Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven

Transkript

1 Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven Illustrasjon: Distriktssenteret Bidra til demokratisk innflytelse i samfunnsutviklingen Eva Spirdal-Jacobsen NKF plan og miljø Februar 2019

2 Krav til medvirkning «Noen ganger er kommunen nødt til å involvere innbyggerne - det står i lovverket» Plan- og bygningsloven legger stor vekt på at planleggingen skal være åpen og deltakende, og stiller krav til medvirkning. I plansaker kan manglende medvirkning føre til alvorlige feil. 2

3 Innbyggerinvolvering 1. Mer kunnskap og treffsikre beslutninger, «kjenner skoen» 2. Mindre motstand dersom innbyggerne blir involvert i prioriteringen. 3. Involvering av innbyggerne kan utløser flere ressurser. 4. sterkere opplevelse av fellesskap og å høre til. 5. større engasjement i andre saker og økt deltakelse i lokaldemokratiet. 3

4 4 Kunnskap om medvirkning

5 5 Medvirkning og innvolvering

6 6

7 Realiteten Studier av reguleringsplaner indikerer at det ikke foregår omfattende medvirkning utover lovens minstekrav. Få kommuner har en overordnet strategi for å sikre systematisk innbyggerdialog. Lokale organisasjoner opplever manglende muligheter for tidlig medvirkning. De medvirker i høringene, men opplever at høringene kommer for sent - i en fase hvor de viktigste premissene allerede er lagt. Deltakere i medvirkningsprosesser opplever at de ikke får tilbakemelding om hva som skjer med innspillene, hvor saken står, og hvordan innspill tas hensyn til i det endelige vedtaket. 7

8 BARN OG UNGE i PLANLEGGINGEN PBL 3-3 tredje ledd: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Ikke bare barn og unge: Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte».

9 Ungdom Ungdomsråd har kredibilitet Uorganisert ungdom er ikke glad i tradisjonelle møter Men de har mye fornuftig å tilføre når de slipper til. De vet mye om å vokse opp på et sted hva som er bra og hva som ikke er det. Ungdom liker å samle seg i egne grupper og på sine plasser uten overvåking 9

10 Hvem har muligheten? Barn og ungdom (eldre, andre) er medborgere i kommunen. Å være medborger handler både om å ha mulighet til å delta aktivt i samfunnslivet, bidra ut fra sin egen alder og livssituasjon, og om å kunne øve innflytelse på politiske prosesser. Som medborgere må barn og unge (eldre og andre) få støtte og opplæring i hvordan de kan bidra og gis mulighet til dette 10

11 Hvem snakker på vegne av barna? Kravet om egen oppnevnt Barnas representant i planutvalg er borte Men kommunen skal vise hvordan disse interessene ivaretas i saker etter PBL. 11 Veilederen oppdateres våren 2018 der byggesaksbehandling også vil inngå.

12 RPR FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGING En «statlig» planretningslinje av god årgang Formålet : å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. 12

13 Kommunens ansvar 4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen a) Vurdere konsekvenser b) Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å finne tiltak i kommuneplanprosessen c) Utarbeide retningslinjer, bestemmelser om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge og som skal sikres i planer de barn og unge er berørt. 5. Krav til fysisk utforming a) Arealer og anlegg skal være sikret mot forurensningstøy, trafikkfare og annen helsefare b) Det skal finnes areaer i nærmiljøet der barn kan utfolde seg, skape sitt eget lekemiljø de må være store nok og egne seg gi muligheter for ulike typer lek i ulke årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og med voksne c) Arealer til barnehager d) Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesarealer eller friområde eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. 13

14 Avklare spillereglene før deltakelse Hva er formålet med at barn og unge deltar? Hva inviterer vi dem til å mene noe om? Hvem skal inviteres til å delta? Hvordan skal de delta? Hvilke metoder er mest hensiktsmessige for å få fram barn og unges egne synspunkter og interesser, og på hvilket tidspunkt i planprosessen bør dette skje? 14

15 Utfordringen Selv om barn og unge er en stor brukergruppe av offentlige tjenester blir de sjelden invitert til å si sin mening som brukere. Uten rett til å bli varslet. Sjelden invitert inn i formelle høringer. Avhengige av at voksne tilrettelegger for medvirkning og ivaretar deres behov i byutviklingen. Som regel tas det kun hensyn til de voksnes meninger (foreldre eller fagpersonell). Dette kan komme av at mange barn og unges synes den tradisjonelle samtalemetoden er en vanskelig kommunikasjonsform. De trenger andre måter å kommunisere på for å gis mulighet til å nå frem med sine synspunkter, ønsker og behov. Barn og unges rett til brukermedvirkning medfører at voksne må legge til rette for at barn og unge kan inkluderes på deres egne premisser. 15

16 Metoder for medvirkning Elgtråkk Barnetråkk Eva Almhjell Lokalkunnskap om barn og unges arealbruk 16

17 Metoder for medvirkning fra barn Registreringsmetode: Barnetråkk Digital 17

18 Barnetråkk kan med fordel gjennomføres i samarbeid med skoler, fritidsorganisasjoner Registrere f.eks skoleveger, snarveger m.m. Ortofoto i stor nok målestokk er et veldig bra hjelpemiddel Vesentlig at registreringer digitaliseres for å være nyttige i planarbeid 18

19 Registreringene kan dokumentere hvor ungene og andre ferdes Kan også omfatte områder som oppleves som skumle eller farlige Hvor samles de for å erte, gjemme seg Viktig med tillit huske at det ikke er overvåking! Samtykke fra foreldre Voksnes friluftsbruk 19

20 Noen kan være tjent med å gjøre medvirkningsprosesser til ikke-forpliktende skinnprosesser. I alle skapende prosesser, inkludert planprosesser, er det mange mulige, gode utfall. Men, vi har alle møtt folk som elsker sine egne ideer. De vil verken ha andre, gode idéer opp til vurdering og dessuten bestemme selv. Det kan handle om smak og behag. Demokratiske medvirkningsprosesser kan dessuten være krevende å gjennomføre ikke minst fordi egen oppfatninger og eget ønske om å bestemme blir utfordret. Noen mener at medvirkning vil bremse progresjon. Takk for meg 20

21 21 Hvilke planer krever medvirkning?

22 Medvirkning Gjelder alle planprosesser. Forutsettes tilpasset den aktuelle plantypen og forutsetninger Gjelder også privat planvirksomhet Aktiv medvirkning Rammene for å påvirke planen Fremhevet som et tiltak i seg selv for de planer som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn Det skal gis oversikt over hvilke interesser og hensyn som kan bli eller er berørt. De skal sikres en tilpasset medvirkning slik at berørte reelt kjenner planleggingen. Formelle krav Beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene. Er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning. Tematiske delplaner..som planer innen folkehelse og trafikksikkerhet Vil normalt være vesentlig for folk flest, og hvor aktive deltakere kan bane vei for engasjement og mulighet til innflytelse på den lokale utviklingen. 22