KOMMUNIKATIV PLANLEGGING: HVA ER DET EGENTLIG I TEORI OG PRAKSIS? TORE SAGER BYGG- OG MILJØTEKNIKK, NTNU

Transkript

1 1 KOMMUNIKATIV PLANLEGGING: HVA ER DET EGENTLIG I TEORI OG PRAKSIS? TORE SAGER BYGG- OG MILJØTEKNIKK, NTNU

2 2 HVA ER PLANLEGGINGSTEORI? Det er teori som legger en solid platform under fremgangsmåtene planleggere bruker for å løse oppgavene sine. Disse er å: 1) Fremskaffe et profesjonelt grunnlag for offentlige beslutninger 2) Gjennomføre politisk vedtatte tiltak angående arealbruk, transport osv 3) Stimulere saklig offentlig debatt om lokale plansaker

3 3 HVA SKAL KOMMUNALE PLANLEGGERE MED PLANLEGGINGSTEORI?

4 4 AVGRENSING AV PLANLEGGINGSTEORI TEORI I PLANLEGGING Teknikk og metode som planleggeren bruker for å mestre arbeidsoppgaver utover i planleggings-prosessen TEORI OM PLANLEGGING Teori om hvordan plan-leggingsprosessen og selve planen bør utformes Teori om offentlig plan-leggings funksjon og virkning i samfunnet

5 5 EN VIKTIG SKILLELINJE Teori om prosessen fremgangsmåten Teori om substansen produktet / planen

6 6 EN VELKJENT MÅTE Å ORGANISERE PLANLEGGINGSPROSESSEN PÅ Problemidentifikasjon Behovsanalyse Målformulering Alternativgenerering Konsekvensanalyser Sammenligning Anbefaling Gjennomføring Oppfølging HVA MANGLER?

7 7 KOMMUNIKATIV PLANLEGGING Teoretisk sett

8 8 HVORFOR SLO KOMMUNIKATIV PLANLEGGINGSTEORI AN? Behov for å vitalisere demokratiet mellom valg: Debatt før avstemning KP må balansere: Motvekt mot sterk investor- og utbyggermakt Byråkrati og ad hoc handling Misnøye med svak befolkningsmedvirkning Representativt og direkte demokrati Eksperters og lekfolks innflytelse Storsamfunnets behov og lokale interesser

9 9 KRITISK KOMMUNIKATIV PLANLEGGING Definisjon av KP: KP er kritisk til: KP er deltakende og legger vekt på dialog mellom planleggere og et bredt spektrum av interessenter og berørte grupper i en fellesskaps-orientert og rettferdig prosess for utvikling av arealbruk, infrastruktur og offentlige tjenester. Snevre effektivitets-vurderinger Maktrelasjoner som gjør planer til redskap for spesielle interesser Systematisk forstyrret argumentasjon og samtale Konvensjonell medvirkning

10 10 KRAV TIL DIALOGEN 1. Ingen som er berørt av tiltaket som drøftes, skal holdes utenfor diskusjonen 2. Alle deltakerne skal ha lik mulighet til å presentere og kritisere argumentasjon og informasjon 3. Deltakerne må se saken også fra andres synspunkt og bidra til gjensidig forståelse 4. Eksisterende maktforskjeller mellom deltakerne må nøytraliseres, slik at status og posisjon ikke har virkning på vedtaket 5. Deltakerne må åpent legge frem sine mål og hensikter og avstå fra manipulasjon og annen strategisk handling

11 11 HVORDAN RETTFERDIGGJØR MAN KP? Flere tenker bedre Unngår paternalisme Bygger opp relasjonsgoder

12 12 KRITIKK AV KOMMUNIKATIV PLANLEGGING For opptatt av prosessen på bekostning av planen For dårlig strategi for å nøytralisere maktforhold For stor vekt på enighet Gir ikke noe forsvar for fellesinteresser hvis dialogen bryter sammen Stiller urealistiske krav Tjener nyliberale interesser

13 13 HVORDAN SKILLER KP SEG FRA MEDVIRKNING TEORETISK SETT? KP spesifiserer idealer for kommunikasjonen KP forsøker å nå grupper osv som ikke lar seg invitere inn i den offisielle prosessen KP sikter mot de høyeste nivåene i innflytelses-sirkelen

14 14 KOMMUNIKATIV PLANLEGGING Norsk praksis

15 15 HAR KP SATT SPOR I NORSKE LOVER OG RETNINGSLINJER? I så fall bare gjennom bestemmelser om medvirkning. Det er dette begrepet som brukes i norsk planleggingspraksis. Hva sier PBL og kommuneloven?

16 16 HVA MED VEILEDERE OG HÅNDBØKER OM MEDVIRKNING?

17 17 KOMMUNAL- OG MOD.DEPTS VEILEDER OM MEDVIRKNING I PLANLEGGING: FORORD Regjeringen vil legge økt vekt på lokaldemokratiet. Innbyggernes mulighet for deltakelse og innflytelse står sentralt i dette. LIKEVERDIGE, KUNNSKAPSBASERTE OG AKTIVE PLANPROSESSER KAN SIKRE INNFLYTELSE, OG BIDRA TIL EN GOD UTVIKLING AV ATTRAKTIVE LOKALSAMFUNN. Etter PBL skal det legges til rette for allmennhetens deltakelse i planprosesser. HOVEDMÅLET FOR PLANLEGGINGEN ER Å UTVIKLE ET SAMFUNN SOM IVARETAR VIKTIGE FELLESVERDIER OG GODE LEVEVILKÅR FOR ALLE GRUPPER, innen rammen av en bærekraftig utvikling. Denne veilederen skisserer prinsipper og anbefalinger for hvordan MEDVIRKNINGEN KAN BIDRA TIL Å FÅ FREM ULIKE SYN OG INTERESSER I PLANLEGGINGEN. Utforming av fremtidens samfunn er et felles ansvar, og planlegging er et viktig redskap. Bruk anledningen til å ta del i planprosessene! Jan Tore Sanner, juni 2014

18 18 FORSKNING OM MEDVIRKNING I NORSK PLANLEGGING Deltakelse fra lekfolk utover det minimum som er lovpålagt, skjer i svært liten grad. ALTSÅ LANGT FRA DET KOMMUNIKATIVE PLANLEGGINGSIDEALET. Det er ikke vanlig praksis å sende ut skriftlig henvendelse til lokale organisasjoner i alle reguleringssaker. Alle involverte parter mener at kommunen legger større vekt på medvirkning fra lokalsamfunnsaktører enn private utbyggere gjør.

19 19 EKSEMPEL: EVENTUELL BYGGING AV PRIVATE BOLIGER VED MOHOLT STUDENTBY SiT ønsket å bygge private boliger på studentbyens areal Hvor skal i så fall anleggstrafikken og boligtrafikken gå? SiT foreslo å sende trafikken ut på småvegene i nabolaget Velforeningen vil ha trafikken direkte ut på hovedveg over SiTs egen eiendom HVORDAN GJØRE PROSESSEN TIL KOMMUNIKATIV PL?

20 20

21 21 SVARTLAMON

22 22

23 23 REGULERINGSPLANEN FOR SVARTLAMON 2001 Hva er hovedsaken i reguleringsplanen? Hvordan jobbet kommunen og aktivistene med planen? Var det kommunikativ planlegging?