Fagområda i barnehagen

Transkript

1 Fagområda i barnehagen Vi har laga ein oversikt over korleis vi formelt og uformelt jobbar med dei 7 fagområda i barnehagen. Vi har og prøvd å setje opp skjematisk kva progresjon ein kan forvente. Vi har delt det inn i alder (frå 1 5 år), - men det er ikkje slik at dette er eit skjema ein kan gå inn og følgje slavisk, men det kan vere eit hjelpemiddel for oss i barnehagen for sjå på kva område vi skal stimulere litt ekstra. Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Nærmiljø og samfunn Tall, rom og form Tall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet

2 Kommunikasjon, språk og tekst På s avdeling vil ein øve på språket gjennom song, lære turtaking på språk, snakke om det vi held på med. Vi gir meining til barnas opplevingar, prøve å forstå det barna vil formidle og sette ord på det, gjensidig kommunikasjon. Vaksne sette ord på ulike kjensler. Vi brukar peikebøker og barn skal oppleve gleda ved å bli lest for. Barnehagen brukar rim og reglar, enkle eventyr/ forteljingar og dramatisering. Saman lyttar vi etter lydar, klappe stavingar/ rytmen i namnet og enkle ord. Vi oppmodar dei minste til å bable og bruke stemma. Barna skal få erfaring med tall og bokstavar. Vi tel saman med barna, kor mange barn er vi, kor mange klossar har vi, kor mange skiver har du med i dag? osb.. Ein vil aktivt gå inn og utvide barnas ordforråd, bruke alle kvardagssituasjonar, påkledning, måltid, bleieskift osv. F.eks. ta på sokken, ta opp glidelåsen, kva har du på skiva? Småbarnsavdelingane har vekerapportar med mange bilde. Heile tida vil vi vere merksame på å utvide barna sitt ordforråd og utvikle barn si språkforståing. Desse rapportane med bilete tek vi fram, - og det vert mange fine og gode samtalar om det dei har opplevd tidlegare. 1-2 år 2-3 år Bruke peiking kommunikativt. Forstår ein del vanlege kvardagsord. Barne skal unne nemne einskilde gjenstandar/ personar med eigne ord. I 2-3 års alderen skal barna kunne peike ut dagligdagse gjenstandar og følgje enkle instruksjonar f.eks. legg bamsen i senga. Dei skal kunne halde merksemda i kortare periodar. Vera i kortare dialog med andre og kunne meddele seg verbalt på eige initiativ. Bruker ord frå dagleglivet. Ha 2-3 ordytringar med forståeleg meining. Aktiv bruk av språk- nonverbalt og verbalt er viktig for å utvikle eit godt munnleg språk. Vaksne er rollemodellar.

3 Kommunikasjon, språk og tekst På s avdelinga vil vi ha ulike tema og aktivitetar mellom anna, høgtlesing, samlingsstund med dramatisering, song, rim, reglar og samtalar både ein til ein, i grupper og heile gruppa samla. I tillegg har barnehagen teke i bruk digitalt verktøy som digital kamera og pc. Dette er viktige hjelpemiddel for å stimulere til kommunikasjon, språk og tekst. Vi bruker språket aktivt i samhandling med andre, i samtale med andre og i leikesituasjonar (rolleleik, konstruksjonsleik, songleik mm.). I barnehagen skal barna få utvikle kreativitet og fantasi. Vi går ut av barnehagen og oppsøker arenaer som kan gje næring til ny leik. Vi les og snakkar om ting som kan gir næring og forståing for samanhengar i samfunnet. Vi har barn og foreldre som er frå andre plassar og land, vi viser at vi er interessert i deira dialekt/ språk og vil fange opp mangfaldet. Barnehagen vil vise forståing for at morsmålet til barnet er viktig. Heile tida vil vi vera merksame på å utvide barna sitt ordforråd og utvikle barn si språkforståing. 3 4 år 4 5 år - Visualisering tekst og bilete - Rim, regler og rytme - Lytte - samtale, fortelje, formulere - lyder - lese bøker - Bruke språket relevant i forhold til situasjonar og vere i dialog over litt tid. - Kategorisering - overbegrep - underbegrep - Biletsongar i storformat. - Mimikk stemmer med den sinnstemning barnet er i - nonverbal kommunikasjon - Kunne vere med på Kim`s leik - Leike med språket - Gjenkjenne bokstavar - Synge seint, alle skal få med seg alle orda og forstå det vi syng. - Bruke setningar på inntil 4 ord i riktig rekkefølgje. - Visualisering - vera med å produsere tekst og bilete. - Rim, reglar, rytme - vitsar - klappe stavingar - dikte sjølv - Kunne uttrykke seg munnleg (aldersadekvat) f.eks. å kunne fortelle samanhengande om opplevingar og erfaringar, og setje ord på følelsar og meiningar. - Lese bøker gjenfortelje. - Eksperimentering finne fakta saman med barna. - Skriftspråket - skive på dataen, gjenta. - skrive etter bokstavmal - Språksprell, er eit undervisningsmateriell vi brukar. Aktiv bruk av språk- nonverbalt og verbalt er viktig for å utvikle eit godt munnlig språk. Vaksne er rollemodellar.

4 Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg sjølve å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffar barn seg erfaringar, ferdigheiter og kunnskapar på mange områder. Barn sin kontakt med andre barn, startar ofte med kroppslege signal og aktivitetar. Dette har betyding for utvikling av sosial kompetanse. Lær med kroppen og det sitter i hodet. Vi freistar å organisere dagen slik at det vert veksling mellom periodar med ro og aktivitet, og måltid/frukttid. Det bidreg til at barna kan tileigna seg haldningar og kunnskap når det gjeld kosthald, hygiene, aktivitet og kvile. Småbarn oppheld seg på golvplan og der er dei vaksne òg. Barn skal få ein positiv sjølvoppfatning, og ein tilrettelegg aktivitet som dei minste kan meistre. Vi går òg turar i nærområdet til barnehagen, for å skaffe dei utfordringane vi ikkje får innan vårt område. Vi syng og snakkar om kroppen, vi er opptekne av sunn mat og barna får 2 fruktmåltider. 1-2 år 2-3 år Barna i denne alderen er i bevegelse, dei stabbar og går og smakar på det meste. Dette er deira væremåte og dei vaksne må ha forståing for det. Barna skal bli kjent med eigen kropp - snakke om ulike kroppsdelar, sette ord på dei t.d. ved bleiebyting og påkledning. - kroppsbehersking ute og inne, gi dei tryggleik og utfordringar, oppmuntre og vera stilasbyjgarar. - barn opplever glede ved å meistre nye ting. - gi barna sanseinntrykk, kva ser du, kva høyrer du, kva kjenner du... (eks. sansepose) - behovet for kvile. Bruke pinsettgrep, øve på å plukke opp ting og putte ting i former. Bevegelse songar - rytme - glede. Utvikle positivt forhold til mat, måltid og stell i barnehagen. Gi barna fysiske og sansemotoriske utfordringar. Hoppe, klatre, springe. (Eks. hinderløype, trimgruppe, hermeleik). Øve på finmotorikk pusle, perle, teikne, male Og vi øver litt på påkledning. Barn skal få forståing og respekt for eigen og andre sin kropp. Meistre å bruke sklia og ribbeveggen. Gå på tur også i ulent terreng. Bruke stien, storhallen m.m. Sangleikar, musikk og dans. Øve på å klippe og lime. Er i ferd med å få til sykling på trehjulssykkel. Vi snakkar om kva dei har på maten, kva frukt vi et. Lukte og smake. Vi snakkar om at det er viktig å vaske seg på hendene før vi et og når vi har vore på do. Begynnande interesse for å bruke potta/doen.

