SMERTER HOS KREFTSYKE
|
|
- Ingvar Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016
2 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert til minst 2 anatomiske steder, mens minst 40% har 4 eller flere smerte lokalisasjoner.
3 Smerte hos kreftsyke 65-85% av pasienter med langkommet sykdom har smerte som skyldes tumorvekst eller metastasering 15-25% har terapirelatert smerte 3-10% har smerte som ikke er relatert til kreftsykdom eller terapi
4 Karlegging Sykdomsanamnese Smerteanamnese når? utløsende/forverrende faktorer kvalitet/intensitet frekvens utstråling/allodyni/ hyperalgesi ESAS
5 Kartlegging klinisk undersøkelse Inspeksjon Palpasjon Auskultasjon inkl. nevrologisk us. obs: referert smerte nevropatisk komponent kolikk etc.
6
7 Smerteopplevelsen Påvirkes av en rekke faktorer: læring kultur vevskadens omfang tidligere erfaring psykiske faktorer smertens betydning smertens varighet mm
8
9 Fra: Kaasa: Palliasjon (2008). Hva er smerte?
10 Bio-psyko-sosial tilnærming Total pain Nociceptive mekanismer Smerte Neuropatiske mekanismer Personlighet / psyke Tap av rolle / arbeid Det lidende individ Utrygghet Angst Sosiale forhold Funksjon i familien Økonomiske bekymringer Fysisk hjelpeløshet Frykt for døden Source: Portanoy R., Practical aspects of pain control in the patient with cancer. CA-A Journal for Clinicians. 38:332, 1998
11 Symptomer Bivirkninger av behandling Andre sykdommer Kreft Tap av sosial status Tap av arbeid Tap av familierolle Kronisk utmattet og søvnløs Følelse av hjelpeløshet Endring av utseendet DEPRESJON FYSISK TOTAL SMERTE AGGRESJON Byråkratisk kluss Venner som forsvinner Taushet om diagnosen Ikke tilgjengelig lege Irritabilitet Behandlingssvikt Dødsangst Åndelig uro ANGST Sykehusfrykt Frykt for smerte Bekymring for familien Familie - økonomi Tap av verdighet og kontroll Usikkerhet for framtiden
12 Smertetype Nociseptiv somatisk Nociseptiv visceral Nevropatisk Mixed som oftest ved kreft Idiopatisk (uforklarlig) smerte Psykogen smerte
13 Smerten Konstant / intermitterende / blandet Lokalisasjon(er) Beskrivelse (kvalitet) Intensitet Effekt på Activities of Daily Living
14 Smerten (forts.) Hva lindrer? Hva forverrer? Tidligere behandlinger-hva hjalp/ ikke hjalp Behandling - pasientens ønsker og forventninger
15 Vurdering (fortsatt) Medikamentanamnese (effekt/ bivirkninger) Psykososial vurdering (angst, depresjon, aksept, katastrofetanker mm) klinisk undersøkelse Kontinuerlig revurdering
16 Hvilken type smerte? Nociseptiv Nevropatisk Blandet
17 Nociseptiv smerte Nociseptorer stimuleres, inflammasjon: artritt, akutt hjerteinfarkt, postoperative smerter, muskelsmerter, smerte ved kreft med mer Behandling Medikamenter ( f. eks. paracetamol, NSAIDs, opioider morfin og lignende) Ikke-medikamentell
18 Nevropatisk smerte Skyldes skade eller dysfunksjon i nervesystemet for eksempel: fantomsmerte, postherpetisk nevralgi, smerte etter hjerneinfarkt, smertefull perifer polynevropati, smerte etter tverrsnittslesjon, smerte ved kreft med mer Behandling Medikamenter ( f. eks. nortriptylin, amitriptylin, gabapentin, pregabalin, ketamin evt. + opioider Ikke-medikamentell
19 Utfordringer ved smertebehandling av kreftpasienter: Smerten skal behandles kausalt om mulig Opioidbehandling startes for sent For stor redsel for overdosering, derfor doseres opioider for lavt Gjennombruddsmerter behandles for dårlig Opioider skal alltid doseres regelmessig Kreftpasienter blir ikke avhengige
20 Andre plagsomme symptomer Smerte Dyspné Søvnløshet Kvalme, oppkast Dysfagi, dyspepsi, hikke Tørr munn, slimhinnebetennelse (mucositt) Terminal uro
21 Medikamentell smertebehandling Målsetning: God smertelindring Lite bivirkninger
22
23
24 WHO smertetrappmedikamenter TRINN 1 (paracetamol, NSAIDs) TRINN 2 paracetamol/nsaids + svakere opioid: kodein eller tramadol) TRINN 3 (paracetamol /NSAIDs + sterkere opioid: morfin, fentanyl, oksykodon, hydromorfon (ketobemidon, metadon) Evt. TRINN 4 (subkutant/ epiduralt/ spinaltbeh. med opioid + lokalanestetikum)
25 Ko-analgetika Ved nevropatisk smerte: Antidepressiva (trisykliske: amitriptylin, nortriptylin; SNRI: venlafaksin, duloksetin) Antiepileptika (gabapentin, pregabalin) (NMDA-reseptorantagonist: ketamin)
26 Opioider MORFIN FENTANYL OKSYKODON HYDROMORFON (KETOBEMIDON) (METADON) NB Husk laksantia!
27 MORFIN (Morfin, Dolcontin ) FORDELER 1. håndspreparat, kjent Rimelig Finnes hele pakke (depotpreparat, hurtig virkende, inj. preparat) ULEMPER Aktive metabolitter (M3G, M6G)
28 TRANSDERMAL FENTANYL (Durogesic, Hexal )* FORDELER Lang virkningstid Inaktive metabolitter Mindre obstipasjonsplager pasientvennlig Kan brukes bed nyresvikt * OBS. Durogesic og Hexal : ulik formuleringbør ikke benyttes om hverandre
29 TRANSDERMAL FENTANYL ULEMPER (forts) Vanskelig å titrere ved problematisk smerte Ved 1. gangsdosering, analgetisk effekt først etter 12 timer Fortsatt virkning etter seponering Ved feber øker S-fentanyl
30 OKSYKODON (OxyContin, OxyNorm ) NB. På grunn av høyere peroral biotilgjengelighet (>60%) er peroral oksykodon ca. 1,5 ggr så potent som peroral morfin) FORDELER Rapportert å gi mindre hallusinasjoner enn morfin Finnes i hele pakke
31 OKSYKODON (OxyContin, Ulemper OxyNorm ) Ingen klinisk signifikant aktive metabolitter hos pasienter med normal nyrefunksjon, men hos pasienter med nyresvikt kan den aktive metabolitten oksymorfon akkumulere. Brukes derfor med stor forsiktighet og monitorering hos pasienter med nyresvikt
32 Targiniq Oksykodon + Nalokson Analgetikum + laksantium Oksykodon: vanlig opiod agonist som virker på µ-reseptorer Nalokson: µ-resptor antagonist
33 Targiniq Oksykodon + Nalokson Nalokson fordriver Oksykodon fra µ- resptorerene i tarmen og opphever dets effekt (obstipasjon) på tarmen uten å oppheve den smertestillende effekt i SNS
34 Targiniq Oksykodon + Nalokson Refusjon ( 2-90) ytes kun til pas. som har benyttet langtidsvirkende opioid med tilstrekkelig mengder av forebyggende laksantia, og som fortsatt har opioidindusert forstoppelse.
35 HYDROMORFON (Palladon ) µ-opioidreseptoragonist- ca. 5 ganger mer potent enn morfin Fordeler Kapselen kan åpnes, blandes i bløt mat Veldig konsentrert (bra i «pumpebeh.») Ulemper Aktiv metabolitt (H3G)
36 METADON* FORDELER Ingen kjent klinisk aktive metabolitter Metabolisme uavhengig av nyrefunksjon NMDA reseptorantagonist effekt - effekt ved nevropatisk smerte Rimelig Mindre obstipasjonsplager enn morfin * NB. smertebehandling med metadon = spesialistoppgave
37 METADON ULEMPER Lang og uforutsigbar t/2akkumulering, toksisitet, vanskelig overgang til annen opioid Kontraindisert hos pasienter med leversvikt RCT 2004: flere opioid-relatert dropouts (22% sammenlignet med morfin: 6%). Lik effekt 1 NB. Cochrane review update Bruera E, Palmer JL, Bosnjak S, Rico MA, Moyano J, Sweeney C, Strasser F, Willey J, Bertolino M, Mathias C, Spruyt O, Fisch MJ. Methadone versus morphine as a first-line strong opioid for cancer pain: a randomized, double-blind study. J Clin Oncol. 2004;22(1):185-92
38 Nevropatisk smerte: Ko-analgetika Lavdose tricyclisk antidepressiva (amitriptylin (Sarotex ), nortriptylin (Noritren ) Evt. SNRI: duloksetin (Cymbalta ), venlafaxin (Effexor ) Antiepileptika: gabapentin (Neurontin ), pregabalin (Lyrica ) (Ved intraktabel nevropatisk smerte: lavdose ketamin (Ketalar ) subkutant)
39 Amitriptylin (Sarotex ) Sarotex : Tricyclisk antidepressivum Blandet monoamin reopptaksblokker Smertelindrende effekt Positiv innvirkning på søvn Ved smertebehandling-doseres en gang for dagen, ca. 2 timer før leggetid (10-50 mg), gradvis opptrapping Bivirkninger:trøtthet, munntørrhet, orthostatisk hypotensjon (bør ikke brukes hos pasienter >65 år), vektøkning
40 Gabapentin (Neurontin ), pregabalin (Lyrica ) (Antiepileptika, strukturell likhet med GABA, Utskilles uforandret via nyrene Neurontin :langsom doseopptrapping og nedtrapping, initialt 300 mg vesp. Doseres x 3. Godkjent indikasjon: smerte ved PostHerpNevr. Lyrica : rask absorpsjon, biotilgjengelighet på 90% 6 ganger mer potent enn Neurontin. Raskere opptrapping. Doseres x 2. Godkjent indikasjon: perifer nevropatisk smerte hos voksne
41 Ketamin (Ketalar ) for intraktabel nevropatisk smerte NMDA reseptorantagonist Reverserer opioidtoleranse? Lavdose (1 mg /kg/24 timer) subkutant på pumpe, tilleggsbehandling (kombineres med opioid) Pasienten observeres mtp. sedasjon, kan være nødvendig å redusere opioidtilførsel
42 Bakgrunns- og gjennombruddssmerte Portenoy and Hagen. Pain 1990;41(3):273 81
43 Gjennombruddssmerte (BTcP) Definisjon transient increase in pain in a cancer patient who has stable, persistent pain treated with opioids can be defined as breakthrough pain Portenoy and Hagen. Pain 1990;41(3):273 81
44 Opioider: smerte ved kreft BAKGRUNNsSMERTE (konstant): behandles med depotpreparat GJENNOMBRUDDsSMERTE intermitterende, for eks. smerte ved bevegelse, smerte ved stell, anfallssmerte: behandles med korttidsvirkende ( normal release ) preparat
45 Eks.: MORFIN PER OS For bakgrunnssmerten : Dolcontin tb eller granulat Vanlig startdose mg x 2 Doseøkning ca. 30% av døgndosen For gjennombruddssmerte (behovsmedisin): Korttidsvirkende morfintabletter eller mikstur (1/6 av døgndosen) ved behov inntil 1 x/time men maks x 6-8
46 Klinisk profil av en typisk BTcPepisode Gjennomsnittlig: Hurtig innsettende 3 minutter 1 Kort varighet ~ 30 minutter 2 Frekvens 2-4 episoder/dag 3 1.Portenoy RK et al., Pain. 1999;81: Gomez-Batiste X et al.,j Pain Symptom Manage. 2002;24(1): Portenoy RK, et al. Pain. 1990;41(3):
47 Øke dosen på bakgrunnsmedikasjon Fordeler R eduserer antall BTcP U lem per R isiko for overm edisinering Ø kt risiko for bivirkninger som sløvhet, kvalm e og obstipasjon Simmonds MA. Management of breakthrough pain due to cancer. Oncology. (Williston Park) 1999;13(8):
48 Oral morfin Farmakologisk profil samsvarer ikke med den typiske BTcPepisoden*: Innsettende smertelindring: min Lang varighet (4 timer) øker risikoen for bivirkninger Pasienter med kreftrelaterte problemer i munn og svelg kan ha vanskeligheter med å svelge tabletter
49 Optimal behandling av smerter hos kreftpatienter En ideell behandling av BTcP gir raskt effekt, har kort varighet og er lett å bruke* *Simmonds MA. Management of breakthrough pain due to cancer. Oncology. (Williston Park) 1999;13(8):
50 Intranasal fentanyl spray, Instanyl Intranasal fentanyl spray gir en god kontroll av gjennombruddssmerter hos kreftpasienter: Rask innsettende effekt ~ 7 minutter 1 Kort varighet ~ 56 minutter 1 Høy biotilgjengelighet (~89%) 3 Indikasjon: Gjennombruddssmerter hos kreftpasienter som behandles med opioider for deres bakgrunnssmerte 1. Christrup et al. Clin Ther 2008; 30 (3): Dale et al. Acta Anaesthesiol Scand 2002; 46: Foster, D et al. Ann Pharmacother. 2008;42(10):1380-7
51
52
53
54 Sublingual Fentanyl, smeltetablett Abstral Sublingual fentanyl gir en god kontroll av gjennombruddssmerter hos kreftpasienter: Virkningen kommer etter 10 min Adekvat smertelidring innen min
55 Abstral
56
57 Opioider - tid til maksimum effekt Morfin / Oksykodon iv: 8 min Instanyl : 10 min Morfin sc : 30 min Abstral : 30 min Morfin po, Oksykodon og Hydromorfon po : 1 time
58 Gjennombruddssmerte: vanlig klinisk praksis i 2016 Kortidsvirkende ( normal release ) opioid* brukes profylaktisk (30-40 minutter før smertefull aktivitet) *morfin tb., morfinmikstur OxyNorm kapsler, mikstur Instanyl, Abstral
59 Oppsummering-BTcP Hyppig, kortvarig og intens smerte (f. eks. smerte ved bevegelse) er vanskelig å behandle effektivt Morfinmikst./tb. og OxyNorm mikstur/ kapsler- brukes profylaktisk, minst 30 minutter før smertefull aktivitet Abstral eller Instanyl kan være egnete tiltak Ikke-medikamentelle tiltak bør overveies (f. eks.henvisning til fysioterapeut mtp. forflytningsteknikker)
60 Morfin -bivirkninger Initial/forbigående: kvalme, oppkast, døsighet, ustøhet, delirium vanlig/vedvarende obstipasjon, tørr munn Sjelden svetting, kløe, hallusinasjoner, muskelrykninger
61 Morfin (opioid) bivirkninger: T trett/tørr munn O - obstipasjon P - pustefrekvens D - delir O - obstipasjon K-kvalme
62 Hva bør vi observere? Bevissthetstap kommer ofte forut for respirasjonsdepresjon våkenhet? Respirasjonsfrekvens Pupiller Myoklonus, hyperalgesi (økende smerte etter opioidapplikasjon), delirium?
63 Praktisk opoidbehandling Obersvasjoner Samarbeid
64 Hva bør vi passe på? Vurdere pasientens smerteatferd Oppfordre pas. til å meddele smertene og å ta ekstradoser tidlig (dokumentere) I hvilke situasjoner er det behov for ekstradoser (spontan, eller ved bevegelse)? Vurdere om ekstradosen har hjulpet og dokumentere effekten Spør pas. når effekten inntrer og hvor lenge den varer, og om han/hun blir sløvet At pas. bruker laksantia, drikker tilstrekkelig og ha avføring!
65 Samarbeid mellom sykepleier og lege: smertepasient med opioder Opptrapping: daglig vurdering av smerten v/spl. ESAS når kommer smerten? compliance? hjelper medisinen? Hvor mange ekstradoser? bevegelsrelaterte smerter? Tegn til bivirkninger, overdosering?.topdok Avføringsmiddel? Avtale faste kontaktpunkter mellom spl. og lege!
66 Samarbeid mellom sykepleier og lege: smertepasient med opioder Stabil smertelindring - stabil dosering TOPDOK? Rapport til legen ved forandringer
67 Subkutan behandling Når pasienten ikke kan innta peroral medikasjon Når peroral opioid ikke gir tilstrekkelig effekt og/ eller ubehagelige bivirkninger Lett anvendelig, jevn tilførsel Andre medikamenter ( f. eks. haloperidol, midazolam, ketamin) kan blandes i samme sprøyte
68 Subkutan behandling (morfin) Dosering Startdose 1/3-1/2 av den faste perorale døgndosen Doseøkning ca. 30% døgndosen Tilleggsmorfin: Morfin tb. eller mikstur, 1/6 av den perorale døgndosen ved behov inntil 1 x/ time men maks x 6-8 (Evt. 1/6 del av subkutandøgndosen inntil x 6)
69 Opioid bytte Kan gi bedre analgetisk effekt ved lavere opioiddose pga inkomplett krysstoleranse Brukes når doseøkninger ikke gir forventet analgetisk effekt eller for å senke total opioiddosen/ begrense opioidbivirkninger Ekvianalgetiskdose minus ca. 30% (50%)
70 OPIOIDER PRAKTISKE PROBLEMER VED LANGTIDS- BEHANDLING: 1. Overdose 2. Underdose 3. Toksisitet
71 OPIOIDOVERDOSE: kasuistikk Mann f. 49. Ca recti residiv. Innl. ØH pga. ileus. Klager over nakkesmerter. Peroperativt påvist uttalt metastaser. i buken. Medik. Dolcontin 90 mg x 2 Postop. Epidural m/ Breiviksblanding + morfin 5 mg/ t iv (SVK) (Morfinmikst., Stesolid)
72 Kasuistikk (forts) Etter hvert sedert, RF 6 / minutt Tilkalt vakthavende anestesilege: Narcanti 0,4 mg/ ml 2 ml iv. Det verste jeg har opplevd.jeg sov, plutselig fikk jeg smerte overalt, jeg trodde jeg holdt på å dø.
73 Behandling av respirasjonsdepresjon som følge av opioidoverdose hos kreftpasienter Naloxon (Narcanti ) 0,4 mg blandes i 10 ml NaCl 9 mg/ml 0,5 ml av løsningen gis IV hver minutt til respirasjonsfrekvens > 10/min Naloxon titreres etter respirasjonsfrekvens, ikke til pasienten er våken! Gjentatte doser er ofte nødvendig.
74 OPIOID UNDERDOSE OPIOIDER MÅ ALLTID TRAPPES GRADVIS NED(SELV NÅR ANNEN BEHANDLING, F. EKS STRÅLEBEHANDLING, HAR GITT GOD SMERTELINDRING) Ellers abstinens (cold turkey)
75 MORFIN TOKSISITET RISIKOFAKTORER Langvarig, høydosebehandling Nedsatt nyrefunksjon SYMPTOMER Hallusinasjoner, rykninger, kognitiv svikt/ sedasjon, hyperalgesi BEHANDLING Skifte opioid Evt. væske, diuretika
76 HUSK STRÅLETERAPI effektiv ved smertefulle skjelettmetastaser
77 Takk for oppmerksomheten
1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerSebastian von Hofacker
WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerHvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS
Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk
DetaljerSmerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
DetaljerRusmiddelmisbrukeren -
Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerVeileder for behandling av akutt smerte hos voksne
Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerMedikamentell behandling av smerter
Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerÅ LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??
Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE
DetaljerTotal pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerSmerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste
Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
Detaljer09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen
Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (www.helsebiblioteket.no) Caraceni et al Lancet oncology 2012; 13: e58-68: Use of opioid analgesics in the treatment
Detaljer3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,
DetaljerSmerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø
Smerter og smertebehandling Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Bild 1 Schmerz Frida Kahlo de Rivera Smerte er et sammensatt fenomen Smerteopplevelsen blir i stor grad påvirket av
DetaljerKreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012
SMERTE Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Jørgen Hansen Seksjonsoverlege Smerteseksjonen Nordlandssykehuset Bodø DEFINISJON ( IASP ) - ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerLindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerAku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon
Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:
DetaljerAktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase
Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Dette dokumentet gir en kortfattet oversikt over legemidlene som er nevnt i behandlingsalgoritmene i skrinet. Opplysninger
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerValg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge
Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerMedikamentell behandling ved langvarige smerter
Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerPer Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14
PROSEDYRESMERTER Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 Emner Forberedelse til prosedyren Ulike barn/ulike foreldre
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerSmertebehandling av kreftpasienter
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerBehandling og pleie ved livets slutt
Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerNorske forhold. Norske forhold. Page 1. Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard
Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard Norske forhold I 2003 ble 23 307 personer rammet av kreft I 2003 var det 166 586 personer i live med kreftdiagnose Omkring
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerLindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess
Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et
Detaljer«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte
DetaljerEndringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink
Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk
DetaljerHjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5
DetaljerSubstitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerOmsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012
Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerSYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim
SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerKvalme, oppkast, forstoppelse og ileus
Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerVurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)
DetaljerDen største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN
Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerAlkohol og nevrobiologi
NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
DetaljerSmertebehandling geriatri kurs høsten-2012
Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Meloksikam 5 mg Hjelpestoff: Etanol
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON
ABSTRAL ET LEGEMIDDEL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT PASIENT- INFORMASJON Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell 1 INNLEDNING Hensikten med dette informasjonsheftet er å gi
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
Detaljer