Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune"

Transkript

1 Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier Kristin Strømman - hjemmesykepleien Sykehjemsoverlege Ingunn Holmefoss Hovland Sole Hotell, Noresund

2 Plan Ann Karin Johannesen Bakgrunnen for søknad om midler til innføring av LCP? Kristin Strømman Hva er LCP? Erfaring fra sykehjem med korttidsplasser Ann Karin Erfaringer fra Bråta og hjemmetjenesten Ingunn Holmefoss Hovland Erfaring med LCP brukt på sykehjem med langtidsplasser Etter granskning av LCP-bruk i England, hva gjør vi videre?

3 Bakgrunnen for oppstart av LCP i Nedre Eiker Ann Karin Johannesen Kreftkoordinator og palliativ sykepleier Nedre Eiker kommune

4 2010/2011 Evaluering av Lindrende team som koordinator Vi vil, vil vil og får det nesten til. (ferdig 2012) Teamhttp://brage.bibsys.no/hibu/retrieve/562/8912steinsvag.pdf Fokus har vært å beskrive det palliative tjenestetilbudet og hvordan ansatte og ledere, henholdsvis i hjemmetjenesten og Lindrende enhet opplever samarbeidet knyttet til brukere med behov for palliasjon. Fastlegene bli invitert til å besvare en elektronisk spørreskjemaundersøkelse, men pga meget lav svarprosent ble disse dataene utelatt.

5 Anbefalinger til videre arbeid: Noen av oppfølgingspunktene: Bedre samarbeid mellom hjemmetjenesten og Lindrende enhet ved å avklare roller og ansvar for pasientene som bor hjemme og som har behov for kompetanse fra Lindrende team. Systematisk samarbeid mellom ledelsen av Lindrende enhet og hjemmetjenesten ledelsesforankring. Gjøre en nærmere analyse av om ordningen med ute- og inne- tjenester går utover tilbudet til og forholdene i enheten for inneliggende pasienter. Kritisk vurdere Lindrende team som en modell; vil det være mer formålstjenelig med et ambulerende team? Sette fokus på kommunikasjonsmønstre, møteplasser og rutiner for å styrke hjemmetjenestens tilgang til og samarbeid med fastlegene ang. alvorlige syke hjemmeboende pasienter.

6 Nede Eiker skrev under på intensjonsavtalen med Vestre Viken på lik linje som mange andre kommuner (2010/11?) Omtrent samtidig, etter evalueringen av Lindrende team; ble ressurssykepleienettverket reorganisert i NEK; Skulle bare bestå av sykepleiere Pr. dags dato 10 ressurssykepleiere Alle ressurssykepleierne skulle følge kompetanseplanen utarbeidet av Helse Sør Øst i kreftomsorg og lindrende behandling Ledelsesforankring; leder ved Lindrende enhet og lederne i alle lag i hjemmetjenesten hadde et samarbeidsmøte hvor vi ble enige om hvordan kreft- og palliative pasienter skulle følges opp fremover. Bakgrunn fra evalueringsrapporten Vi vil, vi vil, men får det ikke helt til

7 Nytt pr juni 2011: Hjemmetjenesten skulle eie pasienten og ha hovedansvaret for kreftpasientene og de palliative pasienter. Lindrende enhet skulle bistå med veiledning og oppfølging dersom ressurssykepleierne hadde behov for det. Ved behov for veiledning, skulle ansatte ved Lindrende enhet følge med ut sammen med sykepleier/ ressurssykepleier i hjemmetjenesten Opprettet en felles mappe med all dokumentasjon vedrørende denne pasientgruppen. Punktene over ble nedfelt i en samarbeidsrutine mellom Lindrende enhet og Hjemmetjenesten

8 Hvorfor skulle vi starte med LCP? Erfaringskonferansen i Bergen 2010 Å krysse grenser Lang prosess med involvering av flere Utarbeidet søknad om Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt til Helsedirektoratet

9 Søknadstittel: Kompetanseheving og nettverksbygging utvikling av et kvalitetssikret helhetlig pasientløp for personer med behov for lindrende behandling Hovedmål: Styrke kompetansen i hjemmetjenesten og annen institusjon ved en mer planlagt og strukturert kunnskapsutvikling.

10 Delmål 1: Pasientene i kommunen skal oppleve lik kvalitet og et helhetlig pasientløp i den terminale fase uavhengig av om de oppholder seg på Lindrende enhet, i hjemmetjenesten eller på annen institusjon. Tiltak: Innføre LCP (Liverpool Care Pathway) på Bråta (korttidssykehjem med lindrende enhet), på Solberglia (langtidssykehjem) og i hjemmetjenesten over tid. Grundig opplæring av alle ansatte i institusjonstjenesten og hjemmetjenesten i generell symptomlindring og selve tiltaksplanen LCP

11 Delmål 2: Bruke vårt lokale nettverk som formidlere i henhold til funksjonsbeskrivelser for ressurssykepleiere. For å få til dette må vi først satse på økt kompetanse, slik at de blir i stand til å videreformidle den kunnskap de har tilegnet seg. Tiltak: Faste møter hver 6.uke a 2,5 time med alle 10 ressurssykepleiere Tema ut i fra behov, vi underviser hverandre og leier inn eksterne forelesere Ser på rutiner og har fokus på samarbeid og går igjennom bruk og forståelse av ulike verktøy (eks ESAS, LCP, Individuell plan, Mobid 2) Ressurssykepleierne i NEK deltar på alle fagdager arrangert av Vestre Viken Utarbeide en undervisningsmappe som alle ressurssykepleierne skal skoleres i slik at de kan undervise på sine enheter/avdelinger.

12 HVA ER LCP? Liverpool Care Pathway Kristin Strømman Ressurssykepleier og Kreftsykepleier Hjemmetjenesten Nedre Eiker

13 Hva er LCP? Tiltaksplan for palliasjon, ivaretar den døende pasienten og dens pårørende Bidrar til: -systematisk kartlegging -god dokumentasjon -målbare resultater -gode prosedyrer -styrker kvaliteten i pleien av den terminale pasient Ragnhild Tronhus Rhodén

14 Hva innebærer LCP? Endring av fokus: fra å opprettholde viktige funksjoner og aktiviteter, til å innse at livet begynner å ebbe ut Legge til rette for at livet kan avsluttes på en verdig måte i tråd med pasientens ønsker, og på en måte som gjør at pårørende kan mestre denne fasen best mulig. Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen Ragnhild Tronhus Rhodén

15 Hva inneholder LCP? Veiledning i terminalfasen: -seponering av unødvendige medisiner -forutseende foreskriving av medisiner -pleietiltak -psykisk støtte -åndelig omsorg -ivaretakelse av pårørende Ragnhild Tronhus Rhodén

16 Når LCP settes i gang: Erstatter all annen dokumentasjon, blir den eneste form for rapport som brukes (notat i EPJ) Dokumentasjon av medikamentforordning- og utlevering følger avdelingens vanlige retningslinjer Planen scannes inn i journal etter dødsfallet Kommer som elektronisk mal Ragnhild Tronhus Rhodén

17 Ragnhild Tronhus Rhodén

18 Fortløpende vurderinger av symptomer hver 4.time: Smerter, uro/ forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspnoe Er målet nådd? Velg ja/ nei Hvis svaret er nei, beskriv: tiltak for å nå målet effekt/ resultat av tiltaket Ragnhild Tronhus Rhodén

19 Fortløpende vurderinger av behandling og pleie: Hver 4.time: -munnstell -vannlating -medikamenter gitt korrekt etter legens forordning -smertepumpe kontrollert (hvis pumpe aktuelt) Hver 12.time: -liggestilling -tarmfunksjon -forståelse/ innsikt -åndelig omsorg -ivaretakelse av pårørende Ragnhild Tronhus Rhodén

20 Når målet ikke er oppnådd.. Svarer man nei, utløser det begrunnelse av hvorfor på siste side Beskrive alle tiltak som gjøres for å nå målet, medikamentelle og ikke medikamentelle Ragnhild Tronhus Rhodén

21 Revurdering! Ragnhild Tronhus Rhodén

22 Ved dødsfallet Sjekkliste for utførte prosedyrer/ rutiner ved dødsfall -vi gjør mye som aldri dokumenteres Ragnhild Tronhus Rhodén

23 LCP i Norge: Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Godkjent norsk oversettelse av tiltaksplanen Krever ledelsesforankring i virksomheten Registreringspakke: Registrering er nødvendig: LCP er et copyright produkt Ragnhild Tronhus Rhodén

24 Erfaringer med LCP fra Bråta bo og aktivitetssenter Tall fra 2013

25 Bråta bo og aktivitetssenter 38 dødsfall totalt LCP brukt på 26 pasienter - 68% Lindrende: 16 av 20-80% Institusjon for øvrig: 10 av 18 55,5% I snitt 2,6 dager pr pasient Generelt drøyer man i lengste laget med å starte planen, som kan forklare den relativt korte gjennomsnittstiden pr. pasient

26 31/38 brukte pumpe Innholdet i pumpa 28/31 Morfin 16/31 Haldol 10/31 Midazolam 7/31 Robinul 9/31 Morfin + Haldol 2/31 Morfin + Midazolam 4/31 tre prep 3/31 fire prep

27 Erfaring med LCP fra hjemmetjenesten Høsten 2013

28 dødsfall 4 planlagte Hjemmedød tatt i bruk Medikamentskrin Hvorav en med LCP 2 akutte dødsfall 2 planlagte Begge tatt i bruk både Medikamentskrin og LCP

29 Postitive tilbakemeldinger fra ansatte Skjema utfyllende og greie Gjorde de ansatte mer sikre og trygge Fint kartleggingsverktøy Når der skjer endringer får man tak i endringen med en gang. Da gjør man noe med plagene hos den døende.

30 Kritiske vurderinger fra ansatte Savner å kunne dokumentere i Profil Hva gjør man når alt ikke egner seg å dokumentere hva med journalnotat?? De ansatte får ikke lest seg opp på pasienten, da papirene er hjemme hos pasienten.

31 Utfordinger Lite kunnskap om LCP hos legene Begrenset tilgjengelighet hos fastlegene Å få til hjemmebesøk på kort varsel Få tilfeller av hjemmedød som fører til usikkerhet rundt bruken av LCP (lite trening) Vurderingen om tidspunkt for igangsetting av LCP

32 Erfaring med LCP brukt på sykehjem med langtidsplasser 2013 Ingunn Holmefoss Hovland Sykehjemsoverlege i Nedre Eiker

33 Solberglia bo-og aktivitetssenter, Solbergmoen, Nedre Eiker kommune, Buskerud sykehjem med 57 plasser for langtidspasienter 6 avdelinger, 3 avdelinger for demente/psykisk syke og 3 somatiske avdelinger

34 Oppstart LCP 15. mars dødsfall siden det Av disse har 20 fått LCP 1 har fått LCP hvor dette ble avsluttet etter 3 døgn, pga at han kom seg igjen. Han lever fortsatt. De som ikke fikk LCP døde i løpet av minutter til få timer. Gjennomsnittstid med LCP var 4 døgn.

35 Bruk av sc pumpe Den pasienten som fikk LCP og som ikke døde, hadde ikke smertepumpe. Av de 20 som fikk LCP og døde, var det 4 som ikke hadde subcutan pumpe. 1/20 fikk kun morfin i pumpe 1/20 fikk morfin og midazolam i pumpe 4/20 fikk morfin, haldol og robinul i pumpe 10/20 fikk morfin, haldol, midazolam og robinul i pumpe Praksis med pumpebruk har ikke endret seg vesentlig før og etter oppstart av LCP.

36 LCP som dokumentasjonsverktøy: Medikamentordinasjoner dokumenteres i datajournal fortsatt ved LCP. Legen var før oppstart skeptisk til at ikke fortløpende tilstandsvurderinger skulle dokumenteres i datajournal underveis etter oppstart av LCP. Erfaring viser at det går bra. Legen dokumenterer nok noe mindre underveis. Ved tilsyn dokumenterer ikke legen hvis det ikke er noe spesielt. Personalet dokumenterer bedre ved behovsmedisinering Det er viktig at alle kan lese det alle skriver under terminalfasen.

37 Pasient og pårørendesamtaler ved oppstart Dette har vi gjort systematisk også før LCP. Vi ga informasjon om at væskebehandling ikke var aktuelt, hvilke plager vi jobber med og hvordan vi medisinerer. Etter LCP: av LCP. Informerer nå oftere enn før om HLR- Gir nok grundigere informasjon om at det ikke er aktuelt med sykehusinnleggelse, at det ikke tas blodprøver og gis antibiotika. Dette er nok pga sjekklisten ved oppstart av LCP.

38 Evaluering av pleie og medisinering under LCP METODE Legen har gått rundt på ulike avdelingen etter endt LCP får å høre om erfaringer fra sykepleiere og hjelpepleiere, samt assistenter. Legen har gått fra avdeling til avdeling for å snakke med personell i forbindelse med vaktskifter for å høre om erfaring med bruk av LCP.

39 Pleie og medisinering under LCP- positivt Trygge rammer rundt terminalfase. Det oppleves av personell at det nå er bedre avklart at det skal stelles som om det er terminalfase. Hjelpepleierne synes det er lettere å vite hva man skal gjøre inne hos pasienten ved LCP, da de har sjekkliste. Det oppleves for hjelpepleiere lettere å finne informasjon om pasienten, når man ikke behøver å logge seg på en datamaskin. Personell mener at dem nå gir oftere munnstell og endrer oftere leie til pasienten etter LCP.

40 Pleie under LCP-positivt Det er mulig at man oppdager ikke oppnådde mål i forhold til lindring tidligere enn før? Pårørende blir tryggere når dem vet hvordan vi jobber med pasienten. Hjelpepleiere og assistenter avlaster sykepleier bedre Dem som kjenner pasienten best steller også pasienten terminalt

41 Negative erfaringer ved LCP En del forstår ikke problemstillingene i spørsmålene: Er målet med smertelindring oppnådd : Ja/Nei? Det svares motsatt, da mange tenker : Har pasienten smerter? Ja/Nei - Dette kan være forvirrende for den som tar over pleien. - Man slipper til mer uerfarne pleiere i terminalpleien. Ikke alle forstår når lindrende behandling skal økes. Det er fortsatt viktig at sykepleierne følger pasienten tett: Hvis ikke kan det bli forsinkelse i lindring. - Problem med bruk når det er personell uten opplæring i LCP som er på jobb. (Skjemaene er oversiktelige og fine, slik at personell med erfaring forstår hva det dreier seg om)

42 Oppfølging og undervisning ved sykepleiere er viktig Regelmessig undervisning. 1 gang hver 6. mnd Mindre erfarent personell må få tid til å modnes i faget og få anledning til å stille spørsmål. Bør tas fortløpende og ved regelmessig undervisning av større grupper. Følge opp med undervisning av nytt personell.

43 Referansegruppen for LCP i Norge Vinteren 2012 fikk Kompetansesenteret i lindrende behandling i Helseregion Vest formell status som nasjonalt senter for LCP Våren 2013 ble nasjonalt LCP-team opprettet Representanter fra Norge deltar i internasjonal referansegruppe for LCP i Liverpool.

44 LCP nytt Hva er det? Nyhetsbrev utgitt av Kompetansesenter i Lindrende behandling for Helseregionen Vest i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland Finnes på internett.

45 LCP i England Utviklet i England på 1990-tallet. Brukes årlig ved ca dødsfall i Storbritannia. Siden sommeren 2012 har britisk presse hatt en del oppslag om dårlig behandling, pleie og omsorg for døende, også i relasjon til bruk av LCP. I flere av tilfellene har retningslinjene i LCPdokumentet ikke være fulgt.

46 Granskning i bruk av LCP i England Engelske helseministeren bestiller januar 2013 en uavhengig granskning av bruk av LCP. Dette på bakgrunn av en rekke medieoppslag. Rapport ferdig 15/ De har først og fremt sett på bruk i somatiske sykehus/akuttsykehus. Kommisjonen har gått lite inn i forholdene ved andre helseinstitusjoner. Bruken av LCP i Storbritannia avsluttes i sin nåværende form. Det anbefales likevel en plan for omsorg ved livets slutt.

47 De viktigste konklusjonene om LCP i rapport fra Storbritannia LCP bygger på gode faglige og etiske prinsipper, og brukt etter hensikten, er LCP med på å gi pasienter en god og fredfull død. Mangel på systematisk opplæring ved innføring av LCP i det brisiske helsevesenet har bidratt til at noen pasienter har blitt dårlig ivaretatt ved slutten av livet i britiske akuttsykehus.

48 Den engelske regjeringen har svart at anbefalingen bør følges samt at: Bruk av LCP avvikles i løpet av 6-12 mnd. Den skal erstattes av en individuell tiltaksplan for omsorg ved livets slutt. Alle engelske helseforetak skal ha en gjennomgang av omsorgen ved livets slutt. Hver pasient skal ha en navngitt overlege som har ansvar for behandlingen og pleien. Ingen engelske sykehus skal få økonomisk gevinst av å bruke LCP.

49 Hva gjør vi i Norge?

50 LCP nytt Årgang 2, nummer aug 2013 Det er registret 262 brukersteder for LCP i Norge 184 sykehjem 53 kommuner for bruk i hjemmesykepleien 35 avd ved 18 ulike sykehus

51 LCP i Norge, LCP nytt nr 2 i 2013 Norske virksomheter som bruker LCP for å støtte opp under god pleie og omsorg til døende pasienter og deres pårørende i Norge kan trygt fortsette med dette.

52 National Health Services i England sine råd til leger og sykepleiere Revurder pasientens situasjon hyppig. Sørg for at overlege/ansvarlig lege er med i vurderingen av om LCP skal brukes. Kommuniser regelmessig med pasienten, familien og personalet for å kunne ta opp spørsmål og bekymringer. Ha oppmerksomheten rettet mot symptomlindring og god pleie, inkludert å tilby drikke og gi godt munnstell.

53 Takk for oss Hilsen Ingunn, Kristin og Ann Karin

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator Livets siste dager -en gjennomgang

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Palliativ koordinator i Molde Kommune

Palliativ koordinator i Molde Kommune MOLDE KOMMUNE Sluttrapport for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Pleie og omsorg i Molde kommune 2012-2015. Palliativ koordinator i Molde Kommune Gjelsten Anne

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015 AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011)

Prosjektplan LCP lindrende behandling i kommunehelsetjenesten (revidert januar-2011) Saksnr: 201011659-2 Saksbehandler: SØTEI Delarkiv: SARK-43 ETAT FOR HJEMMESYKEPLEIE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Årstad hjemmesykepleie sone Solheim Postboks 7715 5020 Bergen Telefon 55 56

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud Sluttrapport for prosjekt Samarbeid gir resultat Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn, hensikt og mål 1 2.0 OPPSUMMERING OG DOKUMENTASJON

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

LCP i Visma Omsorg Profil ehelseuka Universitetet i Agder, 3. juni 2015

LCP i Visma Omsorg Profil ehelseuka Universitetet i Agder, 3. juni 2015 LCP i Visma Omsorg Profil ehelseuka Universitetet i Agder, 3. juni 2015 LCP ER En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Fungerer som retningslinje

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012)

PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Senter for omsorgsforskning,vest PROSJEKTRAPPORT ( 2010 2012) Liverpool Care Pathway Lindrende behandling i kommunehelsetjenesten Innføring av Liverpool Care Pathway, (LCP) En kunnskapsbasert tiltaksplan

Detaljer

Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende

Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende I Agder: Interkommunalt fagnettverk i lindring Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 13.02.13 www.isipalliasjon.no

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

OMSORGS- TJENESTEN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG. Plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid

OMSORGS- TJENESTEN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG. Plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid OMSORGS- TJENESTEN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG Plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid April 2008 INNHOLD INNLEDNING... 3 1.0 BAKGRUNN... 4 1.1 Nasjonale

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde 2014-2016 KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde 2014-2016 Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper,

Detaljer

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 Oktober 2013: Samarbeidsmøte med LCP prosjektleder og leder av utviklingssenteret i Songdalen November 2013: Møter og informasjon om LCP prosjektet

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

PRESENTASJON AV LCP PROSJEKTET I KRISTIANSAND

PRESENTASJON AV LCP PROSJEKTET I KRISTIANSAND PRESENTASJON AV LCP PROSJEKTET I KRISTIANSAND UTFORDRINGER KNYTTET TIL OPPSTART Stor kommune med 12 sykehjem og mange hundre ansatte Vanskelig for sykehjemmene å finne tid til undervisning pga. mange andre

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer