GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

Transkript

1 GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

2 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner. 3.Samarbeid med legevakt og sykehus. 4.Sikring av kvalitet ved inn- og utskriving sykehjem. 5.Behandling med og uten medikamenter. 6.Ernæring og munnhelse. 7.Omsorg ved livets slutt. 8.Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende.

3 1.Kvalitet på tjenester Forbedring av ledelse og organisasjon: Tydelig ledelse-gode evalueringsrutiner-tydelige rapporterinssystemer Tverrfaglig arbeid: Etablere gode tverrfaglige prosedyrer/rutiner rundt enkeltpasienter- tverrfaglig evaluering. Spesiell kompetanseheving: Kompetanseheving via undervisning av helgepersonell og nattevakter. Evaluere pasient og pårørende tilfredshet. Dokumentasjon: Sikre god pasientdokumentasjon i henhold til forskrift om pasientjournal og egne kvalitetsmål.

4 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner Korttidsavdelinger: Rehabiliteringsavdelinger:Sikre at plassene brukes av rehab pasienter.sikre riktig behandling og oppfølging. Andre korttidsavdelinger: Avlastning,utredning,terminal pleie. Sikre riktig og målrettet bruk. Skjermede enheter: Sikre at de rette pasientene benytter plassene. Gode rutiner for inntak,opphold og utskriving. Identifisere avvik.

5 3.Samarbeid med legevakt og sykehus Tilgjengelighet til sykehjemsmedisinsk kompetanse når sykehjemslege ikke fysisk er til stede: Etablere ordninger for tilgang til sykehjemsmedisinsk kompetanse økt del av døgnet/uken. Kommunikasjon og gjensidig veiledning med spesialisthelsetjenesten: Etablere system for kommunikasjon rundt pasienter som trenger spesialisthelsetjenester,enten ved innleggelse,spesifikke undersøkelser og polikliniske vurderinger.sikre adekvat informasjon som går begge veier. Rutiner for kontakt med legevakt. Redusere behov for legevakt gjennom bedre utnyttelse av sykehjemslegen

6 4.Sikring av kvalitet ved inn- og utskriving sykehjem. Kvalitetssikring av samarbeidet mellom fastlege,hjemmesykepleie og sykehjem ved innleggelse i sykehjem-og ved utskriving etter korttidsopphold. Utrede og dokumentere behov for informasjon hos de ulike gruppene. Avviksregistrering. Registrere tilfredshet. Telling av epikriser og epikrisetid. Bedre kvaliteten på inn- og utskrivinger fra sykehjem

7 5.Behandling med og uten medikamenter Vurdering av bruken av medikamenter: *Systematisk medikamentgjennomgang hos pasienter med fast plass. Gjøre endringer og registrere effekt. *Kritisk vurdering av psykofarmaka: Gjøre endringer og registrer effekt. *Innføre intravenøs terapi på sykehjem som ikke har brukt dette før. *Regelmessig og systematisk internundervisning relatert til medikamentbruk. Brukertilfredshet og endringer i medikasjon registreres. *Kartlegging av medikamentbruk hos korttidspasienter på sykehjem og deres medikamentforståelse. Stemmer medisinlisten?

8 5.Behandling med og uten medikamenter II Tiltak mot depresjon og/eller angst: Fysisk aktivitet Lysterapi Musikkterapi Adferdsproblemer hos demente Redusere bruken av nevroleptika gjennom innføring av et eller flere miljøtiltak. Tiltak mot søvnproblemer: Seponere sedativa og erstatte dette med et eller flere miljøtiltak.

9 6.Ernæring og munnhelse Ernæring i sykehjem Forebygge underernæring: Registrere vekttap via månedlig ktr,kartlegge matlyst og inntak,gi nærings-tilskudd. Miljøtiltak ved måltid. Behandle underernæring: Som ovenfor +kostholdsplan etter kostveileder. Munnhelse Tannhelsekort,rutiner for munnstell,veiledning av tannpleier,økt bruk av tannlege.

10 7.Omsorg ved livets slutt Den døende pasienten på sykehjem. Etablere gode og standardiserte rutiner i forbindelse med terminal pleie og dødsfall på sykehjem. Økt kunnskap,bedre kommunikasjon under og etter terminal pleie,gode rutiner for symptomregistrering og lindring,systematisk evaluering.

11 8.Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende Opplæring i brukermedvirkning Kursing av ansatte Brukermedvirkning og pårørende samarbeid i utforming av tjenestene for den enkelte. Bruk av pasient og pårørendes kompetanse relatert til pasienten. Bedre samhandling med pasient og pårørende.

12 Oppsummert: Mange flotte prosjekt som viser at det er mye kompetanse og engasjement på sykehjem. De mest vellykkede prosjektene kan danne utgangspunkt for tiltak på andre sykehjem Mest valgt: *Rutiner,dokumentasjon og informasjon relatert til innleggelse på sykehjem *Brukermedvirkning,kommunikasjon med pårørende og brukertilfredshet.

13 NOEN TANKER VIDERE: Sykehjemsmedisinen blir mer og mer spesialisert,med bla egne enheter for rehabilitering, palliativ behandling, skjermet behandling av demenspasienter. Man må ofte behandle pasienter med kompliserte sykdomsbilder,og med behov for tekniske hjelpemidler. Samtidig er sykehjemmet for mange siste bosted,og det stiller store krav til ivaretakelse på en verdig måte i den siste livsfase.

14 NOEN TANKER VIDERE II: Legene bør ha større stillingsprosent-og de største sykehjemmene bør ha lege(r) ansatt på fulltid. Dette vil kvalitetssikre den medisinske virksomheten på det enkelte sykehjem. -Bør det være en egen spesialitet for sykehjemsmedisin? Det er ikke bare behov for flere hender på sykehjem, men det også behov for økt kompetanse hos den enkelte, bla flere spesialutdannede sykepleiere. For å få dette til må sykehjemsfaget løftes i fremtiden,det må gis økt prestisje og status gjennom fagutvikling og bedre arbeidsvilkår.