Boligutvikling i. tidligfase med fokus på tid.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligutvikling i. tidligfase med fokus på tid."

Transkript

1 Boligutvikling i Masteroppgave tidligfase med fokus på tid. Oslo, 1. mars 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Senter for Eiendomsutvikling og -forvaltning

2

3 Forord Denne oppgaven er skrevet som en avslutning på det erfaringsbaserte masterstudiet i Eiendomsutvikling og forvaltning ved NTNU. Oppgaven gir 60 studiepoeng. Min arbeidserfaring har vært innefor ulike områder, fra byfornyelse, energiledelse, boligbygging og rehabilitering. Derfor var det spennende å fordype seg innenfor et felt jeg ikke har jobbet med tidligere, nemlig en del av boligutvikling i tidlig fase. Oppgaven ble valgt med bakgrunn i diskusjoner internt i bedriften og i media i forhold til mangel på boliger, tomter og at boligprisene øker dramatisk. Sett i sammenheng med befolkningsveksten i Oslo, er det ropt høyt om å få fart på boligbyggingen. Gunnar Leikvam og Geir Hansen har vært veiledere for denne oppgaven, og de har gjennom samtaler og kommentarer gitt gode innspill som har hjulpet meg i prosessen med å skrive denne avsluttende oppgaven. Det er mange å takke for støtte og bidrag, både fra venner, kommuner, blant utbyggere og kolleger som har brakt meg videre. En spesiell takk til de ansatt på NTNU for fine og lærerike år, med velorganiserte samlinger og inspirerende studieturer. Oslo 1. mars Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning I

4 Sammendrag Regjeringen har som målsetting at alle skal ha en bolig. Boligbygging i Oslo har vært debattert heftig i fagmiljøer og media de siste årene. Tema har vært underskudd på boliger, boligpriser og ikke minst tempoet i boligforsyningen. Oslo har en befolkningsvekst som ikke gjenspeiler seg i antall ferdigstilte boliger. Det er underskudd i boligforsyningen og noen påstander har vært at det er mangel på tomter, treg saksbehandling i kommunen og mangel på boligpolitikk. Formålet med min masteroppgave har vært å se på boligutvikling i fasen fra tomtekjøp og til reguleringsplanen er vedtatt. Fokus har vært på tidsforbruket i boligutvikling, hvem eller hva er det som gjør at det tar tid og eventuelt hva kan gjøres videre. Masteroppgaven er gjennomført med et litteratursøk for å få en faglig plattform for prosjekter generelt og eiendomsutvikling spesielt. Videre har jeg valgt å gjøre en casestudie av tre prosjekter, som er gjennomført i regi av OBOS i Oslo. Studien er supplert med intervjuer med prosjektledere i OBOS, samt en henvendelse til to andre aktører innenfor boligutvikling i Oslo. For å få et bedre grunnlag for vurderinger, har jeg også sett på statistikker i kommunene for hvor lang saksbehandlingstid det er ved reguleringsplanbehandling av eiendom. Det er derfor brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å finne svar på spørsmålsstillingen. De tre casene er valgt ut fordi de er bygget i Oslo av samme utbygger og har gjennomgått saksbehandling for regulering etter den forrige plan- og bygningsloven. Det forelå ifølge kommunen pr mai 2012 ingen prosjekter som er behandlet etter den nye plan- og bygningsloven i Oslo. Casene varierer i størrelse, og omfatter planlegging av arealer på henholdsvis 8 mål, 60 mål og 123 mål. Boligprosjektene er alle på eiendommer som tidligere har vært i bruk til og regulert for industri og næring, men som er videreutviklet og transformert til boligområder i tråd med gjeldende kommuneplan. De har problemstillinger i forhold til for eksempel trafikk, støy, og jernbane. En annen fellesnevner er at alle de tre prosjektene er startet sammen med en annen profesjonell aktør, som har tilbudt OBOS tomten med felles eierskap til 50 % hver. Litteraturgjennomgangen har vist kompleksiteten som er i eiendomsutvikling; hvor mange aktører og fagområder som må bidra for å kunne planlegge et boligområde. En utvikler har derfor et stort ansvar med å dirigere prosjektet. Det skal innhentes tilstrekkelig med faglige Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning II

5 analyser om marked, økonomi og flere elementer, som tilslutt blir nedfelt i et reguleringsplanforslag og senere gjennomføring. Jeg har sett på den interne organiseringen i OBOS i forhold til både overordnede målsettinger og de handlings- og aktivitetsplaner som foreligger for boligutvikling. Funnene er i tråd med det jeg finner er nødvendig i teorien, med klart nedfelte ansvarsforhold og frister. I casene har jeg delt fasene inn i tre, fra tomtekjøp/oppstart til innlevert reguleringsforslag, videre til offentlig ettersyn for så å få endelig vedtak på reguleringsplanen. I den første fasen er det i hovedsak den interne organisasjonen som avgjør tidsforbruket, delvis avhengig av nødvendige innleide tjenester og i tillegg hva som forelå av informasjon fra fasen før kjøpet ble inngått. Gjennom reguleringsplanprosessen er det en rekke interessenter som kommer med bemerkninger, noe Plan- og bygningsloven gir dem adgang til. I forhold til tidsforbruket har det største og det minste prosjektet omtrent likt tidsforbruk, mens det siste har en mye lavere gjennomføringstid. En forskjell mellom det sistnevnte og de to andre som jeg mener er vesentlig, er at dette prosjektet ble utformet i et nært samarbeid med kommunen, med en gjensidig, forpliktende fremdriftsplan. Et tankekors er da at det som oppfattes av utviklere som den største risikoen i boligprosjekter er offentlig saksbehandling, med manglende kapasitet og kompetanse, samt synsing. En tettere dialog og samarbeid kunne kanskje ha gjort prosessen for også andre prosjekter kortere? En mulig strategi videre kan derfor være forenkling av planprosesser, samtidig med en tettere samhandling med kommunen i forkant av og underveis i en reguleringsplan. Det offentlige må bli mer forutsigbar og proaktiv i forhold til sin politikk og sine planer; kanskje kommer det nye innspill i den lovede bygningsmeldingen? Kommunen kan bli mer aktiv på mange områder som tilrettelegger for boligbygging, også som utvikler av tomter for salg. Det har kommet en ny plan- og bygningslov. En casestudie er ikke generaliserbar, men en bredere casestudie av prosjekter som er behandlet i henhold til den nye loven ville vært spennende å se resultatet av. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning III

6 Innholdsfortegnelse Forord.. I Sammendrag II Innholdsfortegnelse...1 Tabelliste... 3 Figurliste INNLEDNING Bakgrunn Formål Omfang Begrensninger Rapportens oppbygning Metode Bakgrunnsteori Eiendomsutvikling i tidlig fase Eiendomsutvikling som prosjekt Aktører og roller Modeller og oppgaver Trinn A- Første vurdering av prosjektet Trinn B- Tomtevurdering og mulighetsstudie Trinn C- Detaljert planlegging og evaluering Undersøkelser OBOS konsern og organisering Bakgrunn om OBOS OBOS strategier OBOS Gjennomføring boligutvikling generelt Innhenting av data Intervju Casestudie Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 1

7 4.2.3 Kommune og konkurrenter Drøftinger Boligutviklingsprosessen Tidsforbruk Hvem eller hva påvirker tidsbruken? Kan boligutviklingsprosessen gjøres mer tidseffektiv? Konklusjon og anbefalinger Referanselitteratur Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 2

8 Tabelliste Tabell 1 Oversikt over kvalitativ og kvantitativ metoden. Side 12 Tabell 2 Eiendomsutvikling side 26 Tabell 3 Data fra case side 66 Tabell 4 Kommunale statisikker for saksbehandlingstid side 67 Tabell 5 Posisjonsanalyse side 78 Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 3

9 Figurliste Figur 1 Mål på vellykkethet i prosjekter side 18 Figur 2 Påvirkning i ulike faser kontra kostnad side 20 Figur 3 Sekvensmodellen side 25 Figur 4 Forskjellige målbegreper side 28 Figur 5 Gangen fra kommuneplan til tiltak PBl -97 side 37 Figur 6 Organisasjonsplan OBOS konsern side 43 Figue 7 Organisasjonsplan OBOS Nye Hjem side 44 Figur 8 Fra funksjonsplan ONH side 45 Figur 9 Bilde fra Sjølyststranda nesten ferdigstilt side 56 Figur 10 Kværnerbyen vist på Oslo-kart side 59 Figur 11 Kværnerbyen plan side 61 Figur 12 Oversikt over Ensjøbyen side 64 Figur 13 Statistikk netto saksbehandlingstid kommuner side 68 Figur 14 Tidsbruk i casene side 71 Figur 15 Stakeholders Management side 76 Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 4

10 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Boligbygging har de siste årene vært hyppig diskutert i media og diskusjonene har i løpet av sommeren 2012 eskalert. Tema har vært prisøkning, underskudd på boliger og ikke minst tempo på boligforsyningen. Vi trenger alle en bolig og Regjeringen har som mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø (Soria Moria 2, 2009). Med en økning i antall innbyggere må produksjon av boliger ha et tempo som står i forhold til befolkningsveksten for å kunne oppfylle regjeringens mål. Gjennom Stortingsmelding nr. 34 ( ) og Stortingsmelding nr. 23 ( ) er private aktører på eiendomsmarkedet gitt rollen med blant annet å prosjektere og gjennomføre oppføring av boliger. Willock-regjeringen mente at markedskreftene gjennom tilbud og etterspørsel ville regulere boligbyggingen og skape balanse i produksjonen, noe som ifølge media ikke har skjedd. En artikkel i tidsskriftet Plan 5/2010 tar for seg urbanisering av Norge. Hovedstadsregionen har hatt en utvikling i folketallet på omtrent en halv million innbyggere siden Oslospeilet, Oslo kommunes statistikkpublikasjon, antar at Oslos innbyggertall vil øke med personer pr. år, eller personer de neste 20 årene. Dette tilsvarer en tredjedel av dagens befolkning. Det er i samme publikasjon vist til at det bor gjennomsnittlig ca. 2 personer pr. husstand. Dette medfører et boligbyggebehov på boliger hvert år, eller totalt boliger i Oslo frem til Aftenposten viser i en artikkel den til tall fra Nordea, som viser et stort sprik mellom endring i antall husholdninger og antall fullførte boliger. Overskriften er at Nye boliger dekker halve behovet. Kathrine Boye i Nordea påpeker i samme artikkel at boligbyggingen under finanskrisen stoppet helt opp og at det vil ta lang tid å få opp takten i boligbyggingen igjen; finanskrisen var en faktor som få kunne forutse og som fikk store konsekvenser også for boligproduksjon. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 5

11 I Oslo kommunes informasjonsblad byplanoslo nr. 1/12 uttaler byplandirektør Ellen de Vibe at det de siste 10 år er regulert i gjennomsnitt boliger i året og at det er en reserve på boliger som er ferdig regulert. Ved å fortsette med nye reguleringer i samme tempo frem til 2030, vil hovedstaden ha tomter til ca ferdig regulerte boliger i denne perioden. Er det da noen grunn til at bygging på disse tomtene ikke igangsettes? Handler det om eierskap, infrastruktur, transport eller annet som gjør at de ikke realiseres? Og er det kapasitet i byggenæringen til en økt aktivitet? Eller er det kostnader i forhold til marked og beliggenhet som gjør at utbyggere ikke realiserer tomtene? Mange spørsmål er stilt i den senere tid og mange har kritisert byutviklingspolitikken, eller mangel på sådan. Det pekes på offentlige krav som øker kostnaden og gjør at saksgangen blir lang. Høyres Erna Solberg gikk i en artikkel i Aftenposten den hardt ut mot den sittende regjeringen og mener at boligbygging må prioriteres høyere for å få fart på boligbyggingen. Blant annet må eksisterende jordvernpolitikk lempes på og gjeldende regelverk med utallige høringsinstanser i den offentlige saksbehandling må endres. Påstandene om underskudd i boligforsyningen underbygges av statistikker for boligproduksjon og befolkningsvekst. Da jeg internt i bedriften diskuterte valg av tema for denne oppgaven og hvordan den skulle defineres, kom spørsmålet opp om tidsforbruket ved utvikling av boligeiendommer. Kolleger har uttrykte oppfatninger om at tidsforbruket ved boligutvikling er unødvendig høyt og at regjeringen ikke har noen boligpolitikk. Flere utbyggere har gått ut i media og en av syndebukkene som er blitt trukket frem har vært Plan- og bygningsetaten, som de mente brukte alt for lang tid på saksbehandlingen. Med underskudd i boligbyggingen i Oslo, mener jeg dette er en svært aktuell problemstilling. Tar boligutvikling lang tid og hvorfor? Når tomten ligger der og beslutningen om oppstart tas, hva er det da som tar tid før spaden kan stikkes i jorda? Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 6

12 1.2 Formål Denne oppgavens formål er å se på konkrete boligutviklingsprosjekter gjennom en casestudie for å kartlegge tidsforbruket, finne hva eller hvem som påvirker tidsforbruket fra oppstart er vedtatt og til reguleringsvedtak er gjort, samt hva som kan gjøres videre. Dette har betydning blant annet for tempoet i boligforsyningen og for økonomien i prosjektene. Kan det identifiseres noen faktorer som virker negativt inn på tidsforbruket og er disse faktorene felles i flere prosjekter? Ønsket er at man her kan finne årsaker til tidsforbruket og se på i hvilken grad erfaringer kan brukes til effektivisering av fremtidige prosjekter. 1.3 Omfang Et boligutviklingsprosjekt er gjennom mange faser før det kommer til utførelse. Dette er en prosess som krever ressurser og tid. Er det mulig å gjøre noe med denne tidsbruken? Forskningsspørsmålene til oppgavens problemstilling som søkes besvart er: Hvordan ser en boligutviklingsprosess ut? Hvor lang tid tar et boligutviklingsprosjekt fra vedtak om oppstart til reguleringsvedtak er fattet? Hva eller hvem påvirker tidsforbruket i denne fasen? Kan boligutviklingsprosessen gjøres mer tidseffektiv? Oppgavens tittel kommer som en følge av denne problemstillingen: Boligutvikling i tidligfase med fokus på tid. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 7

13 1.4 Begrensninger Jeg har i oppgaven valgt å avgrense casestudien til å se på prosjekter i Oslo, som er bygget i regi av OBOS i samarbeid med andre aktører. Oppgaven omhandler boligutviklingsprosjekter i en del av den tidlige fasen. I perioden før oppstart vedtas, har boligprosjekter ulik forhistorie. I noen tilfeller er det kommet et tilbud om medeierskap til et boligutviklingsprosjekt fra en profesjonell aktør. I andre tilfeller kan boligprosjektet være resultatet av et lengre tomtesøk og forhandlinger, eller at en tomt som er eid lenge realiseres. Den del av boligutviklingsfasen som omhandles i denne oppgaven, er derfor definert som fasen fra oppstart er vedtatt og frem til reguleringsvedtak er fattet. Et boligutviklingsprosjekt er svært omfattende og med mange aktører. Jeg har valgt ut prosjekter som er gjennomført av samme byggherre. For å kunne sammenligne prosjekter var det viktig å velge prosjekter som var bygget omtrent i samme tidsperiode, med krav om omregulering innenfor det samme gjeldende lovverk. Beliggenheten innenfor Oslo gjør at også den offentlige planmyndigheten er den samme. Prosjektene ble i tillegg vurdert i forhold til den informasjon som var tilgjengelig. Oslo kommune har for reguleringsplanbehandling hatt en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 43 måneder de siste årene og det forelå sommeren 2012 ingen prosjekter som var behandlet etter ny Plan- og bygningslov. Derfor er det valgt å se på prosjekter som ble behandlet i henhold til Planog bygningsloven fra Jeg har i denne oppgaven søkt å skille ut de hovedelementene i prosessen som har størst betydning for tidsbruk i prosjektene.. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 8

14 1.5 Rapportens oppbygning I tillegg til en liste over referanser og vedlegg, er oppgaven delt inn i 6 hovedkapitler. Forord Sammendrag Kapittel 1 Innledning Dette kapittelet omhandler bakgrunn for oppgaven, formål, problemstilling, avgrensing og omfang. Dessuten forklares oppbygningen og definisjoner som er brukt. Kapittel 2 Metode Metode-kapittelet handler om generelt aktuelle metoder og hvilke metoder som er valgt for denne oppgaven med mulige feilkilder. Kapittel 3 Kartlegging teori boligutvikling Her vil teori om boligutvikling belyses gjennom en litteraturgjennomgang. Kapittel 4 Casestudier Kapittelet omhandler hva som er funnet i casestudiene. Kapittel 5 Drøfting av case Dette kapittelet vil inneholde en diskusjon av funn fra kapittel 4 og fra kartleggingen av teori i forhold til spørsmålstillingen. Kapittel 6 Konklusjon Her vil konklusjon på oppgaven komme med forslag til videre forskning innenfor emnet. Referanseliste Listen utgjør en oversikt over anvendte referanser. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 9

15 2. Metode Ulike metoder kan brukes i en vitenskapelig undersøkelse. I dette kapittelet vil jeg presentere litt om metoder generelt og hvilke metoder jeg har valgt for å finne svar på denne oppgavens spørsmålsstillinger. Gjennom valg av metode skal jeg vise hvordan jeg har innhentet empiriske data. Arbeidsmåter som brukes systematisk, gir oss muligheten til å innhente ny kunnskap og innhenting av ny kunnskap er det forskning handler om (Larsen 2008). Det er viktig å skille mellom allmennkunnskap og den kunnskapen som er fremkommet igjennom forskning. De fleste av oss har meninger og erfaringer og vi kan lett trekke konklusjoner på bakgrunn av dette. Disse konklusjonene kan for så vidt være riktige, men dette er allmennkunnskap som vi ikke kan stole på at er korrekt. For å kunne stole på kunnskap må denne være forskningsbasert, selv om det også kan være knyttet usikkerhet til denne. I henhold til Dalland (2000) er god forskning knyttet til i hvilken grad forskningen gir klarhet i det forholdet som blir undersøkt. Når vi skal undersøke noe, er metoden det redskapet vi har for å samle inn data og som gir oss den informasjonen vi trenger. Han siterer også i sin bok Vilhelm Aubert (1995:196): En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. Hensikten med denne oppgaven er å gi svar i forhold til den definerte problemstillingen og redskapet er den metoden som blir valgt. Metoden gir oss redskapet hvordan informasjon skal innhentes for å gi oss et svar på forskningsspørsmålene vi har stilt. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 10

16 Det fins ulike metoder vi kan bruke for kunnskapsinnhenting og eksempler på dette er: Litteratursøk Intervjuer og skjemaer Spørreundersøkelser Casestudier Eliminasjonsmetoden Analyser Kvalitativ og kvantitativ metode. Boligutvikling er et svært omfattende fagfelt som involverer svært mange aktører. Valg av metode er derfor viktig i forhold til innhenting av informasjon. Metoder skilles gjerne i to hovedtyper (Larsen 2008): Kvalitative metoder er innsamling av mange og varierte opplysninger om få objekter, grundige undersøkelser for å sikre god validitet og helhetsforståelse, og unngå misforståelser. Utfordringen er etterprøvbarheten. Kvantitative metoder brukes gjerne for å underbygge resultatene fra kvalitative studier, der man gjerne ønsker å generalisere. Det innhentes mye data som er kvantifiserbart for analyse. Dette måles eksempelvis i areal, tid, penger osv. Det er viktig å stille de riktige spørsmålene for ikke å trekke konklusjoner på et for tynt grunnlag. Brukes på få opplysninger for mange prosjekter. Metodetriangulering er en kombinasjon av begge disse metoder som kan benyttes for å fange opp svakheten ved den ene av metodene. Larsen (2008) har i sin bok laget en tabell (tabell 1) over forskjeller på de to som grunnlag for valg av metode. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 11

17 Kvantitative metoder Kvalitative metoder Problemstilling Spørsmål og hypoteser. Spørsmål og temabeskrivelser. Enheter og variabler Bredde: få opplysninger om mange enheter. Dybde: mange opplysninger og få enheter. Innsamlingsmetoder Systematisk og strukturert (samme spørsmål i samme rekkefølge). Eks. Ustrukturert (eller mindre strukturert). Eks. Uformelle intervjuer. spørreskjema. Presentasjon av data Tall i form av tabeller og Illustrasjoner ved sitater. Arbeidsform figurer. Forholdsvis liten fleksibilitet. Arbeider med fasene nokså adskilt. Stor fleksibilitet. Fasene er ikke så adskilte, det er ofte slik at utvilklingen av problemstillingen, datainnsamlingen og analysen forgår til dels samtidig og i flere runder. Nytte Kan generalisere. Kan ikke generalisere, men undersøkelsen har overførbarhet. Type informasjon Kan sammenligne. Systematisk klassifisering og opptelling av noen utvalgte egenskaper. Helhet og fullstendighet, ønsker å se mønster i helheten av egenskaper. Mål ved undersøkelsen Ønsker å forklare. Ønsker å oppnå forståelse. Tabell 1. Oversikt over de viktigste forskjellene mellom kvalitativ og kvantitativ metode (Larsen 2007). Denne tabellen er benyttet i valg av metoder til bruk i denne oppgaven. I en casestudie er målet å finne hvor lang tid de ulike fasene tar, noe som gir kvantitative data, og for å underbygge og forklare tidsbruken er det nødvendig med kvalitative data. Validitet og reliabilitet Krav til data er av Dalland (2000) delt i to. Det ene er hvilken relevans våre data har for problemstillingen og det andre er hvor pålitelig de er innsamlet. Larsen (2008) støtter dette og bruker begrepene validitet og reliabilitet om det samme. Larsen (2008) definerer validitet som det samme som gyldighet eller relevans. Validitet har fokus på at de riktige tingene måles og er relatert til studien. Høy validitet innebærer at data er relevante for problemstillingen. Reliabilitet er et mål på pålitelighet og nøyaktighet. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 12

18 Reliabilitet sier om vi måler på rett måte, er etterprøvbar og uten tvil om hva som skal måles og hvordan. Relevante data er grunnleggende for å gjenspeile oppgavens problemstilling. En kvantitativ undersøkelse av relevante data gir høy reliabilitet. Sammen med en kvalitativ undersøkelse som for eksempel intervju, kan det gi et helhetsbilde med høy validitet og reliabilitet. I en prosess der det er viktig å få informasjon fra mennesker som ressurspersoner med kompetanse og informasjon innenfor fagfeltet, er det mulig å gjøre dette på flere måter. I en spørreundersøkelse eller et strukturert intervju, der spørsmålene og rekkefølgen på disse er fastlagt, vil spørsmålsstillingen være avgjørende for om vi får den informasjonen vi ønsker. Hvorvidt svarene er relevant for undersøkelsen er avhengig av at vi stiller spørsmål som fanger alle sider av det vi ønsker. Et ustrukturert intervju fungerer mer som en uformell samtale, der spørsmålsliste eller stikkord danner grunnlaget for samtalen. Her er det rom for avstikkere, som kan gi viktig informasjon og det er mulighet for korreksjon av retningen underveis ved å la intervjupersonen delvis styre samtalen. På den måten kan det ustrukturerte intervjuet få høyere validitet enn det strukturerte intervjuet. Valg av metode Målet med oppgaven er å finne faktorer som påvirker tidsforbruket i deler av en boligutviklingsprosess, basert på en casestudie. Med bakgrunn i forskningsspørsmålene finner jeg det nødvendig å starte med en studie av faglitteratur for å kartlegge hele den teoretiske prosessen som en boligutvikling skal igjennom for å få en helhetlig forståelse av boligutvikling. Jeg har kun funnet èn bok som omhandler hele spennet og flerfagligheten i det som skjer underveis i tidligfasen av eiendomsutviklingsprosjekter, og det er Eiendomsutvikling i tidligfase av Øystein Kristoffersen og August Røsnes med flere (2009). Litteratursøk er gjort via google med ulike søkerord, BIBSYS, ved å gå til internettsider for Trondheim og Oslo kommuner, og ved gjennomgang av pensum ved studiet. Nettstedet har omfattende informasjon innenfor de fleste temaer innenfor eiendomsutvikling. På finner jeg lovverket. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 13

19 I innledningen er det beskrevet at spørsmålsstillingen i oppgaven skal søkes besvart med en casestudie. Følgende sitat er hentet fra Olsson (2009): I casestudier studeres et eller et fåtall utvalgte studieobjekter basert på flere ulike datakilder. Casestudier er lagt opp for å gi innsikt og forståelse. Casestudier har ikke ambisjon om å være representative eller generaliserbare. Olsson (2009) fremhever at denne typen studier kan gi viktige bidrag innenfor ulike fagfelt, men spesielt som en av flere i en serie av casestudier. Jeg har valgt å se på realiserte case, som er bygget i regi av egen organisasjon, OBOS. Informasjon om disse er funnet gjennom å søke i dokumenter som er lagret i OBOS sine datasystemer og i Plan- og bygningsetatens arkiver (PBE). Både kvalitative og kvantiative data brukes i casestudien, metoden brukes i forhold til hvilken type informasjon eller data som hentes ut og hvordan. En kvalitativ undersøkelse for casene er gjort for å finne hva som er gjort fra OBOS side i form av målsettinger og prosjektstruktur, hva de ulike fasene i prosjektet omhandler og strukturen på boligprosjekter generelt. Det er gjort en gjennomgang av overordnede mål for bedriften, strategiplaner, årsrapporter mv. Videre er det gjort en dokumentgjennomgang i 3 utvalgte boligprosjekter for å se hva som er utført ved realisering av prosjekter, og deretter sammenholde dette med funn fra litteraturstudiet. For å underbygge den informasjonen jeg har funnet ved dokumentgjennomgang, er det gjort intervjuer med sentrale personer i OBOS, i form av to prosjektledere. Hensikten med intervjuene er å få frem erfaringer og opplevelser som de har fått som prosjektledere. Disse intervjuene er utført som ustrukturerte intervjuer, som er forklart tidligere i dette kapittelet. Dette ble valgt for å få en fri flyt på dialogen og ikke låse samtalen, i den hensikt å få mest mulig relevant informasjon. Som underlag var det utarbeidet en stikkordssliste. I tillegg er dette supplert med uttalelser fra konsernledelsen. Valg av intervjuobjekter er gjort etter en skjønnsmessig utvelging, med ressurspersoner jeg kjenner og som jeg vet har lang erfaring innenfor fagfeltet. Sammen med valgte intervjuform, som gir rom for dialog om temaet uten avgrensninger og med mulighet for korreksjoner underveis, er dette en metode som Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 14

20 gir høy validitet. Intervjuobjektene er valgt for å oppnå høyest mulig grad av reliabilitet, men intervjuformen medfører også at intervjuobjektene kan styre samtalen. Kvantitative undersøkelser i form av innhenting av data for tidsbruk i casene, gir svar på forskningsspørsmålet; hvor lang tid har disse prosjektene brukt før de fikk reguleringsvedtak? Informasjon om dette er innhentet fra både utbyggers arkiver og fra PBE gjennom en dokumentstudie. Tidsdata er satt i system og visualisert i form av tabell og diagram. Som en kontrollgruppe har jeg sett på case i forhold til reguleringsprosessen i 2 andre prosjekter, samt innhentet informasjon fra 5 kommuner om hvor lang tid de bruker på behandling av reguleringsplaner. Målet med casestudien er ikke å generalisere, men å innhente mest mulig kunnskap. Fordelen ved å bruke både kvalitative og kvantitative metoder er at det gis et mer helhetlig bilde. Validiteten i de data som er hentet ut er søkt å gjøre høyest mulig. Reliabiliteten i de data som er hentet ut for tid, er høy for den delen som er hentet ut fra Plan- og bygningsetatens arkiver. Disse omhandler vedtak og forsendelser som er datert og lagt i offisielt register for saksinnsyn. For data fra arkivene i OBOS hersker det mer usikkerhet i forhold til reliabiliteten. En viss grad av usikkerhet kan være knyttet til at de dokumenter jeg har funnet i datasystemene i OBOS ikke er orginaler, eksempelvis kan dette være utkast til dokumenter. Data som er knyttet til problemstillingen tid, er i stor grad bekreftet av funn i Plan- og bygningsetatens arkiver og har høy reliabilitet. Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 15

21 3. Bakgrunnsteori Dette kapittelet omhandler teori innenfor boligutvikling. Kapittelet er skrevet for å gi en faglig plattform i forhold til casestudiene jeg gjennomførte. Hensikten min er å kartlegge spennvidden i boligutvikling og hvilke aktører som er med i prosessen. Denne oppgaven omhandler boligprosjekter som ble startet før 2007 og derfor innenfor den tidligere Plan- og bygningsloven med lovfestede detaljerte plantyper som reguleringsplan og bebyggelsesplan. Bebyggelsesplan og reguleringsplan ble normalt utformet i forbindelse med et konkret prosjekt, men utgår som planformer i den nye Plan- og bygningsloven, som hadde ikrafttredelse Disse erstattes av detaljregulering og områderegulering. Oslo kommune har pr sommeren 2012 ikke vedtatt boligprosjekter av en viss størrelse etter ny lov, så det var ikke mulig å hente informasjon fra case som var behandlet i henhold til Plan- og bygningsloven av Eiendomsutvikling i tidlig fase Medalen (2007) definerer på en forenklet måte eiendomsutvikling til følgende: Eiendomsutvikling er i vid forstand å øke nytten eller den økonomiske avkastningen av en eiendom en har eid en tid eller nylig har ervervet ved å bringe eiendommen fra en tilstand (fysisk eller juridisk) til en annen tilstand. Medalen siterer også Ratcliff og Stubbs (1996) med at det som er utviklet på en måte aldri er ferdigutviklet, men alltid gjenstand for en videreutvikling. Dette synliggjøres blant annet ved å se på de mest sentralt beliggende boligprosjektene i våre største byer, som mange i dag etableres gjennom transformasjon og fortetting på eiendommer som tidligere har vært i bruk til nærings- og industriformål. Det er mange ulike aktører i eiendomsmarkedet i dag. Innenfor utvikling er det aktører som bare driver med utvikling etter oppdrag fra en bruker eller for en aktør som skal forvalte eiendommen videre. Andre har hele spekteret med forvaltning, oppkjøp, salg utvikling og eventuelt leier ut arealer til ulike brukere. Det finnes også selskaper som ikke utvikler, men driver med kjøp og salg av eiendommer som de også kan forvalte. Aktørene har ulike målsettinger for sin bedrift. Disse kan grupperes i to grupper; de som ønsker økonomisk Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning 16

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Stort byutviklingspotensial i et regionalt perspektiv. Ca 1000 dekar, ca 2,5 km langt Bjørvika (ca 1,0 mill kvm) Fjordbyen, (minimum 1,2 mill kvm)

Stort byutviklingspotensial i et regionalt perspektiv. Ca 1000 dekar, ca 2,5 km langt Bjørvika (ca 1,0 mill kvm) Fjordbyen, (minimum 1,2 mill kvm) Eiermøte 16.04.2015 Agenda Arealet Tidslinjen Regnskapstall, balanse og nøkkelopplysninger Aksjonæravtale, utkast til mandat Forhold til Lovverket Fjordbyen, fremdrift og planstrategi Forhold eier/selskap

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering

Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering Hvilke rettslige rammer finnes, og hvordan går en frem for å finne de beste løsninger i et virvar av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler? Advokat/Partner

Detaljer

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg Kurs om reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Erfaringer med ny PBL og arbeidet med reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Plan-

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Kommunal og forvaltningskomiteen Stortinget Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai 2016 Innspill fra BNL til høring om Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Innledning

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta)

Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta) Saknr. 12/2909-4 Ark.nr. 611 Saksbehandler: Hilde Merete Godager Erverv av 0403/1/1187 tidligere Hamar trafikkstasjon (biltilsynstomta) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Norsk Form 28. nov 2012. Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS

Norsk Form 28. nov 2012. Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS Norsk Form 28. nov 2012 Boligutviklingen Martin Mæland, Konsernsjef OBOS Fra avskaffing av bolignøden til oppfylling av boligdrømmen Utfordring nr 1: Prisutviklingen!! Boligprisene har steget fra under

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Den kommunale boligpolitikken

Den kommunale boligpolitikken Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Målstruktur og målformulering

Målstruktur og målformulering Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Målstruktur og målformulering Versjon 1.1, utkast, datert 28.4.2010 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk

Detaljer

Fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter

Fremdriftsplanlegging i byggeprosjekter NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Forstudierapport Ole Jørgen Levy & Emma Marie Skjærstad Fremdriftsplanlegging

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Hovedtema Forholdet mellom planlegging og gjennomføring Om utbyggingsavtale som virkemiddel

Detaljer

PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE RESPONSFOREDRAG FAGSEMINAR NKF 06.11.12 AV TORSTEIN PILTINGSRUD

PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE RESPONSFOREDRAG FAGSEMINAR NKF 06.11.12 AV TORSTEIN PILTINGSRUD PLANVEILEDER TROMSØ KOMMUNE Planveileder Tromsø kommune RESPONSFOREDRAG 1. Hvem er AT plan og arkitektur? 2. Kommunal planveileder som verktøy 3. Roller og ansvar i private reguleringsplaner 4. Konkrete

Detaljer

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP 1 26. September 2011 Alexander Smidt Olsen BAKGRUNN Forslag om prosjekt innenfor tema prosjekteringsprosess

Detaljer

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler

Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler Organisering av grunneiere og utbyggere for samhandling med kommunen praktiske eksempler Bjarne Meel November 2011 Disposisjon Organisering Muligheter og begrensninger Grunneierkontakt til andre parter

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING UTV.SAKSNR. UTVALG MØTEDATO 60/06 Formannskapet 26.09.2006 47/06 Kommunestyret 30.10.2006 Arkivsaksnr.: 06/1633 Arkivkode: L80 &00 Saksbehandler: Magne Thomassen LOVREGULERING UTBYGGINGSAVTALER

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Valg av plantype og bruk av områderegulering. «Bedre reguleringsplaner» Trondheim

Valg av plantype og bruk av områderegulering. «Bedre reguleringsplaner» Trondheim Valg av plantype og bruk av områderegulering «Bedre reguleringsplaner» Trondheim Det kommunale plansystemet Primære formål 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Områdeavklaringer av arealbruk, bruk

Detaljer

IDÉ TOMTEKJØP KONSEPT REGULERING SALG BYGGING OVERLEVERING

IDÉ TOMTEKJØP KONSEPT REGULERING SALG BYGGING OVERLEVERING VÅR PLAN 3 til 5 år 1 til 2 år IDÉ TOMTEKJØP KONSEPT REGULERING SALG BYGGING OVERLEVERING Hva? Beliggenhet Pris Muligheter Risiko For hvem Utforming Utnyttelse Prising Kvalitet Kostnad Produktivitet Feilfri

Detaljer

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune 23.03.2015

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune 23.03.2015 Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling Ullensaker kommune 23.03.2015 Fra utbyggingsstrategi til gjennomføring Utbyggingsavtale 17-1. Definisjon Med utbyggingsavtale menes en avtale

Detaljer

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens- og KMDs Lanseringskonferanse 05.02.15 Problemstillinger i prosjektene Framskaffe mer kunnskap om kommunale

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2010/223-7 Saksbehandler: Ottar Bjerkås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Tangen næringsområde

Detaljer

Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer

Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer Fagdag i reguleringsplanlegging Kristiansand 25.01.2015 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov»

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr. SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Redesignet innsendt planprosess RIPP

Redesignet innsendt planprosess RIPP Redesignet innsendt planprosess RIPP Informasjonsmøte 18.04.2013 Bydeler, barnerepresentanter og fagetater Målfrid Nyrnes 1 tidlig samhandling parallellitet dialog ikke stafettpinner raskere avslutning

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Samarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013

Samarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013 Samarbeid mellom kommunen og private «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013 Hvem utarbeider reguleringsplan? Kommunen: 1) Områderegulering utarbeidet av kommunen selv 2) Detaljregulering

Detaljer

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2 STYRESAK OPSJONSAVTALE FOR PULKNESET INDUSTRIOMRÅDE, SØR-VARANGER KOMMUNE Saken ble fremmet for styret som orienteringssak i desember 2011. Saken legges fram for styret fordi avtalen på sikt kan generere

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune FBA kurs 23.11-11 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Politisk mandat Kort om Ensjø Planlegging

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009)

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009) ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009) Kort orientering om resultatene av Asplan viaks undersøkelse for kommunal- og regionaldepartementet ved Erfaringer: Før lovregulering

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Seminar Kontaktutvalget for velforeninger KUV. Redesignet innsendt planprosess RIPP

Seminar Kontaktutvalget for velforeninger KUV. Redesignet innsendt planprosess RIPP Seminar Kontaktutvalget for velforeninger KUV 26.11.2013 Redesignet innsendt planprosess RIPP Målfrid Nyrnes 1 tidlig samhandling parallellitet dialog ikke stafettpinner raskere avslutning av veiledningsfasen

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen Foto: Carl-Erik Eriksson Innledning Ragnhild Børmer, avdelingsleder Lovforvaltningsavdelingen ved Eierskapsenheten i Trondheim kommune Eierskapsenheten

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

1. SAK NR 12 SØKNAD FRA LANGØY UTVIKLING

1. SAK NR 12 SØKNAD FRA LANGØY UTVIKLING 1. SAK NR 12 SØKNAD FRA LANGØY UTVIKLING 1.1. Forslag til vedtak Styret vedtar å bevilge kr 200.000 som tilskudd til reguleringsarbeid for å utvikle broforbindelse til Langøy. 1.2. Vurdering av daglig

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Prosjektplan (basert på mal fra PLP)

Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Prosjektplan (basert på mal fra PLP) Versjonsdato: 09.03.2010 Mål og rammer Bakgrunn Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet den 5.

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Hvordan henger utbyggingsavtale, plan og planprosess sammen?

Hvordan henger utbyggingsavtale, plan og planprosess sammen? Hvordan henger utbyggingsavtale, plan og planprosess sammen? - Hovedfokus på områdemodeller. Det vil si modeller for utvikling av komplekse utbyggingsområder i samarbeid mellom kommune og utbyggere. Kommuneplankonferansen

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Sakstype: Formannskapet 11.06.2014 053/14 Å P Bystyret 18.06.2014 089/14

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Sakstype: Formannskapet 11.06.2014 053/14 Å P Bystyret 18.06.2014 089/14 Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Sakstype: Formannskapet 11.06.2014 053/14 Å P Bystyret 18.06.2014 089/14 Arkivnr.: K1- Saksbehandler: Aud Sunniva Fuhr Dok.dato: 16.05.2014 Arkivsaksnr.: 14/87-3 Tittel:

Detaljer

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 05.07.2013 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 05.07.2013 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Utbyggingsavtale som strategisk virkemiddel

Utbyggingsavtale som strategisk virkemiddel Utbyggingsavtale som strategisk virkemiddel T-1355 T-1462 Om utbyggingsavtaler (2001) Utbyggingsavtale er et viktig virkemiddel for gjennomføring anbefaler lovfesting Mer utbredt bruk, rydde av veien usikkerhet

Detaljer

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ LANGNES NORD A/S Nesbruveien 42 N 1396 BILLINGSTAD Mellom Tromsø kommune Orgnr 940 101 808 Pb 6900 9299 Tromsø som grunneier og selger (heretter

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Institusjonelt perspektiv på Matrikkelen

Institusjonelt perspektiv på Matrikkelen Institusjonelt perspektiv på Matrikkelen August E. Røsnes (Dr. Sc. e.v.) Det jeg snakker om: 1. Matrikkelens innhold og funksjon i eiendomstransaksjoner (dens kartmarkeringer og beskrivende tekst). 2.

Detaljer

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Flesberg september 2003 Prospekt 19-09-03 10:13 Side 2 Flesberg kommune gjennom selskapet Blefjell 2010 AS tilbyr tomtefestere som har hatt festeavgiftsregulering

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utbyggingsavtaler Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk Knut F Rasmussen, Akershus fylkeskommune, Gardermoen 27. januar 2014 Definisjonen på en lovregulerte avtaler Avtaler mellom utbygger og kommunen,

Detaljer

Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler

Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler Kommuneplankonferansen 2016, innlegg ved Allan Hjorth Jørgensen, Asplan Viak

Detaljer

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 15.04.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-019/08 HS-V-019/08 Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 08/3173 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERT LEKEPLASS I SAGVEIENIGANGSETTING AV PROSESS FOR ERVERV ELLER BRUKSAVTALE Saksbehandler: Tone D Wabakken Arkiv: D35 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.11.2012 64317/2012 2011/9061 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/87 Komite for plan, næring og miljø 22.11.2012 Bystyret 13.12.2012 Rammer for

Detaljer