5 Lær med kroppen og det sitter i hodet. Kropp, bevegelse og helse I barnehagen gir vi barna utfordringar tilpassa nivået deira, både når det gjeld grov og finmotorikk. På den måten får dei positiv sjølvoppfatting gjennom meistring. Vi går ofte ut av barnehagen området, på turar til storhallen eller turar i nærmiljøet. Vi legg vekt på at barna skal ha ein positiv og god oppleving av naturen Barna får kunnskap om menneskekroppen og forståing for gode vanar og sunt kosthald. Dei får respekt for sin eigen og andre sin kropp, likskapar og ulikheitar. 3 4 år 4 5 år - Teikne omriss av seg sjølv Omgrepstrening, sansetrening. - Sangleikar - Aktivitetar i forhold til årstider t.d. aking om vinteren, sykling, klatring om sommaren - Øve på av - og påkledning - Finmotorikk klipping, liming, perling m.m. - Grovmotorikk - hinderløype ute og inne - gå tur i variert terreng - Vera ute i all slags vær - Mat - positivt forhold til mat - gode matvanar - sunt kosthald - smake på nye ting - Hygiene - vaske hender før mat og etter å ha vore på do. - Teikne omriss av seg sjølv omgrepstrening, sansetrening, kva kan me brukast til. - Sangleikar - deltakande - avansert - Aktivitetar i forhold til årstider t.d. skigåing, klatring, balansering mm. - Finmotorikk blyantgrep, klippe, lime, perle, veve, skrelle og hakke opp mat. - Trafikkreglar for fotgjengar - Beherske av - og påkledning - Grovmotorikk - hinderløype - natur- sti - Vera ute i all slags vær - Mat - delta i matlaging - eksperimentere med mat - smake på ny og ukjent mat - Informasjon/ idear frå andre instansar - Hygiene - vaske hender før mat og etter å ha vore på do. - Sjølvstendigheits trening

6 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måtar å oppfatte verden og menneske på, og pregar verdiar og haldningar. Religion og livssyn legg grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Den etiske rettleiinga barnehagen gir barn, må ta omsyn til barnet sine føresetnader, og den enkelte heim sin kulturelle, religiøse eller verdimessige tilknyting. (Rammeplan) Studentbarnehagen driv etter formålsparagrafen. I juletida har vi fokusert på å ha ei roleg tid. Vi syng songar som ikkje har religiøs tekst, vi bakar kaker og laga julegåver og julepynt. Barnehagen formidle den norske kulturelle tradisjonen som høyrer Lucia, jul og påske til. Vi inviterer foreldra på gløggfest i forbindelse med Lucia, og vi har nissegrøt -fest, der nissen ofte kjem på besøk. Vi har julekalender på vindauga som vi fyller med hjerter for kvar dag, og vi syng julesongar. Fokus på å glede andre. Vi markerar FN- dagen, korleis har barn det i andre land. Fokus på å hjelpe kvarandre. 1 2 år 2 3 år - Empati, det å vera god mot andre. - Setje ord på følelsar, omgrepa lei seg, glad og sint. - Møte barna på følelsar. - Vaksne rollemodellar i sosial kompetanse. - Alle barn skal oppleva å bli sett, høyrt og forstått. - Læra barn innleving - Fundere saman med barna over ting vi møter i kvardagen. - Gruppefellesskap- synge namnesongar - Kjenne att følelsar. - Byrja å forstå konsekvensar av sine eigne handlingar. - Kunne klare å vente på tur - turtaking. - Tørre å vise følelsar. - Like å vera ilag med andre barn. - Fundere saman med barna over ting vi møter i kvardagen, spinne vidare på barns interesser og spørsmål. - Lære barna respekt for ulikskapar. - Dele og forholda seg til konfliktløysing. - Medverknad Det du vil at andre skal gjera mot deg, skal du gjera mot andre.

7 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måtar å oppfatte verden og menneske på, samt pregar verdiar og haldningar. Religion og livssyn legg grunnlaget for etiske normer. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarven. Den etiske rettleiinga barnehagen gir barn, må ta omsyn til barnet sine føresetnader, og den enkelte heim sin kulturelle, religiøse eller verdimessige tilknyting. (Rammeplan) Studentbarnehagen driv etter formålsparagrafen. I juletida har vi fokusert på å ha ei roleg tid. Vi har syng songar som ikkje har religiøs tekst, vi bakar kaker og laga julegåver og julepynt. Barnehagen formidle den norske kulturelle tradisjonen som høyrer Lucia, jul og påske til. Vi inviterer foreldra på gløggfest i forbindelse med Lucia, og vi har nissegrøt -fest, der nissen ofte kjem på besøk. Vi har òg julekalender på vindauga. Vi får òg brev frå nissen kvar dag, der det er oppdrag og ting som skal gjerast den aktuelle dagen. Det er ordensvakt som hentar kortet frå nissen i postkassen. Forventningar og fokus på å gleda andre. Vi markerar FN- dagen, korleis har barn det i andre land. Fokus på å hjelpe kvarandre. 3 4 år 4 5 år - Grunnverdiar; - empati- vera god mot andre - likeverdigheit- alle er like viktige - respekt for ulikskapar - Gi barna anerkjenning. - Bruke songar, forteljingar, bilde som eit utgangspunkt for gode samtalar. - Rollespel- dei vaksne spelar og barna skal snakke/ undre seg over korleis vi behandlar kvarandre. - Sjå eigne og andre sine følelsar og behov, hjelpe kvarandre. - Delta i samspel med andre barn over tid - La barna komme med tankar om korleis ting er - utvikle evne til å stille spørsmål - ikkje gi svara med ein gong. - Møte barna på følelsar - sette ord på ulike følelsar. - Utvikle evne til å løyse konfliktar - Undre seg over livets spørsmål, prate om kva som skjer og kvifor. Utvikle evne til å stille spørsmål, resonnere og undre seg. - Barna få innsikt i andre kulturar og tradisjonar. Lære om dei ulike religionane vi ev. har i bhg. - Kjenne til at alle mennesker er forskjellige og har ulike føresetnader og vise respekt for det. - Hjelpe dei som er mindre og kvarandre - Kunne uttrykke tankar/ spørsmål og vera nysgjerrig på livet. - Kunne føra ein enkel samtale om korleis vi skal vera med kvarandre. - Ha klare forventningar om å bli sett, høyrt og forstått av omgivnadane. - Kunne vera med å løyse enkle konfliktar.

8 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for eit mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags vær. Naturen er ei kjelde til skjønnheitsopplevingar og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståing for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barn heilt ned i småbarnsalder undrar seg over enkle naturfenomen, slik som is/snø som smeltar, sjå frø som veks, i akta dyr mm. 1 2 år 2 3 år - Få kjennskap til dei ulike årstidene, lage eit års - tre som endrar seg i karakter alt etter årstid. - Gå turar i nærmiljøet. - Oppleve glede ved å være ute. - Sjå på bilete av kjente dyr og bli kjent med kva lydar dei lagar. Frøet låg i jorda svart, trengte lys og varme. Eg vil opp i dagen snart, strekke mine armer. Sola høyrde frøets ord, sendte varme under jord. Spiren ut i hagen, fekk sjå lyse dagen. - Årstidene, sjå på års -treet, vera med å henge opp lapp om dagens vær. - Jobbe med tema; - haustfargar - vinter- snø, frost, is - vår- naturen vaknar- så frø - Oppleve naturen, undre seg over det dei ser. - Vi vaksne må stimulere barna til å oppleve med alle sansar og spele vidare på det barna er interessert i. - Gå turar i nærmiljøet, studere kva vi finner på bakken, i skogen, i fjæra osv. ta med noko av det vi finn å bruke i forming. - Snakke om ulike dyr, kva heiter dei, kva lydar lagar dei? - Lære seg gode haldningar og respekt for naturen. - Delta litt i dei praktiske gjeremåla; tørke støv, brette kle, bake, lage mat m.m.

