barna skal få erfaring med tall og bokstavar. Vi tel saman med barna, kor mange barn er vi, kor mange klossar har vi, kor mange skiver har du med i dag? osb.. Ein vil aktivt gå inn og utvide barnas ordforråd, bruke alle kvardagssituasjonar, påkledning, måltid, bleieskift osv. F.eks. ta på sokken, ta opp glidelåsen, kva har du på skiva? Småbarnsavdelingane har vekerapportar med mange bilde. Heile tida vil vi vere merksame på å utvide barna sitt ordforråd og utvikle barn si språkforståing. Desse rapportane med bilete tek vi fram, - og det vert mange fine og gode samtalar om det dei har opplevd tidlegare. 1-2 år 2-3 år Bruke peiking kommunikativt. Forstår ein del vanlege kvardagsord. Barne skal unne nemne einskilde gjenstandar/ personar med eigne ord. I 2-3 års alderen skal barna kunne peike ut dagligdagse gjenstandar og følgje enkle instruksjonar f.eks. legg bamsen i senga. Dei skal kunne halde merksemda i kortare periodar. Vera i kortare dialog med andre og kunne meddele seg verbalt på eige initiativ. Bruker ord frå dagleglivet. Ha 2-3 ordytringar med forståeleg meining. Aktiv bruk av språk- nonverbalt og verbalt er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Vaksne er rollemodellar.

3 Kommunikasjon, språk og tekst På s avdelinga vil vi ha ulike tema og aktivitetar mellom anna, høgtlesing, samlingsstund med dramatisering, song, rim, reglar og samtalar både ein til ein, i grupper og heile gruppa samla. I tillegg har barnehagen teke i bruk digitalt verktøy som digital kamera og pc. Dette er viktige hjelpemiddel for å stimulere til kommunikasjon, språk og tekst. Vi bruker språket aktivt i samhandling med andre, i samtale med andre og i leikesituasjonar (rolleleik, konstruksjonsleik, songleik mm.). I barnehagen skal barna få utvikle kreativitet og fantasi. Vi går ut av barnehagen og oppsøker arenaer som kan gje næring til ny leik. Vi les og snakkar om ting som kan gir næring og forståing for samanhengar i samfunnet. Vi har barn og foreldre som er frå andre plassar og land, vi viser at vi er interessert i deira dialekt/ språk og vil fange opp mangfaldet. Barnehagen vil vise forståing for at morsmålet til barnet er viktig. Heile tida vil vi vera merksame på å utvide barna sitt ordforråd og utvikle barn si språkforståing. 3 4 år 4 5 år - Visualisering tekst og bilete - Rim, regler og rytme - Lytte - samtale, fortelje, formulere - lyder - lese bøker - Bruke språket relevant i forhold til situasjonar og vere i dialog over litt tid. - Kategorisering - overbegrep - underbegrep - Biletsongar i storformat. - Mimikk stemmer med den sinnstemning barnet er i - nonverbal kommunikasjon - Kunne vere med på Kim`s leik - Leike med språket - Gjenkjenne bokstavar - Synge seint, alle skal få med seg alle orda og forstå det vi syng. - Bruke setningar på inntil 4 ord i riktig rekkefølgje. - Visualisering - vera med å produsere tekst og bilete. - Rim, reglar, rytme - vitsar - klappe stavingar - dikte sjølv - Kunne uttrykke seg munnleg (aldersadekvat) f.eks. å kunne fortelle samanhengande om opplevingar og erfaringar, og setje ord på følelsar og meiningar. - Lese bøker gjenfortelje. - Eksperimentering finne fakta saman med barna. - Skriftspråket - skive på dataen, gjenta. - skrive etter bokstavmal - Språksprell, er eit undervisningsmateriell vi brukar. Aktiv bruk av språk- nonverbalt og verbalt er viktig for å utvikle eit godt munnlig språk. Vaksne er rollemodellar.

4 Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg sjølve å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffar barn seg erfaringar, ferdigheiter og kunnskapar på mange områder. Barn sin kontakt med andre barn, startar ofte med kroppslege signal og aktivitetar. Dette har betyding for utvikling av sosial kompetanse. Lær med kroppen og det sitter i hodet. Vi freistar å organisere dagen slik at det vert veksling mellom periodar med ro og aktivitet, og måltid/frukttid. Det bidreg til at barna kan tileigna seg haldningar og kunnskap når det gjeld kosthald, hygiene, aktivitet og kvile. Småbarn oppheld seg på golvplan og der er dei vaksne òg. Barn skal få ein positiv sjølvoppfatning, og ein tilrettelegg aktivitet som dei minste kan meistre. Vi går òg turar i nærområdet til barnehagen, for å skaffe dei utfordringane vi ikkje får innan vårt område. Vi syng og snakkar om kroppen, vi er opptekne av sunn mat og barna får 2 fruktmåltider. 1-2 år 2-3 år Barna i denne alderen er i bevegelse, dei stabbar og går og smakar på det meste. Dette er deira væremåte og dei vaksne må ha forståing for det. Barna skal bli kjent med eigen kropp - snakke om ulike kroppsdelar, sette ord på dei t.d. ved bleiebyting og påkledning. - kroppsbehersking ute og inne, gi dei tryggleik og utfordringar, oppmuntre og vera stilasbyjgarar. - barn opplever glede ved å meistre nye ting. - gi barna sanseinntrykk, kva ser du, kva høyrer du, kva kjenner du... (eks. sansepose) - behovet for kvile. Bruke pinsettgrep, øve på å plukke opp ting og putte ting i former. Bevegelse songar - rytme - glede. Utvikle positivt forhold til mat, måltid og stell i barnehagen. Gi barna fysiske og sansemotoriske utfordringar. Hoppe, klatre, springe. (Eks. hinderløype, trimgruppe, hermeleik). Øve på finmotorikk pusle, perle, teikne, male Og vi øver litt på påkledning. Barn skal få forståing og respekt for eigen og andre sin kropp. Meistre å bruke sklia og ribbeveggen. Gå på tur også i ulent terreng. Bruke stien, storhallen m.m. Sangleikar, musikk og dans. Øve på å klippe og lime. Er i ferd med å få til sykling på trehjulssykkel. Vi snakkar om kva dei har på maten, kva frukt vi et. Lukte og smake. Vi snakkar om at det er viktig å vaske seg på hendene før vi et og når vi har vore på do. Begynnande interesse for å bruke potta/doen.

5 Lær med kroppen og det sitter i hodet. Kropp, bevegelse og helse I barnehagen gir vi barna utfordringar tilpassa nivået deira, både når det gjeld grov og finmotorikk. På den måten får dei positiv sjølvoppfatting gjennom meistring. Vi går ofte ut av barnehagen området, på turar til storhallen eller turar i nærmiljøet. Vi legg vekt på at barna skal ha ein positiv og god oppleving av naturen Barna får kunnskap om menneskekroppen og forståing for gode vanar og sunt kosthald. Dei får respekt for sin eigen og andre sin kropp, likskapar og ulikheitar. 3 4 år 4 5 år - Teikne omriss av seg sjølv Omgrepstrening, sansetrening. - Sangleikar - Aktivitetar i forhold til årstider t.d. aking om vinteren, sykling, klatring om sommaren - Øve på av - og påkledning - Finmotorikk klipping, liming, perling m.m. - Grovmotorikk - hinderløype ute og inne - gå tur i variert terreng - Vera ute i all slags vær - Mat - positivt forhold til mat - gode matvanar - sunt kosthald - smake på nye ting - Hygiene - vaske hender før mat og etter å ha vore på do. - Teikne omriss av seg sjølv omgrepstrening, sansetrening, kva kan me brukast til. - Sangleikar - deltakande - avansert - Aktivitetar i forhold til årstider t.d. skigåing, klatring, balansering mm. - Finmotorikk blyantgrep, klippe, lime, perle, veve, skrelle og hakke opp mat. - Trafikkreglar for fotgjengar - Beherske av - og påkledning - Grovmotorikk - hinderløype - natur- sti - Vera ute i all slags vær - Mat - delta i matlaging - eksperimentere med mat - smake på ny og ukjent mat - Informasjon/ idear frå andre instansar - Hygiene - vaske hender før mat og etter å ha vore på do. - Sjølvstendigheits trening

6 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måtar å oppfatte verden og menneske på, og pregar verdiar og haldningar. Religion og livssyn legg grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Den etiske rettleiinga barnehagen gir barn, må ta omsyn til barnet sine føresetnader, og den enkelte heim sin kulturelle, religiøse eller verdimessige tilknyting. (Rammeplan) Studentbarnehagen driv etter formålsparagrafen. I juletida har vi fokusert på å ha ei roleg tid. Vi syng songar som ikkje har religiøs tekst, vi bakar kaker og laga julegåver og julepynt. Barnehagen formidle den norske kulturelle tradisjonen som høyrer Lucia, jul og påske til. Vi inviterer foreldra på gløggfest i forbindelse med Lucia, og vi har nissegrøt -fest, der nissen ofte kjem på besøk. Vi har julekalender på vindauga som vi fyller med hjerter for kvar dag, og vi syng julesongar. Fokus på å glede andre. Vi markerar FN- dagen, korleis har barn det i andre land. Fokus på å hjelpe kvarandre. 1 2 år 2 3 år - Empati, det å vera god mot andre. - Setje ord på følelsar, omgrepa lei seg, glad og sint. - Møte barna på følelsar. - Vaksne rollemodellar i sosial kompetanse. - Alle barn skal oppleva å bli sett, høyrt og forstått. - Læra barn innleving - Fundere saman med barna over ting vi møter i kvardagen. - Gruppefellesskap- synge namnesongar - Kjenne att følelsar. - Byrja å forstå konsekvensar av sine eigne handlingar. - Kunne klare å vente på tur - turtaking. - Tørre å vise følelsar. - Like å vera ilag med andre barn. - Fundere saman med barna over ting vi møter i kvardagen, spinne vidare på barns interesser og spørsmål. - Lære barna respekt for ulikskapar. - Dele og forholda seg til konfliktløysing. - Medverknad Det du vil at andre skal gjera mot deg, skal du gjera mot andre.

