Ann-Kristin H. Grorud. Bedrifts- og foretaksregisteret Regler og rutiner for ajourhold. Oppdatert versjon september z /57.

Transkript

1 2002/57 Ntater 2002 >> fl 0 z 8 IA 15 Ifl Ann-Kristin H. Grrud Bedrifts- g fretaksregisteret Regler g rutiner fr ajurhld ppdatert versjn september Jj i IA Avdeling fr næringsstatistikk/seksjn fr bedriftsregister Emnegruppe: &*'«**

2

3 Innhld 0. Innledning 3 1. Det sentrale bedrifts- g fretaksregister Frmål g innhld Frmål Innhld g mfang Fretak i BF Underenheter ppdelingsreglerflerbedriftsfretak ffentlig sektr rganisasjnsfrmer Tilgang av nye enheter Juridisk enhet (fretak) Privat sektr ffentlig sektr Bedrift Endringer Næringskding Spesielle næringer Bruk av sekundærkder Næringskding av fretak Stabilitetsregler Sektrkding Navn/Karakteristikk Navn på juridiske enheter Navn på bedrifter: Adresser Adressebegreper: Kntrllansvar adresser Skriveregler Eierskifte/knytningsendring Andre endringer Målfrm Telefnnummer/elektrniske adresser Endring av kntaktpersn/styre (ff. sektr) Vekke til live bedrift Sletting av enheter Juridisk enhet (fretak) Privat sektr ffentlig sektr Bedrift Sletting av bedrift på grunn av nedleggelse Sletting av dubletter/sammenslåing Ajurhldsrutiner SSB " 5.1. Kilder fr ajurhld Rutiner ved Seksjn Srtering/pptelling Arkivreferanse/lagring Priritering " Utskrifter f ra Meldingsdatabasen 60 1

4 5.3. Rutiner ved fagseksjnene Seksjnenes tematiske ansvar fr de enkelte næringsgruppene Arbeidsdeling Srtering ved fagseksjnene Dkumentasjn Meldingenes innhld/kvalitet Rutiner fr behandling av returpst Meldinger maskinelt fra fagseksjnene til S4l Maskinelle kntrller Rutiner i frhld til andre registre Enhetsregisteret (ER) Kntrllansvar Saksbehandlingsrutiner Arbeidsgiverregisteret RTVs årskntrll Fretaksregisteret (FR) Fylkesmennenes stiftelsesregister Skattemanntalletfretterskuddspliktige Bruk av rganisasjnsnummer 81 ISSB i!"."'"..'.'.'."" 81 Enhetene seiv Dkumentasjn ellers Vedlegg _ 83 Endringsmelding til BF 84 Prinsipper g definisjner sm gjelder fr kmmunene Stikkrdsregister 91 De sist utgitte publikasjnene i serien Ntater 93 2

5 0. Innledning Dette ntatet er laget på bakgrunn av instrukser sm har vært i bruk ved Seksjn fr bedriftsregister (S410), referater fra møter i arbeidsgrupper, Enhetsregisterets brukerdkumentasjn mv. Ntatet skal brukes av alle sm arbeider med ajurhld av BF, så vel ved fagseksjnene sm ved S4l. S4l v/ann-kristin Grrud er takknemlig fr kmmentarer g meldinger m eventuelle mangler/feil i ntatet. Ntatet er sist ppdatert august Det sentrale bedrifts- g fretaksregister 1.1. Frmål g innhle! Frmål Det sentrale bedrifts- g fretaksregister (BF) er i første rekke et internt hjelpemiddel fr utarbeiding av SSBs statistikk, men er gså knyttet til Enhetsregisteret (ER) g utfører ppgåver sm i den sammenhengen er pålagt ved lv (lv m Enhetsregisteret g frskrift). BF skal være heldekkende g kvalitetssikret fr alle næringsbaserte enheter sm er relevante fr nrsk statistikk. Registeret skal sørge fr: Definisjn g knstruksjn av statistiske enheter Næringsklassifisering av disse enhetene Link til tilsvarende enhet i andre administrative registre Redskap til frberedelse, gjennmføring g krdinering av statistiske utvalgsundersøkelser Redskap fr utarbeidelse av næringsstatistikk Infrmasjnskilde til statistiske analyser av fretak g bedrifter Redskap fr å administrere tvangsmulkt -jf. statistikklven 2-3 Prdusere infrmasjn til SSBs ledelse Data sm SSB samler inn g bruker til ajurhld av registeret, innhentes til vanlig med hjemmel i Statistikklven, g Frskrift m Statistisk sentralbyrås innhenting av pplysninger fr å hlde et sentralt bedrifts- g fretaksregister. Seksjn 410 g fagseksjnene har felles ansvar fr ajurhld av BF (jf. avsnitt 5 g 6 m arbeidsdeling). ppfølging av prinsipper g definisjner, ajurhldsrutiner mv. ivaretas bl.a. av etablerte arbeidsgrupper. Se BF sine sider på Byrånettet fr versikt ver arbeidsgrupper g medlemmer i disse. 3

6 Innhle! g mfang Innhldet i BF avgrenses til et antall kjennemerker sm er å betrakte sm særlig viktige sm et felles grunnlag fr den øknmiske g næringsmessige statistikken. Infrmasjn m fretak g bedrifter kan klassifiseres i følgende kategrien Identifikasjnsnummer (fretaksnummer, bedriftsnummer, rganisasjnsnummer) Andre kjennemerker (navn, adresser, nærings- g sektrkder, tilstand, rganisasjnsfrm, telefn /telefaksnummer mv.) Størrelsesmål (msetning, sysselsetting, tallet på ansatte) Denne basisinfrmasjn danner grunnlaget fr trekking av utvalg (f.eks. grunnlag fr stratifisering), til utsending av skjema g estimering av ttaler fr hele ppulasjnen. BF er i dag strt sett heldekkende. Dvs. alle enheter sm er relevante fr øknmisk g næringsmessig statistikk finnes i BF Enhetsdefinisjner Standard fr næringsgruppering (SN94) innehlder regler g retningslinjer fr næringsklassifisering g definisjner av de statistiske enheter sm skal klassifiseres. De statistiske enheter SSB har lagt pp til å ta med i bedrifts- g fretaksregisteret er: Juridisk enhet Fretak: Lkal enhet: Bransjeenhet: Lkal bransjeenhet: Juridiske persner sm er anerkjent i henhld til nasjnal lvgivning uavhengig av de persner eller institusjner sm eier eller er medlemmer av dem, eller fysiske persner sm utøver øknmisk virksmhet sm persnlig næringsdrivende. Den minste kmbinasjn avjuridiske enheter sm prduserer varer eller tjenester, g sm til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Etfretak, eller del av etfretak, sm liggerpå ett sted g sm kan identifiseres gegrafisk. mfatter alle deler av etfretak sm bidrar til utøvelsen av en aktivitet på næringsgruppenivå (4-sifre) inace Rev. 1 Etfretak, eller del av etfretak, sm utøver én øknmisk aktivitetfra ett gegrafisk avgrenset sted eller mråde. I dag er det kun juridisk enhet (=fretak/rganisasjnsledd) g lkal bransjeenhet (=bedrift) sm brukes i registeret. 4

7 Fretak i BF Juridisk enhet/fretak Grunnlaget fr de statistiske enheter er juridisk enhet. Eksempel på juridiske enheter er aksjeselskap, enkeltmannsfretak, ansvarlig selskap etc. Juridisk enhet utgjør registreringsenheten i Enhetsregisteret I de fleste tilfeller vil fretak være identisk med juridisk enhet, f.eks. et aksjeselskap. Et vanlig eksempel på fretak sm skal bestå av flere juridiske enheter, er industrienheten sm splittes i egne aksjeselskap fr eiendmmen g fr selve aktiviteten med f.eks. prduksjn g salg. Fretak gjuridisk enhet likestilles i registeret i dag. Det vi i BF kaller fretak tilsvarer den juridiske enheten. I tillegg til juridiske enheter sm AS, ENK, ANS sv., har vi i BF i dag gså andre rganisasjnsfrmer sm vi velger å definere sm fretak. Nen slike eksempler er bl.a. rganisasjnsfrmene ANNA, RGL g VPF (se avsnitt 1.3 rganisasjnsfrmer). Hjelpefretak Et hjelpefretak er et fretak med bare hjelpeavdelinger (se avsnitt 1.2.2). Det vil si at virksmheten i fretaket er rettet mt å yte tjenester til andre fretak i samme knsern. Fretak med kun hjelpeavdelinger - hjelpefretak - skal ha fretakstype 04 i BF. Typekder registreres manuelt (n-line) i BF av S4l. Knsern Knsern består av et mrselskap g minst et datterselskap, der mrselskapet gjennm eierinteresser kntrllerer datterselskapet. Et knsern må iht. lvbestemmelser pprette et knsernregnskap fr den samlede virksmheten i knsernet, g registrere knsernknytningene i ER. SSB har lagt pp til at knserner skal vises gjennm knytninger i registeret. Disse knytningene får vi løpende fra ER. Infrmasjn m knsernknytninger er viktig fr å avdekke mulige hjelpefretak g fastsette krrekt næringskde på disse. NB! I dag er ikke alle knsernrelasjner registrerte i ER. I BF er det i dag mulig å registrere knsernnummer g dat. Dette har særlig vært brukt innen ffentlig sektr til å knytte rganisasjnsleddene til den juridiske enheten. Knytninger mellm verdipapirfnd g frvaltningsselskapet registreres gså sm knsernknytning i BF, ved at fretaksnummeret til frvaltingsselskapet registreres sm knsernnummer på verdipapirfndene Underenheter Definisjn på underenhetstyper i BF/ER: Bedrift: AAFY: Spesialenhet: Hjelpeavdeling: En lkalt avgrensetfunksjnell enhet hvr det hvedsakelig drives aktiviteter smfaller innenfr en bestemt næringsgruppe. Ikke næringsdrivende virksmhet Statistisk hjelpeenhetfr virksmhet sm skal inngå i statistikk, men sm ikke kandefineres sm bedrift Interne aktiviteterfr enhetens egne behv skilles ut sm hjelpeavdelinger når aktiviteten fregår på en annen adresse enn den/de bedrifter den betjener. 5

8 Bedrift Når S4l får infrmasjn fra Enhetsregisteret m nye juridiske enheter, g skal vurdere m det skal pprettes ny bedrift, legges følgende infrmasjn til grunn: Enhetens rganisasjnsfrm (se avsnitt 1.3) Frmål/virksmhet/bransje Ansatte. m enheten har, eller venter å få, ansatte Mms-plikt. Når en nyregistrering behandles, freligger ikke alltid bekreftelse på m enheten faller inn under merverdiavgiftslvens bestemmelser. Slik infrmasjn mttar vi først etter at enheten er registrert sm mva-pliktig enhet ved Fylkesskattekntret m enheten er registrert i Fretaksregisteret eller ikke. Hvedregelen er at det skal registreres minst én underenhet (BEDR eller AAFY) fr alle juridiske enheter sm driver næringsvirksmhet g/eller er arbeidsgivere. Se avsnitt 1.3 fr versikt ver hvilke rganisasjnsfrmer sm skal ha bedrift, AAFY sv. Enkelte tvilstilfeuer vedr. hvilke typer virksmhet sm skal ha bedrift er diskutert g det er bestemt at A. Bedrift skal ikke registreres i følgende tilfeller: (Den rganisasjnsfrm hvr slik virksmhet ftest frekmmer er angitt i parentes) Selskapet kun er registrert fr å beskytte firmanavn g ikke driver nen frm fr virksmhet (AS) Hylleselskaper (= selskap sm ikke er tatt i bruk). Slike selskap blir registrert i ER, fte med navnet "Startskuddet". Selskapene blir etter en tid slgt g tatt i bruk. De endrer da navn, adresse, frmål, mv. Bedrift registreres først når selskapet har endret navn.(as) Enheter uten beliggenhetsadresse i Nrge (sm regel NUF) NUF sm ikke er reg. i Fretaksregisteret Lkale freninger, dvs. på kmmunenivå eller "lavere" (FLI). Hvis enheten driver næringsvirksmhet, sm f.eks. barnehage, skal bedrift likevel registreres Ikke mmspliktig msetning g frmål er ppgitt til: Skgsveifrening (BA) Kabellag/antennelag/ skal kun ha bedrift hvis det regnes sm næringsvirksmhet (BA/FLI) Garasjelag (BA/FLI) Bedehus (FLI) Sangkr (FLI) Spellemannslag (FLI) Musikkrps (FLI) Utmarkslag (FLI) Lkale skgeierlag (BA, FLI) Hbbyklubb (FLI) Undergrupper av idrettslag/klubber (f.eks. turngruppa, håndballgruppa) (FLI) Lkale idrettslag (små) Fnd/legat sm gir øknmisk støtte til ulike frmål (STI) Utenlandske ambassader Pensjnskasse/fnd (ANNA/STI) Bligsameie 6

9 Huseierfrening Ungdmsbedrift/Studentbedrift (enhet sm registreres fr en skleklasse) Hvis det er registrert ja til ansatte i vennevnte tilfeller registreres AAFY. NB! Det skal ikke registreres AAFY hvis ikke JA til ansatte! Fretak, sm ikke skal ha verken BEDR eller AAFY, skal ha fretakstype 07 i BF. Denne typekden registreres manuelt i BF av S4l. Seiv m verken BEDR eller AAFY registreres skal fretaket, i de fleste tilfeller, tildeles nærings- g sektrkde. Se avsnitt 1.3. B. Bedrift skal registreres i følgende tilfeller: (Den rganisasjnsfrm hvr slik virksmhet ftest frekmmer er angitt i parentes) Hvis ja til ansatte, eller mmspliktig msetning, g frmål er ppgitt til: Avløserlag, avløserring (FLI) Freninger på fylkesnivå (FLI) Landsdekkende freninger (FLI) Kunstfrening/galleri (FLI) Samfunnshus (FLI/BA) Nrsk avdeling av utenlandsk fretak (NUF) sm er registrert i Fretaksregisteret g i tillegg enten har JA til ansatte eller er reg. i MVA. Fretak, sm ikke skal ha verken BEDR eller AAFY, skal ha fretakstype 07 i BF. Denne typekden registreres manuelt i BF av S4l. Seiv m verken BEDR eller AAFY registreres skal fretaket, i de fleste tilfeller, tildeles nærings- g sektrkde. Se avsnitt

10 Hjelpeaktivitet/hjelpeavdeling Hjelpeaktiviteter er tjenester sm er en naturlig del av enhetens øvrige virksmhet, g sm fretaket gjør sjøl fr egen virksmhet (se gså avsnitt 1.2.3, ppdelingsregler flerbedriftsfretak) Eksempler på hjelpeaktivitet: Administrasjn Transprt Lager Innkjøp Salg av egenprduserte varer Reparasjn/vedlikehld. (verksteder til f.eks. NSB) Kantine Knditri i kmbinasjn med bakeri/bakeriutsalg msetning g distribusjn av egenprdusert elektrisitet Hjelpeaktiviteter skilles ut sm særskilte statistiske enheter - hjelpeavdelinger - når aktiviteten fregår på en annen adresse enn den/de bedrifter den betjener. Ellers skilles den ikke ut sm egen enhet. Hjelpeaktivitet næringskdes ikke etter arten av sin egen virksmhet, men plasseres i samme næringsgruppe sm den bedriften de hvedsakelig yter tjenester til. En avdeling, f.eks. et verksted, sm både yter tjenester til andre bedrifter i fretaket g til utenfrstående fretak, regnes ikke sm hjelpeaktivitet, men sm rdinær bedrift g næringskdes dermed etter arten av sin virksmhet. Dette gjelder seiv m tjenester til utenfrstående fretak kun er en liten del av virksmheten. En avdeling sm selger både egenprduserte varer g innkjøpte varer, f.eks. et bakeriutsalg, regnes ikke sm hjelpeaktivitet, men sm rdinær bedrift. Det skal rapprteres ansatte på hjelpeavdelinger. De skal derfr gså registreres i ER. Hjelpeavdelinger skal ha bedriftstype 04 i BF. Fretak med kun hjelpeavdelinger - hjelpefretak - skal gså ha fretakstype 04. Typekde 04 registreres manuelt i BF av S4l. 8

11 AAFY AAFY er en teknisk hjelpeenhet fr Rikstrygdeverket (RTV) fr rapprtering av ansatte. Det skal aldri registreres AAFY hvis juridisk enhet ikke skal ha ansatte. AAFY er underenheter til bl.a. rganisasjnsfrmer der næringsvirksrnhet ikke utøves. Eksempler på slike rganisasjnsfrmer er sameier g knkursb.. I andre tilfeller er det nrsk avdeling av utenlandsk fretak sm ikke er registrert i Fretaksregisteret, men sm har JA til ansatte. I nen tilfeller. hvis enheten seiv har et meget sterkt nske m mer ppsplitting i bedrifter enn det vår bedriftsdefinisjn g våre regler fr bedriftsinndeling tilsier (se avsnitt 1.2.3), registrerer vi AAFY istedenfr flere bedrifter. Dette er ne vi inntil videre gjør sm en «nødløsning» g det gjelder bl.a.: Sjøfart - hvert skip kan reg. sm AAFY. Skgeierlag/freninger kan ha behv fr en underenhet i hver kmmune de har medlemmer (pga. at ligningskntret skal registrere arbeidet i den kmmunen det fregår). I slike tilfeller kan AAFY registreres Vi registrerer færrest mulig slike AAFY. Spesialenheter Spesialenheter er statistiske hjelpeenheter, g skal ikke registreres i ER. Spesialenheter skal ha bedriftstype 03 i BF g de skal ikke ha rganisasjnsfrm. Følgende typer virksmhet registreres sm spesialenheter i BF: ' Übemannede autmater, f.eks. bensinautmater. Übemannede turisthytter. 1 ljeknsesjner "Filialer" av skler. Hvis en kmmune har arbeidsgiveransvaret fr de ansatte i en fylkeskmmunal skle, registreres sklen sm spesialenhet i BF knyttet til fylkeskmmunen. De ansatte er innmeldt på en av kmmunens bedrifter (skler) Regnskapsenheter fra kmmunale særregnskap e.l. Fr eksempel frvaltning av kmmunale bliger, frskuttering av kmmunale midler til vegprsjekter 0.1. Skip Skip er statistiske hjelpeenheter g skal ikke registreres i ER. Skip skal ha bedriftstype 06 i BF g de skal ikke ha rganisasjnsfrm. Frskjellen mellm skip g spesialenheter er at skip ikke telles med i "antall bedrifter". Dvs. et fretak med én bedrift g et skip er et enbedriftsfretak, mens et fretak med én bedrift g en spesialenhet er et flerbedriftsfretak. Skip vedlikehldes av 5440 g det er laget en egen arkfane "Skipsregisterdata" i BF der spesialkjennemerker knyttet til skip ligger. 9

12 ppdelingsregler flerbedriftsfretak A. Virksmhet på flere adresser Av bedriftsdefinisjnen følger at hvis en juridisk enhet driver virksmhet på lkalt adskilte mråder, skal det registreres en underenhet (bedrift) fr hver adresse. Med "lkalt adskilt" menes gegrafisk adskilt/ulike adresser. Dette betyr at hvis en enhet driver virksmhet på t eller flere ulike adresser, skal det registreres en bedrift fr hver adresse. Dette gjelder seiv m det er i samme kmmune eller i samme by. Virksmhet på skkelen skilles ut sm egne bedrifter. Unntak: Fr bygge- g anleggsvirksmhet g transprtvirksmhet gjelder det særregler. Seiv m virksmheten fregår på ulike gegrafiske steder, skal det ikke registreres bedrift fr hvert sted enheten driver virksmhet på. Dette begrunnes med virksmhetens karakter. Det ligger i sakens natur at slik type virksmhet fregår på ulike adresser. Det skal imidlertid registreres bedrift fr hvert sted hvr det er pprettet faste avdelingskntrer e.l. Det skal ikke pprettes flere bedrifter (pga. lkal avgrensing) i følgende tilfeller: - Übemannede lagerlkaler. - Når enheten har virksmhet på begge sider av gata/veien. En bensinstasjn på begge sider av mtrveien defineres sm en bedrift - Når enheten har virksmhet «vegg i vegg» sm f.eks. når virksmhetene har adresse Strgata 202 Strgata 4 B - Når enheten har flere virksmheter i samme bransje innenfr samme kjøpesenter - «Servicekntr» fr f.eks. frsikringsselskaper sm kun har åpent 1-2 dager i uka - Hjemmekntr sm mttar rdre/arbeidsppgaver fra hvedkntr - Selgere med bsted ien annen del av landet enn «hvedbedriften» g sm ikke har fast kntr - Utleie av eiendm med ambulerende ansatte. Hvis fast ansatte på hver eiendm/bygg,registreres en bedrift fr hvert bygg/adresse - ppdrettsanlegg med ambulerende ansatte/ambulerende ppdrettsanlegg. Det registreres en bedrift fr hver kmmune hvr enheten har ppdrettsanlegg - Übemannede autmater, f.eks. bensinautmater (spesialenhet) - Übemannede turisthytter (spesialenhet) - ljeknsesjner (spesialenhet) - Skip "Fihaler" av skler. Hvis en kmmune har arbeidsgiveransvaret fr de ansatte i en fylkeskmmunal skle, registreres sklen sm spesialenhet i BF knyttet til fylkeskmmunen. De ansatte er innmeldt på en av kmmunens bedrifter (skler) (spesialenhet) Vikan likevel registrere bedrift i vennevnte tilfeller hvis enheten seiv har et sterkt ønske m det, eller hvis det å følge reglene fr bedriftsinndeling vil ødelegge enhetens reelle bedriftsstruktur. Eksempler: Hvis en enhet med virksmhet på flere adresser benytter innleid arbeidskraft på nen av adressene er disse pr. definisjn ikke bedrifter (har ikke egne ansatte), men her kan alle bedriftene likevel registreres. Enkeltmannsfretak, ansvarlig selskap eller selskap med delt ansvar, kan ha bedrifter på ulike adresser uten at det blir rapprtert ansatte til Arbeidsgiver-Varbeidstakerregisteret på disse. De trenger ikke ha ansatte, men innehavere/familiemedlemmer er sysselsatte. 10

13 Vi kan gså gjøre unntak fra de strenge reglene m en bedrift fr hver adresse. Hvis en enhet har mange små bedrifter innenfr samme næring i samme by/kmmune, g de ansatte ikke kan frdeles ut på de enkelte arbeidsplasser, kan bedriftene "slås sammen" til en. Eksempler: En enhet driver innen renhld g kantiner hvr de ansatte er knyttet til "regin-kntrer". Her registreres en bedrift fr hvert reginkntr så lenge det dekker bedrifter i kun en kmmune (cv. et fylke) Når en studentsamskipnad driver flere kantiner innenfr et begrenset mråde i samme by, kan disse registreres sm en bedrift Tvilstilfeller drøftes med tematisk ansvarlig seksjn (se avsnitt 5.3.1). Hvis det, fr stre enheter, gjøres unntak fra de generelle reglene, må alle berørte fagseksjner infrmeres. B. Virksmhet i ulike bransjer Av bedriftsdefinisjnen følger gså at det skal registreres flere bedrifter hvis en juridisk enhet driver flere typer virksmhet på samme sted/adresse. Hvis en enhet driver virksmhet i ulike næringer på samme sted, deles virksmheten i flere bedrifter hvis hver næring sysselsetter minst 5 persner på heltid eller deltid 7. Hvis begge/alle virksmhetene er innenfr industrinæringene (næringene 15-37), deles de ikke før hver næring sysselsetter 10 persner på heltid eller deltid. Det skal ikke pprettes flere bedrifter (pga. ulik bransje) i følgende tilfeller: - Avisbud, ansatte i avis - Medlemsblad fr freninger - Administrasjnsavd. (jf. hjelpeaktiviteter) - Enkeltmannsfretak sm i tillegg til næringsvirksmhet har ansatt praktikant e.l. Praktikanten vil i slike tilfeller bli innmeldt på næringsvirksmheten Nen spesielle næringer Varehus/Samvirkelag Varehus av typen "BS" betraktes sm en bedrift. Fr typer av varehus der det er "butikker i butikken" - seiv m det er samme eier sm står bak - kan hver butikk betraktes sm egen bedrift. Dette frutsetter at det kan rapprteres msetning g ansatte til A/A-registeret på den enkelte enhet. Bligbyggelag/brettslag Juridiske enheter skal ikke registreres sm underenheter knyttet til den enheten sm fører lønnsregnskap fr dem. Dette har frekmmet innenfr bla. bligbyggelag/brettslag. Bligbyggelaget fører lønnsregnskap fr brettslagene g brettslagene har blitt registrert sm underenheter (BEDR/AAFY) knyttet til bligbyggelaget. Her er brettslagene egne juridiske enheter g de ansatte skal meldes inn på disse seiv m bligbyggelaget fører lønnsregnskap. Deltid = de sm er innmeldt i Arbeidsgiverregisteret, dvs. arbeidsfrhld sm vil vare mer enn 6 dager g mer enn 3 timer pr. uke. 11

14 ffentlig sektr ffentlig sektr mfatter rganisasjnsfrmene: STAT, Staten FYLK, Fylkeskmmuner KMM, Kmmuner KIRK, Kirkelig fellesråd/skn RGL, rganisasjnsledd BEDR, Bedrift knyttet til vennevnte rganisasjnsfrmer SSB registrerer g ppdaterer disse rganisasjnsfrmene. I tillegg tilhører rganisasjnsfrmene IKS, Interkmmunalt selskap KF, Kmmunalt fretak FKF, Fylkeskmmunalt fretak SF, Statsfretak ffentlig sektr, men disse registreres g ppdateres av Brønnøysundregistrene. Bedriftsdefmisjnen g reglene fr ppdeling av bedrifter i flerbedriftsfretak (RGL), er i prinsippet felles fr ffentlig g privat sektr. Det er utarbeidet en versikt ver hvrdan prinsippene skal praktiseres innenfr ffentlig sektr (Vedlegg B). rganisasjnsledd I vår saksbehandling regner vi de ffentlige frvaltningsrgan - staten, fylke skmmunene g kmmunene - med de underliggende enheter sm ikke er egne juridisk enheter, sm ffentlig sektr. Det betyr at ffentlig eide juridiske enheter, sm AS, skal registreres etter reglene fr privat sektr. Den institusjnelle sektrkden viser at disse enhetene eies av ffentlig sektr. I privat sektr skal enhetene registreres i t nivåer - institusjnelt/juridisk nivå (fretak) g funksjnelt nivå (bedrift). En slik inndeling vil ikke vise rganisasjnsstrukturen i ffentlig sektr. I juridisk frstand er staten bare én enhet. En inndeling etter samme prinsipp sm privat sektr ville innebære at departementer, statsetater sv. ville frsvinne fra registeret. Det er derfr etablert et nivå av enheter mellm de juridiske enhetene g bedriftene - rganisasj nsleddnivået. Enhetene på dette nivået har fått rganisasj nsfrmen rganisasjnsledd (RGL). Fr å kunne registrere rganisasjnsstrukturen til alle ffentlige juridiske enheter, er det registrert et varierende antall nivåer av rganisasjnsledd mellm juridisk enhet g bedrift. 12

15 Kirkeligfellesråd rganisasjnsfrmen KIRK, Kirkelig fellesråd/skn, ble innført i frbindelse med at Kirkelven ble endret i Lvendringen innebar en rettslig selvstendiggjøring av sknene. Sknene, eller fellesrådene der det er flere enn et skn i en kmmune, fikk ansvaret fr administrasjn av bevilgningene fra stat g kmmune, g de fikk arbeidsgiveransvar fr stillingene sm var knyttet til kirkens lkale aktiviteter, sm rganister, klkkere, kirketjenere sv. Når det finnes flere skn i en kmmune, skal det være etablert et kirkelig fellesråd sm er det styrende rgan fr alle sknene i kmmunen. De frskjellige sknene i kmmunen vil gså fremstå sm egne juridiske enheter. Både kirkelig fellesråd g skn vil være registrert sm KIRK. Det skal fremgå av navnet m enheten er kirkelig fellesråd eller skn. Skn er den frmelle betegnelsen på den lkale kirkelige enheten. Kirkens medlemmer i sknet utgjør menigheten, med menighetsrådet sm styrende rgan 13

16 "en «- _« en ~. i s I L y «8. 1, v r «s I -. i a 4» b bx^ en en. H "5 -a 2 fl Q C2 Q Q a; Q PQ T3-4 > c 5 C3 (73 i C/3 CD 03 _ CD 2 Z3 en (L) U "Bb "a D > C3 J2 u 2 cd 5»- u æ a rt X> > "2 X) W c3 a il &. S 0) Q Ph SS1111 i "i ia til 1 ca T3 K T3 Dh C3 ca en 2 C cfi 53 s 7j E/3 06 C2 C t/3 C C3 + > a s:» i> S-H Q 00 Q3 * I C G > > n E I S C3 n C D r B!- m C 03 (72 *S 03 D > -4 > Uh C/3 03, 5- in C in * " I > ' K "S -sp I 1S 1 "fi c 11-a-a tn a fl iilhl s 5 > -> > 2_ c t/5 U y. j-.' Z Li 4> ««C3 v in c Cl, c 13 +_. C 8? «CA t/3 a h C/3 s: rs IB a u ei ca N

17 a -i 22 'ST 2 s 5 09 M) - 4» 0» W) 0 (R e«c Ul 55 tg C/3 3 5 H 3» CQ 13 C/3 0 I S S 1» I *- rd +-> d u; *-i c/3 5 ta S u & Uh d u 03 c "3 «3 13» «m > Q -^ d t/3 rt d) T3 c Q I Ph 13 C/3 CU fcd 2 a 43 Q q U4 2 II! gp-e -e -a & d 3 U d Ui U.2 =3 Æ CQ pl > - s > J S ta «M M S W D >% Ul Th.-h G'5b'5bpii 51-4 > > II IS c cd -» > c «2 cm M C» & i c Ei) p'a s 12 c»i C/3 t/3 j>. - D t!«11 S4 B a3 -S S iiii-i 1/3 ti >-i CD % D S all ^»!! j Hilj I il}*lilli i ll! ^fi l "c,0 fa *a d _ ~ M ;d 13 TJ &13 1 d d C/5 c3rtc3fc3stlq.sp a.2 J> d c/3 > c3 S S > d 2 *«w +- i a S S w - QJ > fli S «M * ti > fl il* ^ V) H S D > iz r«vt7-,. W I g Q 2 w T! 3 cq c u 03 id rs q ;-, (73. c«en C "S ; d d u d H u CD C3 i2 cd & u c/d æ CD 15

18 s 22 '5* * - 5 I-S li 1 > 5 BH 2 i a -i s. 4» ex Vi C/i i s i 5 B Q PQ W PQ 13 Q Jp; fe W CQ 13 t/3-3 S-h C/T il *> _,. c3 4- C 13 *c -1 C id?p 03 _ J3 > S c cxp C3 C CD US il - 'a a3 a.3 u +- Jr; n g a 12 2 g *i.5 cu C fe C >.-. fe «S? 5g 5 3 Is s E «-. 3 g *X3 *j g «U»-i J2 C/5 cd ' M i c -cl S c a /-n l) li 11 g^! t: i f S -c c c ii > P e 'h m a Z " i i s 11 8 c M -c m «> > «1.& I -S i S * ) C/3 c C/3 5 -a 0 s j- 1/2 > i C/2 «c C/ g 5 'S 11 3 v: s

19 e.22 s 2» 1 J m fe fe fe u p p D z z z c fe z > H sl i-h (N m fe fe fe w D P P w j2 7 Z " CA "i «a -i : 1 -. f_t_j cu ex -ai R t«ai 1 5 M bb S a m _cd fe fe fe fe «, > c b^; 3 0)..r, P4 fh c Q I S.gl s 11 f s h W ««u ca^ C H h a *; S «t w c fei e >» fli *-H -( > / s^>aja->flj(u'> '^-1 fe w 3 c s fe fe i u d> b 0) bq i-h 5-i _> Z -i -Sl sl C3 c/3 S b "c.9 P C fe illlslfli li Ull hl.sp 13 t3 c«> lill «Æ fe fe g i % - > p ap & cb 2 5 S * *H. fli i-h s?? S s 5 h a t > C Q U (U 1/5 u n Cl &3 H c +S aj 3? 4-J c I G 03 a GM g 3 a C T3 ca s tj u +=; 1J5; 5-, 00 g :> ".H *a> CL, c««s: 5-1 «00 > Z "H S) il Iaj s> c e "C H g 2.>.2 ts Gs 25-i r/5 u (U cd fe 0 "5 P S z z fe fe fe -I 7 j 00 VJ - rt fe ei fe ilfli r/i S2 ( rt '5.5 0)!!>&* fc C3 QP 5-j ffj 5-i *fl.s C/3 C/3 i2 «'bd U '5b D c B 2 i 5-i Id i C/3 C C/3 *cy? V3 "S U Z "5 3 å fe fe 4> fe (N 0> m fe w P P 3

20 ! l i a i a, sn.2 x a _i S I J ZH s J8 = s 5. S s 5 ex U C3 1 s 12 - S a» Q W C 3 Q a PQ Q c Q PQ a 00 u 'rt S c p ca _, -a q c 5? +-> cd G s t/5 c3 i i fl fl «fl 00 S fl U ca.ti > "fl & ca S 5 a 1 $& B ca w M in m C ca.2 rrt 2 '5 z "S 13 i2 i«-rt fl D > c. g 2 "53 D U D D Jllill! > ct w Ti C fl D D J^ f I al II i fl g c S > > 13 >." fe fe z i 3^ 3 * in D _> 03 ca *D I 11 S la "" c a, c3.1 S S si»» J i f 3 4) 03 -fl li, Js & 5 03 &h fl X) 7; 2 &0 u» fl a> c7t G m w lilll eg I I - k Jr *S ss 3 ts é «s JS r- Ah - 5 *? " fc " i 8-4-T _» s -^ c g a n c i! fe 3 > il 00 S.5 fl y5 f3 cd aj "t "S S ««> ts a, cp 1 c C "3 cij C/j " C v: C & 03 i M C g M u C^

21 s CA "v?!. I I., sl 4, i. v UD._ a» e _i... W) W) > H > -I /5 6«I J "2 -= 5 c p - PQ Q ca Q 22 * - w 13 PQ W e* w 13 PQ 13 m 5 C/5 f 1/3 (V B 2 C/5 al X) d }h 0) c C3 en 00 I -t > a 60 T3 Uh.1 i > R S rn gw 53 a? S PQ S) å 11»"i 2 S _ Ph V. p 00 II 53 il S- _j -. 1 t+h "i Ih CA _00 fe C C c I c i* c T3 SJ > 00.S 00 S-; S-H 03 > a " M a3 *- «sil " d C 2. «~ * & = «c -5 Ph "03 t d c 'J2 3 KA en u ' : ca ai -^ 5 e F c > ««i III 5 73 i2 s i c t- G «S U 4) 3 j«w 1) C/2 D 'C 13 - g.s, c^ e ' * 3 i "i w^ CU S 03 D C J- C P v? 3 *-> 2 aj S +-" aj 03 '> C3 aj!+h n cu MT3 I* s «*c p j> C3 «+h 03 U.. a m. (1) lj C/5 I- «111 i gli 1 I I sl 00 ti g S u «I II M - m u W +- -C T3 m Z s_ Z d 5 aj -å C Q 6 2 CD 3 H 0) d Q C/3 c *C c u. c Ed u 00 5 S C/J s "a s - >H s d La. fl c - i cd a B c - = H -! d B c

22 fl -* as.2 3 n C- h-j.. 1 a> ** mm *! CA A h-j.. h-j exi - «S -i 1 s i. a» DD ex Kl V3 Z h-j 3 - X! 23 ai CQ cd C 2 (50 'fe? Sflfc -' g g c _, ie i 1 g 2? af 3 2 gp 3i*issii j 11 sjn I C s ik -a 1U n 5 c > = - 15 ei Q c 22 hi 2 æ J -is i- 03 (~s 2 c t5 fli S-H 03 r3 f; u? m 2 ' 0 % ^ d fl 5 fl 03 5-i C w w ia hi S 2 W n. fl i I ni* e3 *" lill C c3 «3 G W M VI M 13 fe s S - = H a vi jq =w «U g u c ic iii cs ca c W J4 5 c cd Z.5 fl 0 "S - J M c (D C u u 3 S - >_) U *B &* & -2 -b s 2.22 D»c3 "S G0 5 r. W 3 g &i * -h» S S, g 13 W 'S a3 111SI c S g w in l-?» i c/3 k> >, s 3: -a 03 c3 S.: I V > fl c 2 > 1 S 13 fl * c 5 g i- 00 Ul III w > is c - i i eg ill III "2 13 d 3 «5? en "E 3 HP "3 I C 0) un "c i-5 13 c i Ci 03-4-> sa p fe « C X g fe fe

23 8 22 'm 5 22 s «- - x Kl i z «2 z r fe «R a -i.. p i w z 3 _03 «. C CQ c > fl cd i 00 _C '+3 en U U 5 "ra en fl C3 c tu cd > c J» *> C7\ Æ '5 en ra CL» t/j J p 1 I I I Q w CQ t«c/3 Z c.fl -^ 5- -W 0> aj 2 a >-> fl i: fe - -a '0004 S c CD M c 00 fl >" fl is.22 as t! &0(V cc C f«f 1 fl "ilic lb ±s e E. -s ti j 2g;s +j -t) - v +j g 1!. m y CU fl > I Is fe. c cd J 3 > fl, c3 si Æ cd m 3 11 > M BS*» S B en C CD q D 2 aj fl c fl =>0 c jj CS fl x.fl C3 & Cl, fl "5b 5 +J c/3 W ca u > c '5? 4 > c -a c C3 J3 lag" 4) fl fi lill c 1) c -p C c u > I N s s c æ D C S i a^ C C c '-3 Q >.2, > X).22 5 c CD i c T3 C fl u C Sis r-1 c g hj. U p fl i= c 5 «3 3 cs TD «CL) ts a 22 S «*00 v CD c q *"" fl 0 g J-; ".J2 > m M «! s,- ill c fe.22 2 M «al! S s e Sidiliil 3 fli i rf) f ( C/J 2 $3 > & H, g CS>: c«_; fl - HCT3Qcc/3l-LW 03 J5 "3 M 53 5 s «2 15 > «Ul - C C/3 C "v? a a C CA I C C ca G I > m S2-4-* lill " D C \ ai _00 c ti C t ' -* c c fl 15.a c cd CD i/) S w 5! Ja* C/5 C/5 S "5 C/5 r J

24 c * * a.> 1 I z Kl -X»-5 m vi D a - v K e B -i h-2 \ 1 :. DX) X Z ( i i * i 2 a 2 z I H 2 n T3 fe x»!ti - -rt C aj 5-, q a C 03 3 g en C en "3 r j_ r K! M. fe in & I fe -a -s #f i ai 3 il fe D> Ki w j-i n cfe aj s 2? is fe S I^S^H-^gg t^b0uj>cr«3«> & a.» - 2 fl «'5? "2 3 5 c Æ g - - ut Ki a w C w "^ '5b 2 '( I SS^ 11Jl li lill 1 > "^ - u c *-i ii " w -5 fl fl /> D 0) l a -5 S- fl Kl p k. 2^ M~l i5 fl u U > S 60 -fl > fl mv "" D -fl C UT) ft WJ C fl > «C bfi U > K fl - r 13 3 fl ri 1 a C/3 «-c fl _g» fe M g * i i ~ i a.2 8 c«u a -ri I s»i.^ fc M «I 6 å -a > C W g 5 fl G -^ n Kl Kl D '4 > U c 00 S -4 ' 3 00 C/3 '*-> Kl fl ti "72 'i j ««Eg " * =5 > eti 5 5b F i- J> 13 r > 1 5. fe c U "a "5b 5b - Id gl *- c 2 _ 9 2 fl r i«"w i n 5b

25 23 c.22 "5 «i t z «2 z S II Z I z i i it /J vi c 2 a t i i i c«b d 53 -t-1 C r3 >-7 T3 T3 S w g fl A g 18 "21.! 8 B, «.a g S M c c aj -a q Uh D W t MC c»-i > rr: w fe -rri u.p -C s- _^ cs i 1 w 3 - z a 2 IT: C CA) - C 0) > 00 Ilt ffi 1_ > "55 '5b 03 c2 c 0> U Vh 1 1 IP «s +j 13 fli C/5 is "> B eg CC en *s h w }rt egi Ifll U C c/5-1 ( t M >h D U 4) g.3 m il M S-; V2 4) c u >

26 2. Tilgang av nye enheter 2.1. Juridisk enhet (fretak) Privat sektr BF blir ppdatert med nye fretak via Enhetsregisteret. Sm tilknyttet register kan SSB utløse registreringsplikt i ER fr fretak sm skal inngå i BF ffentlig sektr SSB har kntrllansvar fr alle enheter innenfr ffentlig sektr - gså "fretak". Nye RGL, KIRK registreres av S4l. Nye enheter med rg.frm STAT, KMM g FYLK frekmmer sj elden. rganisasjnsledd skal ha knytning ppver til annen enhet (RGL, STAT, KMM eller FYLK). Det kan registreres kntaktpersn g styre på rganisasjnsledd Bedrift Bedrifter knyttet til nye juridiske enheter blir nrmalt registrerte på grunnlag av såkalte skyggesaker (se nedenfr) Nye bedrifter i flerbedriftsfretak registreres på grunnlag av pplysningen - Direkte fra enhetene. (Samrdnet registermelding - del 18, brev mv.) - På RTVs årskntrll - På statistikkskjema (fagseksjnsmeldinger) Regler fr fastsetting av næringskder, regler fr hvrdan navn g adresser mv. skal skrives, er beskrevet i kapittel 3 - Endringer. Ved nyregistrering av BEDR, AAFY g PMV kjøres en maskinell dublettkntrll i SAKSYS BEDR AAFY g PMV sm har lignende navn g adresse eller samme næring (på 3-siffernivå) g samme pstnummer kmmer pp sm dublettfrslag. Ved dublettfrslag må saksbehandler vurdere m bedriften er registrert fra før, f.eks. kan bedriften eksistere fra før seiv m fretaket er nytt (vertakelse). Ved mistanke m at det kan være en vertakelse g dublettkntrllen gir så mange tilslag at det blir umulig å vurdere alle. eller kanskje ingen dublettfrslag i det hele tatt, må vi søke etter dubletter manuelt g sette søkekriteriene seiv. Bransjer hvr det fte er vertakelser er bl.a.: Jrd- g skgbruk Htell- g restaurantnæringene Bensinstasj ner Bilsalg/verksteder Dagligvarebutikker 24

27 Skyggesaker Når en ny juridisk enhet blir registrert i ER, åpnes autmatisk en såkalt skyggesak på bedrift i SAKSYS4. pplysninger m navn, adresser g telefnnummer kpieres til skyggesaken fra juridisk enhet. Hvis det er meldt et særskilt navn eller adresse fr virksmheten (bedriften), registrerer saksbehandler ved ER disse pplysningene på skyggesaken. Saksbehandlere ved S4l ferdigbehandler skyggesakene, dvs. vurderer m bedrift skal registreres g påfører næringskde på bedriften. På bakgrunn av enhetens rganisasjnsfrm g den næringskde sm blir valgt, vurderes det m sektrkden sm er fastsatt maskinelt ved nyregistrering skal krrigeres. Når det er meldt m kjøp av bedrift i meldingen til ER, skal saksbehandler ved ER skrive "meldt kjøp" i skyggesakens fritekstfelt, saksbehandler ved S4l finn er ytterligere pplysninger m eierskiftet i meldingen til ER. Hvis det er meldt m utenlandske eller ffentlige eierandeler, skriver saksbehandler ved ER dette i fritekstfeltet på skyggesaken. Hvis det er meldt m utenlandske eierandeler sendes beskjed m dette til 5250 (Seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistikk) ved å ta ut registerutskrift av enheten g påføre "meldt m utenlandske eierandeler" pplysninger m ffentlige eierandeler brukes til å fastsette institusjnell sektrkde. 4 SAKSYS = ERs saksbehandlingssystem sm gså brukes av S4l. 25

28 3. Endringer Frskjellen på endring g krreksjn Fra g med ktber 1999 har alle kjennemerker i BF både gyldighetsdat g registreringsdat. Det er viktig at vi skiller mellm reelle endringer, sm skal ha ny gyldighetsdat, g krreksjner. En reell endring betyr at et kjennemerke faktisk er endret. Hvis en enhet f.eks. har flyttet, skal adressen endres. Hvis det derimt har vært registrert feil adresse på enheten hele tiden, er rettingen å betrakte sm en krreksjn. I SAKSYS brukes undersakstype EN ved reell endring g KRR ved krreksjn. Det er ikke mulig å registrere gyldighetsdat ved endring av navn, adresser, næring eller sektrkde i SAKSYS. Slike endringer skal derfr i strst mulig grad behandles i Meldingsdatabasen5. Alle endringer/krreksjner av næringskde skal behandles i meldingsdatabasen. I Meldingsdatabasen må det angis m det sm registreres er en reell endring, en krreksjn eller en endring sm følge av endring av prinsipper. Ved reell endring må det ppgis hvilken dat endringen gjelder fra - gyldighetsdat. 5 Meldingsdatabasen er SSBs saksbehandlingssystem sm brukes av S4l g enkelte fagseksjner. 26

29 Reglerfr når ny bedrift registreres - gammel bedrift behldes Endring (ikke nyttfretak) Bedriften behldes hvis: Eksisterende virksmhet erstattes av ny virksmhet/prduksjn av varer g/eller tjenester på samme adresse sm tidligere eller på annen adresse i samme kmmune. Unntak: Hvis ny eier vertar prduksjn/virksmhet g enheten/tidligere eier starter utleie av lkaler, skal utleievirksmheten tildeles nytt rg.nr. Virksmheten flytter til annen adresse i samme kmmune Ny bedrift registreres g gammel slettes hvis: Enheten flytter til annen kmmune g starter helt ny virksmhet/prduksjn av varer g/eller tjenester Eierskifter Bedriftens rg.nr. behldes hvis: De aktiva sm inngår sm ndvendige bestanddeler i virksmheten, så sm de ansatte, råvarer, prduksjnsutstyr, varelager, kntrakter mv., vertas i sin helhet eller fr det vesentligste Ny bedrift registreres g gammel slettes hvis: Ny eier starter en helt ny virksmhet/prduksjn av varer g/eller tjenester i samme lkaler Ny eier flytter hele den tidligere virksmheten til en ny adresse i en annen kmmune Sammenfatning. eier lkalisering Hvis 2 eller 3 av disse endres, skal i prinsippet gammel bedrift slettes g ny bedrift registreres. I praksis tas det hensyn til m de ansatte sm er innmeldt på bedriften frtsetter eller ikke. Dvs. hvis de ansatte frtsetter, behldes gammel bedrift. 27

30 3.1. Næringskding Næringskde fastsettes nrmalt på grunnlag av det enheten har ppgitt sm frmål/vkksmhet/bransje i ER. rganisasjnsfrm g navn er gså til hjelp ved valg av næringskde. Næringskde kan fastsettes/endres på grunnlag av pplysninger fra enhetene i f.eks. statistikkskjema. Ved blandet virksmhet, velges næringskde ut fra viktigste del av virksmheten. Se Standard fr næringsgruppering (SN94) g tilleggsliste. Vær bs! på at visse næringskder innebærer at fretaket skal ha en annen sektrkde enn den sm blir maskinelt tildelt ved nyregistrering Spesielle næringer Finansielle næringer/investeringsvirksmhet Næringskding av denne type enheter er fte tidkrevende g til dels vanskelig, da vi fte må kntakte enheten fr mer infrmasjn. Derfr har en arbeidsgruppe bestående av persner i fra 5250 g S4l fremmet et frslag til "Arbeidsgruppe fr prinsipper g defmisjner" ver hvrdan denne rype enheter bør behandles. Arbeidsgruppa behandlet dette i sitt møte 15. desember 2000, g vedtk frslaget fra 5250/410 Det bygger på følgende prinsipper: Næringskdene 65,66 g 67, er med unntak av , , g enkelte fretak i , i all hvedsak knsesjnsbelagte næringer. Ved bruk av finansielle næringskder bør vi ha sm regel at vi kan kde , , g til dels g der vi er helt sikre, ellers bør ingen enhet endres til eller fra disse næringene uten at 5250 er rientert/frespurt. Fretak i finansielle næringer skal gså ha finansiell sektrkde (unntatt ). Nedenfr skal vi se nærmere på enkelte hldepunkt sm kan være til hjelp ved næringskding. Kde (skal brukes) Frmål "børsnterte aksjer" (gjelder ikke ved rg.frm ASA) Frmål "frvaltning av familiefrmue eller frvaltning av privatfrmue" Frmål "prteføljeinvestering" (med unntak av rg.frm ASA) Investerer i flere ulike ting/mråder Kde (skal/bør ikke brukes ev. undersøkes nøye) Enheten er registrert i mms Enhet med rganisasjnsfrm ASA Inngår enheten i knsern (skal i utgangspkt. ikke ha denne næring) Enhet med mange ansatte skal nrmalt ikke plasseres her. Kde (skal brukes) Frmål er "prteføljeinvestering", med rganisasjnsfrm ASA Kde (skal/bør ikke brukes ev. undersøkes nøye) Mange ansatte innenfr rganisasjnsfrm AS g ASA 28

31 Frmål er "utviklingsselskap" med str aksjekapital. Enheten er registrert i MVA-register rganisasjnsfrmer! ASA vil fte frekmme her. Frmål er "børsnterte aksjer", med rganisasjnsfrm ASA. Kde (skal ikke brukes) rganisasjnsfrmen er ENK Enheten er registrert i MVA-register Ut i fra nevnte eksempler ser dere at følgende punkter kan være til hjelp ved fastsetting av næring, krt nevnt er dette: rganisasjnsfrm, aksjekapital, spesielle "mråder" inn enfr frmål. Nedenfr kmmerflere hldepunkt. Andre hldepunkt, kan være: Vi har tilgang på enhetens regnskap, her vil enkelte regnskapspster, gi ss verdifull infrmasjn, (mer infrmasjn m dette kan fås ved henvendelse til 5250 eller S410) Dersm fretaket inngår i et finansknsern, skal det sm hvedregel gså ha både finansiell sektr g næring Fretak registrert i MVA- register skal ikke inn på verken finansiell sektr eller næring Dersm fretaket inngår i et statlig eller kmmunalt fretak (sektrkde 610, 630, 635, 660 eller 680) skal det vanligvis ikke inn på finansiell sektr eller næring. Vurder størrelsen på aksjekapitalen. (Minstebeløp er kr) Vesentlig større beløp vil nrmalt indikere at fretaket vil få en øknmisk aktivitet av en viss størrelse, skal fte ikke ha finansiell næring eller sektr. Dersm firmanavn eller frmål tilsier hlding eller investering i datterselskap, må vi gjøre følgende: sjekk knytninger g rlle sjekk ved søk på navn, adresser, telefn- eller telefaksnummer eventuelt ringe til enheten Hva gjør vi dersm det i frmål står: A) "Kjøp, salg eller investering i verdipapirer (gjelder gsåfr aksjer) " 1. Vi må ringe enheten, spør slik: 2. Inngår enheten i et knsern? Hvi s svaret er nei, spør vi videre: Investerer enheten i selskaper sm utvikler ny teknlgi (må eie 10% eller mer)? Dersm svaret her gså er nei, skal enheten ha næringskde Dersm svaret er ja, skal enheten ha næringskde Dersm enheten svar ja på spørsmål m de inngår i et knsern, spør vi videre: 29

32 Hvilket knsern er dette? Yter enheten kim tjenester til knsernet) Hvis svaret er ja, skal enheten ha knsernets næring. Hvis svaret er nei, skal enheten kdes ut i fra sin faktiske virksmhet. B) "Investeringer i sv.. + at rdet prduksjn er nevnt" Legges det all vekt på prduksjn, må ringe enheten. Vi spør m hva sm prduseres. Q D) "Investeringer i sv.. + rdet handel er nevnt" Legges all vekt på handel, må ringe enheten. Vi spør m hva slags handel. "Investeringer i sv.. + rdet skip er nevnt" Legges all vekt på skip, vi benytter næringskde E) "Investeringer i sv.. + rdet eiendm er nevnt" Legges all vekt på eiendm, vi benytter næringskde F) "Investeringer i sv.. + at rdet rigg er nevnt" Legges all vekt på rigg, vi benytter næringskde G) Investering i andre fretak sv.. Vi må ringe enheten g spørre m hvilke fretak dette er. Enheten skal ha den samme næringskde, sm det fretaket de investerer i har. Investerer enheten i mange ulike fretak, skal enheten ha næringskde Med et unntak, er rganisasjnsfrmen ASA, blir næringskden

33 Management - hldingselskaper Det er tre kriterier sm må være ppfylt fr at et selskap skal plasseres i næringsundergruppe : 1. Det må være mrselskap iet knsern 2. Selskapet har ingen egen betydningsfull prduksjn 3. I knsernet inngår mange enheter med ulike næringskder Hldingselskaper sm inngår i knsern g kun yter tjenester til andre selskaper i samme knsern skal ha samme næringskde sm det dminerende selskap i knsernet, g kdes sm hjelpefretak i BF. Hvedfunksjnen til et management-hldingselskap er å kntrllere, administrere g styre ett eller flere datterselskaper. De inntektene et slikt selskap har, vil være gdtgjørelser fra datterselskapene fr sentrale tjenester (såkalte "management-fees") g leieinntekter fra disse. Dersm et mrselskap i et knsern har inntekter utenfr knsern, f.eks. leieinntekter eller inntekter fra slgte varer eller tjenester, vil selskapet klassifiseres med hele msetningen i den næringen sm har størst msetning. Dersm det er et strt fretak, vil det kunne klassifiseres med 2 eller flere bedrifter i ulike næringer etter reglene fr ppdeling av flerbedriftsfretak. 31

34 A vgrensning industri/engrs/it/knsulentvirksmh et Fretak sm analyserer kundens behv, designer en løsning g kjøper inn utstyr/hardware fra andre, men supplerer med egenutviklet sftware til et kmplett system sm leveres kunden, kan være vanskelige å næringsplassere. Sluttprduktet kan være kmmunikasjnsutstyr, navigasjnsutstyr, vervåkingssystemer mv. Følgende klassifiseringsregler skal gjelde: Er det ren sftware det dreier seg m, skal virksmheten grupperes i Knsulentvirksmhet tilknyttet system- g prgramvare. Dette mfatter så vel utvikling av kundespesifiserte sm egenprduserte dataprgrammer Prduserer enheten seiv fysiske kmpnenter (delprdukter) sm selges, skal den grupperes under industri, uansett m disse kmpnentene selges hver fr seg eller sammenstilles med andre kmpnenter inkl. prgramvare Kjøper enheten derimt kmpnenter (delprdukter) sm sammenstilles - uten at det fregår nen industriell prsess - skal den grupperes under engrshandel I tvilstilfeller skal slike enheter næringskdes på industri. Fnd/legater Spørsmålet m fnd/legater skal næringskdes, seiv m de ikke driver næringsvirksmhet, er tatt pp til behandling i Arbeidsgruppa fr prinsipper g definisjner. Inntil videre gjelder følgende: Legater med velgjørende/ssiale frmål grupperes i Ssiale tjenester utenfr institusjn. Fr å skille legatene fra annen virksmhet i denne næringsgruppen, pprettes en næringsundergruppe hvr bare legater inngår, Inntil denne næringsundergruppen er pprettet, kdes disse på Legater/fnd pprettet fr å støtte frskning, grupperes i næring 73 Frskning g utvikling. Fr å skille legatene fra annen virksmhet i denne næringsgruppen, er det freslått å pprette nye næringsundergrupper hvr bare legater inngår, etter typen frskning sm støttes. Inntil disse næringsundergruppene er pprettet, kdes slike legater/fnd på næringsundergruppe eller Uppgitt næring Hvis pplysninger m frmål/virksmhet/bransje mangler, enhetens navn ikke sier ne m hva slags virksmhet sm drives g det ikke er mulig å kntakte enheten (kan f.eks. gjelde rganisasjnsfrmen NUF), må vi sette næringskden til uppgitt

35 Fritakfr el-avgift Følgende næringer gis fritak fr frbruksavgift på elektrisk kraft: Veksthus med elektrisk varmeanlegg Bergverksdrift g utvinning Industri Fjernvarmeprdusenter Verneverdige fartøy g museumsjernbaner. Dvs. alle i næringsundergruppe er ikke fritatt, I tillegg er arbeidsmarkedsbedrifter (næringskde 85.3) fritatt hvis sekundærkden er innenfr næringene Det er ikke lv å endre næring til en kde sm gir fritak når enhetens frmål tilsier ne annet. Vi ber enhetene endre frmål i ERfør vi endrer næring til industri. Vi krever skriftlig dkumentasjn hvis frmål i ER er generelt ppgitt. Hvis frmål er ppgitt til f.eks. "handel, prduksjn, knsulentvirksmhet", krever vi skriftlig dkumentasjn seiv m rdet "prduksjn" inngår i frmålet. Differensiert arbeidsgiveravgift Virksmheter innenfr bl.a , Prduksjn av elektrisitet, må etter Strtingets avgiftsvedtak av 26. nvember 1999, betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Får vi henvendelser fra energiverk, endrer vi ikke på næringskden fr slike virksmheter før vi har innhentet regnskapsversikt fra 5230 (Seksjn fr utenrikshandel, energi g industristatistikk). Vær ppmerksm på at msetning g distribusjn av egenprdusert elektrisitet er hjelpevirksmhet, g følgelig skal ha samme næringskde sm fr prduksjn. Pålegg m verne- g helsepersnale (bedriftshelsetjeneste) Etter arbeidsmiljølvens 30 skal det være verne- g helsepersnale ved virksmheten når det er nødvendig å gjennmføre særlig vervaking av arbeidsmiljøet eller helsekntrll av arbeidstakerne. Denne frskriften mfatter de fleste industrinæringene, bygge- g anleggsvirksmhet, rengjøringsvirksmhet, htell- g restaurantvirksmhet, brannvesen, pliti, fengselsvesenet m.fl. Et selskap driver virksmheten g et annet har arbeidsgiveransvarfr de ansatte i virksmheten Hvis selskapene er rganiserte sm knsern kan selskapet sm har arbeidsgiveransvaret næringskdes på samme næring sm driftselskapet, g blir da definert sm hjelpefretak. Hvis selskapene ikke er rganisert sm knsern kdes selskapet sm kun har arbeidsgiveransvar på

36 Bruk av sekundærkder Kmbinasjn mmspliktig/ikke mmspliktig næring Hvis en enhets hvedvirksmhet er ikke-mmspliktig g den i tillegg driver mmspliktig virksmhet, skal det påføres 2 næringskder. Eks.: Viktigste næring er drsjetransprt, men enheten driver i tillegg jrdbruk (krnprd.). Primærkden blir da g sekundærkde Se Ntat 2001/71, Merverdiavgiftsdata i Bedrifts- g fretaksregisteret, fr versikt ver hvilke næringer sm er mmspliktige Arbeidsmarkedsbedrifter Arbeidsmarkedsbedrifter (vernede bedrifter, ASV, mv.) skal ha næringskde tillegg skal de påføres sekundærkde etter viktigste prduksjnsaktivitet. Sprtsbutikker Sprtsbutikker sm har bredt vareutvalg, sm f.eks. G-sprt g Intersprt, skal ha næringskde , Butikkhandel med bredt vareutvalg. I tillegg skal de ha næringskde fr å vise at de er sprtsbutikker, g skille de fra andre enheter innenfr næringsundergruppe Primærnæringer Drives det en kmbinasjn av primærnæring g annen næring, påføres t næringskder, uansett prsentandel på primærnæringen g uansett m den andre næringen er mmspliktig eller ikke. Pst i butikk Butikker sm utfører psttjenester, såkalt "pst i butikk", skal ha sekundærkde S4l får versikt fra Psten Nrge BA ver butikker med "pst i butikk". 34

37 Næringskding av fretak Fretak skal næringskdes etter viktigste aktivitet i fretaket. Rådsfrrdning til NACE rev. 1 slår fast at det er størrelsen på bearbeidingsverdien (verdiskapningen) sm skal legges til grunn fr å avgjøre hvilken aktivitet sm er viktigst. Siden vi sjelden har pplysninger m bearbeidingsverdien, bruker vi i praksis sysselsetting g/eller msetning sm størrelsesmål. Størrelsesmålene har følgende priritet: 1. Bearbeidingsverdi 2. Sysselsetting 3. msetning Dette betyr at hvis vi har pplysninger m bearbeidingsverdi, bruker vi dette fr å avgjøre hvilken aktivitet sm er viktigst. Hvis vi ikke har pplysninger m bearbeidingsverdi, bruker vi sysselsetting (antall ansatte), g hvis vi heller ikke har pplysninger m sysselsetting, bruker vi msetning sm størrelsesmål. Fretakets næringskde blir fte den samme sm fr den/de største bedriftene i fretaket, men ikke alltid: Nærings- Næringsmråde undergrup3pe ansatte Nærings- Antall hvedmråde Bedrift A DJ Bedrift B DK Bedrift C Bedrift D DM Bedrift E Bedrift F Bedrift G FRETAKET Sum næringshvedmråde D: 39 Sum næringshvedmråde G: 35 Sum næringshvedmråde K: 13 Næringshvedmråde D er størst. Vi går derfr videre g summerer næringsmråde innenfr næringshvedmråde D: Sum næringsmråde DJ: Sum næringsmråde DK: Sum næringsmråde DM: Næringsmråde DK er størst. Vi går videre g summerer næringsundergruppe under næringsmråde DK: Næringsundergruppe er størst, g blir fretakets næring i dette tilfellet. Av dette eksemplet ser vi at fretakets næring ikke autmatisk blir Hk næringskden til den største bedriften. Eksemplet viser gså at vi må gå veien m næringshvedmråde fr å bestemme fretakets næring. Hvis vi i dette tilfellet ikke hadde gått veien m næringshvedmråde, ville fretaket blitt tildelt næringskde , siden næring sx.xxx til sammen er større enn næring 2x.xxx. Siden næring 3x.xxx gså inngår i næringshvedmråde D, blir næringshvedmråde D bestemmende fr fretakets næring i dette tilfellet. 35