Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø
|
|
- Inga Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smerter og smertebehandling Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø
2 Bild 1
3 Schmerz Frida Kahlo de Rivera
4 Smerte er et sammensatt fenomen Smerteopplevelsen blir i stor grad påvirket av psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle faktorer i tillegg til den fysiske komponenten
5 Concept for total pain Cicely Saunders, 1978
6 God smertebehandling krever Kartlegging Klinisk undersøkelse Vurdering av behov for utredning/diagnostikk: røntgen, labor, Samarbeid/diskusjon med andre som er involvert i pasientens behandling Arbeidshypotese: hva anses som årsak for smertene Vurdering av behov for ikke-medikamentelle tiltak i tillegg: ergoterapi (tilrettelegging, hjelpemidler), fysioterapeut Evaluering
7 Oversikt over smertebehandling Årsaksrettet behandling, avhengig av grunnlidelse Ikke-medikamentelle tiltak: Fysioterapi, ergoterapi Stimuleringsteknikker: TENS, triggerpunktbehandling Psykoterapeutiske tekniker Avspenning Mestringsgruppe
8 Medikamenter Invasive tiltak/blokader Plexusblokader, epidural/spinalanalgesi Nevrolyse Radiofrekvensdenervering Ryggmargsstimulering Andre nevrokirurgiske tiltak
9 Palliativ kirurgi/ortopedi Strålebehandling: WHO: ca. 50% av alle kreftpasienter vil kunne ha nytte av en slik behandling i løpet av kreftsykdom
10 Generelle behandlingsprinsipper Informasjon, inkl. hva forventer pasienten, hva kan vi tilby Ha et realistisk mål: Ikke all smerte kan fjernes. Et liv uten noen form for smerte er et urealistisk mål, også for kreftpasienter
11 Smertebehandling bør være enklest mulig Vurder alltid ikke medikamentelle tiltak Doser medikamenter slik at en stabil serumkonsentrasjon oppnås Plan for hvordan gjennombruddssmerter skal behandles Det er pasientens smerte som skal avgjøre dosen, ikke antall mg som skal gis
12 God dokumentasjon og kommunikasjon med de involverte er en viktig del av smertebehandlingen Husk: antiemetika, laxantia ved oppstart av opioider, Ulcusprofylakse ved bruk av NSAIDs og steroider Husk: resepter Evaluer effekt av smertebehandling
13
14 Medikamentell behandling 1 Ikke-opioid analgetika Paracetamol Ikke-steroidale analgetika (=NSAIDs/COX-hemmere) Opioider (svake opioider) Sterke opioider Ketamin Lokalanestetika
15 Medikamentell behandling 2 Adjuvante midler Kortikosteroider Antikonvulsiva Antidepressiva Klonidin Bifosfonater (EGFR-hemmer: for eksempel: vectibix)
16 Legemiddelformer Tabletter som svelges, smeltetabletter Mikstur Stikkspiller Spray Plaster Injeksjonsvæske Krem/Salve
17 Applikasjonsform Peroralt Sublingualt Nasalt Rektalt Subkutant, i.v. (i.m.) Transdermalt Spinalt, epiduralt
18
19 Smertebehandling Akutt smerte: Akutt smerte burde behandles fort og konsekvent, helst årsaksrettet Ubehandlet kan akutt smerte disponere for komplikasjoner, forlengelse av sykehusopphold, forlengelse av rehabiliteringsfasen, smertekronifisering
20 Ved behov for opioider Hos opioidnaive pasienter: Alternativ 1 i.v. bolusinjeksjon hver 10. minutt, Morfin 1-2,5 mg til lindring Kumulert effektiv dose kan gis hver 4. time, i tillegg mulighet for behovsdose vurder peroral behandling: brukt dose i.v. konverteres til pos dose, gis hver 4. time, + behovsmedisn eller
21 Alternativ 2 (basert på rutine ved Cleveland Clinic, Ohio USA) Morfin i.v. 1 mg/min opp til 10 mg, 5 min. pause eller: Morfin s.c. 2 mg/5. minutt opp til 10 mg, deretter 10 min. pause Ikke tilstrekkelig effekt: ny runde Når lindring er oppnådd Vedlikehold = kumulert effektiv dose (f.eks: 10 mg) Gi 10 mg s.c. hver 4. time Ved kontinuerlig inf: 10 mg x6 = 60 mg/24 timer, behovsdose: 6-10 mg)
22 Opioidtolerante pasienter: 1/6 til 1/10 del av opioiddøgndose anbefaling for gjennombruddsmerter Ved sterke,nyoppståtte smerter (for eksempel: kompresjonsfraktur ved skjelettmetastaser) under pågående opioidbehandling titrerer jeg etter Clevelandskjema, men dosen tilpasset til opioiddøgndose, smerteintensitet
23 Kronisk smerte Langvarige smertetilstander er vanligvis sammensatte og kompliserte Krever tverrfaglig tilnærming Må utredes grundig*
24 Smertebehandling Kroniske ikke-maligne smerter: Vurder alltid ikke-medikamentelle tiltak Opioider er ikke første valg Ved behov for opioider brukes retard preparater, behovsmedikasjon med hurtigvirkende burde unngås Pasienten må følges godt opp, avtal med pasienten en behandlings- og oppfølgingsplan
25 Smerter som skyldes kreftsykdom Debutsmerter Forverring av smerter skyldes ofte progresjon av kreftsykdommen Ved forverring av smerter til tross for økning av smertestillende må også vurderes toleransutvikling og opioidutløst hyperalgesi Også kreftpasienter kan ha ikke-maligne smerter (Artrosesmerter)
26 Smerte ved kreft 30% ved diagnose 70% forventes å oppleve alvorlig smerte i løpet av sykdomsforløpet 65-85% ved langkommen kreft Vanligvis mer enn ett sted
27 God smertelindring for 85-95% Smerter hos kreftpasienter vil ofte variere over tid Derfor viktig med god/systematisk oppfølging/dokumentasjon for å ha oversikt over smertetilstanden og for å kunne vurdere effekt av behandling
28 Gjennombruddssmerte Definisjon: Forbigående økning av smerte som oppstår på bakgrunn av en ellers stabil smerte som er adekvat behandlet. Gjennomsnittlig episode med gjennombruddssmerter viser Rask forverring i løpet av minutter Varighet på ca. 30 minutter (90% av slike episoder er over i løpet av 60 minutter)
29 Deles inn i 2 hovedtyper Spontan: smerten kommer uten noen åpenbar grunn, uforutsigbar Hendelsesutløst: smerter er fremskyndet av faktorer som bevegelse (aktiv og passiv), men også hoste,
30 Behovsmedisin Spør Matcher behovsmedisin profilen av gjennombruddssmerter? Hva kan gjøres for å oppnå effekt allikevel?
31 Kausistikk 1 Mann, 85 år, demens (kan ikke gjør rede for seg) Atferd har forandret seg, har blitt aggressiv i perioder, spiser ikke lenger Man er usikkert på om han har smerter eller om det er demens som progredierer, står ikke på smertestillende
32 Omfang av smerteproblem (fra: Retningslinjer for smertelindring 2009) Nesten 50% av voksne personer som oppsøker lege, gjør det pga smerter 40% har hatt smerter i mer enn 3 måneder 85% av dem har muskel/skjelettsmerter Eldre og smerter, rapport fra Høgskolen Buskerud (204 sykehjemsbeboer)2009: 1/3 ingen smerte 45-55% hadde smerter 15-29% sterke smerter
33 En dansk studie viste Alzheimer pasienter har samme smerteterskel som andre eldre, men samtidig lavere smertetolerans Quantitative sensory testing and pain tolerance in patients with mild to moderate Alszheimer s disease compared to healthy control ; Pain 2014 Jan 7
34 Behandlingsforslag Utelukk for eksempel: fraktur, tannproblemer, urinretensjon, Start med Paracetamol 500 mg til 1 g ganger 4, evtl som brusetabl., stikkpille? HUSK: Paracet er et legemiddel med maks. dosering, mulighet for bivirkninger og medikamentinteraksjoner
35 Paracetamol Virkningsmekanisme antas å være sentralt Kun 2-5% skilles uforandret ut i nyrene Hovedparten metaboliseres i leveren
36 Paracetamol metabolisme >80% Paracetamol Conjugation 10% Paracetamol glucuronide og sulphate Oxidation N-acetyl-pbenzoquinoneimin NAPQI Cystein derivater Glutathione
37 Faktorer som øker risiko for leverhepatoksisitet Alder Redusert ernæringstilstand Leversvikt/leversykdommer Kronisk alkoholmisbruk Reduserte Glutation reserver
38 Paracetamol dosering Voksne : mg/kg x4, maks 4 g/dag Barn : mg/kg x4 Ved 70 kg: ca. 1 g x4/dag Ved 50 kg: ca g x4/dag Effekt av paracet må vurderes, ved manglende effekt gjøres et seponeringsforsøk
39 Paracetamol kan øke antikoagulativ effekt av Marevan
40 Opioider Morfin (Morfin, Dolcontin, Oramorph, Malfin) Oxykodon (Oxycontin, Oxynorm, Reltebon, Targiniq) Fentanyl (Durogesic, Instanyl, Abstral,) Buprenorphin (Temgesic, Norspan) Hydromorfon (Palladon) (Ketobemidon) Metadon Tapentadol (Palexia)
41 Kasuistikk 2 83 år gammel kvinne meldes til akutt mottak: Har blitt somnolent i hjemmet sitt, ambulanse tilkalt, under transporten respiratorisk insuffisiens (puster veldig sakte), maskeventileres Opplysninger fra pårørende: veldig sprek, noe slitasjesmerter Pasienten intuberes
42 Fentanyl plaster Minste styrke betyr ikke lavest dose opioid Fentanyl 12 mcg/time tilsvarer mg Morfin pos!!!!!!!!!!!
43 Transdermal opioid Fentanyl plaster: Minimal effektiv konsentrasjon ved oppstart oppnås etter ca. 12 timer, maks effektiv konsentrasjon etter ca. 36 timer Steady state serumkonsentrasjon fom 2. plasterskift (3-6 dager)
44 Halveringstid for Fentanyl applisert som plaster: timer Det tar omtrent 5 halveringstider før virkestoff er ute av kroppen
45 Hvor mye virkestoff inneholder et plaster Fentanyl plaster 100 mcg/time inneholder totalt 16,8 mg Fentanyl 100 mcg/time i 72 timer tilsvarer 7,2 mg Fentanyl Restmengde i plasteret etter 72 timer: 9,6 mg Plasteret avgir jevn dose i 72 timer, men sannsynligvis er den avgitte dosen ikke mye lavere i de neste 12 timene
46 Dosetitrering Bør skiftes hver 72. time Ved utilstrekkelig effekt økes dosen ved neste plasterskift Økninger utføres med 12 til 25 mcg/time, må alltid gjøres en individuell vurdering, i tillegg er økninger avhengig av dosen som pasienten står på Det må ordnes behovsmedisin for gjennombruddsmerter
47 Andre analgetika bør vurderes dersom Fentanyl 300 mcg/time ikke gir tilstrekkelig effekt Når Fentanyl plaster tilsynelatende ikke virker i 3 dager: øk plasterstyrke Når det fortsatt ikke virker i 3 dager så kan vurderes å skifte hver 48. time
48 Hva påvirker absorpsjon fra plaster Plaster sitter ikke godt nok på (for eksempel: uttalt svetting) Feber eller ekstern oppvarming av huden øker absorpsjon Aldring av huden kan påvirke absorpsjon Plasmakonsentrasjon er redusert om 33-50% ved kakeksi: ikke relatert til mindre fettvev, muligens mer relatert til hydreringstilstand av huden
49 Store individuelle forskjeller i absorpsjon: restfentanyl i plaster etter 72 timer variere mellom 30-80% Det er ikke signifikante forskjeller i absorpsjon mellom ynge og eldre Behov for dosejustering skyldes aldersrelaterte kardiovaskulære og cerebrale forandringer og redusert lever- og nyrefunksjon
50 Kasuistikk 3 Mann som har stått på en stabil dose med Morfin over lang tid Blir i økende omfang forvirret, hallusinerer, Mistanke om infeksjon (UVI) som årsak Pasienten kan ikke lenger gjør rede for seg, urolig, mistanke om smerter, ekstradoser med Morfin
51 Pasienten hadde en infeksjon> fikk AB MEN: kreatinin har steget fra normalverdier til >300 Seponert Morfin, gått over til Oksykodon i redusert dose
52 Morfin Metaboliseres til Morfin-6-glukoronid (M6G) og M3G i leveren M3G har ingen analgetisk effekt, mulig ansvarlig for nevrotoksiske bivirkninger M6G er mer potent enn Morfin, skilles ut renalt, akkumulering ved nyresvikt Biotilgjengelighet: 35% pos (fra 15-64%), rektalt: 25%
53 Oksykodon Nedbryting til hovedsakelig via CYP3A4 til Noroxycodone (90%) ikke aktive metabolitter* MEN: ca. 20% skylles uforandret ut via nyrer Biotilgjengelighet: PO 75% (60-87%)
54 Konvertering fra Morfin til oksykodon Peroral døgndose Morfin :2 = peroral døgndose Oksykodon, gis fordelt som 2 doser som retardpreparat MEN: parenteralt anses Morfin og oksykodon som ekvivalent: 30 mg Morfin s.c. = 30 mg Oksykodon s.c.
55 Targiniq Oksykodon + Naloxon. Skal forebygge obstipasjon Maks. døgndose (NY): 160/ : 80/40 Vær oppmerksom på mulig systemisk effekt av Naloxon
56
57 Naloxon = opioidantagonist Skal helst gis i.v., men kan gis s.c. eller i.m. OBS: virketid: minutter i.v. Opioidoverdose: Naloxon 0,4 til 2 mg hver min opp til 10 mg, ingen effekt revurder diagnose Ved initial effekt gi evt 0,4 mg i tillegg i.m., uansett må overvåkes tett
58 Overdosering ved medisinsk bruk av opioider (smertepasienter): Målet er at pasienten puster men ikke at pasienten skriker av smerte Respirasjon 8 eller mer, lett vekkbar: wait and see, reduser opioiddose Respirasjon <8: bland ut Naloxon 0,4 mg/ml (=1 amp.) + 9 ml NaCl 0,9% = Naloxon 40 mcg/ml Gi 0,5 ml = 20 mcg hver 2. minutt til respirasjonen har blitt tilstrekkelig Ved bruk av smertepumpe: stopp pumpen frem til at pasienten våkner til, start på nytt i redusert dose,
59 Kasuistikk 4 Pasient med nevropatiske smerter etter strålebehandling for 2 år siden Brukt Qutenza (Capsaicin plaster) en stund, men pga sterke smerter de første dagene og i tillegg avtagende effekt avsluttet for mange måneder siden
60 Versatis plaster Felleskatalog: Plaster som inneholder Lidocain 5% Lindring av nevropatiske smerter relatert til tidligere Herpes zoster infeksjon MEN
61 Kasuistikk Pasient med gyn. cancer, metastatisk sykdom, tverrsnitt pga tumorinnvekst spinalt men også tumorinfiltrasjon av sakralplexus, sterkeste nevropatiske smerter, spinalkateter med god effekt men til tross for det mer og mer uutholdelige gjennombruddsmerter
62 Vectibix Epithelial growth factor receptor-inhibition for relief of neuropathic pain Christian Kersten, Marte Grønlie Cameron, Svein Mjåland, Scandinavian Journal of pain 4 (2013) 3-7 Teori: nevropatisk smerte er en resultat av interaksjon nevroner, immun- og gliaceller, formidles av MAPK (gruppe av mitogen-activated protein kinaser). MAPK hemmes av EGFR hemmere Cetuximab alleviates neuropathic pain despite tumour progression, Christian Kersten, Marte Grønlie Cameron, BMJ Case reports 2012
63 Kasuistikk 5 Dement pasient med skjelettmetastaser som har pådratt seg en patologisk proksimalt humerusfraktur Han glemmer alltid at bevegelse gir smerter, Fatle irriterer han, kan ikke bevege armen, paracet opioider gir ikke god nok effekt: Pasienten får plexuskateter: kjempebra effekt på smerter
64 MEN: pasienten skjønner ikke hvorfor han ikke kan bevege/føle armen Blir veldig urolig, agitert,
65 Til slutt Husk: Compliance blir ikke bedre med økende antall tabletter Husk: fare for uønskete medikament interaksjoner øker med antall medikamenter Hvor mange tabletter kan en pasient ta? Tell gjennom!!
66 Kilder Palliative Care Formulary, 4. edition, palliativedrugs.com Symptom Management in Advanced Cancer, 4. edition, palliativedrugs.com Palliasjon, Nordisk lærebok, 2.utgave Retningslinjer for smertelindring, Den norske legeforening 2009 Rapport fra Høgskolen i Buskerud: Eldre og smerter en studie av eldres opplevelse av smerter, Siv Venke Gran, 2009
Smertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerKasuistikk. Palliativt team NLSH Bodø November 2016
Kasuistikk Palliativt team NLSH Bodø November 2016 Anne-Mette Henriksen Kreftsykepleier Kirsten Engljähringer Overlege Fokus på Psykososiale problemstillinger Smertebehandling Samarbeid Pasient 45 år gammel
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerÅ LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??
Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE
DetaljerTotal pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerSmerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerLindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerSMERTER HOS KREFTSYKE
SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerSmerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste
Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
Detaljer09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen
Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (www.helsebiblioteket.no) Caraceni et al Lancet oncology 2012; 13: e58-68: Use of opioid analgesics in the treatment
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerVeileder for behandling av akutt smerte hos voksne
Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
Detaljer3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
DetaljerHjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerKongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt
Kongsgaard 2005 Symptomlindring ved livets slutt Palliasjon og geriatri hvorfor så utfordrende? Begge: Pasientene er mange, svake og ofte uhelbredelig syke Flere samtidige plager (ofte 5-10), fra aktuelle
DetaljerSebastian von Hofacker
WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT KJÆRE LEGE Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerImplementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost
Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
Detaljer«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerErfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi
Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT Kjære lege Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerAku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon
Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:
DetaljerMedikamentell behandling av smerter
Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre
DetaljerReseptfrie smertestillende midler
Reseptfrie smertestillende midler Harald Chr. Langaas, cand.pharm, MPH Leder, RELIS Midt-Norge Reseptfrie smertestillende midler Paracetamol NSAIDs Perorale Topikale Annet Kombinasjonsmidler Fenazon Analgetika
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerValg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge
Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske
DetaljerPREPARATOMTALE (SPC)
PREPARATOMTALE (SPC) 1. LEGEMIDLETS NAVN Paracet 500 mg granulat 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dosepose inneholder: Paracetamol 500 mg Aspartam 25 mg (E 951) For fullstendig liste over hjelpestoffer,
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Meloksikam 5 mg Hjelpestoff: Etanol
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerRetningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken
Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx Palliativ smertelindring cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Hva kan gjøres for kreftpasienter med smerter
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerHvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink
Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper Petter C. Borchgrevink 1 Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Borchgrevink Systemiske opioider Akupunktur
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerChristina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler
Christina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn 2015 Ulik omdanning fra kodein til morfin i lever
DetaljerNY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for Radiografi NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning : Farmakologi med medikamentregning : institutt for Radiografi Kull
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerPer Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14
PROSEDYRESMERTER Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 Emner Forberedelse til prosedyren Ulike barn/ulike foreldre
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerAV GJENNOMBRUDDS SMERTE VED KREFT
A B S T R A L FORSKRIVNINGSVEILEDNING FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS SMERTE VED KREFT INNLEDNING Abstral forskrivningsveiledning har blitt utformet for å hjelpe helsepersonell med diagnose av gjennombruddssmerte
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerPalliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle
Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Kurskveld - Oslo legeforening Onsdag 11.11.2015 Seksjonsoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerVirkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Xylocain liniment 3 % 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerHvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten
Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig
DetaljerLegemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerFentanyl Perivita lages i 4 forskjellige styrker, sammensetningen av disse er identisk per enhet areal.
1. LEGEMIDLETS NAVN Fentanyl Perivita 25 mikrog/time depotplaster Fentanyl Perivita 50 mikrog/time depotplaster Fentanyl Perivita 75 mikrog/time depotplaster Fentanyl Perivita 100 mikrog/time depotplaster
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerDen døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier
Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi
DetaljerTiaminbehandling. Geir Bråthen
Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel
DetaljerLindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess
Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
Detaljer