KLAGE PÅ AVSLAG PÅ BRAKKERIGG

Transkript

1 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks BERGEN Johan Berentsens Vei 5 Saksnr KLAGE PÅ AVSLAG PÅ BRAKKERIGG Sweco Norge AS representerer Ølen Betong AS i anledning klage i sak i Bergen kommune. Vi viser til avslag på søknad om brakkerigg på eiendommen Johan Berentsens Vei 5 datert Avslaget ble mottatt og klagefristen er da den , jf forvaltningslovens (fvl) 29. Klagen er fremsatt rettidig. Det kreves at avslaget omgjøres til en tillatelse, jf fvl 32. SAKEN GJELDER I sak ble det den søkt om plassering av betongblandeverk med tilhørende lager og ekspedisjonsbygg. Det ble gitt tillatelse til tiltaket den og tiltaket ble gitt ferdigattest I sak ble det den søkt om å oppføre en brakke på 24,5 m 2. Tiltaket ble omsøkt som et midlertidig tiltak etter pbl Det ble gitt tillatelse til tiltaket den Brakken ble knyttet sammen med eksisterende brakke som inneholdt ekspedisjonsbygg og ble plassert ved siden av eksisterende brakke på 2. plan med åpning under. Tillatelsen gjaldt frem til Da brakkeriggen ønskes beholdt utover den midlertidige perioden, anses tiltaket for å være permanent og må omsøkes etter bestemmelsene i pbl Det er søkt om forlengelse med minst 3 år. Se søknaden om dette. I sak ble brakkeriggen den omsøkt som et permanent tiltak. Den ble avslag gitt. 1(5) Sweco Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Tone Cecilie Frønsdal Jurist/fagsjef byggesak Byggesak og eiendomsrådgivning Mobil Tone.Fronsdal@sweco.no

2 Avslaget er begrunnet med at tiltaket er avhengig av dispensasjon fra formål i plan, og det er vist til pbl 11-6 om rettsvirkning av planer som hjemmel for avslaget. Det er i vedtaket gjort oppmerksom på at det mangler forhåndsuttalelse fra Vann- og avløpsetaten, men dette er ikke oppgitt som en avslagsgrunn. Under henvisning til at det faktisk er rettsvirkning av reguleringsplanen som er avslagsgrunn, skulle hjemmelen for avslag ha vært pbl 12-4 ikke 11-6 som gjelder kommuneplanens arealdel. Det antas at feil henvisning er en inkurie fra etatens side og at riktig henvisning skulle vært Kommuneplanens arealdel går kun foran reguleringsplan i de tilfeller der det er strid mellom kommuneplanen og reguleringsplanen. I dette tilfellet foreligger det ikke strid. Det er derfor formål i reguleringsplan som blir styrende her. RETTSLIG GRUNNLAG Tiltaket ble opprinnelig omsøkt som midlertidig tiltak, jf pbl 20-2 jf Rettsvirkninger av planer er som hovedregel unntatt for midlertidige tiltak. Når tiltaket ikke lenger regnes som midlertidig og må omsøkes som permanent tiltak, gjelder de alminnelige bestemmelsene i loven med rettsvirkning av planer for tiltaket. Eiendommen inngår i reguleringsplan R LAKSEVÅG. KRINGSJÅVEIEN. UBÅTBUNKER. ENDRING REGULERINGSPLAN, i kraft Reguleringsplanen har ingen bestemmelser, men det er opplyst på plankartet at reguleringsplanen gjelder regulering av industriområdet bak ubåtbunkeren. Formålet for eiendommen er derfor industri. Eiendommen er i plankartet vist slik: VURDERING A. Vurdering av rettsvirkning av planer og dispensasjonsspørsmålet Spørsmål om tiltaket er avhengig av dispensasjon Etaten skriver i sin redegjørelse for planstatus at parsellene er regulert til industriformål i plan. Videre står det at tiltaket kommer i strid med reguleringsplanen. 2 (5)

3 Etaten mener at tiltaket er i strid med formål i plan og er avhengig av dispensasjon. Det fremgår av plantegningene for tiltaket inneholder rom for varig opphold: Det er vist 4 rom med stue og soverom i ett, samt bad. Resterende del av brakken inngår i tillatelsen som er gitt i år Det legges derfor til grunn at de hvilerommene som fremgår av tegningene i byggesaken påført Rev. 29.mai 2013 i eksisterende bygning, er godkjent fra år Tiltakshaver har opplyst at rommene benyttes av de ansatte ved anlegget og som ledd i virksomheten som drives der. De ansatte benytter anlegget til hvile, spisepauser og til vask/wc. I perioder har de ansatte lange arbeidsøkter og har ikke anledning til å dra hjem til egen bolig mellom skiftene. Dette tilbudet knyttes derfor opp til den ordinære driften ved anlegget og underordner seg dermed industriformålet. Det anføres derfor at tiltaket ikke er i strid med plan og følgelig heller ikke er avhengig av dispensasjon. Konklusjon: Tiltaket er ikke avhengig av dispensasjon Grunnlaget for vedtaket er derfor feil og det kan ikke gis avslag med hjemmel i pbl Heller ikke 12-4 som vi antar bygningsmyndighetene egentlig mener. Vedtaket må oppheves og det må fattes et nytt vedtak, med tillatelse til tiltaket. Dispensasjon For det tilfellet at etaten fastholder sin fortolkning av planen, og at klageinstansen legger til grunn samme forståelse av planen som etaten har gjort i dette tilfellet, vurderes i det videre dispensasjonsspørsmålet. Dette må således anses som en dispensasjonssøknad. I plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 stilles det vilkår om at det ikke gis dispensasjon "dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering". 3(5)

4 Det er med andre ord to vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon. For det første må dispensasjonen ikke innebære at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. For det andre må fordelene ved dispensasjon være klart større enn ulempene ved å dispensere. Dispensasjon må ikke stride mot hensynene bak lovens formålsbestemmelse. I tillegg skal det legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Hensynsvurderingen Hensynet bak å regulere områder til industriformål er å samle industrivirksomheter i egne områder tilpasset for industri. I slike områder er konsekvensene for sine omgivelser knyttet til trafikkforhold, forurensning både støy og luft, og sine bygde omgivelser nøye vurdert. Det er altså hensynet til omgivelsene som er sentralt ved reguleringen av industriområder. Vi bemerker at planen faktisk ikke har noen bestemmelser og dermed ikke regulerer i detalj hvordan området skal brukes. I industriområdet finnes virksomheter av forskjellig art. Ikke alle er typiske industribedrifter. I nabolaget ligger blant annet Byggeriet som ikke er en typisk industribedrift da disse ikke driver produksjon av varer på stedet, kun salg av ferdig produserte varer. Videre finnes brannsikringsfirma, elektrobedrifter, kurssenter og FK-utsalg (felleskjøpet). Ingen av disse regnes som utpregete industribedrifter. Brakken er ikke ment som permanente boliger og skal heller ikke brukes som fast bolig for ansatte over tid. De alminnelige kravene til bolig gjør seg ikke gjeldende for tiltaket. Siden brakken benyttes i forbindelse med arbeidet og er ment til hvile for de ansatte ved bedriften, er bruken knyttet så sterkt opp mot virksomheten at hensynet bak formålet ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordel/ulempevurderingen Brakkene har umiddelbar tilknytning til arbeidsplassen for de ansatte. I perioder hvor det er behov for å arbeide lange arbeidsøkter, er det en fordel at det er mulig å gjennomføre pålagte hvilepauser på arbeidsplassen. De ansatte får muligheten til å slappe av og vaske seg. Vi kan ikke se at bruken har noen ulemper for sine omgivelser og i forhold til virksomheten for øvrig. Vi kan ikke se at en dispensasjon vil gi negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Konklusjon: Vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Det anmodes derfor om at det gis dispensasjon fra formål i plan, og gis tillatelse til tiltaket. Nabovarsel Under henvisning til pbl 21-3 og SAK bes det om fritak for å nabovarsle dispensasjonen. Tiltaket som sådan har vært nabovarslet og naboene således tilstrekkelig kjent med tiltaket til å kunne ivareta sine interesser. Det har også betydning at byggverket allerede har stått der i mer enn 2 år uten at naboene har vært negative til dette. 4 (5)

5 B. Vurdering av krav til vannforsyning og avløp, pbl 27-1 og I etatens avslag er det vist til at tiltakshaver ikke har kunnet dokumentere at eiendommene er sikret lovlig vannforsyning og avløp. Det vises til pbl 21-5 om den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt. Når et tiltak skal legges frem for sektormyndigheter, skal kommunen forelegge saken for de myndigheter som følger av byggesaksforskriften hvis det ikke er innhentet uttalelse på forhånd. Det følger av forskriftens 6-2 at forurensningsmyndighet ligger inn under de myndigheter som kommunen skal samordne mot. Vann- og avløpsetaten hører inn under forurensningsmyndighet. Etaten skulle således forelagt saken for denne myndigheten på eget initiativ. At det ikke foreligger uttalelse fra Vann- og avløpsetaten vil således ikke kunne fungere som avslagsgrunn i dette tilfellet. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det allerede pågår en prosess for å få avklart forholdet til forurensningsmyndighet. Svar fra VA-etaten ettersendes og det bes om at svar på klagen utsettes til svar fra VA-etaten foreligger, jf pbl C. Andre myndigheter For det tilfellet at etaten mener at tiltaket må forelegges andre myndigheter, henvises det til bygningsmyndighetenes samordningsplikt i pbl Oppsummering Tiltaket er ikke avhengig av dispensasjon fra plan. For det tilfellet at klageinstansen kommer til motsatt konklusjon, er vilkårene for å gi dispensasjon uansett oppfylt. Det vil bli dokumentert at eiendommene kan forsynes både med vann og avløp. Vilkårene i plan- og bygningsloven er oppfylt og det kreves derfor at etaten endrer avslaget til en tillatelse, jf fvl 33,2.ledd, eller at klageinstans omgjør avslaget og gir tillatelse, jf fvl 34, siste ledd. For det tilfellet at bygningsmyndighetene mener det er ytterligere forhold som bør avklares i forbindelse med klagebehandlingen, bes det om en tilbakemelding om hvilke forhold dette er slik at dette kan rettes opp. Med vennlig hilsen Sweco Norge AS Tone Cecilie Frønsdal Jurist/fagsjef byggesak 5(5)