Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen"

Transkript

1 Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen ( Caraceni et al Lancet oncology 2012; 13: e58-68: Use of opioid analgesics in the treatment of cancer pain: evidence based recommendations from the EAPC Palliat Med 2011; 25: , behandling 8. april 2013 Torunn Haugstøl, kreftsykepleier, enhetsleder, Ørnulf Paulsen, overlege Palliativ enhet, Sykehuset Telemark Hf Special issue: The supporting evidence (systematic reviews) for the updated 2011 EAPC guidewlines on opioids for cancer pain. R Twycross, A Wilcock: Palliative Care Formulary Den totale smerte Pasientene våre har smerte.. Fysisk smerte Fysiske symptomer Psykologiske problemer Sosiale forhold Kulturelle faktorer Åndelige bekymringer» Dame Cicely Saunders 52 % av kreftpasienter på norske sykehus opplevde smerte (mai 2004) Gjennomsnittlig smerte siste 24 timer: 4 42 % brukte opioider Pasienter med smerte over 5: 30 % brukte ikke opioider» Holtan et al Pall Med 2007 Tid hos pasienten Hva lindrer, hva gjør vondt? Diagnostikk Sykehistorie Tumorstatus Hva forverrer hva lindrer Klinisk undersøkelse Skjelett Nevrologi Supplerende undersøkelse? Røntgenbilder? Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen 1

2 Symptomkartlegging Artikkel Tidsskrift for den norske legeforening, 2012, 132:18-9 gg g Dette skjema brukes ved kartlegging av smerter. Brukes i tillegg til ESAS.-skjema ved førstegangs kartlegging av smerter. Brukes også ved evaluering av behandling. kartlegging kartlegging er ikke nok til å redusere pasientens smerte To studier, begge systematisk kartlegging av smerte: 1. Sikret ikke at ansvarlig lege fikk se dataene Pasientene opplevde ikke bedre smertebehandling» Kravitz J Pain Symptom Manage Sikret at kliniker fikk se smertedata Pasienten opplevde bedre foreskrivning av smertestillende og redusert smerte» Trowbridge Acad Med 1997 Utfyllende spørsmål (se neste side) besvares kun ved førstegangs registrering eller hvis behov for ny, grundig kartlegging. KROPPSKART. Fylles ut av pasienten selv eller av pasienten i samarbeid med sykepleier / lege. Hva kan årsaken være? Lunge Lungesekk Nerveplexus i skulder Rygg Skjelett Lymfeknuter i armhule osv Tegn inn smertens lokalisering og utbredelse på kroppen. kartlegging. Dette skjema brukes ved kartlegging av smerter. Brukes i tillegg til ESAS.-skjema ved førstegangs kartlegging av smerter. Brukes også ved evaluering av behandling. Utfyllende spørsmål (se neste side) besvares kun ved førstegangs registrering eller hvis behov for ny, grundig kartlegging. Hvilken smerte har pasienten? typer: Nociceptiv Bløtdeler Visceral Tarm, blære Nevrogen nervevev Skjelett Gjennombruddssmerter KROPPSKART. Fylles ut av pasienten selv eller av pasienten i samarbeid med sykepleier / lege. Gjør deg Tegn inn opp smertens lokalisering en formening og utbredelse på kroppen. om årsaken til smerten 2

3 Kreftsmerte vs annen kronisk smerte Pasientene har mange faktorer som gir smerte - samtidig! Disse forandres kontinuerlig Kreftsmerte ligner mer på akutt smerte enn kroniske smertesyndromer (helvetesild, diabetes nevropati, fantomsmerter, osv) WHO smertetrapp 1. By the mouth 2. By the clock 3: Sterke depot-opioid +/- non opioider 2: Svake opioider +/- trinn 1 4: Rundt 1000 mg morfin, vurder andre tiltak: Subcutan opioid Intratekalkateter Blokkader Metadon Paralgin Forte (Kodein) Tramadol Norspan Dolcontin / Morfin Oxycontin /Targiniq Durogesic /Fentanyl Palladon? 1: Ikke-opioider Paracetamol NSAID Vurder alltid: Neurontin /Lyrica Sarotex Adjuvante analgetika? Steroider Paracetamol Effektiv Høy absorbsjon peroralt Ikke toleranseutvikling Påvist å være morfin-besparende ved postoperativ smerte (Cooper Archiv Internal Med 1981) Har det tilleggseffekt ved større doser morfin? Dosering: 1 gram x 4 (-6) Dårligere rectal absorbsjon (øke dose %) Evt Perfalgan i.v. (Rygnestad, Tidsskriftet 2000) NSAID NSAIDs har effekt ved å redusere inflammasjon Også sentral virkning? NSAIDs gir tilleggseffekt til morfin og er morfin-besparende Hvilket preparat og dose? Bivirkninger? Ulcus Nyresvikt Ibux / Voltaren / Napren Injeksjon: Ketorolac Toradol 30 mg x 3 s.c. Opioider Opioider er vårt viktigste redskap ved kreftsmerte Rene agonister (virker direkte på reseptoren) klinisk effekt viser ingen tak-effekt økt dose gir økt effekt Øvre dose begrenses av bivirkninger: Kvalme og oppkast Delirium, kognitiv svikt Trøtthet Ukontrollert smerte Opioid - agonister Tilsvarende dose Morfin Dolcontin, Morfin 100 mg Oxycodon Oxycontin, Oxynorm 50 mg Targiniq 50 mg Fentanyl Durogesic /Fentanyl 25 μg/ t 37 μg/ t X X X Instanyl, Abstral, Buquel - Ketorax Ketorax 100 mg Hydromorfon Palladon 20 mg Metadon Metadon? 66 mg 66 mg Ref Felleskatalogen 3

4 Ikke dokumenterte forskjeller mellom opioidene Morfin er rimelig Mange administrasjonsformer Morfin er fortsatt førstevalget (?) Tabletter 10 mg, 30 mg Mixtur Stikkpiller 10 mg, 30 mg (ev lage sterkere) Depot-tabletter Dolcontin Injeksjon s.c., i.v., i.m. (epiduralt, spinalt) T/2 for morfin ca 4 timer Oxycodon OxyContin (depottabl, 12 timer) 10, 20, 40, 80 mg Oxynorm (kapsler, gjennombrudd) 5 mg, 10 mg, 20 mg Oxynorm mixtur (Oxynorm injeksjonsvæske k godkjent for postopr, usikker levering) 10 mg Oxynorm tilsvarer 15 mg morfin (bedre absorbsjon) (EAPC recommendations) Litt av OxyContin tas opp raskt (- tilsvarende OxyNorm) T/2 for oxycodon ca 4 timer Oxycodon Targiniq (depottabl, 12 timer) 10, 20, 40 mg Ved doseøkning over 40 mg: bruke Oxycontin Behovsmedisin: Oxynorm Targiniq inneholder oxycodon og naloxon Naloxon tas opp av tarmslimhinne opioid-receptor i tarm blir blokkert Naloxon brytes ned i lever og hemmer ikke smertevirkning Fentanyl Durogesic / Fentanyl plaster Omsettes i lever Kan også brukes ved nyresvikt Depotfunksjon under plaster 12 timers forsinkelse: effekt og seponering Behovsmedisin! (Morfin/Oxynorm/Instanyl) Fentanyl er lipofilt, fettløselig Oppkonsentreres i fettvev, mindre dose i systemisk sirkulasjon Dokumentert mindre obstipasjon Ulike konverteringstabeller i felleskatalogen Fentanyl 25 µg = Morfin 60 mg (EAPC recommendations) For refusjon: skal ha forsøkt et annet preparat først Ketobemidon Ketorax Ingen aktive metabolitter (?) Kan brukes ved nedsatt nyrefunksjon (?) God effekt ved visceral smerte (?) (klinisk observasjon) Kan gi irritasjon ved subcutan bruk, begrensa konsentrasjon Ketogan inneholdt også spasmolytikum NMDA-reseptor blokkade i tillegg? Hydromorfon Palladon SR depottablett 2 mg, 4 mg, 8 mg, 16 mg, 24 mg Palladon 1.3 mg, 2.6 mg Biotilgjengelighet 40-60%, individuelt T/2 for hydromorfon ca 4 timer Ca 5 ganger så potent som morfin Potent ved s.c. administrasjon Velegnet ved høy dose systemisk opioider s.c. T/2 for ketobemidon ca 4 timer 4

5 Andre opioider Buprenorfin plaster (Norspan) I Norge i 5 20 µg/t I utlandet kan brukes opp til 70 µg/t Tapentadol (Palexia depot) 50 mg, 100 mg, 150 mg, 200 mg, 250 mg Både µ-agonist og noradrenalin reopptakshemmende effekt Forhold ca 1/5 til Oxycodon og 1/3 til morfin Palexia 50 mg tilsvarer ca 10 mg oxycontin ca mg morfin Metadon Vanskelig kinetikk: Lang halveringstid, timer, varierer Flere administrasjonsformer, mixtur, stikkpiller 5-10 ganger potens til morfin Ingen metabolitter Effekt på nevrogene smerter? Skifte fra morfin til metadon: studier viser Bedre analgesi Mindre bivirkninger NMDA-antagonist? (Toleranse, neurogen smerte) Andre Er det lurt å kombinere flere opioider? Ved flere virkningsmekanismer Ikke dokumentert Lokal morfin: Morfinreceptorer oppregulert ved inflammasjon Sårskift Munnsår Morfin mikstur 10 (-30) mg pr dose x 4 Morfin injeksjonsvæske i Intrasite gel Gjennombruddssmerte Forbigående forverringer i smerte Stabil bakgrunnssmerte adekvat behandlet med langtidsvirkende opioider Informasjon til pasientene Være aktive med å bruke behovsmedikasjon 1. Korttidsvirkende formuleringer av opioider Morfin, Oxynorm, Ketorax, Palladon Evt vurdere s.c. dosering (effekt etter 15 minutter) T/2 ca 2-4 timer 2. Korttidsvirkende opioider med kort halveringstid Fentanyl, mange ulike formuleringer T/2 ca 1 time Fentanyl: ulike formuleringer Felles: rask innsettende effekt (som i.v.) (5-15 min) Kort virketid (1-2 timer) Begrensa til 4 doser pr dag eller fri bruk? Hyppigere enn hver 4. time økt plasmanivå Primært testa hos yngre pasienter (55-60 år) med grunndose opioider (tilsvarende Morfin mg pr døgn) Abstral tabletter 100, 200, 300, 400, 600, 800 µg Instanyl nesespray Oppstart: (50) 100 µg 1 dose, evt gjentatt etter 10 minutter, titreres videre oppover 50 µg, 100 µg, 200 µg pr dose, 400 µg forsøkes ut Effekt etter 15 min (60-70%), 30 min (85%) Buquel bukkalfilm 200, 400, 600, 800, 1200 µg 5

6 Pasient informasjon Systematisk informasjon til pasienter virker..! Ulike metoder, men viktigste innhold: 1. Få frem spørsmål rundt vanlige misforståelser 2. Tydelig rådgivning Bruke brosjyrer om mulig Video og brosjyre virket best sammen Best effekt sammen med en pårørende Effekt på smerte tilsvarende 1 2 på ESAS!» Systematisk review, Bennett et al Pain 2009» Bennett Curr Opinion Supp Pall Care 2011 Eksempel på pasientinformasjon, EAPC guidelines Vilket opioid skal være førstevalg: Ingen sikre forskjeller Oppstart av behandling: Bruke korttidsvirkende (fast eller ved behov) eller direkte oppstart med depotpreparater er likestilt Trinn 2 på smertetrappen: (tramadol, kodein) Vurdere å gå direkte til trinn tre, liten dose sterke opioider Opioidindusert kvalme: Dopaminantagonister: Haldol, Metoklopramid (Afipran) Opioidindusert obstipasjon: Vurdere å bruke flere mekanismer (bløtgjørende og motilitetsstimulerende (lactulose og laxoberal) Evt Metylnaltrexon (Relistor) Opioidrotasjon Genetiske forskjeller Ulike undergrupper morfin-receptor: γ, δ, κ, men med usikker klinisk betydning Individuell effekt av morfin Individuell grad av bivirkninger 1. Å skifte opioid kan gi bedre smertelindring og mindre bivirkninger 2. Opioid respons bør ikke vurderes ut fra respons på et opioid Opioid rotasjon Klinisk situasjon Økning av opioid-dosen hjelper ikke på smerten Pasienten har plagsomme bivirkninger Opioidrotasjon vil vaske ut avfallsstoffer / metabolitter Gå direkte over til nytt preparat Redusere dosen 25 % Informasjon Ofte behov for mer behovsdoser initialt, bruke behovsdoser aktivt! Skifte av opioid har blitt vanlig når økning av dose har gitt uheldig balanse mellom smertelindring bivirkninger Suksess i % av tilfeller hyppigst Morfin, hydromorfon, fentanyl til metadon Hos pasienter med dårlig smertelindring og bivirkninger, kan opioid rotasjon bedre situasjonen (svak anbefaling) Evt abstinens ved konvertering: (diare, kvalme, svetting, rastløshet) 6

7 Hva er ekvipotente doser? Oral morphine to oral oxycodone 1 : 1.5 Oral morphine to TD fentanyl 100:1 Dvs Morfin 60 mg = fentanyl 25 µg/t Caraceni et al: EAPC recommendations Lancet Oncol 2012 Caraceni et al: EAPC recommendations Lancet Oncol 2012 Nevrotoksiske bivirkninger av opioider Opioider, morfin Metabolisme Delirium Obs hypoaktivt delirium (sedasjon) Test pasientene! Hallusinasjoner Opioid indusert hyperalgesi Metabolitter? Kort effekt av økte doser NMDA-receptor? Endring i smertemønster (økt følsomhet for smertestimuli) Funn: Rask toleranse for opioider Vanlig berøring er smertefullt Andre tegn til overfølsomhet? (myoklonier, delirium) Behandling: Opioid rotasjon? Dosereduksjon? LEVER Morfin p.o. M3G Inaktiv Morfin M6G Analgetisk Overfølsomhet Generell smerte Muskelrykninger lindrende Nyresvikt Sedasjon? Opioid-rotasjon og væsketilførsel Hydrering og opioidrotasjon reduserer insidensen av delirium hos avanserte ca pasienter.» E. Bruera et al J Pain Symptom Manage 10, Viktigste grunn for væskebehandling ved Palliativ enhet Adjuvante analgetika Neurontin er det best dokumenterte Andre: Lyrica (bedre farmakologisk profil?) Sarotex Du kan forvente en reduksjon tilsvarende NRS 1 Effekten kommer innen 4-8 dager: 1. Bivirkninger? Evt forsøke annet preparat 2. Liten effekt, ingen bivirkninger: Øke dosen Effekten er mindre enn for kroniske smerter Bennett, Palliat Med 2011: Effectiveness of antiepileptic or antidepressant drugs, review 7

8 Adjuvante analgetica Adjuvante analgetica bør vurderes hos pasienter med nevrogen smerte Amitriptylin (Sarotex) eller gabapentin (Neurontin) (sterk anbefaling) Kortikosteroider Steroider kan ha effekt Ikke godt dokumentert Andre tilleggsindikasjoner Steroider kan gi mindre ødem rundt tumor Nervesmerter, hjernemetastaser Skjelettmetastaser Columnametastaser Behandlingsforsøk Obs risiko for sedasjon forsiktighet ved titrering Obs bivirkninger ved lang tids bruk, og ved høye doser Vurdere kortvarig kur Evaluer effekt! For eksempel Medrol mg x 1 trapp ned til minste effektive dose Dexametason 6-8 mg x 1 Del II Akutte smertesituasjoner Akutte smertesituasjoner S.c. smertepumpe Intratekal smertebehandling: Ketalar Andre: -Kirurgi? - Blokkader: Pancreas: Coeliakus-blokkade Hva kan årsaken være? Utredning? Spesiell håndtering? Observasjoner? Gi trygghet 1. Gi opioider Hurtig virkende Raskeste vei til høy stabil dose! Sørg for sikker absorbsjon: s.c mg morfin 2. Observer effekt og bivirkninger 3. Gjenta etter 15 minutter, titrere oppover 4. Bruke s.c. pumpe? 5. Gi morfin i.v.? S.c. smertepumpe? Morfin 10 mg/ml Bolus 0.5 (-1) ml (= 5 10 mg) Sperretid 15 / 3 Ikke kontinuerlig rate i starten, vurdere undervegs Subcutan smertepumpe Kassetter til CADD-pumper: ferdig produserte: Morfin 2 mg/ml og 10 mg/ml Ketorax 1 mg/ml og 5 mg/ml Ved s.c. opioider unngår vi første passasje i lever (mindre metabolitter) virker hurtig, og vi oppnår raskt stabilt nivå pasienten kan selv titrere raskt oppover raskeste måten å teste ut morfin-effekt unngå at pårørende tar bolus for pasienten Observere pasienten! bruke overvåkningsskjema? Beregne døgndose s.c. (1/3 av dose morfin p.o.) Døgndose deles så på 24 Rate 0.5 ml/t Bolus 0.5 ml ( - 1 ml) sperretid 15/3 ( - 20/2) Prosedyre: Palliativ enhet sine nettsider 8

9 Hydromorfon Palladon Svært potent Kan gies s.c. i høye doser Tolereres godt s.c. Alternativ til morfin ved høye doser Morfin vs hydromorfon 1 : Tilberedes av apotek Ulike konsentrasjoner, f eks 2 mg/ml (-50 mg/ml) Retningslinje for skifte av administrasjonsform, Parenterale opioider Subcutan administrasjon er en 1. enkel og effektiv administrasjonsform for morfin, diamorfin og hydromorfon, bør være førstevalg for alternativ administrasjon Intravenøs administrasjon bør vurderes 2. når subcutan administrasjon er kontraindisert perifert ødem 3. for rask opioid titrering behov for rask smertekontroll (sterke anbefalinger) Bivirkninger av opioider ved titrering Respirasjonshemming Trøtthet (sedasjon) Unngå om mulig sedativa i tillegg Vurdere hydrering (årsak til bivirkninger?) Vurdere opioid id rotasjon (bruke ketorax el hydromorfon s.c. i stedet for morfin?) Observasjon viktig (riktig sikkerhetsnivå) Opioid overdosering Respirasjonsfrekvens over 8 / min Pasienten kan vekkes, ingen cyanose Wait and see Respirasjonsfrekvens under 8 / min 1 ampulle Narcanti 0.4 mg blandes ut i 9 ml NaCl (= totalt 10 ml) Gi 0.5 ml (20 µg) i.v. hvert 2. minutt til tilfredstillende respirasjonsfrekvens Overvåkning videre det kan behøves nye doser (kort halveringstid) Vent til lavere opioidnivå før oppstart med lavere dose Retningslinje Ref Twycross: Pall Care Formulary 9

10 Lav dose naltrexon (LDN) Intratekal kateter Opioid antagonist Alternativ behandling mot ulike sykdommer Obs vil / kan gi bivirkninger hos pasienter som bruker opioider Pasienter oppgir ikke at de bruker preparatet.. Epidural eller intratekal? Epidural krever ca 10x større volum & dose Høyere forekomst av systemiske bivirkninger Hyppigere kassett-/posebytte Upraktisk for pasienten Økt infeksjonsfare Høyere kostnader Høyere komplikasjonsrate Epidural abscess Krever ofte kir. drenasje Epidural fibrose r v/injeksjon Patchy analgesi Epidural anbefales ikke hvis planlagt behandling ut over 3-4 uker Noen forutsetninger Kvalifisert anestesiservice Anestesilege(r) med interesse for og kunnskap om intratekalteknikk Nesten Ø-hjelpberedskap Krevende teknisk og behov for god oppfølging Nært samarbeid Palliativmedisiner Anestesiolog Indikasjonsstilling Oppfølging Kvalifisert sengepost for oppstart, dosejusteringer og evaluering av effekt/komplikasjoner Beregner ca 1 uke til konvertering Indikasjoner Plassering av kateter Sterke smerter hos cancerpasienter som ikke responder på systemisk behandling eller mye bivirkninger Viscerale tumores og autonom dysfunksjon intestinal dysmotilitet, anoreksi, metthetsfølelse, kvalme kjemisk sympatikolyse (lokalanestetika og klonidin) i øvre thoracalområde. Tumorinnvekst i nervepleksa, evt. medulla intratekal terapi proksimalt for lesjonen kan være et alternativ til nevrolytisk blokade (f.ex. Coeliacus-) Nevrogene smerter Høy systemisk opioid dose? (morfin ca 1000 mg?) Nært det segmentet som gir smerte! Nivå Th 7-12: 85 % Under L1: 15 % 10

11 Oppstart Forsøksvis blanding og rate: Konsentrasjon Startrate Startdose Max. rate Morfin 0,25 mg/ml 0,1 mg/time 1(-2) mg/time 0,4 ml/time Bupivacain 0,5 mg/ml 0,2 mg/time 2 mg/time Oppstart Dosejustering tilpasset smertenivå: NRS 3-4 Vurdere å øke dosen; % en gang daglig NRS 5-6 Øker dosen % to ganger daglig. Vurdere bolus Nedtrapping av systemiske (perorale/parenterale) opioider: NRS 7-10 Øker dosen % gjennom hyppig titrering og bolusdosering. (Pasienten bør være innlagt og observeres for evt. overdosering i minimum 12 timer etter justering) Oppstartsdag: 75 % av utgangsdose dag: 50 % av utgangsdose dag: 25 % av utgangsdose Bolus: ~50% av timedose Max 2 pr time dag: 12,5 % av utgangsdose 0 Medikamenter Opioider bivirkninger Type Trinn Morfin (Morfin Epidural ) Opioid 1 Fentanyl (Leptanal ) Opioid 2 Hydromorfon Opioid 3 Bupivacain (Marcain ) Lokal-anestetikum 1 Ropivacain (Naropin ) Lokal-anestetikum 2 Klonidin (Catapresan ) α 2 -receptorstim. 2 Somnolens Kvalme/oppkast Obstipasjon Kløe Urinretensjon (sees oftere ved intratekal enn systemisk administrasjon). Kronisk respirasjonsdepresjon (kan utvikles over tid) Hyperalgesi og Myoklonus (kan sees ved høye doser) Ikke-kardielt ankel-/fotødem Granulomdannelse ved kateterspiss Aktuelle medikamenter Type Trinn Morfin (Morfin Epidural ) Opioid 1 Fentanyl (Leptanal ) Opioid 2 Hydromorfon Opioid 3 Bupivacain (Marcain ) Lokal-anestetikum 1 Ropivacain (Naropin ) Lokal-anestetikum 2 Klonidin (Catapresan ) α 2 -receptorstim. 2 Lokalanestetika God effekt på neuropatiske smerter Kombineres med opioid; synergistisk effekt forbedret analgesi færre opioidbivirkninger mindre utvikling av opioidtoleranse Fettløselig Kateteret bør plasseres segmentnært optimal effekt og færre bivirkninger Bivirkninger: Svekket motorikk Ortostatisk hypotensjon Urinretensjon 11

12 Aktuelle medikamenter Type Trinn Morfin (Morfin Epidural ) Opioid 1 Fentanyl (Leptanal ) Opioid 2 Hydromorfon Opioid 3 Bupivacain (Marcain ) Lokal-anestetikum 1 Ropivacain (Naropin ) Lokal-anestetikum 2 Klonidin (Catapresan ) α 2 -receptorstim. 2 Klonidin (catapressan) God effekt ved neuropatiske og/el viscerale smerter. Best effekt hvis kombinert med opioider. Kan muligens dempe opioidrelaterte bivirkninger. Bivirkninger: Ortostatisk hypotensjon Bradycardi Svimmelhet Kvalme Sedasjon Depresjon Søvnvansker og mareritt NB: Akutt seponering (v/pumpe-/katetersvikt) kan medføre rebound hypertensjon; peroral substitusjon må iverksettes. Komplikasjoner Komplikasjoner: Hageslangesyndromet Subcutan torkvering: 4 katetre Debut dager etter innleggelse pumpe varslet på okklusjon Endret fikseringsteknikk Hodepine: 3pasienter 3-6 dager Endret innleggelsesteknikk Infeksjon: I forløpet Obs ved kjemoterapi og steroider Oppfølging av pasienter med intratekal kateter Tydelig ansvarsfordeling Hjemmesykepleie: Opplæring Skifte av filter hver 14. dag Palliativ enhet ansvarlige Dosejustering Oppfølging Komplikasjoner: infeksjon 12

13 Erfaringer oppsummert høst 2010 Morfin intratekalt er godt tolerert, Forhold morfin/bupivacain bør trolig være 1/1 Dose intratekalt uavhengig av tidligere morfindose Systemisk morfin kan seponeres hos de fleste Behandlingen kan gjennomføres hjemme synes å være godt tolerert kan brukes over lang tid Stor variasjon i pasientene Oppstart krever sykehusinnleggelse i gjennomsnitt 6 dager Tekniske utfordringer: 4 av 14 katetre teknisk svikt Ketamin (Ketalar ) Anestesimiddel Påvirker flere reseptorsystemer: Opioidreseptor, forsterkning av opioideffekten NMDA reseptor forårsaker bivirkninger av opioider? (Toleranseutvikling, hyperalgesi, allodyni) Doseavhengig analgesi amnesi generell anestesi Kontinuerlig infusjon s.c. (evt i.v.) Bivirkninger Konklusjon Finn årsaken til smerten Bivirkninger Hallusinasjoner, spesielt oppvåkning etter anestesi Evt gi midazolam (Dormicum ) parallelt Bruk opiatene aktivt Evaluer og observer pasientene tett Kan brukes ved kortvarige, smertefulle prosedyrer Kort halveringstid (må ofte gjentas hvert 15. minutt) Beholder respirasjon De fleste pasientene kommer til målet med peroral behandling Lag et kollegium som bør bestå av onkolog / palliasjon / anestesi kompetanse 13

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november

Detaljer

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som

Detaljer

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE

Detaljer

SMERTER HOS KREFTSYKE

SMERTER HOS KREFTSYKE SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert

Detaljer

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

Rusmiddelmisbrukeren -

Rusmiddelmisbrukeren - Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Smertebehandling av kreftpasienter

Smertebehandling av kreftpasienter Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012 SMERTE Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Jørgen Hansen Seksjonsoverlege Smerteseksjonen Nordlandssykehuset Bodø DEFINISJON ( IASP ) - ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Medikamentell behandling av smerter

Medikamentell behandling av smerter Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre

Detaljer

Akutt smerte. Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn. Akutt smertebehandling til barn

Akutt smerte. Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn. Akutt smertebehandling til barn Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn Seksjonsoverlege Ulf Mostad Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Akutt smerte Ulf

Detaljer

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Øyvind Skraastad, Seksjonsoverlege, Barneanestesiteamet, RH Status 15-20 prosent av alle barn har suboptimal smertelindring postoperativt. Dersom

Detaljer

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn. Status. Medisinsk behandling av barn krever: Vanlige årsaker for smerter hos barn

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn. Status. Medisinsk behandling av barn krever: Vanlige årsaker for smerter hos barn Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Medisinsk behandling av barn krever: KOMPETANSE TILGJENGELIGHET TILLIT Hva kan vi gjøre med de spesielle utfordringene? Øyvind Skraastad, Seksjonsoverlege,

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

Postoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright

Postoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright Postoperativ smertebehandling Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright 20.03.2014 Program Crash-course i smertefysiologi Opioidbehandling Konsekvenser av postoperativ smerte Risikofaktorer for postoperativ

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Smerter og smertebehandling Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Bild 1 Schmerz Frida Kahlo de Rivera Smerte er et sammensatt fenomen Smerteopplevelsen blir i stor grad påvirket av

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Dette dokumentet gir en kortfattet oversikt over legemidlene som er nevnt i behandlingsalgoritmene i skrinet. Opplysninger

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye UNDERVISNINGENS INNDELING Brystkreft forekomst utredning, diagnose og behandling spredningsmønster lymfødem

Detaljer

Behandling og pleie ved livets slutt

Behandling og pleie ved livets slutt Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Sebastian von Hofacker

Sebastian von Hofacker WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende

Detaljer

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Kurskveld - Oslo legeforening Onsdag 11.11.2015 Seksjonsoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter

Detaljer

Kongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt

Kongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt Kongsgaard 2005 Symptomlindring ved livets slutt Palliasjon og geriatri hvorfor så utfordrende? Begge: Pasientene er mange, svake og ofte uhelbredelig syke Flere samtidige plager (ofte 5-10), fra aktuelle

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink

Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper Petter C. Borchgrevink 1 Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Borchgrevink Systemiske opioider Akupunktur

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander

Detaljer

Kasuistikk. Palliativt team NLSH Bodø November 2016

Kasuistikk. Palliativt team NLSH Bodø November 2016 Kasuistikk Palliativt team NLSH Bodø November 2016 Anne-Mette Henriksen Kreftsykepleier Kirsten Engljähringer Overlege Fokus på Psykososiale problemstillinger Smertebehandling Samarbeid Pasient 45 år gammel

Detaljer

Hvordan kan vi oppnå god

Hvordan kan vi oppnå god Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem

Detaljer

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet

Detaljer

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade

Detaljer

Norske forhold. Norske forhold. Page 1. Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard

Norske forhold. Norske forhold. Page 1. Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard Smertelindring av kreftpasienter Generelle behandlingsprinsipper Ulf E. Kongsgaard Norske forhold I 2003 ble 23 307 personer rammet av kreft I 2003 var det 166 586 personer i live med kreftdiagnose Omkring

Detaljer

Trappetrinn for smertebehandling

Trappetrinn for smertebehandling St Olavs Hospital S.Fasting april-07 1 Trappetrinn for smertebehandling Paracetamol NSAID Avansert regionalanestesi Opioider Enkel regionalanestesi S.Fasting April 2007 2 For og imot regional anestesi:

Detaljer

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT KJÆRE LEGE Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1. Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 1. Samle informasjon a. Pasient status: Tumor- /behandlingsstatus Almentilstand / funksjonsstatus

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Smertebehandling hos kreftpasienter. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg

Smertebehandling hos kreftpasienter. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg Smertebehandling hos kreftpasienter Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg November 2014 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:

Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost: Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost: - Nye prosedyrer for opioidbruk - Hvorfor og hvordan behandler vi smerter? Dette bildet ble tatt av moren da Benjamin lå nyoperert på intensiven på

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Kneartroskopi Pasienten ligger i ryggleie. Generell anestesi i form av TIVA ved hjelp av remifentanil og propofol. Alternativt kan spinalanestesi

Detaljer