Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Transkript

1 Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie

2 Kommunikasjon

3 Mottakeren Mottakeren er ingen «passiv postkasse», men en person som konstruerer sin mening og forståelse aktivt. Mottakeren henter elementer til konstruksjonen både fra tidligere erfaring, fra forståelse av omgivelser (kontekst), fra følelser og relasjoner for den andre personen, og selvsagt fra innkommende verbale og nonverbale tegn.

4 Å forstå forskjellig Både avsender og mottaker kan tro at de forstår hverandre, men kan bla pga «kulturfiltrene» ha oppfattet meningen høyst forskjellig. Resultatet kan føre til at den mening mottakeren til slutt tilskriver avsenderens melding, er helt annerledes enn det avsenderen hadde til intensjon å sende.

5 Kontekst Ansvarsgruppemøte Til stede: Pårørende/ Brukere: mor som talsperson for Per en gutt med nedsatt funksjonsevne som ikke evner å tale sin egen sak Fagpersoner: Lærer, avdelingsleder i kommende bolig (vernepleier), konsulent for hjemmeboende funksjonshemmede i bydelen (vernepleier), ergoterapeut, fysioterapeut, fastlege og representant for Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste.

6 Hva med forholdet mellom pårørende og fagpersonene? Vi lever i en tid der brukermedvirkning og informert samtykke står fast. Det er ønskelig med stor grad av medbestemmelse og påvirkning fra medlemmene i ansvarsgruppen på de beslutninger som fattes. Kan vi da tenke på ansvarsgruppen som en plass der de ulike aktørene inngår i et læringsfellesskap?

7 Partnerskap i læringssituasjonen. Pårørende/Brukere og de ulike fagpersonene inngår på mange måter gjennom ansvarsgruppearbeidet i et kontraktsfestet samarbeid mellom likeverdige partnere som arbeider mot et felles mål, der hver deltaker har sin oppgave ut fra egen styrke. Likeverdige partnere trenger ikke være like, men utfyller hverandre, har komplementære roller.

8 Å legge til rette for å skape mening sammen.. Framføre: beskrive, fortelle, argumentere, markedsføre, selge Utforske: teste ut, spørre, undersøke, slippe den andre til Du balanserer undersøkelse og fremføring for å komme til et best mulig resultat

9 God samhandlingskompetanse (Kristiansen, U. 2001) Å forstå at å lytte er viktigere enn å snakke Å være seg bevisst at det viktigste er ikke at jeg sier det, men at det blir sagt Å være i stand til å se egen kompetanse og egen begrensning Å vite hva de andre kan og hva som er deres rolle og funksjon Å evne å ta imot kontinuerlige tilbakemeldinger på hvordan jeg virker i samspill med andre Å være i stand til å stå i en vedvarende prosess Å være i stand til å bruke personlige egenskaper og styrker som ikke nødvendigvis har mye med fag og profesjon å gjøre, men som har mye med meg som person å gjøre.

10 Syv prinsipper for samarbeid mellom familier og profesjonelle (Bishop et al. 1993) 1. Å skape en relasjon der familiemedlemmer og de profesjonelle arbeider sammen for å fremme det beste tilbudet for barnet og familien. 2. Å anerkjenne og respektere kunnskapen, ferdighetene og erfaringene som familiene og de profesjonelle bringer inn i samarbeidet. 3. Å anerkjenne at utvikling av tillit er en integrert del av det samarbeidende fellesskap. 4. Å legge til rette for åpen kommunikasjon, slik at familiene og de profesjonelle føler seg fri til å utrykke meningene sine. 5. Å skape en atmosfære der kulturelle tradisjoner, verdier og ulikhet og mangfold settes pris på. 6. Å anerkjenne at forhandling er essensielt i et samarbeidende fellesskap 7. Å fremme et samvær bygd på felles enighet rundt vedtak hos familiene, de profesjonelle og tjenesteapparatet i kommunene.

11 Dybdeanalyse av kommunikasjon og samhandling Utvalg: 1 av 4 møter ble filmet og analysert (Qualitative Media Analyzer). En sekvens ble valgt: Dialog mellom mor og to vernepleiere om det å arrangere et uformelt/formelt nettverksmøte i forkant av at Per skal flytte i egen bolig.

12 Eksempel: Vernepleier 2: Jeg kan ikke se at det er min rolle å være den personen som koordinerer og starter denne prosessen akkurat nå. Dessuten, jeg har så mange uløste problem akkurat nå. Mor: Ok vel (vifter med hendene) Vernepleier 2: Men primærkontakten, hun vil trolig være en veldig sentral person når det kommer til å planlegge fremtiden Mor: Jeg føler meg både litt brydd og utfordret ved å skulle være den personen som ber folk om å komme til et både formelt og uformelt nettverksmøte på samme tid. Og folk vil synes det er rart at det er jeg som gjør det, eller er det ikke en mer formell person som kan få folk til å komme?

13 Eksempel forts. Vernepleier 1: Når noen flytter i egen bolig, hva gjør de da? De har en innflyttingsfest i sin nye bolig. Mor: Ja, de har et selskap, men jeg ønsker at dette skal skje før innflyttingsfesten. Alle nikker rundt bordet og utbryter: Så du ønsker det før! Mor: Ja jeg ønsker at en kommer til duk og dekket bord! Vernepleier 1: Fordi, når man har innvielsesfest, er det en fin måte å invitere de man kjenner., og da følger vi den vanlige måten å gjøre det på. Mor: Ja, men da har vi allerede flyttet, og når innvielsesfesten er over, er allting over.

14 Hva kan kjennetegne denne dialogen : Det kommuniseres ut fra ulike perspektiv Tjenesteyting som tyr til rutine og standardløsninger Er det ansvarsfraskrivelse, eller er det et forsøk på delt beslutningstaking vi ser? Å inneha en empatisk væremåte er ikke tilstrekkelig, dersom en ikke kan forespeile at tjenestetilbudet bedres rent konkret i framtida.

15 Utfordringer Fagpersonene trenger økt relasjonell kompetanse Fagpersonene trenger økt bevissthet rundt egne holdninger og trenger å bli bevisst egen rolle når en skal inngå i et partnerskap med pårørende og brukere Rommetveit, M (2011): The mother`s voice in interprofessional collaboration in a client support group Scandinavian Journal of Disability Research, Vol. 13, No4, 2011,