9 Natur, miljø og teknikk På stor avdeling er forsking veldig spennande, og det er berre fantasien til dei vaksne som stoppar for kva vi kan halde på med. Vi snakkar om det som skjer i mat produksjon - om liv og død - dei er mykje ute til alle årstider og opplever naturen i forandring. Vi jobbar framleis med Entreprenørskap i barnehagen, eit pilotprosjekt som vi hadde tildelte midlar for å utvikle frå Barnehagen fremmar kunnskapen om korleis samfunnet heng saman. Barna får vere med i heile prosessar. Eit døme på dette kan vere at dei plantar i kjøkkenhagen, tek vare på og vatnar plantene, dei haustar, dei behandlar produktet fram til dei tilbereder, sel eller serverer produktet. Vi tek utgangspunkt i barna si nysgjerrigheit og interesse, og oppsøkjer det dei undrar seg over. I tillegg nyttar vi litteratur eller internett for å få informasjon. Barnehagen besøker gardar, der vi får oppleve dyrelivet. Besøk til Ane -stølen (ei geite- støl fremst i Sogndals dalen) er eit døme på det. 3-4 år 4-5 år - IKT få kjennskap til bruk av tekniske hjelpemiddel - Kjeldesortering; få kjennskap til ulike måtar å sortere på (og kvifor). - Lære seg gode haldningar til naturen - Lære om ulike årstider, - kjennskap til livet i naturen - vær, temperatur - dag, mnd. - Menneskelivet; gi barna kjennskap om fødsel, vekst, aldring og død. - Planting, såing, hausting. - Samle mat frå naturen. - Glede i å ferdast i naturen. - Få kjennskap til kva dyr som lever i naturen (dyrespor, mat, levemåtar). - IKT utvikle ferdigheiter i bruk av digitale verktøy - Kjeldesortering; gjenvinning - at mat blir til jord - at mjølka, bli eit anna produkt. - Lære seg gode haldningar til naturen og vise respekt for naturen. - Lære om ulike årstider, kva skjer i naturen i nærmiljøet, med været? - Kle seg etter været. - Menneskelivet; gi barna kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død. - Mat frå naturen; lage mat frå botnen av. - Glede i å ferdast i naturen, GPS, kart, kompass - Lære om korleis dyra lever i naturen, sjå etter dyrespor, kva et dei m.m. - Spikre, hamre m.m.

10 Nærmiljø og samfunn Barns medverknad i det indre liv i barnehagen, kan vere første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknyting til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjonar og levesett. Barn skal medverke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barn sine ulike erfaringar frå heim, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfattar også media si betyding for barna sin kvardag. (Rammeplanen) Vi freista å gje alle like mykje merksemd, alle skal ta omsyn til kvarandre, og alle skal få kjensla av å vera viktige og verdifulle i ein større samanheng. 1 2 år 2 3 år - Kva finnes her i barnehagen, avd. Sol, Stjerne; Måne og uteområdet. - Kven er i barnehagen i dag- opprop. - Eg høyrer til på Stjerne/ Sol, skape tilhøyrigheit til kvarandre som gruppe. - Kven er på Måne? - Karin høyrer til på kontoret. - Gå på tur i nærområdet. - Ta bilete av ting i nærmiljøet og bruke dette i kvardagen til samtale med barna. - Bli kjent i nærområdet, gåturar og med vognturar; - parken, kaia/ fjæra, leikeplassen (Rutlin), stien til Trudvang, biblioteket, storhallen m.m. - Kva ligg attmed bhg; vaskeriet, aldersheimen, studentheimen, brannstasjonen osv. - Gi barna innsikt i samfunnet dei er blitt ein del av, kva er typisk for Sogndal for eks. epleplukking, fjord, fjell osv. - Utvikle gruppefølelse med faste trygge rammer t.d. songstund - Oppleve attkjenning i nærmiljøet - Oppleve meistring og glede ved å gå sjølv. - Dei vaksne set ord på kva vi ser og opplever.

11 Nærmiljø og samfunn Kva finnes i nærmiljøet som vi kan gripe tak i? Som nemnt tidlegare jobbar barnehagen med Entreprenørskap i barnehagen, noko som gjer at barnehagen er bevisst på å få lære/forklare at vi er alle ein del av noko større, vi må alle bidra og vi er alle viktige i ein større samanheng. Barna opplever demokratiet sine spelereglar. Vi er alle like verdt sjølv om vi er ulike, og det er lov å vera ulike og meine ulike ting. Vi opnar barnehagen for at det skal verta ein nettverks byggeplass for både liten og stor, både vaksne og barn. (Kafedrift m.m.) Vi har dialogar om det å leva i eit samfunn, og dei får kjenne på kroppen kor viktig det er at dei bidreg i ein større samanheng. Alle har noko dei er flinke til, og dette er det viktig å få tilbakemelding på. Vi jobbar for at det skal vera godt å vera i barnehagen. Barnegruppa i lag med dei vaksne, kjem fram til normer for korleis ein har det godt i lag. Vi jobbar med likestilling mellom gutane og jentene i barnehagen. 3 4 år 4 5 år - Sjå på ting i nærmiljøet, vite kvar ting er - naturområde - kulturhuset/ bibliotek - kyrkja, brannstasjon, politi - skular, aldersheimen - museum - gardsbesøk - Snakke om kor ein bur, om det er muleg å gå tur og sjå kvar barna/ vaksne bur. - Snakke om reglar i barnehagen. - Snakke om det som er lov og ikkje lov. ( Jmf. 7 prinsipp for godt samspel, sette positive grenser.) - Bli kjent med samiske eventyr/ forteljingar. - Snakke om urbefolkning i Norge, samisk kultur/ språk med meir. - FN - dagen, korleis lever ein i andre land, andre samfunn. - Snakke om vennskap - Undersøke/ lære om viktige ressursar i nærmiljøet t.d.: - Lerum - syltetøy- entreprenørskap - Skulane - Trudvang - Hsf - (foreldre) - Besøke brannstasjonen og politi - Arbeidsplassar - kvar jobbar foreldre? - Kart over Sogndal, ta bilete. - Reglar i bhg: La barna oppleve at deira val påverkar seg sjølv og andre. Snakke om situasjonar i ettertid. Kva skjedde? Kvifor? Kva skulle vi ha gjort? - Gå litt meir inn på samisk kultur. Urfolket i Norge, samiske tradisjonar, forteljingar, segner m.m. - Lokale segner/ forteljingar (Gjest Baardsen). - Språk og dialekt, kvar kjem ein i frå. Ulike tradisjonar og levesett. - Jobbe med vennskap

12 Tall, rom og form Barn er tidleg opptekne av tal og teljing. Dei utforskar rom og form, dei argumenterer og er på jakt etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar, utviklar barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntre barn si eiga forsking, og legge til rette for tidleg og god stimulering. (Rammeplan) Barnehagen har ulike leiker og hjelpemiddel som fremje leik med tal og form. Vi tilbyr barn i leik ulike spel, teknologi, klossar og formingsmateriell, som kan fremje den matematiske undringa. Vi er bevisst vår bruk av matematiske omgrep. Personalet freistar å stimulere til matematisk glede i leiken. 1 2 år 2 3 år - Dei vaksne vera lyttande og oppmerksame i forhold til tall, rom og form. - Bevisst bruk av omgrep som stor, liten, over, under, på, bak, inni osv. - Erfare å plassere seg sjølv i lokalet - under bordet.. - Bruke omgrepa i påkledning. - Bruke teljing ofte i kvardagen t.d. før song, i påkledning og i leiken. - Bruke putteboksar, sortere former. - Lego- stor, liten, lang osv. - Lage ulike former med plastilina. - Enkle puslespill. - Dei vaksne er oppmerksame og spinna vidare på barnas interesse for tall, rom og form. - Øve på å telje til ti. Songar, rim/ reglar og bøker t.d. Ein og to og tre indianarar, Telja til ein og telja til to, Geitekillingen som kunne telle til ti. - Kalender og opprop - kor mange er vi i barnehagen i dag. - Bevisst bruk av tala på veggen. - Vera med å dekka bordet. - Vaksne teikne ulike former saman med barna. Klypper ut former å henge på veggen eller på golvet. - Bruke kims leik. - Bruke rette matematiske omgrepa sirkel, firkant (kvadrat), trekant. Klokka ett smøre fett, klokka to lappe sko, klokka tre hogge ved, klokka fire spille på lire, klokka fem går vi hjem.

13 Tall, rom og form Barn er tidleg opptekne av tal og teljing. Dei utforskar rom og form, dei argumenterer og er på jakt etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar, utviklar barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntre barn si eiga forsking, og legge til rette for tidleg og god stimulering. (Rammeplan) Barnehagen har ulike leiker og hjelpemiddel som fremjar leik med tal og form. Vi tilbyr barn i leik ulike spel, teknologi, klossar og formingsmateriell, som kan fremje den matematiske undringa. Vi er bevisst vår bruk av matematiske omgrep. Personalet freistar å stimulere til matematisk glede i leiken. Barna leiker med tal, slik dei leiker med bokstavar. Vi lagar mat, der vi veg, tel og sorterer. Ute i sanden leikar dei med former og her lagar vi til vektstong. 3 4 år 4 5 år - Sortere duplo etter fargar - Telle til ti. - Puslespill med former. - Tema: Sirkel, kvadrat, trekant. - Øve på omgrepa stor/ liten, kort/lang, størst/minst, kortast/lengst, framfor/ bak, under/ over. Set bilen bak hesten. kryp under bordet, gå over steinen osv. - Konstruksjonsleik, bygge med klossar. - Ulike aktivitetar knytt til gruppene. - Bruke kims leik. - Bli kjent med måleeiningar som meter, cm, grader. Bruke måleband, sjå på gradestokken m.m. - Aktiv deltaking i matlaging, handling tal/ mengde, vekt. - Klippe ut former, lime ulike former på golvet på skuffer, på veggen. - Kvar finner vi former, kva ser ut som ein sirkel. (I nærmiljøet, i naturen..) - Bruke dei riktige orda; sirkel, rektangel, kvadrat mfl. - Forstå omgrepa stor/ liten, kort/lang, størst/minst, kortast/lengst, framfor/ bak, under/ over. Set bilen bak hesten. kryp under bordet, gå over steinen. - Sortere ting i ulik kategoriar, etter form, størst/minst osv. - Kalender, telle barna. - Spel med terning. - Eksperimentering - Kjenne til klokka og tid. - Kjenne til vekedagar og mnd., (7 dg. i veka, 12 mnd.. i året). - Orientere seg etter enkle kart over nærmiljøet.

14 Kunst, kultur og kreativitet Fantasi og skaparglede Å vere saman om kulturelle opplevingar og å gjere eller skape noko felles, bidreg til fellesskapsfølelse. Barn skaper sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barn få eit mangfald av moglegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandlar uttrykksformer som biletkunst og kunsthandverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. (Rammeplanen) Vi gjer små barn kjend med dei ulike estetiske faga. Vi syng mykje, vi leikar enkel rolleleik, og titt tei leik og har ulike formingsaktivitetar. Og ein fortel enkle eventyr slik som dei tre bukkane bruse og Gullhår og dei tre bjørnane. Dagleg er vi gjennom fleire av dei estetiske faga i barnehagen. Det er naturleg for mange barn å uttrykkje seg gjennom dette faget. Det er ofte gjennom dei estetiske faga vi tileignar oss ny lærdom og får utløp for følelsar. Vi oppmodar borna til å gå inn i denne verden. 1 2 år 2 3 år - Barna skal få kjennskap til å bruke blyant, fargestiftar, maling med pensel, svamp m.m. - Male med hender og føtte. - Male på ulike underlag og bruke store ark på bordet så barna får bruke heile armen. - Viktig at barna også får male fritt utan at det skal bli eit bestemt produkt. - Gi barna tid og rom for å utfolde seg i forming. - Forme i sand, snø og modellkitt. - Synge og høyre på ulike type musikk. - Bli kjent med instrumenter, lage lyd, lytte til lyd. - Førehandsinntrykk av fargar primærfargar. - Synsinntrykk nede på veggen og golvet, evnt. taket for barn som ligg på ryggen. - Male med bruk av staffeli. - Vaksne dramatisere eventyr og enkle forteljingar. Barna er med på deira premisser. - Legga til rette for at barna kan kle seg ut. - Bruke bordteater. - Gi barna utfordringar til å tørre å uttrykke seg. - Musikksamling, barna få spela med ulike instrument. - Gjere formingsmaterial tilgjengeleg, set det fram på bordet. - Leike med form og fargar. - Vera med å blande primærfargar, kva blir det? Namn på fargar. - Henge opp ein del av det barna har laga ev. med bilete av prosessen.

15 Kunst, kultur og kreativitet Fantasi og skaparglede! Å vere saman om kulturelle opplevingar og å gjere eller skape noko felles, bidreg til fellesskaps følelse. Barn skaper sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barn få eit mangfald av moglegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandlar uttrykksformer som bilde- kunst og kunsthandverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. (Rammeplanen) Vi gjer barn kjend med dei ulike estetiske faga. Vi syng mykje og har ulike formingsaktivitetar. Barna er i rolleleik mykje av dagen, der vi har tilgang til utklednings klede og anna rekvisita. Vi har eigne bolkar med eventyr i løpet av året. Dagleg er vi gjennom fleire av dei estetiske faga i barnehagen. Det er naturleg for mange barn å uttrykkje seg gjennom dette faget. Det er ofte gjennom dei estetiske faga vi tileignar oss ny lærdom og får utløp for følelsar. Vi oppmodar borna til å gå inn i denne verden. 3 4 år 4 5 år - Kunst i laga av det vi finn i naturen - pinnebilde, snikre, veve m.m. - Teikne og male med ulike reiskap og underlag. Staffeli. - Matlaging - Klippe/ lime, perle m.m. - Museumsbesøk næring til kreativitet. - Musikk og dans, ulik type musikk. F.eks. roleg musikk i kvilestund. - Tørre å stå fram i ei gruppe, meistring - Eventyr og gamal forteljar tradisjon. - Bli lest for. - Dramatisering - Lære namn på fargar, blande primærfargar. - Få øving i å bruke fantasi og kreativitet gjennom skapande verksemd og den frie rolleleiken. - Foto, eigne bilete utstilling: vekas/ dagens (utstiller/ kunstnar). - Skape eigne songar, forteljingar/ eventyr. Dramatisere. - Ansvar for invitasjon, pynting og matlaging til foreldremiddag/ kafé. - Lytte til lydbok. - Øve på blyantgrep. - Lokale kunstnarar - Astrup - Torsheim - Kari s systue - Kunst bilete som viser barna kva som er abstrakt osv. - Kunne namn på ein del fargar. - Barna male/ pynte på glasrutene i barnehagen, lage utstilling av eigne produkt. - Kulturminne arkitektur Gjest Baardsen m.m. - Besøk på kunstutstilling. - Sjå på statuar i Sogndal