7 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måtar å oppfatte verden og menneske på, samt pregar verdiar og haldningar. Religion og livssyn legg grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Den etiske rettleiinga barnehagen gir barn, må ta omsyn til barnet sine føresetnader, og den enkelte heim sin kulturelle, religiøse eller verdimessige tilknyting. (Rammeplan) Studentbarnehagen driv etter formålsparagrafen. I juletida har vi fokusert på å ha ei roleg tid. Vi har syng songar som ikkje har religiøs tekst, vi bakar kaker og laga julegåver og julepynt. Barnehagen formidle den norske kulturelle tradisjonen som høyrer Lucia, jul og påske til. Vi inviterer foreldra på gløggfest i forbindelse med Lucia, og vi har nissegrøt -fest, der nissen ofte kjem på besøk. Vi har òg julekalender på vindauga. Vi får òg brev frå nissen kvar dag, der det er oppdrag og ting som skal gjerast den aktuelle dagen. Det er ordensvakt som hentar kortet frå nissen i postkassen. Forventningar og fokus på å gleda andre. Vi markerar FN- dagen, korleis har barn det i andre land. Fokus på å hjelpe kvarandre. 3 4 år 4 5 år - Grunnverdiar; - empati- vera god mot andre - likeverdigheit- alle er like viktige - respekt for ulikskapar - Gi barna anerkjenning. - Bruke songar, forteljingar, bilde som eit utgangspunkt for gode samtalar. - Rollespel- dei vaksne spelar og barna skal snakke/ undre seg over korleis vi behandlar kvarandre. - Sjå eigne og andre sine følelsar og behov, hjelpe kvarandre. - Delta i samspel med andre barn over tid - La barna komme med tankar om korleis ting er - utvikle evne til å stille spørsmål - ikkje gi svara med ein gong. - Møte barna på følelsar - sette ord på ulike følelsar. - Utvikle evne til å løyse konfliktar - Undre seg over livets spørsmål, prate om kva som skjer og kvifor. Utvikle evne til å stille spørsmål, resonnere og undre seg. - Barna få innsikt i andre kulturar og tradisjonar. Lære om dei ulike religionane vi ev. har i bhg. - Kjenne til at alle mennesker er forskjellige og har ulike føresetnader og vise respekt for det. - Hjelpe dei som er mindre og kvarandre - Kunne uttrykke tankar/ spørsmål og vera nysgjerrig på livet. - Kunne føra ein enkel samtale om korleis vi skal vera med kvarandre. - Ha klare forventningar om å bli sett, høyrt og forstått av omgivnadane. - Kunne vera med å løyse enkle konfliktar.

8 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for eit mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags vær. Naturen er ei kjelde til skjønnheitsopplevingar og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståing for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barn heilt ned i småbarnsalder undrar seg over enkle naturfenomen, slik som is/snø som smeltar, sjå frø som veks, i akta dyr mm. 1 2 år 2 3 år - Få kjennskap til dei ulike årstidene, lage eit års - tre som endrar seg i karakter alt etter årstid. - Gå turar i nærmiljøet. - Oppleve glede ved å være ute. - Sjå på bilete av kjente dyr og bli kjent med kva lydar dei lagar. Frøet låg i jorda svart, trengte lys og varme. Eg vil opp i dagen snart, strekke mine armer. Sola høyrde frøets ord, sendte varme under jord. Spiren ut i hagen, fekk sjå lyse dagen. - Årstidene, sjå på års -treet, vera med å henge opp lapp om dagens vær. - Jobbe med tema; - haustfargar - vinter- snø, frost, is - vår- naturen vaknar- så frø - Oppleve naturen, undre seg over det dei ser. - Vi vaksne må stimulere barna til å oppleve med alle sansar og spele vidare på det barna er interessert i. - Gå turar i nærmiljøet, studere kva vi finner på bakken, i skogen, i fjæra osv. ta med noko av det vi finn å bruke i forming. - Snakke om ulike dyr, kva heiter dei, kva lydar lagar dei? - Lære seg gode haldningar og respekt for naturen. - Delta litt i dei praktiske gjeremåla; tørke støv, brette kle, bake, lage mat m.m.

9 Natur, miljø og teknikk På stor avdeling er forsking veldig spennande, og det er berre fantasien til dei vaksne som stoppar for kva vi kan halde på med. Vi snakkar om det som skjer i mat produksjon - om liv og død - dei er mykje ute til alle årstider og opplever naturen i forandring. Vi jobbar framleis med Entreprenørskap i barnehagen, eit pilotprosjekt som vi hadde tildelte midlar for å utvikle frå Barnehagen fremmar kunnskapen om korleis samfunnet heng saman. Barna får vere med i heile prosessar. Eit døme på dette kan vere at dei plantar i kjøkkenhagen, tek vare på og vatnar plantene, dei haustar, dei behandlar produktet fram til dei tilbereder, sel eller serverer produktet. Vi tek utgangspunkt i barna si nysgjerrigheit og interesse, og oppsøkjer det dei undrar seg over. I tillegg nyttar vi litteratur eller internett for å få informasjon. Barnehagen besøker gardar, der vi får oppleve dyrelivet. Besøk til Ane -stølen (ei geite- støl fremst i Sogndals dalen) er eit døme på det. 3-4 år 4-5 år - IKT få kjennskap til bruk av tekniske hjelpemiddel - Kjeldesortering; få kjennskap til ulike måtar å sortere på (og kvifor). - Lære seg gode haldningar til naturen - Lære om ulike årstider, - kjennskap til livet i naturen - vær, temperatur - dag, mnd. - Menneskelivet; gi barna kjennskap om fødsel, vekst, aldring og død. - Planting, såing, hausting. - Samle mat frå naturen. - Glede i å ferdast i naturen. - Få kjennskap til kva dyr som lever i naturen (dyrespor, mat, levemåtar). - IKT utvikle ferdigheiter i bruk av digitale verktøy - Kjeldesortering; gjenvinning - at mat blir til jord - at mjølka, bli eit anna produkt. - Lære seg gode haldningar til naturen og vise respekt for naturen. - Lære om ulike årstider, kva skjer i naturen i nærmiljøet, med været? - Kle seg etter været. - Menneskelivet; gi barna kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død. - Mat frå naturen; lage mat frå botnen av. - Glede i å ferdast i naturen, GPS, kart, kompass - Lære om korleis dyra lever i naturen, sjå etter dyrespor, kva et dei m.m. - Spikre, hamre m.m.

10 Nærmiljø og samfunn Barns medverknad i det indre liv i barnehagen, kan vere første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknyting til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjonar og levesett. Barn skal medverke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barn sine ulike erfaringar frå heim, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfattar også media si betyding for barna sin kvardag. (Rammeplanen) Vi freista å gje alle like mykje merksemd, alle skal ta omsyn til kvarandre, og alle skal få kjensla av å vera viktige og verdifulle i ein større samanheng. 1 2 år 2 3 år - Kva finnes her i barnehagen, avd. Sol, Stjerne; Måne og uteområdet. - Kven er i barnehagen i dag- opprop. - Eg høyrer til på Stjerne/ Sol, skape tilhøyrigheit til kvarandre som gruppe. - Kven er på Måne? - Karin høyrer til på kontoret. - Gå på tur i nærområdet. - Ta bilete av ting i nærmiljøet og bruke dette i kvardagen til samtale med barna. - Bli kjent i nærområdet, gåturar og med vognturar; - parken, kaia/ fjæra, leikeplassen (Rutlin), stien til Trudvang, biblioteket, storhallen m.m. - Kva ligg attmed bhg; vaskeriet, aldersheimen, studentheimen, brannstasjonen osv. - Gi barna innsikt i samfunnet dei er blitt ein del av, kva er typisk for Sogndal for eks. epleplukking, fjord, fjell osv. - Utvikle gruppefølelse med faste trygge rammer t.d. songstund - Oppleve attkjenning i nærmiljøet - Oppleve meistring og glede ved å gå sjølv. - Dei vaksne set ord på kva vi ser og opplever.

11 Nærmiljø og samfunn Kva finnes i nærmiljøet som vi kan gripe tak i? Som nemnt tidlegare jobbar barnehagen med Entreprenørskap i barnehagen, noko som gjer at barnehagen er bevisst på å få lære/forklare at vi er alle ein del av noko større, vi må alle bidra og vi er alle viktige i ein større samanheng. Barna opplever demokratiet sine spelereglar. Vi er alle like verdt sjølv om vi er ulike, og det er lov å vera ulike og meine ulike ting. Vi opnar barnehagen for at det skal verta ein nettverks byggeplass for både liten og stor, både vaksne og barn. (Kafedrift m.m.) Vi har dialogar om det å leva i eit samfunn, og dei får kjenne på kroppen kor viktig det er at dei bidreg i ein større samanheng. Alle har noko dei er flinke til, og dette er det viktig å få tilbakemelding på. Vi jobbar for at det skal vera godt å vera i barnehagen. Barnegruppa i lag med dei vaksne, kjem fram til normer for korleis ein har det godt i lag. Vi jobbar med likestilling mellom gutane og jentene i barnehagen. 3 4 år 4 5 år - Sjå på ting i nærmiljøet, vite kvar ting er - naturområde - kulturhuset/ bibliotek - kyrkja, brannstasjon, politi - skular, aldersheimen - museum - gardsbesøk - Snakke om kor ein bur, om det er muleg å gå tur og sjå kvar barna/ vaksne bur. - Snakke om reglar i barnehagen. - Snakke om det som er lov og ikkje lov. ( Jmf. 7 prinsipp for godt samspel, sette positive grenser.) - Bli kjent med samiske eventyr/ forteljingar. - Snakke om urbefolkning i Norge, samisk kultur/ språk med meir. - FN - dagen, korleis lever ein i andre land, andre samfunn. - Snakke om vennskap - Undersøke/ lære om viktige ressursar i nærmiljøet t.d.: - Lerum - syltetøy- entreprenørskap - Skulane - Trudvang - Hsf - (foreldre) - Besøke brannstasjonen og politi - Arbeidsplassar - kvar jobbar foreldre? - Kart over Sogndal, ta bilete. - Reglar i bhg: La barna oppleve at deira val påverkar seg sjølv og andre. Snakke om situasjonar i ettertid. Kva skjedde? Kvifor? Kva skulle vi ha gjort? - Gå litt meir inn på samisk kultur. Urfolket i Norge, samiske tradisjonar, forteljingar, segner m.m. - Lokale segner/ forteljingar (Gjest Baardsen). - Språk og dialekt, kvar kjem ein i frå. Ulike tradisjonar og levesett. - Jobbe med vennskap

12 Tall, rom og form Barn er tidleg opptekne av tal og teljing. Dei utforskar rom og form, dei argumenterer og er på jakt etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar, utviklar barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntre barn si eiga forsking, og legge til rette for tidleg og god stimulering. (Rammeplan) Barnehagen har ulike leiker og hjelpemiddel som fremje leik med tal og form. Vi tilbyr barn i leik ulike spel, teknologi, klossar og formingsmateriell, som kan fremje den matematiske undringa. Vi er bevisst vår bruk av matematiske omgrep. Personalet freistar å stimulere til matematisk glede i leiken. 1 2 år 2 3 år - Dei vaksne vera lyttande og oppmerksame i forhold til tall, rom og form. - Bevisst bruk av omgrep som stor, liten, over, under, på, bak, inni osv. - Erfare å plassere seg sjølv i lokalet - under bordet.. - Bruke omgrepa i påkledning. - Bruke teljing ofte i kvardagen t.d. før song, i påkledning og i leiken. - Bruke putteboksar, sortere former. - Lego- stor, liten, lang osv. - Lage ulike former med plastilina. - Enkle puslespill. - Dei vaksne er oppmerksame og spinna vidare på barnas interesse for tall, rom og form. - Øve på å telje til ti. Songar, rim/ reglar og bøker t.d. Ein og to og tre indianarar, Telja til ein og telja til to, Geitekillingen som kunne telle til ti. - Kalender og opprop - kor mange er vi i barnehagen i dag. - Bevisst bruk av tala på veggen. - Vera med å dekka bordet. - Vaksne teikne ulike former saman med barna. Klypper ut former å henge på veggen eller på golvet. - Bruke kims leik. - Bruke rette matematiske omgrepa sirkel, firkant (kvadrat), trekant. Klokka ett smøre fett, klokka to lappe sko, klokka tre hogge ved, klokka fire spille på lire, klokka fem går vi hjem.

13 Tall, rom og form Barn er tidleg opptekne av tal og teljing. Dei utforskar rom og form, dei argumenterer og er på jakt etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar, utviklar barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntre barn si eiga forsking, og legge til rette for tidleg og god stimulering. (Rammeplan) Barnehagen har ulike leiker og hjelpemiddel som fremjar leik med tal og form. Vi tilbyr barn i leik ulike spel, teknologi, klossar og formingsmateriell, som kan fremje den matematiske undringa. Vi er bevisst vår bruk av matematiske omgrep. Personalet freistar å stimulere til matematisk glede i leiken. Barna leiker med tal, slik dei leiker med bokstavar. Vi lagar mat, der vi veg, tel og sorterer. Ute i sanden leikar dei med former og her lagar vi til vektstong. 3 4 år 4 5 år - Sortere duplo etter fargar - Telle til ti. - Puslespill med former. - Tema: Sirkel, kvadrat, trekant. - Øve på omgrepa stor/ liten, kort/lang, størst/minst, kortast/lengst, framfor/ bak, under/ over. Set bilen bak hesten. kryp under bordet, gå over steinen osv. - Konstruksjonsleik, bygge med klossar. - Ulike aktivitetar knytt til gruppene. - Bruke kims leik. - Bli kjent med måleeiningar som meter, cm, grader. Bruke måleband, sjå på gradestokken m.m. - Aktiv deltaking i matlaging, handling tal/ mengde, vekt. - Klippe ut former, lime ulike former på golvet på skuffer, på veggen. - Kvar finner vi former, kva ser ut som ein sirkel. (I nærmiljøet, i naturen..) - Bruke dei riktige orda; sirkel, rektangel, kvadrat mfl. - Forstå omgrepa stor/ liten, kort/lang, størst/minst, kortast/lengst, framfor/ bak, under/ over. Set bilen bak hesten. kryp under bordet, gå over steinen. - Sortere ting i ulik kategoriar, etter form, størst/minst osv. - Kalender, telle barna. - Spel med terning. - Eksperimentering - Kjenne til klokka og tid. - Kjenne til vekedagar og mnd., (7 dg. i veka, 12 mnd.. i året). - Orientere seg etter enkle kart over nærmiljøet.

14 Kunst, kultur og kreativitet Fantasi og skaparglede Å vere saman om kulturelle opplevingar og å gjere eller skape noko felles, bidreg til fellesskapsfølelse. Barn skaper sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barn få eit mangfald av moglegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandlar uttrykksformer som biletkunst og kunsthandverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. (Rammeplanen) Vi gjer små barn kjend med dei ulike estetiske faga. Vi syng mykje, vi leikar enkel rolleleik, og titt tei leik og har ulike formingsaktivitetar. Og ein fortel enkle eventyr slik som dei tre bukkane bruse og Gullhår og dei tre bjørnane. Dagleg er vi gjennom fleire av dei estetiske faga i barnehagen. Det er naturleg for mange barn å uttrykkje seg gjennom dette faget. Det er ofte gjennom dei estetiske faga vi tileignar oss ny lærdom og får utløp for følelsar. Vi oppmodar borna til å gå inn i denne verden. 1 2 år 2 3 år - Barna skal få kjennskap til å bruke blyant, fargestiftar, maling med pensel, svamp m.m. - Male med hender og føtte. - Male på ulike underlag og bruke store ark på bordet så barna får bruke heile armen. - Viktig at barna også får male fritt utan at det skal bli eit bestemt produkt. - Gi barna tid og rom for å utfolde seg i forming. - Forme i sand, snø og modellkitt. - Synge og høyre på ulike type musikk. - Bli kjent med instrumenter, lage lyd, lytte til lyd. - Førehandsinntrykk av fargar primærfargar. - Synsinntrykk nede på veggen og golvet, evnt. taket for barn som ligg på ryggen. - Male med bruk av staffeli. - Vaksne dramatisere eventyr og enkle forteljingar. Barna er med på deira premisser. - Legga til rette for at barna kan kle seg ut. - Bruke bordteater. - Gi barna utfordringar til å tørre å uttrykke seg. - Musikksamling, barna få spela med ulike instrument. - Gjere formingsmaterial tilgjengeleg, set det fram på bordet. - Leike med form og fargar. - Vera med å blande primærfargar, kva blir det? Namn på fargar. - Henge opp ein del av det barna har laga ev. med bilete av prosessen.

15 Kunst, kultur og kreativitet Fantasi og skaparglede! Å vere saman om kulturelle opplevingar og å gjere eller skape noko felles, bidreg til fellesskaps følelse. Barn skaper sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barn få eit mangfald av moglegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandlar uttrykksformer som bilde- kunst og kunsthandverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. (Rammeplanen) Vi gjer barn kjend med dei ulike estetiske faga. Vi syng mykje og har ulike formingsaktivitetar. Barna er i rolleleik mykje av dagen, der vi har tilgang til utklednings klede og anna rekvisita. Vi har eigne bolkar med eventyr i løpet av året. Dagleg er vi gjennom fleire av dei estetiske faga i barnehagen. Det er naturleg for mange barn å uttrykkje seg gjennom dette faget. Det er ofte gjennom dei estetiske faga vi tileignar oss ny lærdom og får utløp for følelsar. Vi oppmodar borna til å gå inn i denne verden. 3 4 år 4 5 år - Kunst i laga av det vi finn i naturen - pinnebilde, snikre, veve m.m. - Teikne og male med ulike reiskap og underlag. Staffeli. - Matlaging - Klippe/ lime, perle m.m. - Museumsbesøk næring til kreativitet. - Musikk og dans, ulik type musikk. F.eks. roleg musikk i kvilestund. - Tørre å stå fram i ei gruppe, meistring - Eventyr og gamal forteljar tradisjon. - Bli lest for. - Dramatisering - Lære namn på fargar, blande primærfargar. - Få øving i å bruke fantasi og kreativitet gjennom skapande verksemd og den frie rolleleiken. - Foto, eigne bilete utstilling: vekas/ dagens (utstiller/ kunstnar). - Skape eigne songar, forteljingar/ eventyr. Dramatisere. - Ansvar for invitasjon, pynting og matlaging til foreldremiddag/ kafé. - Lytte til lydbok. - Øve på blyantgrep. - Lokale kunstnarar - Astrup - Torsheim - Kari s systue - Kunst bilete som viser barna kva som er abstrakt osv. - Kunne namn på ein del fargar. - Barna male/ pynte på glasrutene i barnehagen, lage utstilling av eigne produkt. - Kulturminne arkitektur Gjest Baardsen m.m. - Besøk på kunstutstilling. - Sjå på statuar i Sogndal

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER

PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER Med progresjon meiner ein framgang, framsteg, utvikling. Vår oppgåve er å gje barna oppgåver dei meistrar samtidig som vi gjer dei utfordringar slik at dei

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR ROGNE BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR ROGNE BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR ROGNE BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR ROGNE BARNEHAGE Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver seier at barnehagane bør ha ein langtidsplan for å sikre progresjon og samanheng

Detaljer

PROGRESJONSTRAPP GISKE BARNEHAGE

PROGRESJONSTRAPP GISKE BARNEHAGE PROGRESJONSTRAPP GISKE BARNEHAGE Familien min, meg sjølv bilde 2 ords setningar Lære å sei hei og hade Kjenne igjen dyr og dyre lydar Herme etter ord, uttrykk, og rørsle Kjenne igjen / bruke enkle rim/regle

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de sju fagområdene som beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage Vi i barnehagen har lang tradisjon på å integrere fagområdene i arbeidet vårt. Det gjør vi mest og best mulig gjennom leken, ved gjøremål,

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage Progresjon betyr framskritt. Det du ikke får oppleve eller får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til

Detaljer

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen.

BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. BARN SITT MØTE MED BARNEHAGEN - AVD. STOVA. TID KVA KORLEIS MÅL UTFORDRING 7.30-9.30 Barnet kjem i barnehagen. Ein vaksen møter barn og foreldre. Personalet opprettar kontakt med barnet. Utveksling av

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Førskulegruppe 2013 2014

Førskulegruppe 2013 2014 Førskulegruppe 2013 2014 Hei og velkommen til førskulegruppa! Her legg me vekt på skuleførebuande aktivitetar slik at overgangen til skule ikkje blir for overveldande. Det er satt av 1 time kvar veke til

Detaljer

ÅRSPLAN 2006 2007 SUNDE BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2006 2007 SUNDE BARNEHAGE ÅRSPLAN 2006 2007 SUNDE BARNEHAGE SUNDE BARNEHAGE: Sunde barnehage ligg midt i Sunde sentrum, med Sunde skule som næraste nabo. Barnehagen og skulen med ca. 210 born og 40 tilsette utgjer Sunde oppvekstsenter.

Detaljer

Progresjonsplan for Furuly barnehage

Progresjonsplan for Furuly barnehage Progresjonsplan for Furuly barnehage Kommunikasjon, språk og tekst Lytta til forteljingar med meir Høgtlesing Samtale/dialog Song/rim/regler Tekstskaping Bøker i alle funksjonsrom Samarbeid med biblioteket

Detaljer

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet. Kommunikasjon, Språk og Tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold (...) Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender

Detaljer

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang Kommunikasjon, språk og tekst. - Gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal barna tilegne seg grunnleggende språkferdigheter 1-åringen - Å gi barna gode erfaringer i å bruke verbale og Leik nonverbale

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet :

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet : Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem: NORDBYHAGEN BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE Barnehageloven 1 Formål, 2.ledd: Barna skal: få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen utvikle

Detaljer

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen Hvert fagområde i rammeplanen dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig både i

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Satsningsområdet i Kilden

Satsningsområdet i Kilden Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene Kropp, bevegelse og helse: Vi vil arbeide med dette fagområdet ved å ha fokus på opplevelser i hverdagen og gi barna gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Mål: Barna skal få gode

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

1-2 Være var på barnas kommunikasjon, verbal og non verbal Setter ord. 2-3 Bruker språket aktivt, navngi og gjentar det som barna sier på en riktig

1-2 Være var på barnas kommunikasjon, verbal og non verbal Setter ord. 2-3 Bruker språket aktivt, navngi og gjentar det som barna sier på en riktig FAGOMRÅDE: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016 Årsplan for Hjartevarmen 2015-2016 September og Oktober GODHET Utvida kristen formålsparagraf Etikk, religion og filosofi Natur og friluftsliv Song og musikk Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for

Detaljer

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' ' " " # $ " % $ & ( ) *, --./ * 0 ) ) 1 2 3,34 2 #$ $%&(#)**)("),&-") )("-"%)* 5 *./001.2* 6 7 0 0.7 0 % 7-1 ( # -"("$ 3*,""4*(*#*,43$ ()",2 -3)**& %%)*% 5678 & 6 8 6 5 67 5 51 %%* 5678 & # 9 (2 5 5 %*%

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Månadsbrev for Rosa oktober 2014

Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Månadsbrev for Rosa oktober 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Leik Då har også oktober passert, og vi merkar at hausten har kome for alvor. Uteaktiviteter har framleis hatt stor

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

1) Kommunikasjon, språk og tekst

1) Kommunikasjon, språk og tekst Progresjonsplanen (revidert februar 2013) viser hvordan vi i grove trekk vil arbeide med fagområdene i rammeplanen, og den vil være et vedlegg til barnehagens årsplan. Det er sju fagområder vi skal arbeide

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

VIK BARNEHAGE Visjon:Trygt å vera kjekt å læra

VIK BARNEHAGE Visjon:Trygt å vera kjekt å læra VIK BARNEHAGE Visjon:Trygt å vera kjekt å læra Styringsdokument for Vik barnehage er Lov om barnehagar med Rammeplan. Desse finn ein på internett www.lovdata.no eller www.kunnskapsdepartementet.no. Vik

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 VÅR VISJON: VI BRYR OSS OM, TEK VARE PÅ OG ER UNDERVEGS. 1 KVA ER EIN ÅRSPLAN? Ein årsplan er eit oversyn over den pedagogiske verksemda i barnehagen gjennom eitt

Detaljer

PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE 2012-2013

PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE 2012-2013 PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE 2012-2013 FAGOMRÅDE 1 Kommunikasjon, språk og tekst I Hemne kommune bruker vi TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) som kartlegging av enkelt barns språkkompetanse.

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

JEG KAN!  PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) Denne planen gjeld frå og med januar 2015 til og med desember 2015. I tillegg lagar personalet ein grovplan med meir

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

VELKOMMEN til SELJE barnehage

VELKOMMEN til SELJE barnehage Da er vi godt i gang med nytt barnehageår. Vi står foran et år med mye glede, undring og samspill. Det skal bli en glede å følge barna deres gjennom dette året. Vi er opptatt av hverdagsglede, av de gylne

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE 2011-2012

PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE 2011-2012 PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE 2011-2012 FAGOMRÅDE 1 Kommunikasjon, språk og tekst I Hemne kommune bruker vi TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) som kartlegging av enkelt barns språkkompetanse.

Detaljer

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON Hensikten med progresjonsplanen er å vise hvordan vi arbeider med Rammeplanens ulike fagområder, og hvordan vi arbeider forskjellig med de ulike aldersgruppene i barnehagen. Progresjon betyr framskritt,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Vår 2014 1 Hei! Dette er en halvårsplan for vårhalvåret 2014. Vi er fortsatt den samme barnegruppa, så vi vil holde på fokuset vi hadde i høst med

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

«Det man hører glemmer man, det man ser husker man og det man gjør forstår man (Loris Malaguzzi)

«Det man hører glemmer man, det man ser husker man og det man gjør forstår man (Loris Malaguzzi) 1 Du har nå i handa den nye årsplanen for barnehagesenteret. Den er ny, både i form og innhald. Me fører vidare arbeidet me starta i fjor med inspirasjon av Reggio Emilia etablert i Italia av Loris Malaguzzi.

Detaljer

Kom alle sammen bli med

Kom alle sammen bli med Kom alle sammen bli med Kommunikasjon, språk tekst: bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker erfaringer, til å løse konflikter å skape positive relasjoner I lek annet samvær. Kropp, bevegelse

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Halvtårsplan våren 2014 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen skal formidle

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE Barnehagen er en pedagogisk virksomhet for omsorg, danning, lek og læring. Barnehagen skal bidra til en god start på livet og livslang læring. Som en del av årsplanen

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2015/16 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto,Gyldendal Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering August - september - Leike, improvisere

Detaljer

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

TEMA:  JEG KAN!  Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! TEMA: " JEG KAN! " Base august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! Velkommen til! Vi har gledet oss til oppstarten, få treffe og bli kjent med dere som foreldre, og barna deres.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane. www.tysnesbarnehagane.no

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane. www.tysnesbarnehagane.no Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane www.tysnesbarnehagane.no Lovgrunnlag Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

INFORMASJON OM ÅRSHJULET

INFORMASJON OM ÅRSHJULET INFORMASJON OM ÅRSHJULET Figur 1 Grunnmodell med barneillustrasjonar gjennom året. BAKGRUNN OG OPPBYGNING AV ÅRSHJULET: Årshjulet er først og fremst utvikla med bakgrunn i vår utviklingshemma dotter sine

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland Kva er entreprenørskap? Entreprenørskap er ein dynamisk og sosial prosess, der individ, aleine eller

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Deltakarar; Både små og store barn, men tilpassa til ulike aldrar Hovudansvarlege; Sven, Monica, Norun og Sissel Mål; Barna skal bli glad og trivast i naturen forstå samspelet i naturen

Detaljer

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger

Detaljer

Progresjonsplan knyttet til rammeplanens fagområder.

Progresjonsplan knyttet til rammeplanens fagområder. Progresjonsplan knyttet til rammeplanens fagområder. 1: Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplan: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Det er viktig å lytte til hverandre

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Plan for overgang barnehage - skule

Plan for overgang barnehage - skule Plan for overgang barnehage - skule 1 Kvifor ein slik plan? Å styrke samanhengen mellom barnehage og skule er å legge til rette for heilskap i opplæringsløpet som tar i vare det enkelte barnet sitt behov.

Detaljer