Planlegging og politikk samme sak, eller?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlegging og politikk samme sak, eller?"

Transkript

1 Planlegging og politikk samme sak, eller? Terje Kleven Norsk institutt for by og regionforsking (NIBR) Innlegg på programledersamling for Boligsosialt utviklingsprogram Refsnes Gods, 11. mai 2011

2 Ramme for foredraget Om planlegging som idé, dens rasjonale og forutsetninger Planlegging og politikk the twain shall never meet (?) Boligsosiale tiltak planlegging eller politikk?

3 Kommunene (og andre) planlegger: fordi de vil (og bestemmer det selv) fordi de må (fordi staten sier det) fordi de bør (fordi alle andre gjør det) Altså: Planlegging etter ønske eller pålegg fra oven (staten) Planlegging som (nødvendig) del av å løse egne (lokale) utfordringer Planlegging som symbol

4 Planlegging og handling Planlegging er å forberede handling gjennom systematiske (etterprøvbare) og rasjonelle (fornuftige) overveielser i forkant Planlegging handlar om langsiktig og kunnskapsbasert styring ut frå ei klargjering av kor ein vil, og kva ein vil oppnå (Aarsæther, 2001)

5 Hva betyr metodiske og rasjonelle overveielser? Fokus på framtida både den nære og den fjerne Bevissthet om verdier, mål og preferanser Kunnskapsbasert søking etter valgmuligheter og framgangsmåter Systematisk vurdering av konsekvenser (goder og ulemper) av mulige valg - målet er beste løsning

6 Norsk planleggings storylines NY! Planlegging er et verktøy for politisk styring Planlegging skal sørge for helhetlig samordning Planlegging skal bygge på kunnskap Planlegging skal sikre informasjon, åpenhet og deltakelse Planlegging skal sikre bærekraftig utvikling

7 Krav til planlegging som demokratisk og politisk styringsmiddel Prosesser må være legitime (lovlige, åpne og tilgjengelige, men også effektive) De må kunne avveie kryssende verdier og interesser under demokratisk kontroll De må være institusjonaliserte (ha faste, kjente regler og prosedyrer) De må være åpne, gi rom for deltakelse og søke etter oppslutning

8 Hvordan skal vi da innrette oss? For å være etterprøvbare på det vi gjør? For å gjøre bruk av relevant/rett/etablert kunnskap? For å sikre politisk forankring og demokratisk deltakelse, støtte og legitimitet Hvordan samle, mobilisere og forplikte alle gode krefter?

9 Planlegging som styringsmiddel Et system for planlegging som styringsverktøy må ta standpunkt til: hva som skal styres? (substansen) hvordan det skal styres? (prosedyrene) hvem som skal styre hva? (myndighet) Og det må kunne begrunne hvorfor Planteorien gir svar!

10 Planlegging som rasjonell handling Plan som anvisning for handling - å planlegge som en rasjonell handling vil si: Å analysere situasjonen og foreliggende, reelle handlingsalternativer gitt tilgjengelige ressurser Definere, prioritere og rangere målene Utrede mulige løsninger Sammenligne konsekvenser (positive og negative) mellom foreliggende løsninger

11 Rasjonell planlegging som modell Analyse av situasjonen Klargjøre mål (operasjonalisering) Utrede alternativer Vurdere konsekvenser Beslutning

12 Eksperter og politikere som rasjonelle aktører Faget: Politikken Forutsetninger: Problemer løses i klart atskilte faser Søking etter beste utfall Vi har kunnskap om årsak og virkning Kunnskap blir brukt Vedtak blir gjennomført som vedtatt

13 Utvikling som de små skritts vei Noen observasjoner fra virkeligheten: Politikken beveger seg ikke i hopp og sprang, men gjennom små, marginale endringer (evolusjon mer enn revolusjon) Beslutninger skjer under usikkerhet og med mangel på tilstrekkelig, sikker kunnskap Beslutninger tar form etter hvert som muligheter og løsninger avklares

