KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017

Transkript

1 Arealplansystemet og kommunens arealpolitikk: Plantyper og virkemidler i arealplanleggingen Kommunens ansvar og roller Valg av plantype Samarbeid om planlegging - Del 2 KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017

2 Reguleringsplaner: Samarbeid og medvirkning

3 Reguleringsplan som virkemiddel Rettslig bindende Samordner interesser gjennom politiske vedtak i kommunestyret Demokratisk prosess Grunnlag for ekspropriasjon og innløsning Omfordeler verdier Påfører tiltakshavere kostnader Påfører omgivelsene goder eller ulemper Skal gjennomføres!

4 Arbeidsdelingen i det kommunale plansystemet

5 OMRÅDE OG DETALJREGULERING

6 Område og detaljregulering

7 Primære formål 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Tidsfrister Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale og i samarbeid med kommunen I det vesentlig like Kan sette krav om detaljregulering og krav om felles planlegging Nei Kommunen. Private, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag Skal utarbeides av fagkyndige I det vesentlig like (noen viktige unntak) Ja, når detaljregulering fremmes som privat reguleringsplanforslag Plangebyr Nei Ja, men ikke for statlig infrastruktur (Planjuss 1/2012) NB! 5-årsregelen er fjernet fra for private detaljreguleringsplaner. Gjelder også tidligere vedtatte planer med 5-års regel.

8 Hva er et privat forslag til reguleringsplan? Detaljregulering Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.

9 Behandling av private reguleringsplanforslag Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren innen tre uker underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.

10 Hvorfor samarbeid om områderegulering Kommunal planstrategi eller kommuneplanen forutsetter områdereguleringsplan som kommunen kanskje ikke har kapasitet til Behov for områdeavklaringer i samarbeid med grunneiere og utbyggere innenfor et større område Private dekker kostnadene til planarbeidet Kommunens gjenytelse er forutsigbare rammer gjennom områderegulering. Områdeløsninger som ofte er nødvendig for utbygging

11 Når kommunen og private samarbeider om områderegulering Kommunen styrer planarbeidet Private sender ikke inn forslag til 1.-gangsbehandling selv om de betaler og utfører planarbeidet. Reglene om private planer i kommer ikke til anvendelse Kommunens administrasjon legger saken fram til 1.gangsbehandling når planen anses god nok Private utarbeider planforslag med nødvendige utredninger og illustrasjoner fram til høring og offentlig ettersyn (Planjuss nr.1/2012) Dekker prosesskostnader (møter); kan bistå kommunen i saksbehandlingen Behov for skriftlig avtale? o Avhengig av mange og små eiere eller en eller få store eiere o Samarbeidet er basert på tillit

12 Momenter innhold samarbeidsavtale om områderegulering Parter Bakgrunn Målsetting Samarbeid/organisering Kostnader og kostnadsfordeling, hvem betaler hva/har ansvar for hva NB! Dersom avtalen berører gjennomføringsspørsmål omfattes den av bestemmelsene om utbyggingsavtaler i 17.

13 Valget mellom kommunedelplan og områderegulering

14 Valget mellom kommunedelplan og områderegulering Plansituasjon og hvor mange blir berørt By eller større tettsted Mindre tettsteder Omforming eller i hovedsak nybyggingsområder Hvem bærer kostnadene til planleggingen? Forutsigbarhet og rettssikkerhet hvor detaljerte løsninger er det behov for Detaljeringsgrad og kunnskap om planløsninger. Er det nok kunnskap til å regulere, hvor omfattende utredningskrav vil en reguleringsplan utløse Er det viktig å kunne gå rett på byggesak

15 Detaljeringsgraden Med områderegulering må det tas stilling til flere detaljer enn i kommunedelplan Foreligger det tilstrekkelige avklaringer til å regulere løsninger med nødvendig detaljeringsgrad? Er gjennomføringsrealismen vurdert

16 Samarbeid ( innenfor ) medvirkning ( utenfor ) - men samordningsansvaret ligger i kommunestyret Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen Utbygger/ grunneiere Myndigheter med innsigelseskompetanse Naboer

17 Forutsetninger for samarbeid og en god prosess Politisk forankring Tydelig og forutsigbar kommune Tillit mellom utbyggere som finansierer plan-/utredningsarbeidet og kommunens administrasjon Alle parter skjønner hva slags prosess dette er og hva som kreves av deres rolle Pol Påvirkning av politikerne fra utbygger Manglende samspill mellom administrasjon og politisk ledelse Dårlig kommunikasjon eller mistillit mellom utbyggere som finansierer plan-/ utredningsarbeidet, og kommunens administrasjon Manglende faglig kompetanse og rolleforståelse (hos en eller flere parter) Pol Adm Rådg. Utb. Adm Rådg. Utb.

18 Forutsetninger for samarbeidet (2) Politisk forankring Tillit mellom utbyggere som finansierer planarbeidet og kommunens administrasjon Plankonsulent som skjønner hva slags planprosess dette er må oppfatte både kommunen og betalende utbygger som oppdragsgiver: Fokus på tiltaket/prosjektet Fokus på samfunnsperspektivet

19 Oppsummerende momenter Valget mellom detaljregulering og områderegulering gir seg ofte selv ut fra plansituasjon (f eks gjennomføringshorisont) Områderegulering er ressurskrevende! Fortsatt både behov for og anledning til å bruke både kommunedelplan og områderegulering som plantype Ved valg mellom KDP og områderegulering; o Plan- og eiersituasjon o Detaljeringsgrad, hva er et riktig nivå? o Gjennomføringsspørsmål o Plan- og utredningskostnader Unngå for mange ledd i planleggingen o Krever vi detaljregulering kun for å få inn plangebyret?

20 Ulike veier til gjennomføring hvor mange lag plan trengs?

21 Momenter til refleksjon og diskusjon Hvilke erfaringer har vi med samhandling med andre myndigheter? Hvilke erfaringer har vi med samhandling med private aktører? Hvordan opplever vi det kommunale «selvstyret» innenfor arealplanleggingen?