Medvirkning i planlegging

Transkript

1 Medvirkning i planlegging NKF Tromsøkonferansen 6.februar 2018 Seksjonsleder Iris Hallen

2 Min oppvekst i Honningsvåg på 50-tallet:

3 60 år senere:

4 Hvorfor bør jeg mene noe i offentlighet om medvirkning? Byråkrat Flerbarnsmor og -bestemor Naturbruker Lærer Iris Gammel Innbygger Finnmarking Journalist

5 Utfordring: Alle de gode veilederne som planleggere forventes å bruke flittig

6 Veileder H-2302 B

7 Definisjon: Medvirkning er enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser

8 Best mulig plan Sikre gode løsninger som tar hensyn til alles behov Legge til rette for at alle berørte og interesserte aktører kan komme til orde Fremme kreativitet og engasjement, og være en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunn Fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag

9 Samfunn i endring Grensen mellom offentlig og privat sfære er mer flytende, mange vil på banen i offentlige spørsmål Befolkningen er mer mangfoldig og utdanningsnivået er høyere enn før Ny teknologi gir flere og mer dynamiske kommunikasjonsformer

10 Digitale løsninger gir nye muligheter til å medvirke

11 Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Regjeringen har fem hovedprioriteringer som gir politikken retning og som tydeliggjør hva regjeringen ser som det viktigste å legge innsats i fremover: 1. Brukeren i sentrum 2. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet 3. Styrket digital kompetanse og deltakelse 4. Effektiv digitalisering av offentlig sektor 5. Godt personvern og god informasjonssikkerhet Digitaliseringen endrer forholdet mellom offentlige tjenestetilbydere og publikum på flere måter, blant annet ved at det legges til rette for nye samhandlingsformer.

12 Andel av befolkningen over 12 år som har tilgang til nett, andel som bruker nett månedlig og daglig Kilde: TNS Gallup Forbruker & Media / Meld.St.27 ( )

13 Planlegging i sjø gir nye utfordringer:

14 Medvirkning Når gikk egentlig toget? Hvem fikk/ville være med? Hvordan ble avgangen annonsert? Hva ble det informert om?

15 Reindrift i møte med annen arealbruk:

16 Om tradisjonell kunnskap Nye rapporter fra Arctic Monitoring and Asessment Programme (AMAP) om endringene som skjer, og årsakene og virkningene for natur og samfunn. Ett av tre pilotstudier innenfor Adaptation Actions for a Changing Arctic (AASA): Perspectives from the Barents Area.

17 Fra rapporten: Tilpasning aktiveres av blant annet observasjon av hendelser (utflytting, arbeidsledighet, værendringer, lengre vekstsesong), ekstreme værhendelser, ildsjeler, institusjoner som fremmer tilpasning (kommune/fylke), fleksibilitet i levebrød og mulighet for differensiering. Dagens tilpasning til klima- og andre endringer: Tilpasning skjer på tross av manglende nasjonale retningslinjer Tilpasning er i forkant av nasjonale retningslinjer Å forstå lokal kontekst er helt nødvendig Samfunnsforsker Grete Hovelsrud under fremleggingen av AMAP/AACA-rapporten den 15. juni 2017

18 Fins det mot nok til å for eksempel å invitere til dialog på «bortebane»? Kjære velger, vi planlegger å legge til rette for (akvakultur/omlastningsterminal/boligbygging/ verneområde/gruvedrift/crossbane) i Vakkerfjorden, der du tilfeldigvis bor. Om du vil være med å snakke om det, så kommer vi til bygdehuset Sjøglimt onsdag 3.mars kl 18. Der er alle som er interessert hjertelig velkommen. Med hilsen ordføreren

19 Hvorfor medvirkning? En grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati Viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn Avgjørende for å sikre velfungerende og effektive planprosesser En rask oppstart uten tilstrekkelig involvering fra berørte interessegrupper gir ikke nødvendigvis mer effektive planprosesser

20 Planlegging: Det umuliges kunst? Politikere Brukere Grunneiere Interesseorganisasjoner Fagmyndigheter

21 Kilde: Veileder H-2302 B

22 Fakta om medvirkning Få prosesser med medvirkning ut over minstekravet Det er ofte politikerne og ikke planleggerne folket vil ha kontakt med Få kommuner har overordnet strategi for å sikre systematisk innbyggerdialog Lokale organisasjoner opplever manglende muligheter for tidlig medvirkning Deltakerne opplever manglende tilbakemelding om status

23 Plan- og bygningsloven av 2008 Eget kapittel om medvirkning (Kap 5) Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen Krav til høring og offentlig ettersyn spesifisert for hver plantype

24 Plan- og bygningsloven av : Kunngjøring som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. Så vidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere (herunder leietakere) underrettes ved brev og få en rimelig frist for å uttale seg før det faste utvalget for plansaker eventuelt behandler reguleringsforslaget. Plan- og bygningsloven av , reguleringsplaner: Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Ved regulering og omregulering av områder med eksisterende bebyggelse skal kommunen legge forholdene til rette for aktiv medvirkning fra de som bor i området eller driver næringsvirksomhet der.

25 Lovkommentar til pbl 12-8 «Hva som er hensiktsmessig kan variere, men underretning pr brev eller e-post vil være kurant»

26 Forhold som taler for medvirkning: Kan få frem et helhetlig kunnskapsbilde og kjennskap til utviklingsbehov og muligheter Anerkjent rett til å kunne bruke det offentlige rom uavhengig av alder, etnisk opprinnelse, religiøs overbevisning og funksjonsevne Medvirker til eierskap og stedsidentitet, myndigheter verken kan eller skal løse lokale samfunnsutfordringer alene Gjensidig læring og demokratiutvikling

27 Prinsipper for medvirkning Åpenhet lik tilgang til nødvendig informasjon Styringseffektivitet tilstrekkelig tilrettelegging og belysning av utfordringer kan bidra til samordning og dempe konflikter Universell utforming lav terskel for deltakelse gir mulighet for lokalsamfunn som er inkluderende for alle Likeverdige vilkår for alle berørte/interessert

28 Hva med: Barn og unge? Inn i pensum, inn i barnehageleken? Våre nye landsmenn og øvrige innflyttere? De som ikke er «digitalisert»? Eldre/uføre som er hjemme eller i sykehjem/institusjoner? Småbygder uten forsamlingslokale eller vanskelig tilgjengelig forsamlingslokale? Den samiske befolkningen (følger også av ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater) Ikke-organisert friluftsliv/allemannsretten?

29 Noen råd på veien Samarbeid med interne berørte fagavdelinger Sikre politikerdeltakelse (folk vil snakke med politikerne, ikke byråkratene) Viktig å ha en plan for medvirkning som er basert på målgrupper og som identifiserer berørte parter og interesser bredest mulig målgruppe i innledende fase Begynn med befolkningens perspektiv (har innsikt, ønsker og meninger) og sørg for aktive tilretteleggingstiltak ved behov (bruk flere metoder for å få flest mulig med) Gi klare rammer for å sikre en meningsfull prosess sikrer oppmøte, realistiske forventninger og tillit til selve prosessen Sikre god oppstart start tidlig med medvirkningsaktiviteter Legg inn fleksibilitet i bruk av metoder (metoder for tilgjengeliggjøring og innsamling av informasjon, og for dialog og samarbeid) Gi rom for kreativitet og muligheter i prosessen Offentliggjør innspill og resultater for deltakerne