14 Hverdagen (for noen og enhver) Ingen(ting) starter med blanke ark Kunnskap er usikker (og kan være kostbar å finne) Mål og midler er sammenvevd Konsekvenser er vanskelig å forutse og bedømme Oppslutning er viktig Derfor små skritt

15 Planlegging som værvarsling Summen av mange små endinger kan bli store. Derfor må planleggingen også ha en fjernere horisont Organisasjonen må forberede seg på dårlig vær på lang sikt og forberede og tilpasse seg nå Hvordan unngå truslene, hvordan utnytte dagens situasjon proaktivt Organisasjoner må være åpne de må både lytte og lære

16 Mixed scanning på norsk (Kleven 1986) PLANSTRATEGI ØKONOMIPLAN

17 Handlingsprogram/økonomiplan selve navet i planleggingssyklusen Utfordringer Langsiktige mål Situasjon Handlingsmål Utviklingstrekk Tendenser Prioriteringer Mål Prioriterte tiltak og satsinger Resultat Oppfølging Strategier for endring Ressursdisp. Budsjett Resultater og regnskap

18 Den historiske kritikken (særlig fra praksis) Samordningen er dårlig Lang sikt og kort sikt uten kopling Sektorplaner lever sitt eget liv Plan og økonomi er ikke koplet Planlegging uten klare mål Liten interesse for resultater og måloppnåelse Planlegging som skippertak, frikoplet fra daglige rutiner

19 Den kommunikative kritikken Den teknisk-økonomiske rasjonaliteten må avvises Det må også Planen som den store fortellingen om framtida Erfaring må likestilles med (gå foran?) vitenskapelig basert empirisk kunnskap. Skepsis til vedtatte sannheter Aksept av mangfold i verdier og interesser, (alles meningssystemer/argumenter er likeverdige) Løpende kritisk refleksjon av praksis, maktrelasjoner og beslutninger - søking etter konsensus

20 og motkritikken Kommunikativ rasjonalitet er utopisk og naiv Som teori lar den seg ikke etterprøve på empirisk grunnlag Den overser samfunnets institusjonelle rammer (lovverk, prosedyrer, beslutninger) Den utfordrer/underkjenner lovlig valgt, legitim maktutøvelse (det representative demokratiet)

21 Planlegging og virkelighet

22 Planlegging og politikk er ikke samme sak Planleggingsrasjonaliteten utfordrer politisk fornuft i synet på: Perspektivet helhet versus deler Mål versus midler Verdinøytralitet (objektivitet) versus partiskhet Det beste versus det mulige Iverksetting i en lydig black box

23 I politikken kan det være fornuftig Å vente med beslutninger til en er sikret oppslutning Å unngå konflikt i hver fall rasjonere med dem Å ta andre hensyn (forhold utenfor planen) Å søke kompromisset og selge hest Å sørge for å ha rom for manøvrering Altså: Rett og slett la det gå politikk i saken!

24 Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføing av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet (pbl 3-3) Idealet Helhetsperspektiv Heldekkende og komplekst bilde Innsikt og forståelse av sammenhenger og virkninger Virkeligheten: Bildet er fragmentert Enkelt og saksorintert Manglende innsikt, kunnskapsmangel og hull

25 Mål og virkemidler Idealet Målhierarki Klare, konsistente og stabile mål/ preferanser Først sette mål, så velge virkemidler Virkeligheten: Mål og virkemidler er sammenvevd Mål er uklare, ustabile og ofte i innbyrdes konflikt Valg av virkemidler (løsning) er like viktige som målene

26 Hvordan finnes løsningene? Idealet Gjennom faglig nøytrale / objektive analyser av (mange) alternativer Virkeligheten: Partisk (subjektiv) analyse, til støtte for løsninger som ivaretar egne interesser Analyse av fakta og alternativer er del av argumentasjon og maktforhold

27 Beslutningssituasjon Idealet Beslutning er en konsekvens av oppsatte mål og alternativenes konsekvenser Å finne beste løsning er teknikk (KU, c/b) Virkeligheten: Partisk (subjektiv) analyse, til støtte for løsninger som ivaretar egne interesser Analysen av fakta og alternativer er del av argumentasjon og maktforhold

28 Kriterier (verdier) for valg av løsning Idealet Optimalitet, dvs beste løsning innenfor tilgjengelige ressurser Fordeler avveies systematisk mot ulemper (i forhold til oppsatte mål) Virkeligheten: Legitimitet, dvs. løsning som er politisk akseptabel, forsvarbar og gjennom-førbar Beste løsning = det alternativ som kan få oppslutning Minst mulig konflikt, dvs. små endringer gjennom kompromisser, forlik og pakkeløsninger

29 Iverksetting av beslutninger Idealet Iverksetting er atskilt fra beslutning Iverksetting er en oppgave for ekspertisen Iverksetting er nøytral (upolitisk / lojal) oppfølging av politiske vedtak Virkeligheten: Iverksetting skjer i forvaltninger med egeninteresser Ulike fag og profesjoner har ulike oppfatninger om hva som er riktig fortolkning av politiske vedtak ( målforskyvning )

30 Planlegging en felles arena for leg og lærd Planlegging er en støtte for å fatte legitime løsninger, ikke nødvendigvis de optimale Planlegging er et møte mellom leg og lærd mellom politiske og faglige verdier og kompetanser Da er det problematisk å findele arenaen mellom de to

31 Det pragmatiske alternativet Politikk: Verdier Ideologier Interesser Oppslutning Legitimitet Foreberedelse av beslutning Vedtak om handling Fag: Kunnskap Plankompetanse Troverdighet Brukbarhet Problem og kontekst

32 Det pragmatiske alternativet (2) Mål og verdier Lokalkunnskap Problemforståelse Virkelighetsoppfatning Vedtak om viktige tiltak Plan for gjenomføring Viten og løsninger Beslutningsgrunnlag: Fag + politikk Vedtak: Politikk Iverksetting: Fag?

33 Og det var det! Lykke til med fortsettelsen - både her og hjemme igjen!

Planlegging som forvaltningsoppgave og som politikk samme sak, eller?

Planlegging som forvaltningsoppgave og som politikk samme sak, eller? Planlegging som forvaltningsoppgave og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven Norsk institutt for by og regionforsking (NIBR) Forelesning SAMPLAN 19. september 2011 Aller først en liten felles utfordring:

Detaljer

Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven Eks. Norsk institutt for by og regionforskning SAMPLAN 5.

Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven Eks. Norsk institutt for by og regionforskning SAMPLAN 5. Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven Eks. Norsk institutt for by og regionforskning SAMPLAN 5. juni 2015 Hva skal jeg snakke om? 1. Planleggingens rasjonale, dens historiske

Detaljer

Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven SAMPLAN, Trondheim 9.mars 2016

Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven SAMPLAN, Trondheim 9.mars 2016 Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven SAMPLAN, Trondheim 9.mars 2016 Hva skal jeg snakke om? 1. Norsk planleggings rasjonale, historiske bakgrunn og politiske kontekst 2. Planlegging

Detaljer

Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven SAMPLAN Kirkenes 31. mai 2017

Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven SAMPLAN Kirkenes 31. mai 2017 Planlegging som fag og som politikk samme sak, eller? Terje Kleven SAMPLAN Kirkenes 31. mai 2017 En refleksjon over det optimale versus det legitime 1. Prolog kommunikativ på et vis 2. Planleggingens rasjonale

Detaljer

Fag og politikk i planprosessen

Fag og politikk i planprosessen Fag og politikk i planprosessen Hamar 8.1.2015 John H. Jakobsen Prosjektleder/seniorrådgiver KS If you don t know where you are going, you will probably end up somewhere else! Peter J. Laurence 1977 «Ideas

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,

Detaljer

Hva er normative premisser?

Hva er normative premisser? En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007

Detaljer

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes?

Prosess for suksess. Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Prosess for suksess Hva kan vi lære av erfaringene fra Morsa om hvordan arbeidet i vannregionene bør organiseres for at vi skal lykkes? Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning.

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet

Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg. Om å sette folkehelse på det politiske kartet Rettferdig fordeling av helse og trivsel et politisk valg Om å sette folkehelse på det politiske kartet Et uforberedt forberedt innlegg Fikk forespørsel tirsdag ettermiddag Har hatt temaet på agendaen

Detaljer

KOMMUNIKATIV PLANLEGGING: HVA ER DET EGENTLIG I TEORI OG PRAKSIS? TORE SAGER BYGG- OG MILJØTEKNIKK, NTNU

KOMMUNIKATIV PLANLEGGING: HVA ER DET EGENTLIG I TEORI OG PRAKSIS? TORE SAGER BYGG- OG MILJØTEKNIKK, NTNU 1 KOMMUNIKATIV PLANLEGGING: HVA ER DET EGENTLIG I TEORI OG PRAKSIS? TORE SAGER BYGG- OG MILJØTEKNIKK, NTNU 2 HVA ER PLANLEGGINGSTEORI? Det er teori som legger en solid platform under fremgangsmåtene planleggere

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

Utfordringer med bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene

Utfordringer med bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene Utfordringer med bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene Henrik F. Mathiesen - Representant for Miljøpartiet De Grønne i Formannskapet i Frogn kommune - Seniorrådgiver i avdeling for

Detaljer

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Innspillskonferanse: Helhetlig plan for Oslofjorden, 19. november

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Programledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll

Programledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Programledersamling Områdeløft 7.11.12 Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Jane Addams (1860-1935) Amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider samfunnsarbeid Samfunnsarbeid er en planlagt prosess

Detaljer

Nettverkssamarbeid i bypakker

Nettverkssamarbeid i bypakker Nettverkssamarbeid i bypakker sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anders Tønnesen, Transportøkonomisk institutt Fordeler og ulemper ved forskjellig organisering av bypakker Miljøpakken

Detaljer

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid. Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid. Innlegg på kurs i samfunnsmedisin Oslo, 23. oktober 2018 Terje Pettersen Kommuneplanlegger i Moss kommune Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål Loven

Detaljer

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder

Detaljer

Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA

Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA 3.11 2016 Bakgrunn: Fragmentert offentlig forvaltning og virkemiddelapparat (basert på sektorlover) (Winge 2013) (Hentet fra Stigen 2011) Bakgrunn: Større

Detaljer

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...

Detaljer

Hva er fokus i forskningen?

Hva er fokus i forskningen? Hva er fokus i forskningen? The county as network-node in new, innovative network arenas for coordinating water management. How do county politicians play out the multi-level coordinator role? Gro Sandkjær

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA, KS

Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA, KS Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA, KS 26.9.2017 Bakgrunn: Fragmentert offentlig forvaltning og virkemiddelapparat (basert på sektorlover) (Winge 2013) (Hentet fra Stigen 2011) Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Multikriterieanalyse av sedimenttiltak med innbyggerpanel og interessenter utprøving i Bergen Havn

Multikriterieanalyse av sedimenttiltak med innbyggerpanel og interessenter utprøving i Bergen Havn Notat Multikriterieanalyse av sedimenttiltak med innbyggerpanel og interessenter utprøving i Bergen Havn Multikriterieanalyse er brukt av Sediment og Samfunn prosjektet som en formidlingsprosess om konsekvenser,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,

Detaljer

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Arealstrategi og dispensasjoner

Arealstrategi og dispensasjoner Arealstrategi og dispensasjoner Mathea Nybakke 28. November 2018 Foto: Mathea Nybakke Disposisjon EVAPLAN 2008 fungerer plan- og bygningsloven etter intensjonene? Arealstrategi Hva? Hvorfor? Eksempler

Detaljer

Premisser for samstyring ved regional utvikling

Premisser for samstyring ved regional utvikling Ann Karin T. Holmen, Førsteamanuensis i Statsvitenskap Premisser for samstyring ved regional utvikling 26. september 2018 Samarbeid som middel ikke mål! Dimensjoner ved den regionale samfunnsutviklerrollen

Detaljer

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013 Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken

Detaljer

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren Stavanger 14. september Inga Gjerdalen 1 Statens styring av kommunesektoren Kommuner/fylkeskommuner politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer

Detaljer

Innhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21

Innhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21 5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31 Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...

Detaljer

Modellernes virkelighed eller Transportanalyser i byplanleggingen bidrar til vekst i biltrafikken

Modellernes virkelighed eller Transportanalyser i byplanleggingen bidrar til vekst i biltrafikken Modellernes virkelighed eller Transportanalyser i byplanleggingen bidrar til vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH, Institutt for by- og regionplanlegging Areal- og transportplanlegger

Detaljer

FRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS ERIK PLATHE ASPLAN VIAK

FRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS ERIK PLATHE ASPLAN VIAK FRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS 22.11.2018 ERIK PLATHE ASPLAN VIAK REFERANSE TIL FOU PROSJEKTER DER REGIONAL PLANLEGGING

Detaljer

Individorienterte tradisjoner

Individorienterte tradisjoner Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte?

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Ny kommunelov Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring Hvilke utfordringer skal/kan ny kommunelov bidra til

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

KU og forvaltningsrevisjon

KU og forvaltningsrevisjon KU og forvaltningsrevisjon 1 Kontrollutvalgets tilsynsoppgaver 1. Påse at kommunens regnskaper blir revidert = regnskapsrevisjon 2. Påse at det utføres forvaltningsrevisjon 3. Påse at kommunen fører kontroll

Detaljer

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling

Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oppfølgingen av overordna folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner. Fra kunnskap til handling Oslo frokosten var et fast innslag i skolehverdagen fra 1932-1963 Folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...

Detaljer

Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging?

Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging? BY-OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging? Hege Hofstad Nettverk for regional og kommunal planlegging, Bristol, 5. desember 2018 Hvorfor helhetlig

Detaljer

Foredrag Sundvollen 5. mai Konferanse om forvaltningsplaner vann

Foredrag Sundvollen 5. mai Konferanse om forvaltningsplaner vann Foredrag Sundvollen 5. mai Konferanse om forvaltningsplaner vann MILJØ I REGIONALE PLANER fylkeskommunen som regional aktør mellom europeiske og nasjonale krav og lokale utfordringer MILJØ I REGIONALE

Detaljer

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk

Detaljer

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING PLANLAGT ENDRING BASERT I EN PROBLEMFORSTÅELSE («NOE BØR GJØRES») HØYERE MOTIVASJON, BEDRE KUNNSKAPER PROBLEM KAN LØSES GJENNOM PLANLAGTE

Detaljer

Forord Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka...

Forord Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka... Innhold 7 Innhold Forord... 5 Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet... 15 Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka... 16 Kapittel 1 Å fatte beslutninger i barnevernet...

Detaljer

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Betraktninger fra en rådmann om kommunale planstrategier Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet? Skaun kommune Katrine Lereggen Rådmann i Skaun kommune Noen fakta om Skaun

Detaljer

Perspektiver på balansen mellom statlig styring og kommunalt handlingsrom

Perspektiver på balansen mellom statlig styring og kommunalt handlingsrom Perspektiver på balansen mellom statlig styring og kommunalt handlingsrom TBUs åpne fagseminar 6. desember 2018 Signy Irene Vabo Professor Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap Det skal handle

Detaljer

Mellom vitenskap og politikk. Oppgave 2A:

Mellom vitenskap og politikk. Oppgave 2A: Mellom vitenskap og politikk Oppgave 2A: Klimaproblemet har en betydelig vitenskapelig komponent og det er etablert et eget organ, FNs klimapanel, for a holde beslutningstakere orientert om utviklingen

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,

Detaljer

10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM

10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM Basert på KS FOU om Effektivisering av kommunal planlegging Et velfungerende og effektivt kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring er nødvendig

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det? Klima- og miljødepartementet Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det? Tom Rådal, Departementsråd i Partnerforum 18.11.2016 Kunnskapsbasert forvaltning hva er vårt ansvar? Norsk miljøforvaltning

Detaljer

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det

Detaljer

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

50 år med kommuneplan -

50 år med kommuneplan - Terje Kleven 50 år med kommuneplan - Om lange linjer og sirkelens ende 1 Hva jeg skal snakke om Planlegging for gjenreising og nyreising av Norge de tidlige forbildene Den egentlige planlovhistorien (1965-dd):

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Reformer: suksess eller fiasko. Ideene teller, men iverksettingen avgjør

Reformer: suksess eller fiasko. Ideene teller, men iverksettingen avgjør Reformer: suksess eller fiasko Ideene teller, men iverksettingen avgjør Disposisjon: Kort forelesning To reform-historier Avsluttende diskusjon Reform Planlagt endring Intensjon om effekter/resultat klar

Detaljer

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram

Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse

Detaljer

Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning

Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Knut Bjørn Stokke Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu 14-15 oktober knut.bjorn.stokke@umb.no Planlaging og planlegging for helhetlig

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag Grad av Kompetansemål Utforske Høy grad av formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Den regionale samfunnsutviklerrollen. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet

Den regionale samfunnsutviklerrollen. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner: Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer

Detaljer

Utfordringer for norsk planutdanning

Utfordringer for norsk planutdanning Terje Kleven Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) Utfordringer for norsk planutdanning Innlegg på nasjonal nettverkssamling Harstad 18. mai 2011 NIBR-rapport 2011-14: Styrking av planforskning

Detaljer

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Hva endrer seg i den nye regionen? - og hvordan benytte bærekraftmålene i regional kontekst

Hva endrer seg i den nye regionen? - og hvordan benytte bærekraftmålene i regional kontekst Hva endrer seg i den nye regionen? - og hvordan benytte bærekraftmålene i regional kontekst Hilde Reine Viken prosjekt, prosjektansvarlig/ fylkesdirektør for planlegging 29.11.2018, Plantreff 2018 i Akershus

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING

ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE LEDELSE AV PLANLAGT ENDRING PLANLAGT ENDRING BASERT I EN PROBLEMFORSTÅELSE («NOE BØR GJØRES») HØYERE MOTIVASJON, BEDRE KUNNSKAPER PROBLEM KAN LØSES GJENNOM PLANLAGTE

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

RAPPORT. Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret Innledning

RAPPORT. Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret Innledning RAPPORT Mini FoU-seminar om lokaldemokrati Prosjektkontoret 03.05.18 1. Innledning Seminaret var et fellesarrangement mellom de politiske arbeidsgruppene for lokaldemokrati og stedsutvikling. Hensikten

Detaljer

Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer

Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer Betraktninger rundt samhandling og suksessfaktorer Kristina Nevstad NTNU kristina.nevstad@ntnu.no Page 1 Kort om meg Kristina Nevstad PhD stipendiat, ved institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet

På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen. Tom Rådahl assisterende departementsråd Arbeidsdepartementet På vei til bedre beslutninger noen refleksjoner fra statsforvaltningen Tom Rådahl assisterende departementsråd Idealet om skillet mellom fag og politikk sak og vurdering Rasjonelle, veloverveide og faglig

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Utfordringer ved bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene

Utfordringer ved bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene Utfordringer ved bruk av kart og 3D-modeller for arealplanlegging i kommunene Randi Tornås - Kommunalsjef for miljø, eiendom og teknisk drift i Frogn kommune Henrik F. Mathiesen - Representant for Miljøpartiet

Detaljer

#Omstilling Styring, Fornyelse og Innovasjon

#Omstilling Styring, Fornyelse og Innovasjon #Omstilling Styring, Fornyelse og Innovasjon 1 Opplegg #OMSTILLING Innledning Matpause Valg av spørsmål til ordskifte Debattrunde 1 20 minutter gruppemøter med forberedelse av inntil 3 minutter innlegg

Detaljer

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer