SMERTER HOS KREFTSYKE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMERTER HOS KREFTSYKE"

Transkript

1 SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016

2 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert til minst 2 anatomiske steder, mens minst 40% har 4 eller flere smerte lokalisasjoner.

3 Smerte hos kreftsyke 65-85% av pasienter med langkommet sykdom har smerte som skyldes tumorvekst eller metastasering 15-25% har terapirelatert smerte 3-10% har smerte som ikke er relatert til kreftsykdom eller terapi

4 Karlegging Sykdomsanamnese Smerteanamnese når? utløsende/forverrende faktorer kvalitet/intensitet frekvens utstråling/allodyni/ hyperalgesi ESAS

5 Kartlegging klinisk undersøkelse Inspeksjon Palpasjon Auskultasjon inkl. nevrologisk us. obs: referert smerte nevropatisk komponent kolikk etc.

6

7 Smerteopplevelsen Påvirkes av en rekke faktorer: læring kultur vevskadens omfang tidligere erfaring psykiske faktorer smertens betydning smertens varighet mm

8

9 Fra: Kaasa: Palliasjon (2008). Hva er smerte?

10 Bio-psyko-sosial tilnærming Total pain Nociceptive mekanismer Smerte Neuropatiske mekanismer Personlighet / psyke Tap av rolle / arbeid Det lidende individ Utrygghet Angst Sosiale forhold Funksjon i familien Økonomiske bekymringer Fysisk hjelpeløshet Frykt for døden Source: Portanoy R., Practical aspects of pain control in the patient with cancer. CA-A Journal for Clinicians. 38:332, 1998

11 Symptomer Bivirkninger av behandling Andre sykdommer Kreft Tap av sosial status Tap av arbeid Tap av familierolle Kronisk utmattet og søvnløs Følelse av hjelpeløshet Endring av utseendet DEPRESJON FYSISK TOTAL SMERTE AGGRESJON Byråkratisk kluss Venner som forsvinner Taushet om diagnosen Ikke tilgjengelig lege Irritabilitet Behandlingssvikt Dødsangst Åndelig uro ANGST Sykehusfrykt Frykt for smerte Bekymring for familien Familie - økonomi Tap av verdighet og kontroll Usikkerhet for framtiden

12 Smertetype Nociseptiv somatisk Nociseptiv visceral Nevropatisk Mixed som oftest ved kreft Idiopatisk (uforklarlig) smerte Psykogen smerte

13 Smerten Konstant / intermitterende / blandet Lokalisasjon(er) Beskrivelse (kvalitet) Intensitet Effekt på Activities of Daily Living

14 Smerten (forts.) Hva lindrer? Hva forverrer? Tidligere behandlinger-hva hjalp/ ikke hjalp Behandling - pasientens ønsker og forventninger

15 Vurdering (fortsatt) Medikamentanamnese (effekt/ bivirkninger) Psykososial vurdering (angst, depresjon, aksept, katastrofetanker mm) klinisk undersøkelse Kontinuerlig revurdering

16 Hvilken type smerte? Nociseptiv Nevropatisk Blandet

17 Nociseptiv smerte Nociseptorer stimuleres, inflammasjon: artritt, akutt hjerteinfarkt, postoperative smerter, muskelsmerter, smerte ved kreft med mer Behandling Medikamenter ( f. eks. paracetamol, NSAIDs, opioider morfin og lignende) Ikke-medikamentell

18 Nevropatisk smerte Skyldes skade eller dysfunksjon i nervesystemet for eksempel: fantomsmerte, postherpetisk nevralgi, smerte etter hjerneinfarkt, smertefull perifer polynevropati, smerte etter tverrsnittslesjon, smerte ved kreft med mer Behandling Medikamenter ( f. eks. nortriptylin, amitriptylin, gabapentin, pregabalin, ketamin evt. + opioider Ikke-medikamentell

19 Utfordringer ved smertebehandling av kreftpasienter: Smerten skal behandles kausalt om mulig Opioidbehandling startes for sent For stor redsel for overdosering, derfor doseres opioider for lavt Gjennombruddsmerter behandles for dårlig Opioider skal alltid doseres regelmessig Kreftpasienter blir ikke avhengige

20 Andre plagsomme symptomer Smerte Dyspné Søvnløshet Kvalme, oppkast Dysfagi, dyspepsi, hikke Tørr munn, slimhinnebetennelse (mucositt) Terminal uro

21 Medikamentell smertebehandling Målsetning: God smertelindring Lite bivirkninger

22

23

24 WHO smertetrappmedikamenter TRINN 1 (paracetamol, NSAIDs) TRINN 2 paracetamol/nsaids + svakere opioid: kodein eller tramadol) TRINN 3 (paracetamol /NSAIDs + sterkere opioid: morfin, fentanyl, oksykodon, hydromorfon (ketobemidon, metadon) Evt. TRINN 4 (subkutant/ epiduralt/ spinaltbeh. med opioid + lokalanestetikum)

25 Ko-analgetika Ved nevropatisk smerte: Antidepressiva (trisykliske: amitriptylin, nortriptylin; SNRI: venlafaksin, duloksetin) Antiepileptika (gabapentin, pregabalin) (NMDA-reseptorantagonist: ketamin)

26 Opioider MORFIN FENTANYL OKSYKODON HYDROMORFON (KETOBEMIDON) (METADON) NB Husk laksantia!

27 MORFIN (Morfin, Dolcontin ) FORDELER 1. håndspreparat, kjent Rimelig Finnes hele pakke (depotpreparat, hurtig virkende, inj. preparat) ULEMPER Aktive metabolitter (M3G, M6G)

28 TRANSDERMAL FENTANYL (Durogesic, Hexal )* FORDELER Lang virkningstid Inaktive metabolitter Mindre obstipasjonsplager pasientvennlig Kan brukes bed nyresvikt * OBS. Durogesic og Hexal : ulik formuleringbør ikke benyttes om hverandre

29 TRANSDERMAL FENTANYL ULEMPER (forts) Vanskelig å titrere ved problematisk smerte Ved 1. gangsdosering, analgetisk effekt først etter 12 timer Fortsatt virkning etter seponering Ved feber øker S-fentanyl

30 OKSYKODON (OxyContin, OxyNorm ) NB. På grunn av høyere peroral biotilgjengelighet (>60%) er peroral oksykodon ca. 1,5 ggr så potent som peroral morfin) FORDELER Rapportert å gi mindre hallusinasjoner enn morfin Finnes i hele pakke

31 OKSYKODON (OxyContin, Ulemper OxyNorm ) Ingen klinisk signifikant aktive metabolitter hos pasienter med normal nyrefunksjon, men hos pasienter med nyresvikt kan den aktive metabolitten oksymorfon akkumulere. Brukes derfor med stor forsiktighet og monitorering hos pasienter med nyresvikt

32 Targiniq Oksykodon + Nalokson Analgetikum + laksantium Oksykodon: vanlig opiod agonist som virker på µ-reseptorer Nalokson: µ-resptor antagonist

33 Targiniq Oksykodon + Nalokson Nalokson fordriver Oksykodon fra µ- resptorerene i tarmen og opphever dets effekt (obstipasjon) på tarmen uten å oppheve den smertestillende effekt i SNS

34 Targiniq Oksykodon + Nalokson Refusjon ( 2-90) ytes kun til pas. som har benyttet langtidsvirkende opioid med tilstrekkelig mengder av forebyggende laksantia, og som fortsatt har opioidindusert forstoppelse.

35 HYDROMORFON (Palladon ) µ-opioidreseptoragonist- ca. 5 ganger mer potent enn morfin Fordeler Kapselen kan åpnes, blandes i bløt mat Veldig konsentrert (bra i «pumpebeh.») Ulemper Aktiv metabolitt (H3G)

36 METADON* FORDELER Ingen kjent klinisk aktive metabolitter Metabolisme uavhengig av nyrefunksjon NMDA reseptorantagonist effekt - effekt ved nevropatisk smerte Rimelig Mindre obstipasjonsplager enn morfin * NB. smertebehandling med metadon = spesialistoppgave

37 METADON ULEMPER Lang og uforutsigbar t/2akkumulering, toksisitet, vanskelig overgang til annen opioid Kontraindisert hos pasienter med leversvikt RCT 2004: flere opioid-relatert dropouts (22% sammenlignet med morfin: 6%). Lik effekt 1 NB. Cochrane review update Bruera E, Palmer JL, Bosnjak S, Rico MA, Moyano J, Sweeney C, Strasser F, Willey J, Bertolino M, Mathias C, Spruyt O, Fisch MJ. Methadone versus morphine as a first-line strong opioid for cancer pain: a randomized, double-blind study. J Clin Oncol. 2004;22(1):185-92

38 Nevropatisk smerte: Ko-analgetika Lavdose tricyclisk antidepressiva (amitriptylin (Sarotex ), nortriptylin (Noritren ) Evt. SNRI: duloksetin (Cymbalta ), venlafaxin (Effexor ) Antiepileptika: gabapentin (Neurontin ), pregabalin (Lyrica ) (Ved intraktabel nevropatisk smerte: lavdose ketamin (Ketalar ) subkutant)

39 Amitriptylin (Sarotex ) Sarotex : Tricyclisk antidepressivum Blandet monoamin reopptaksblokker Smertelindrende effekt Positiv innvirkning på søvn Ved smertebehandling-doseres en gang for dagen, ca. 2 timer før leggetid (10-50 mg), gradvis opptrapping Bivirkninger:trøtthet, munntørrhet, orthostatisk hypotensjon (bør ikke brukes hos pasienter >65 år), vektøkning

40 Gabapentin (Neurontin ), pregabalin (Lyrica ) (Antiepileptika, strukturell likhet med GABA, Utskilles uforandret via nyrene Neurontin :langsom doseopptrapping og nedtrapping, initialt 300 mg vesp. Doseres x 3. Godkjent indikasjon: smerte ved PostHerpNevr. Lyrica : rask absorpsjon, biotilgjengelighet på 90% 6 ganger mer potent enn Neurontin. Raskere opptrapping. Doseres x 2. Godkjent indikasjon: perifer nevropatisk smerte hos voksne

41 Ketamin (Ketalar ) for intraktabel nevropatisk smerte NMDA reseptorantagonist Reverserer opioidtoleranse? Lavdose (1 mg /kg/24 timer) subkutant på pumpe, tilleggsbehandling (kombineres med opioid) Pasienten observeres mtp. sedasjon, kan være nødvendig å redusere opioidtilførsel

42 Bakgrunns- og gjennombruddssmerte Portenoy and Hagen. Pain 1990;41(3):273 81

43 Gjennombruddssmerte (BTcP) Definisjon transient increase in pain in a cancer patient who has stable, persistent pain treated with opioids can be defined as breakthrough pain Portenoy and Hagen. Pain 1990;41(3):273 81

44 Opioider: smerte ved kreft BAKGRUNNsSMERTE (konstant): behandles med depotpreparat GJENNOMBRUDDsSMERTE intermitterende, for eks. smerte ved bevegelse, smerte ved stell, anfallssmerte: behandles med korttidsvirkende ( normal release ) preparat

45 Eks.: MORFIN PER OS For bakgrunnssmerten : Dolcontin tb eller granulat Vanlig startdose mg x 2 Doseøkning ca. 30% av døgndosen For gjennombruddssmerte (behovsmedisin): Korttidsvirkende morfintabletter eller mikstur (1/6 av døgndosen) ved behov inntil 1 x/time men maks x 6-8

46 Klinisk profil av en typisk BTcPepisode Gjennomsnittlig: Hurtig innsettende 3 minutter 1 Kort varighet ~ 30 minutter 2 Frekvens 2-4 episoder/dag 3 1.Portenoy RK et al., Pain. 1999;81: Gomez-Batiste X et al.,j Pain Symptom Manage. 2002;24(1): Portenoy RK, et al. Pain. 1990;41(3):

47 Øke dosen på bakgrunnsmedikasjon Fordeler R eduserer antall BTcP U lem per R isiko for overm edisinering Ø kt risiko for bivirkninger som sløvhet, kvalm e og obstipasjon Simmonds MA. Management of breakthrough pain due to cancer. Oncology. (Williston Park) 1999;13(8):

48 Oral morfin Farmakologisk profil samsvarer ikke med den typiske BTcPepisoden*: Innsettende smertelindring: min Lang varighet (4 timer) øker risikoen for bivirkninger Pasienter med kreftrelaterte problemer i munn og svelg kan ha vanskeligheter med å svelge tabletter

49 Optimal behandling av smerter hos kreftpatienter En ideell behandling av BTcP gir raskt effekt, har kort varighet og er lett å bruke* *Simmonds MA. Management of breakthrough pain due to cancer. Oncology. (Williston Park) 1999;13(8):

50 Intranasal fentanyl spray, Instanyl Intranasal fentanyl spray gir en god kontroll av gjennombruddssmerter hos kreftpasienter: Rask innsettende effekt ~ 7 minutter 1 Kort varighet ~ 56 minutter 1 Høy biotilgjengelighet (~89%) 3 Indikasjon: Gjennombruddssmerter hos kreftpasienter som behandles med opioider for deres bakgrunnssmerte 1. Christrup et al. Clin Ther 2008; 30 (3): Dale et al. Acta Anaesthesiol Scand 2002; 46: Foster, D et al. Ann Pharmacother. 2008;42(10):1380-7

51

52

53

54 Sublingual Fentanyl, smeltetablett Abstral Sublingual fentanyl gir en god kontroll av gjennombruddssmerter hos kreftpasienter: Virkningen kommer etter 10 min Adekvat smertelidring innen min

55 Abstral

56

57 Opioider - tid til maksimum effekt Morfin / Oksykodon iv: 8 min Instanyl : 10 min Morfin sc : 30 min Abstral : 30 min Morfin po, Oksykodon og Hydromorfon po : 1 time

58 Gjennombruddssmerte: vanlig klinisk praksis i 2016 Kortidsvirkende ( normal release ) opioid* brukes profylaktisk (30-40 minutter før smertefull aktivitet) *morfin tb., morfinmikstur OxyNorm kapsler, mikstur Instanyl, Abstral

59 Oppsummering-BTcP Hyppig, kortvarig og intens smerte (f. eks. smerte ved bevegelse) er vanskelig å behandle effektivt Morfinmikst./tb. og OxyNorm mikstur/ kapsler- brukes profylaktisk, minst 30 minutter før smertefull aktivitet Abstral eller Instanyl kan være egnete tiltak Ikke-medikamentelle tiltak bør overveies (f. eks.henvisning til fysioterapeut mtp. forflytningsteknikker)

60 Morfin -bivirkninger Initial/forbigående: kvalme, oppkast, døsighet, ustøhet, delirium vanlig/vedvarende obstipasjon, tørr munn Sjelden svetting, kløe, hallusinasjoner, muskelrykninger

61 Morfin (opioid) bivirkninger: T trett/tørr munn O - obstipasjon P - pustefrekvens D - delir O - obstipasjon K-kvalme

62 Hva bør vi observere? Bevissthetstap kommer ofte forut for respirasjonsdepresjon våkenhet? Respirasjonsfrekvens Pupiller Myoklonus, hyperalgesi (økende smerte etter opioidapplikasjon), delirium?

63 Praktisk opoidbehandling Obersvasjoner Samarbeid

64 Hva bør vi passe på? Vurdere pasientens smerteatferd Oppfordre pas. til å meddele smertene og å ta ekstradoser tidlig (dokumentere) I hvilke situasjoner er det behov for ekstradoser (spontan, eller ved bevegelse)? Vurdere om ekstradosen har hjulpet og dokumentere effekten Spør pas. når effekten inntrer og hvor lenge den varer, og om han/hun blir sløvet At pas. bruker laksantia, drikker tilstrekkelig og ha avføring!

65 Samarbeid mellom sykepleier og lege: smertepasient med opioder Opptrapping: daglig vurdering av smerten v/spl. ESAS når kommer smerten? compliance? hjelper medisinen? Hvor mange ekstradoser? bevegelsrelaterte smerter? Tegn til bivirkninger, overdosering?.topdok Avføringsmiddel? Avtale faste kontaktpunkter mellom spl. og lege!

66 Samarbeid mellom sykepleier og lege: smertepasient med opioder Stabil smertelindring - stabil dosering TOPDOK? Rapport til legen ved forandringer

67 Subkutan behandling Når pasienten ikke kan innta peroral medikasjon Når peroral opioid ikke gir tilstrekkelig effekt og/ eller ubehagelige bivirkninger Lett anvendelig, jevn tilførsel Andre medikamenter ( f. eks. haloperidol, midazolam, ketamin) kan blandes i samme sprøyte

68 Subkutan behandling (morfin) Dosering Startdose 1/3-1/2 av den faste perorale døgndosen Doseøkning ca. 30% døgndosen Tilleggsmorfin: Morfin tb. eller mikstur, 1/6 av den perorale døgndosen ved behov inntil 1 x/ time men maks x 6-8 (Evt. 1/6 del av subkutandøgndosen inntil x 6)

69 Opioid bytte Kan gi bedre analgetisk effekt ved lavere opioiddose pga inkomplett krysstoleranse Brukes når doseøkninger ikke gir forventet analgetisk effekt eller for å senke total opioiddosen/ begrense opioidbivirkninger Ekvianalgetiskdose minus ca. 30% (50%)

70 OPIOIDER PRAKTISKE PROBLEMER VED LANGTIDS- BEHANDLING: 1. Overdose 2. Underdose 3. Toksisitet

71 OPIOIDOVERDOSE: kasuistikk Mann f. 49. Ca recti residiv. Innl. ØH pga. ileus. Klager over nakkesmerter. Peroperativt påvist uttalt metastaser. i buken. Medik. Dolcontin 90 mg x 2 Postop. Epidural m/ Breiviksblanding + morfin 5 mg/ t iv (SVK) (Morfinmikst., Stesolid)

72 Kasuistikk (forts) Etter hvert sedert, RF 6 / minutt Tilkalt vakthavende anestesilege: Narcanti 0,4 mg/ ml 2 ml iv. Det verste jeg har opplevd.jeg sov, plutselig fikk jeg smerte overalt, jeg trodde jeg holdt på å dø.

73 Behandling av respirasjonsdepresjon som følge av opioidoverdose hos kreftpasienter Naloxon (Narcanti ) 0,4 mg blandes i 10 ml NaCl 9 mg/ml 0,5 ml av løsningen gis IV hver minutt til respirasjonsfrekvens > 10/min Naloxon titreres etter respirasjonsfrekvens, ikke til pasienten er våken! Gjentatte doser er ofte nødvendig.

74 OPIOID UNDERDOSE OPIOIDER MÅ ALLTID TRAPPES GRADVIS NED(SELV NÅR ANNEN BEHANDLING, F. EKS STRÅLEBEHANDLING, HAR GITT GOD SMERTELINDRING) Ellers abstinens (cold turkey)

75 MORFIN TOKSISITET RISIKOFAKTORER Langvarig, høydosebehandling Nedsatt nyrefunksjon SYMPTOMER Hallusinasjoner, rykninger, kognitiv svikt/ sedasjon, hyperalgesi BEHANDLING Skifte opioid Evt. væske, diuretika

76 HUSK STRÅLETERAPI effektiv ved smertefulle skjelettmetastaser

77 Takk for oppmerksomheten

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Sebastian von Hofacker

Sebastian von Hofacker WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk

Detaljer

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Rusmiddelmisbrukeren -

Rusmiddelmisbrukeren - Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Medikamentell behandling av smerter

Medikamentell behandling av smerter Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015 Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (www.helsebiblioteket.no) Caraceni et al Lancet oncology 2012; 13: e58-68: Use of opioid analgesics in the treatment

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Smerter og smertebehandling Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Bild 1 Schmerz Frida Kahlo de Rivera Smerte er et sammensatt fenomen Smerteopplevelsen blir i stor grad påvirket av

Detaljer

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012 SMERTE Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Jørgen Hansen Seksjonsoverlege Smerteseksjonen Nordlandssykehuset Bodø DEFINISJON ( IASP ) - ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:

Detaljer

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Dette dokumentet gir en kortfattet oversikt over legemidlene som er nevnt i behandlingsalgoritmene i skrinet. Opplysninger

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Medikamentell behandling ved langvarige smerter

Medikamentell behandling ved langvarige smerter Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 PROSEDYRESMERTER Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 Emner Forberedelse til prosedyren Ulike barn/ulike foreldre

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Smertebehandling av kreftpasienter

Smertebehandling av kreftpasienter Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Behandling og pleie ved livets slutt

Behandling og pleie ved livets slutt Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Norske forhold. Norske forhold. Page 1. Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard

Norske forhold. Norske forhold. Page 1. Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard Norske forhold I 2003 ble 23 307 personer rammet av kreft I 2003 var det 166 586 personer i live med kreftdiagnose Omkring

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte

Detaljer

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander

Detaljer

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)

Detaljer

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN

Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar

Detaljer

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Meloksikam 5 mg Hjelpestoff: Etanol

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON ABSTRAL ET LEGEMIDDEL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT PASIENT- INFORMASJON Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell 1 INNLEDNING Hensikten med dette informasjonsheftet er å gi

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer