Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier"

Transkript

1 Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege

2 Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi av Utviklingssenteret Telemark. Videreført ut til hele fylket som et fellesprosjekt mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere i sykehus og primærhelsetjeneste i alle kommuner i Telemark

3 Bakgrunn Varierende og lite oppdatert kunnskap knyttet til behandling av døende pasienter Ulik praksis Tilfeldig og lite strukturert behandling

4 Hensikt Sikre at alle døende pasienter skal få lik og kvalitativt god behandling - uavhengig av diagnose - uavhengig av sykehjemsavdeling / hjemmetjeneste distrikt

5 Målsetning Gi alle sykehjemsleger og sykepleiere i sykehjem og hjemmetjenesten økt kunnskap om behandling av døende pasienter økt kunnskap om medikamentell behandling av plagsomme symptomer økt forståelse av samhandling og planlegging til beste for den enkelte pasient og pårørende

6 Felles kompetansebygging Er det mulig å innføre en ny prosedyre i samtlige sykehjem i en kommune innenfor rimelig tid? Dette krever i så fall kursing av samtlige tilsynsleger og sykepleiere innenfor rimelig tid I tillegg kreves det at kommunen er villig til å gjøre de nødvendige grep for å få dette gjennomført

7 Kompetansespredning Tilsynslegeforum Hjemmetjenesten Kontaktsykepleierforum Brevik Sykehjem Mule Sykehjem Frednes Sykehjem St. Hansåsen Sykehjem Doktorløkka Sykehjem Borgehaven Sykehjem

8 Ivaretakelse av kompetanse Kompetanseutveksling Tilsynslegeforum Kontaktsykepleierforum Evaluering

9 God palliasjon ivaretar følgende behov Fysiske Psykiske Sosiale Eksistensielle /åndelige Ivaretar både pasient og pårørende.

10 WHO krav til terminal pleie Pasienten skal være informert om sin tilstand Ha enerom Slippe å være alene Få lindring av smerter og andre symptomer Dette innebærer blant annet at pasienten skal kunne få medikamenter subcutant og at sentrale medikamenter som analgetika, anxiolytika og antiemetika skal være tilgjengelige Gis anledning til å snakke om eksistensielle og åndelige spørsmål

11 Hva kjennetegner den døende fase? Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert og bedømt som uaktuelle Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke en liten slurk Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter

12 Tiltak som må følges opp Medikamenter som ikke har symptomlindrende hensikt eller som påfører pasienten plager seponeres Behandling for aktuelle og vanlige symptomer er forordnet. Særlig aktuelt: Smerter, forvirring/uro, surkling i luftveiene, kvalme og brekninger, dyspnoe

13 Medikamentliste Cipralex tbl 10 mg x 1 Cozaar tbl 50 mg x 1 Albyl-E tbl 75 mg x 1 Metformin tbl 850 mg x 2 Levaxin tbl 100 µg x 1 Paracet tbl 500 mg x 3 Paracet supp 1g x 4

14 Tiltak som må følges opp Uhensiktsmessige tiltak seponeres: Blodprøver Antibiotika I.v. væske O 2 -tilførsel Behandlingsavklaring Temperatur BT Puls

15 Behandlingsplan Aktuelle symptomer som man bør ha en behandlingsplan for Smerter Dyspnoe Surkling Kvalme/brekninger Angst/uro Delir Væskebehandling

16 Pleiemessige tiltak som må følges opp Regime for å snu pasienten, eller gjøre det bare ved behov Vurdere anticubitusmadrass Vurdere huden Prosedyrer Eksistensielle og åndelige behov er vurdert hos pasient /pårørende Vurder støtte fra prest Vurder spesielle behov hos familier med fremmedkulturell bakgrunn

17 Pårørendesamtale Samtalen tilbys rutinemessig uten at de pårørende må be om det Legen signaliserer at det er satt av tid til samtalen Samtalen foregår uten at den døende er tilstede Ansvarlig sykepleier deltar

18 Målsetning med og innhold i samtalen Behandlingsavklaring Informasjon om tiltak for å takle evt. plagsomme symptomer Smerter Få frem evt. bekymringer i den forbindelse Tung pust Ikke ensbetydende med oksygenmangel Surkling Ofte større påkjenning for pårørende enn for pasienten Medikamenter kan bremse surkling, men aldri fjerne det helt Uro/forvirring Naturlig del av en dødsprosess All uro er ikke tegn på smerte Få frem hvilken rolle den pårørende ønsker og ser seg i stand til å ha

19 Pårørendesamtalen Det avtales hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Plan for videre behandling og pleie er forklares og drøftes med pasient /pårørende

20 Pårørendesamtalen Vanlig spørsmål kan være: Hvor lenge vil dette vare? Hvor mye bør vi være her? Vil ikke den døende tørste i hjel? Vil den døende få antibiotika ved infeksjon?

21 Konsekvenser av å definere levetid Vi tror det handler om 1 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Vi tror det handler om 3 dager 4 dager tapt tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 4 dager overtid

22 Fortløpende vurdering og tiltak Følgende symptomer bør vurderes fortløpende av sykepleier: Smerter Smertefri ved bevegelse Pasienten virker fredfull Vurder behov for leieforandring Uro/forvirring Utelukk urinretensjon Vurder leieforandring

23 Fortløpende vurdering og tiltak forts. Surkling i luftveiene Medikament skal gis så snart som mulig Vurder behov for leieforandring Symptomet er drøftet med de pårørende Kvalme og brekninger Dyspnoe Vurder leieforandring Ro og trygghet rundt pasienten Være hos pasienten

24 Fortløpende vurdering og tiltak forts Andre symptomer F.eks ødemer, kløe Behandling / prosedyrer: Munnstell, viser til retningslinje Vannlatningsbesvær/ hyppig vannlatning Legg inn kateter hvis retensjon Obstipasjon Liggestilling /trykkområder Klinisk vurdering av hud, evt trykksår, spesialmadrass, personlig hygiene

25 Basismedikamenter ved behandling av døende pasienter som ikke kan svelge Morfin Robinul Dormicum Haldol

26 Smertebehandling hos døende pasienter Paracetamol beholdes Hvis det ikke er for stor belastning å få det p.o. eller rektalt Fentanyl = Durogesic Kan beholdes hvis pasienten står på det fra før Kombineres med Morfin Andre p.o. opioider konverteres til Morfin s.c. Husk: s.c. dose =1/3 av p.o. dose Husk: behovsdose = 1/6 av total døgndose

27 Morfin til døende pasienter Morfin inj. s.c. Velkjent preparat Kan settes i samme sc nål eller blandes i pumpe med andre basismedikament som injiseres Kan gis ved behov inntil hvert 30. minutt Obs! Opphopning av morfinmetabolitter Overfølsomhet og økende smerter i hele kroppen Myoklonier (muskelrykninger) Hallusinasjoner Kvalme

28 Hyppige feil ved opiatbehandling Starter behandlingen for sent Venter for lenge før doseøkning Stopper opptrapping for tidlig For lange intervall mellom hver behovsdose Overdreven frykt for respirasjonsdepresjon Manglende evaluering av effekt og bivirkninger

29 Bivirkninger av opioider Obstipasjon (>90%) Munntørrhet Tretthet Kvalme / brekninger Hallusinasjoner / drømmer Respirasjonsdepresjon Tiltak <8/min

30 Morfin Medikament Indikasjon Dose Maksimal døgndose Morfin Smerte Dyspnoe 2,5-10 mg eller 1/6 av tidligere døgndose Ubegrenset. Avhenger av effekt Adm S.c. Anbefalt lager pr pas 10mg/ml 1mlx20 - Metaboliseres i lever. Metabolitter: Morfin-6-glukoronid aktiv, Morfin-3- glukoronid inaktiv. Nyresvikt T1/2 M-6-G økes fra 2,5 til 7,5 t. - T1/2:1,5 t -Virketid: 3-6t. - Bivirkninger: Sedasjon, kvalme, kognitiv svikt, respirasjonsdepresjon, myoklonus, hypereksitasjon, kløe. -Konvertering fra andre opioider: Se tabell FK for ekvipotente po doser. - Sc dose = 1/3 po dose

31 Dyspnoe Systemisk morfin ved dyspnoe Godt dokumentert Administrasjonsform - S.c. 2,5-10 mg inntil x 2/time Titrere etter effekt og bivirkninger!

32 Surkling Støyende respirasjon de siste timer eller dager Skyldes slim i sentrale luftveier Robinul Startdose 0.4 mg Deretter 0.2 mg inntil x 4 daglig Gir mindre sedasjon enn skopolamin Billigere enn skopolamin

33 Robinul Medikament Indikasjon Dose Maksimal døgndose Robinul Surkling, dødsralling Ileus, kolikk Startdose 0,4 mg, deretter 0,2 mg x 4/døgn Inntil x 1/time Adm Anbefalt lager pr pas 2,4 mg S.c. 0,2mg/ml 1mlx4 - Utskilles i galle og urin. - T1/2: 2t. - Virketid: 7t. - Bivirkninger: Anticholinerge

34 Kvalme hos døende pasienter Årsak? Man kommer nesten alltid til målet med Haldol Haldol inj. sc: mg s.c. med minst 2 timers mellomrom inntil 10 mg/døgn. Doseres x 2 hvis fast dose Bivirkninger: Parkinsonisme, akutte dystonier, munntørrhet og sedasjon

35 Haldol Medikament Indikasjon Dose Maksimal døgndose Haldol Kvalme Uro, agitasjon 0,5-1 mg x 2 (kvalme) 2 mgx3 (uro,agitasjon) Inntil x 1/time ved uro Adm Anbefalt lager pr pasient 10 mg S.c. 5 mg/ml 1mlx3. - Metaboliseres i lever. Inaktive metabolitter skilles ut i urin og fæces. - T1/2: 13-35t - Virketid: 24 t - Bivirkninger: ekstrapyramidale effekter, sedasjon

36 Delir/Akutt hjernesvikt Synonym Akutt konfusjon Toksisk psykose Forvirring Forekommer hos ~90% av døende pasienter Ikke psykiatrisk lidelse

37 Delir Svekket oppfattelse og oppmerksomhet Svekket hukommelse Desorientert for tid/sted Endret psykomotorisk tempo Forstyrret søvn Akutt debut og fluktuerende forløp Organisk årsak (-er)

38 Hvordan oppdage delir? Være obs på tilstanden Høre på pårørende når de merker endret funksjon Ha konkret intervjuteknikk Tid Sted Evne til å tenke logisk og utrykke seg forståelig

39 Delir : Behandling Alltid behandle? Haldol 1-2 mg s.c. Inntil 10 mg/døgn Uro og plagsom hallusinose Dormicum mg s.c. Ved sterk uro Ved søvnvansker (Diazepam supp 5-10 mg) OBS metabolitter!

40 Dormicum Medikament Indikasjon Dose Maksimal døgndose Dormicum Angst, uro Søvnvansker 2,5-5 mg. Inntil 1x /time Inntil x 1/time Ubegrenset. Avhenger av effekt. Adm S.c. Anbefalt lager pr pasient 5 mg/ml 1mlx4 - Metaboliseres i lever og utskilles i nyrer. Forlenget utskillelse ved alvorlig lever- og nyresvikt og hos gamle. -T1/2: 2-5 t. Opptil 10 timer ved kont infusjon. - Virketid: ca 4t. - Bivirkninger: sedasjon, respirasjonsdepresjon. Som for øvrige benzodiazepiner.

41 Angstdempende midler Ikke dokumentert å ha effekt på ren DYSPNOE Angst som forverrer dyspnoen kan behandles med angstdempende midler

42 Væskebehandling Når er det riktig å gi væske til døende pasienter? Opphopning av metabolitter Spesielt ved høy døgndose med morfin IKKE GI VÆSKE PÅ GRUNN AV: Tørste Pårørende

43 Væskebehandling 500 ml NaCl kan gis s.c. pr døgn Det vil ikke forlenge livet å gi denne væskemengden Det vil ikke forkorte livet å ikke gi denne væskemengden

44 SUBCUTAN KANYLE Subcutan kanyle er Butterfly nål eller en Sub- Q nål som legges subcutant for å administrere medikamenter eller væske (til væskebehandling skal det benyttes Butterfly) Indikasjon: når pasienten ikke lenger kan ta til seg medikamenter, eller har andre problemer som vanskeliggjør peroral medisinering

45 SUBCUTAN KANYLE

46 INNLEGGELSE AV KANYLE Vask av hudområdet med sprit Fyll settet med NaCl 9 mg/ml Sub q nål settes i 90 graders vinkel, mens Butterfly nål settes i 45 grader Lag en sikkerhetsløkke på slangen rett ved kanylen Festes med Tegaderm Merk med dato

47 OBSERVASJONER Innstikksted inspiseres daglig Se etter rødhet, hevelse, varmeøkning, lekkasje og infiltrater Vanligvis kan kanylen ligge i 3-7 døgn, men det er individuelle forskjeller derfor er daglig inspeksjon avgjørende for hvor ofte kanylen må skiftes.

48 4 viktigste medikamenter for lindring hos døende Medikament Indikasjon Dose Maksimal døgndose Adm Anbefalt lager pr pasient Morfin Smerte Dyspnoe 2,5-10 mg eller 1/6 av tidligere døgndose Inntil x 2/time Ubegrenset Avh. av effekt S.c. 10mg/ml 1mlx20 Dormicum Angst Søvnvansker 2,5-5 mg. Inntil x 1/time Ubegrenset. Avh. av effekt S.c. 5 mg/ml 1mlx4 Haldol Kvalme, Uro,agitasjon 0,5-1 mg x 2(kvalme) 2 mg x 3(uro,agitasjon) Inntil x 1/time ved uro 10 mg S.c. 5 mg/ml 1mlx3. Robinul Surkling, dødsralling Ileus, kolikk Startdose 0,4 mg, deretter 0,2 mg x 4/døgn Inntil x 1/time 2,4 mg S.c. 0,2mg/ml 1mlx4

49 Etter dødsfallet Avdelingens prosedyrer ved mors og stell av døde skal være kjent for alle og følges Pårørende er informert om rutiner ved dødsfall Pårørende får heftet når en av våre nærmeste dør Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til pårørende Etterlattebrev /tilbud om etterlattesamtale Fastlegen er informert om dødsfallet

50 MER INFORMASJON Retningslinje og ytterligere informasjon finner du på nettsidene til Palliativ enhet

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015 AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse

Detaljer

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Behandling og pleie ved livets slutt

Behandling og pleie ved livets slutt Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1. Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 1. Samle informasjon a. Pasient status: Tumor- /behandlingsstatus Almentilstand / funksjonsstatus

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016 Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016 Sebastian von Hofacker (baserer seg på en undervisning utarbeidet av Ørnulf Paulsen Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF) Bakgrunn Kreftpasienter

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Smerter hos eldre og behandling

Smerter hos eldre og behandling Smerter hos eldre og behandling Praktiske tilnærminger Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Kjensgjerninger Smerter er vanlig blant eldre, og øker siste levemåneder, selv blant dem som bor

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer