AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

Transkript

1 På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

2 «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen er et partnerskap, der vi anerkjenner de andre som likeverdige mennesker. Med anerkjennelse følger respekt. Vår eneste hensikt er å belyse en sak og forøke vår innsikt. Til debatten møtes vi derimot som til kamp, der vår oppgave er å beseire motstanderen. I dialogen forsøker vi å møte andre med åpenhet, vennlighet og omtanke. Dialogen både forutsetter og bidrar til å skape et trygt og inkluderende rom. I debatten har vi ofte et kjølig forhold til andre. Atmosfæren er preget av avstand og konfrontasjon.

3 «PÅ TVERS DIALOGER» I dialogen er det viktigere å forstå de andre enn selv å bli forstått. Det er viktigere å lytte enn å snakke. En innlevende og sympatisk lytting som springer ut av en ærlig vilje til å finne mening i de andres utsagn. En dypere forståelse ikke bare for deres synspunkter, men også for deres interesser og eksistensielle situasjon. I debatten lytter vi nok også, men da ofte for å finne svakheter og feil - for deretter å kunne angripe.

4 «PÅ TVERS DIALOGER» Dialogen tydeliggjør - debatten forvrenger. I dialogen skal den enkelte få tid og anledning til å forklare og begrunne sine standpunkt. Ingen skal måtte sprelle i den andres definisjonsnett. I debatten er det ofte den mest taleføre som både setter premissene og utlegger hva de andre egentlig mener. Nyansene forsvinner, og man klebes til synspunkter og holdninger man selv ikke står inne for. I dialogen er vi prøvende, letende, ettertenksomme, selvkritiske. Samtidig søker vi å løfte fram og berømme de sterke sidene i de andres argumentasjon. I debatten er vi absolutte og ofte manipulerende. Vi utsteder skråsikre dommer, tendensiøse generaliseringer, urimelige beskyldninger.

5 «PÅ TVERS DIALOGER» Gjennom å lytte til de andre utvides vår horisont. Vi får et mer nyansert bilde av virkeligheten. Ved å lære mer kommer vi kanskje til å tenke annerledes. Vi kan til og med la oss overbevise om at vi har tatt feil, og våger å innrømme det. Det koster oss ingenting, for erkjennelsesgleden og respekten for det bedre argument er større enn forfengeligheten. I debatten blir vi stadig mer skråsikre på egne standpunkter. Alt som kan svekke dem avvises. Lydhørhet og innrømmelser forveksles med svakhet.

6 «PÅ TVERS DIALOGER» Dialog betyr ikke at vi skjuler eller oppgir vår egen identitet - eller at vi ukritisk godtar alt det de andre sier. Å gå rundt forkledt som hverandre er ikke noe ideal. Vi er ærlige og tydelige, og vi våger åpent å utfordre synspunkter vi ikke skjønner eller godtar. Men vi gjør det på en måte som ikke skader andres integritet som mennesker. Det er meningene - ikke menneskene - vi skal kunne kritisere og ta avstand fra. Dette betyr at den ærlige og klargjørende dialogen ofte kan avdekke en avstand mellom synspunkter, som den uforpliktende "smalltalk" skjuler.

7 «PÅ TVERS DIALOGER» I dialogen søker vi alltid bedre løsninger - felles løsninger, hvis mulig. Det er alles ansvar å bidra til dette. Den svenske forfatteren Göran Tunström skriver et sted at hans bilde av en god dialog er bildet av hans mor når hun flettet loff i tre lange deigremser, som ble kastet ut og inn i hverandre. Et vakkert bilde! I debatten er vi derimot opptatt av å forsvare en løsning. Min egen.

8 «PÅ TVERS DIALOGER» Dialogen er en prosess som forutsetter god tid. I rommet mellom spørsmål og svar skal det være plass for refleksjon. Det som er blitt sagt må få tid til å synke ned, berøre oss, bli gjennomtenkt. Å være gjester i hverandres sinn betyr at vi må trå varsomt. Debatten er ofte en "happening" med knappe tidsrammer. Der publikum er til stede, skjeles det til underholdningsverdien. Dess mer ekstreme synspunkter, dess kjappere og mer bombastiske utsagn - dess bedre underholdning. Og hvem vant? Når debatten stanser, betyr det ofte slutten på videre kommunikasjon. Når dialogen stanser er vi alltid villige til å fortsette ved en senere anledning.

9 Aktiv Ung utfordrer kommunene og andre utviklingsaktører til å komme med innspill og konkrete ideer til samarbeidsprosjekter knyttet til arenaskaping (møteplasser), metoder (brukermedvirkning m.v.), verktøy og materiell for ungdomsarbeid på kultur og fritidsfeltet.

10 Strategiske partnerskap er en fleksibel prosjekttype som dekker en rekke ulike former for samarbeid, og åpner for langsiktige prosjekter på utdannings-, opplærings- og ungdomsfeltene.

11 Et Strategisk partnerskap kan være innenfor ett av disse feltene, men det kan også være tverrsektorielt. Prosjektene som får støtte skal bidra til å møte utfordringer knyttet til skole, ungdom, høyere utdanning, yrkesutdanning og/eller voksenopplæring.

12 Spennvidden innenfor Strategiske partnerskap er stor. Det kan være enkle prosjekter med 2 partnere på samme felt, eller komplekse med mange partnere fra ulike sektorer. Aktiviteten kan foregå lokalt, med virtuelt samarbeid. Det kan også arrangeres samarbeidsmøter og den kan legges inn andre typer mobilitet. Forskere og eksperter kan trekkes inn. Resultater fra slike prosjekter kan være rapporter, modeller eller nye moduler. Prosjektene kan blant annet utvikle nye ungdomstjenester, metoder, verktøy og materiell for ungdomsarbeid eller jobbtreningsverktøy.

13 Samarbeid på ungdomsfeltet kan ha varighet 6 måneder - 2 år Tversektorielle samarbeid kan ha varighet 2-3 år Det må være minst to samarbeidspartnere fra forskjellige programland i prosjekter på ungdomsfeltet. Tverrsektorielle samarbeid krever minst tre partnere Hvis det er essensielt for kvaliteten på prosjektet kan man inkludere grupper fra andre partnerland i verden

14 Maksimalt støttebeløp for ordningen er i året (ca 1,2 millioner kr) Fast beløp per organisasjon per måned Støtte til transnasjonale prosjektmøter, per deltaker Kostnader knyttet til å produsere målbare resultater av prosjektet, for eksempel en forskningsrapport, en veileder eller et annet pedagogisk verktøy Søknadsfrist 17 mars, 30 april og 1 oktober

15 På Tvers samarbeid Hvilke gevinster kan kommuner og kommunale utviklingsaktører knyttet til arbeid med barn og unge med funksjonsnedsettelser hente ut av strategiske norske og internordiske partnerskap? Innspill til tema og prosjektideer