Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt"

Thorbjørn Jakobsen
8 år siden
Visninger:

1 Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen

2 Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger ved livets slutt Tiltaksplan ved livets slutt (LCP) AFE Bergen

3 Noen ganger kurere - ofte lindre - alltid trøste Kurativ / forebyggende behandling Diagnose Lindrende behandling Død Sorg- arbeid Pasientens tilstand og behov Pasient og pårørendes kriseprosess Hjelpernes vurderinger og tiltak Hjelpernes håndtering av maktesløshet Døende? Død AFE Bergen

tilstand og behov Pasient og pårørendes kriseprosess Hjelpernes

4 Å diagnostisere døden Over- eller underestimerer vi tid til død? Bedre når vi kjenner pasienten? Noe bedre enn «klinisk blikk»? Leger best? Hvilke symptomer? AFE Bergen Glare P, Sinclair C, Downing M, Stone P. Predicting survival in patients with advanced disease. I: Hanks G, Cherny N, Christakis et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 4. utg. Oxford: Oxford University Press, 2010:

AFE Bergen Glare P, Sinclair C, Downing M, Stone P.

5 Terminalsymptomer kreftpasienter Teunissen SC, Wesker W, Kruitwagen C, de Haes HC, Voest EE, de Graeff A. Symptom prevalence in patients with incurable cancer: a systematic review. J Pain Symptom Manage Jul;34(1): Epub 2007 May 23. Review.

Symptom prevalence in patients with incurable cancer: a

6 Forskjellige sykdomsforløp Kreft KOLS, hjertesvikt Demens Patterns of functional decline at the end of life. Lunney JR, Lynn J, Foley DJ, Lipson S, Guralnik JM. JAMA May 14;289(18):

7 Medisiner en del av bildet Tanker, følelser, og eksistensiell omsorg Pleie og lindring av fysiske symptomer Informasjon og ivaretagelse av pårørende, personalet Rammen rundt AFE Bergen

8 Medikamentell symptomlindring til døende Subcutant administrert behovsmedikasjon: Morfin - smerter eller dyspne Midazolam - angst Glykopyrron eller skopolamin surkling (ileus) Haldol kvalme eller delir / agitasjon AFE Bergen

dyspne Midazolam - angst Glykopyrron eller skopolamin

9 Hvilke medikamentendringer skjer de siste dager før døden på sykehjem? En studie på 524 avdøde ved 3 norske sykehjem mellom , 68% langtidsbeboere. Analysefokus palliativ v. kurativ/preventive medisiner Elektronisk pasientjournal opplysninger Personopplysninger Legemiddelforskrivninger Diagnoser AFE Bergen

langtidsbeboere. Analysefokus palliativ v.

10 Studiedefinisjon av palliativ (terminalfase) legemiddelbehandling Enhver legemiddelforordning med stikkord i forskrivningsteksten som antyder terminalfase ( døende, terminal, palliativ osv.) OG / ELLER Forskrivning av morfin, benzodiazepiner, haloperidol, glycopyrron/skopolamin som parenteral medisin

terminalfase ( døende, terminal, palliativ osv.

11 Medikamenter forordnet ved død (% pasienter) 0,6 26,9 Palliative 47,3 Kurative/preventive BEGGE 25,2 INGEN % of patients

12 Medikamentendringer de siste dager før døden på sykehjem 40,0 Andel pasienter (%) 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Palliative medikamenter forordnet Kurative / preventive medikamenter seponert 0, Dager før død

5,0 Palliative medikamenter forordnet Kurative /

13 Hvilke medikamentendringer skjer de siste dager før døden på sykehjem? Palliativ behovsmedikasjon til 74%, men sent. Kreftpasienter, samt de med opphold >16 måneder, hadde signifikant hyppigere forskrevet palliativ medikasjon ved livets slutt. Minst vanskeligheter med å prognostisere døden ved kreft? Bedre tid til forberedelser og å bli kjent med langtidspasienter? AFE Bergen

Kreftpasienter, samt de med opphold >16 måneder, hadde signifikant hyppigere forskrevet

14 Tiltaksplan for ivaretakelse av den døende? Hva kan en tiltaksplan bidra med? mål: å kvalitetssikre omsorgen Sjekkliste for vurderinger Plan for tiltak ved komplikasjoner En standardisert og enkel dokumentasjonsform AFE Bergen

15 - En tiltaksplan for ivaretakelse av den døende bør sikre: At pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen Seponering av uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Eksistensielle/åndelige behov er ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Klare retningslinjer i.f.t. forventet utvikling og mulige komplikasjoner, bl.a. prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kre:omsorgen

behov er ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Klare retningslinjer i.f.t. forventet utvikling og mulige komplikasjoner, bl.

16 Kriterier for å bruke denne tiltaksplanen for omsorg til døende: Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. Det tverrfaglige teamet er enige om at pasienten er døende. To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke små slurker Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter

To av følgende kriterier vil vanligvis være oppfylt: Pasienten er sengeliggende Pasienten er i

17 LCPs 3 deler Del 1 - Vurderinger ved inklusjon Del 2 - Fortløpende vurderinger og tiltak Del 3 - Delmål etter dødsfallet Retningslinjer for symptomlindring i samme perm.

18 Fremgangsmåte Kontinuerlig revurdering av om planen er gyldig senest etter 3. døgn Hos rundt 3% av pasientene forbedres tilstanden og LCP avsluttes Verktøy - bare så effektive som dem som bruker dem

19 Kritikk av LCP Overidentifisering av døende? Fare for enveiskjørt og automatisert avkrysningsstrategi Skal fases ut i Storbritannia Mangelfull implementering Økonomisk insentiv for andel som bruker det Dårlig informasjon til pårørende Skal erstattes av en annen individualisert tiltaksplan Anbefaler at erfaren kliniker er del av teamet

Storbritannia Mangelfull implementering Økonomisk insentiv for andel som bruker det

20 Fordeler ved tiltaksplan Sikrer kontinuerlig og helhetlig individuell vurdering av den døendes behov Hindrer at døende går glipp av adekvat lindrende behandling Fremmer en kultur med åpenhet rundt død Letter dokumentasjonsarbeidet (?) Fremmer tverrfaglig team-arbeid Målbare resultater (bl.a. bruken), identifiserer områder hvor det er rom for forbedring og mulighet for å evaluere Baserer seg på etablerte prosedyrer/retningslinjer Kan heve standarden for behandling til døende.

21 LCP i Norge pr. våren 2014 Per : 333 brukersteder: 248 sykehjem 21 pall. sykehjemsenheter 21 sykehus, 41 avdelinger 64 PLO bydeler/kommuner Erfaringer fra et stort LCP-prosjekt i 14 kommuner i Vestfold er publisert EPJ versjon av tiltaksplanen Pioner - Boganes I bruk Forespørsel Skal inn i Kunnskapssenterets fagprosedyrer. Namn og logo for LCP skal endres ila

22 Oppsummering Å avgrense behandling ved livets slutt er å innse vår avmakt som hjelpere. Tåler vi det? Trengs mer oppmerksomhet på andre og mer uforutsigbare dødsforløp enn kreft på sykehjem? Kan en tiltaksplan for terminalomsorgen være nyttig, og brukes det med omhu?

Like dokumenter

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse