Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende"

Transkript

1 I Agder: Interkommunalt fagnettverk i lindring Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

2 Hovedtemaene Samlingen blir i sin helhet viet en gjennomgang av LCP: Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Hovedtemaene vil bli: Når pasienten er døende (hva er viktig, hvilke tegn ser vi osv) Gjennomgang av selve tiltaksplanen (hovedinnholdet) Erfaringer, og hvordan ta i bruk LCP

3 Hovedtema Samlingen blir i sin helhet viet en gjennomgang av LCP: Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Hovedtemaene vil bli: Når pasienten er døende (hva er viktig, hvilke tegn ser vi osv) Gjennomgang av selve tiltaksplanen (hovedinnholdet) Erfaringer, og hvordan ta i bruk LCP

4 Når pasienten er døende Når er pasienten døende?

5 Er pasienten døende?

6 Kronisk organsvikt kreft Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Alderdom, demens

7 Fokus på livskvalitet Hva er viktig for deg (nå)? Identifisere, kartlegge, tiltak Vurder behandlingsintensiteten Gjenkjenne mulige vendepunkter Hva skal vi gjøre hvis? funksjon Er det behov for å seponere ikke hensiktsmessig medikasjon? Er pasienten døende? Er det behov for å avtale evt. medikamenter ved livets slutt? Er det behov for å starte med LCP tid

8 Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet

9 Oscar the cat A Day in the Life of Oscar the Cat David M. Dosa, M.D., M.P.H N Engl J Med 2007; 357: ;July 26, doi/pdf/ /nej Mp watch?v=emjwish5kd8& feature=related

10 Er pasienten døende? Hva taler for? Hva taler imot? Har det noen konsekvenser? Hvordan skal jeg formidle dette?

11 Er pasienten døende? Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Mulige reversible tilstander Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

12 Hvordan har funksjonsnivået utviklet seg? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND 17 MND

13 Hvordan har funksjonsnivået utviklet seg? funksjonsnivå funksjonsnivå funksjonsnivå MND 3 MND 5 MND 7 MND 9 MND 11 MND 13 MND 15 MND 17 MND

14 Kasuistikk : Er pasienten døende? Hva taler for, hva taler imot? dager

15

16

17 Kasuistikk : Er pasienten døende? Hva taler for, hva taler imot? dager

18 Hvilke ord bruker dere for å antyde at pas er døende? Eller for å antyde at pas har kort forventet levetid?

19 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg. Cicely Saunders

20 Hvorfor blir diagnose: pasienten er døende ikke stilt?

21 Hvorfor blir diagnosen: pasienten er døende ikke stilt? håp at pasienten kan bli bedre usikker diagnose uenighet om pasientens tilstand en har ikke gjenkjent viktige symptomer og tegn mangel på kunnskap om medikament forskrivning ikke flink nok til å kommunisere med pasienten og pårørende bekymringer/usikkerhet om å fortsette/avslutte tiltak/behandling angst for å forkorte livet bekymringer rundt resuscitering kulturelle og åndelig/religiøse barrierer juridiske aspekter

22 Hva skjer med pasienten og pårørende når diagnosen: pasienten er døende ikke er stilt?

23 Hva skjer med pasienten og pårørende når diagnosen: pasienten er døende ikke er stilt? Pasienten og pårørende er ikke klar over at døden er forestående pasienten ( og pårørende) mister tilliten til legen fordi pasienten blir verre uten at en vet hvorfor pasienten og pårørende får motstridende beskjeder fra personalet pasienten dør med ikke adekvat behandlede symptomer, som gir en smertefull og uverdig død pasienten og pårørende er misfornøyde når pasienten dør, startes det kanskje med resuscitering kulturelle og åndelige behov er ikke blitt ivaretatt alt dette kan føre til vanskelige sorgprosesser eller det kan føre til formelle klager

24 Utviklingen i terminalfasen Pas sykdomsutvikling er rask og uten tegn på effekt av behandling: pas føler seg mer og mer svak, og trøtt, og slapp mister interesse i mat og drikke ofte bare interessert i kontakt med de aller nærmeste.

25 Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer Økt søvnbehov Tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie Avtagende interesse for omgivelsene. Mindre respons til de nærmeste Svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring Tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke Problemer med å ta tabletter First CJ, Doyle D. The terminal phase. I: Doyle D, Hanks G, Cherny NI et al, red. Oxford textbook of palliative medicine. 3. utg. Oxford: Oxford University Press, 2003:

26 Ernæring og væske Det blir ofte sagt/ en er redd for at: Han/hun sulter og tørster i hjel Men det er viktig å forklare i terminalfasen at: Pas. har sluttet å spise og drikke fordi han/hun er døende.

27 Hva vet pasienten om sin situasjon? Frykt for forvirring, smerter, bli kvalt, Tungt å ta avskjed. Savnet om å ikke dele framtiden. Bekymret om familien kommer til å klare seg bra. Ønsker ikke å være til byrde Ønsker ikke å være alene

28 St. Benedict, døde stående i 547

29 De siste 48 timer Ikke alle pasienter i terminal fase har alle funn : noen er oppegående til siste dag noen er våkne til de siste timene noen spiser og drikker til siste dag noen dør allikevel plutselig. hos noen varer terminalfasen mye lengre enn 48 timer.

30 Når terminal fasen varer lenger enn antatt Er avgjørelsen som er tatt om at pas er døende riktig? Hva må vurderes når terminal fasen drøyer : 4 dager - 2 uker Hva hvis pasient ikke er plaget? Hva er intensjonen med evt. tiltak informasjon til pårørende og personalet

31 Tiltaksplan for døende pasienter Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen IK -1529, desember-2007, revidert april ltimedia/archive/00021/nasjonalt_handl ingsp_21509a.pdf

32 Tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende elementer: Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen Seponering av uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

33 Tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende elementer: Planene bør også inneholde klare retningslinjer i forhold til forventet utvikling og mulige komplikasjoner Prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer som smerter, dyspnoe, forvirring, uro, angst, surkling og kvalme bør foreligge, og aktuelle medikamenter må være tilgjengelige. Medikamentene bør kunne gis subkutant. Bruk av subkutan pumpe anbefales. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

34 Hensikten med veilederen er å kvalitetssikre beslutningsprosesser knyttet til det å ikke sette i gang, eller å avslutte, livsforlengende behandling av alvorlig syke pasienter med dårlig prognose, som uten slik livsforlengende behandling vil dø innen kort tid, dvs. i løpet av dager eller få uker.

35 Seks sentrale elementer i den kliniske-etiske løsningsprosessen Hva er de etiske problemer i dette tilfellet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser ( verdier, holdninger, livsfortelling?) Relevante verdier, prinsipper og erfaringer fra lignende situasjoner og juridiske føringer? Mulige handlingsalternativer Drøfte det ovenstående og forsøke å formulere et eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon

36

37 Mål med standard: Pasienten kan dø med verdighet Pårørende og personalet er godt ivaretatt Ledere og helsepersonell: Bevissthet om -hvilke områder vi i dag yter god omsorg og behandling ved livets slutt og -på hvilke områder dette må forbedres

38 Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling og pleie for denne pasientgruppen og deres pårørende?

39 Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling og pleie for denne pasientgruppen og deres pårørende? Liverpool Care Pathway - LCP - en tiltaksplan for palliasjon til døende og deres pårørende Ellershaw J, Wilkinson S, (ed), Care of the dying 2003 Oxford University/2.nd edition 2011

40 Hovedtema Samlingen blir i sin helhet viet en gjennomgang av LCP: Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Hovedtemaene vil bli: Når pasienten er døende (hva er viktig, hvilke tegn ser vi osv) Gjennomgang av selve tiltaksplanen (hovedinnholdet) Erfaringer, og hvordan ta i bruk LCP

41

42 Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

43 LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Takk til Grethe Skorpen Iversen

44 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn på palliative avdelinger Å gi et tilnærmet likt tilbud til alle døende Å skape gode strukturer i terminalfasen Takk til Grethe Skorpen Iversen

45 Overordnet målsetting Kvalitetsheving av omsorgen samhandlingen Fungerer som retningslinje for behandling og pleie og som dokumentasjonsverktøy

46 Hvem ønsker endring? Å ta i bruk LCP forutsetter at hele teamet og ledelsen er enig i - at det et er behov for (mer) fokus på omsorgen for døende, - og at LCP er en god (tverrfaglig) metode, som legger vekt på alle aspekter i palliasjon

47 Målet ved undervisning i LCP Etter endt undervisning vil enhver være i stand til å: 1. Beskrive grunner for introduksjon av LCP 2. Identifisere inklusjonskriteriene for oppstart av LCP 3. Beskrive 3-delingen av LCP dokumentet 4. Vurdere og kartlegge symptomer hos døende pasienter 5. Forstå og ta i bruk retningslinjene (algoritmene)for symptomlindring 6. Kommunisere med pasienter og pårørende på en forståelig måte 7. Kartlegge åndelige/eksistensielle behov 8. Se nytten av behovet for nøyaktig dokumentasjon av målene; også når målet ikke er oppnådd, bl.a. sett i forhold til de anbefalte retningslinjene i tiltaksplanen 9. Vite at når LCP settes i gang, erstatter den all annen dokumentasjon og blir den eneste form for rapport som brukes 10. Ha relevant støttedokumentasjon tilgjengelig i avdelingen 11. Kontakte LCP ansvarlig hver gang en ny LCP settes i gang, for å få nødvendig støtte (gjelder i oppstartsperioden) 12. Finne tilgjengelig (evidens basert) LCP informasjon og litteratur i avdelingen

48 Sentrale aspekter i Liverpool Care Pathway Gjenkjenne tegn på at pasienten er døende og ta konsekvenser av det gjennomgang av medikamenter, og ikke vesentlige seponeres evt. medikasjon avtales for hyppig forekommende symptomer i livets sluttfase (medikamenter til døende) vurder alle tiltak/intervensjoner, og seponer ikke hensiktsmessige intervensjoner kommunikasjon med pårørende - hvordan informere pårørende - å gi relevant informasjon kommunikasjon med /mellom personalet

49 Liverpool Care Pathway: en tiltaksplan for palliasjon til døende Et redskap for å forbedre omsorg til døende pasienter og pårørende systematisk kartlegging god dokumentasjon jobbe aktivt og tverrfaglig basert på gode prosedyrer målbare resultater

50

51 Inklusjonskriterier for LCP Kriterier for å bruke tiltaksplanen for omsorg til døende 1. Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert 2. Det tverrfaglige teamet ( i hvert fall sykepleier og lege) er enige at pas er døende og 3. Vanligvis er 2 av følgende kriterier oppfylt: - sengeliggende, - lite kontaktbar, - klarer bare å drikke en liten slurk vann, - kan ikke svelge tabletter

52 LCP 3 deler/seksjoner Helsetilstand og vurderinger ved inklusjon /første vurdering Er delmål oppnådd? Fortløpende vurderinger - Er delmål oppnådd? Ved dødsfall og etter dødsfall Er delmål oppnådd?

53 Er målet oppnådd? (Har pasienten det bra?) Svar ja/nei Hvis svaret er nei, beskriv: Tiltak for å oppnå målet Effekt/resultat av tiltaket Gir rom for diskusjon og refleksjon av praksis Takk til Grethe Skorpen Iversen

54 Mål: er ikke plaget med «Ja» mål oppnådd «Nei» mål ikke oppnådd Hvis svaret er nei, beskrives tiltak og resultat på siste side Takk til Grethe Skorpen Iversen

55 dokumentasjon LCP brukes i stedet for pleieplan bli enige hvor en skriver evt. notater Er delmålene oppnådd? Når delmål for de regelmessige observasjoner ikke er oppnådd brukes arket i skjema Dokumentasjon av medikamentforordning og utlevering følger sykehjemmets vanlige retningslinjer Dette gjelder også dokumentasjon av evt. medikasjon gitt

56

57 Delmål ved første vurdering Mål 1 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke essensielle medikamenter seponert Mål 2 Behovsmedikasjon til s.c. administrasjon er skrevet opp for følgende symptomer etter avdelingens prosedyrer 2.1 Smerter 2.2 Uro, agitasjon 2.3 Surkling i luftveiene 2.4 Kvalme og brekninger 2.5 Dyspne

58 Behandlingsalgoritmer for lindring av symptomer hos døende Er en veiledende «oppskrift» for behandling Men er i seg selv ingen ordinasjon Takk til Grethe Skorpen Iversen

59 Delmål ved første vurdering Mål 3 Uhensiktsmessige tiltak seponeres 3.1 Blodprøver 3.2 Antibiotika 3.3 Iv væske 3.4 Journalført at resuscitering ikke er aktuelt 3.5 Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Mål 3a Det er tatt en avgjørelse om å avslutte ikke- hensiktsmessige pleietiltak Mål 3b Smertepumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen

60

61 Innsikt og forståelse Mål 4 Mål 5 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos: 4.1 Pasienten 4.2 De pårørende (familie eller andre) Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: 5a1 5a2 Pasienten er klar over diagnosen De pårørende er klar over diagnosen 5b1 5b2 Pasienten er klar over at han/hun er døende De pårørende er klar over at han/hun er døende

62 Åndelig omsorg Mål 6 Åndelige/eksistensielle behov er vurdert hos 6.1 Pasienten 6.2 De pårørende Vurder spesielle behov I forhold til kulturelle bakgrunn Pas trosretning/livssyn er kjent

63 Kommunikasjon Mål 7 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Mål 8 Pårørende er gitt informasjon om sykehjemmet Mål 9 Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Hjemmesykepleien er informert Mål 10 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med: 10.1 Pasienten 10.2 De pårørende Mål 11 De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre

64

65 Fortløpende vurderinger: er målet oppnådd? Hver 4. time: - smerter, - uro/forvirring, - surkling i luftveiene, - kvalme og oppkast, - dyspne Hver 12. time: - liggestilling, - tarmfunksjon, - forståelse/innsikt, - åndelig omsorg, - ivaretagelse av pårørende - munnstell, - vannlating, - medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning, - smertepumpe kontrollert(hvis pumpe aktuelt),

66

67 smerter uro nei nei surkling nei kvalme dyspnoe Kl. 04: uro: Kl smerter Kl : uro Midazolam 1,25 mg sc god effekt Kl. 13: smerter Kl. 20: uro Morfin 20 mg sc god effekt Midazolam 1,25 mg sc- god effekt Morfin 20 mg sc god effekt Midazolam 1,25 mg sc- god effekt Kl uro Sovnet stille inn kl Midazolam 1,25 mg sc god effekt Kl surkling Skopolamin 0,3 mg sc.noe effekt

68

69 Når terminal fasen varer lenger enn antatt Revurder etter 3 dager Er avgjørelsen som er tatt om at pas er døende riktig? Hva må vurderes når terminal fasen drøyer : 4 dager - 2 uker Hva hvis pasient ikke er plaget? Hva er intensjonen med evt. tiltak informasjon til pårørende og personalet

70

71 Delmål etter dødsfallet Mål 12 Fastlegen er informert om dødsfallet Mål 13 Avdelingens prosedyrer ved mors og ved stell av døde er fulgt Mål 14 Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Mål 15 De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Mål 16 Sykehjemmets/Sykehusets prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Mål 17 Nødvendig dokumentasjon/informasjon er gitt til rette vedkommende (brosjure: Når en av våre nærmeste dør ) Mål 18 Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende (etterlattemappe)

72 Ved/etter dødsfall Pårørende er inkludert og ivaretatt Pårørende har mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Pårørende får utlevert skriftlig informasjon Tilbud om ettersamtale Det tas kontakt etter 4-6 uker Førstkommende jul sendes julekort til avdødes nærmeste familie

73 Omsorg til den døende pasient er lagarbeid Dette arbeidet bør alltid vurderes i etterkant: Fikk vi det til slik vi ville? To samtaler er viktige dagen etter at pasienten er død. Den ene er med de pårørende, som nesten alltid har spørsmål og viktige kommentarer. Den andre er med personalet, som har sine refleksjoner. På denne måten kan avdelingen gradvis bygge opp kompetanse og engasjement. Takk til Peter Hjort, 2004

74 Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser :trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra?

75 NYHET

76 Hovedtema Samlingen blir i sin helhet viet en gjennomgang av LCP: Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Hovedtemaene vil bli: Når pasienten er døende (hva er viktig, hvilke tegn ser vi osv) Gjennomgang av selve tiltaksplanen (hovedinnholdet) Erfaringer, og hvordan ta i bruk LCP

77 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

78 LCP i Norge pr Pioner- Boganes I bruk Forespørsel Første hj.spl Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk

79 Status brukersteder 145 sykehjem, 16 pall. sykehjemsenheter 13 sykehus, 29 avdelinger 35 hjemmesykepleie bydeler/kommuner 1 hospice, 1 Geriatrisk kompetansesenter, 3 boliger for demente, 1 interkommunal lindrende enhet (halvannenlinjetjeneste) TOTALT: 199 brukersteder Pr

80 Registrerte brukersteder Sykehjem * Sykehus Hjemmespl Annet 2 4 *= 2 ut igjen etter prosjekt Pr

81 LCP i Helse Sør-Øst Telemark Skien, Porsgrunn Akershus Asker, Bærum, Oppegård, Lørenskog, Gjerdrum, Aurskog- Høland, Frogn, Ullensaker Oslo Ullern, Østensjø, St. Hanshaugen Buskerud Nedre Eiker, Drammen Hedmark Hamar, Elverum Vestfold 14 av 14 kommuner Østfold Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Askim, Eidsberg, Hvaler Aust-Agder Valle Pr

82 Engelske medier «Death pathway» «Medical treatment that hastens dearth» Without any consultation» «Without their familys knowledge»

83 Learning from people s experience of last days of life

84 En fars død For ett år siden døde far. I dødsannonsen sto det at han sovnet stille inn. Det sto ikke at han faktisk både sultet og tørstet ihjel. Publisert: 12.jan. 2012

85 Care and Support Minister, Norman Lamb, 19 October 2012 To the Editor of the The Daily Mail By preparing an End of Life Care plan, patients have the best chance of having their wishes met surely something everyone can agree is a good thing. Despite the fact this work gives patients better care I am concerned about reports some doctors are not properly communicating with their patients. I cannot stress enough the importance of involving patients and families in their care. I have asked officials to look at how best we can ensure that this always happens.

86 Why is the Liverpool care pathway used for some dying cancer patients and not others? Healthcare professionals' perspectives BMC Research Notes 2012, 5:524 doi: / Alison Freemantle Jane E. Seymour Publication date 24 September 2012

87 Avklart at pas er døende og LCP er tatt i bruk Enighet om at pas er døende og evne til å formidle dette Jobbe som et team gir bedre kvalitet i omsorg og behandling Pro-aktiv forskrivning av eventuell medikasjon Økt jobb tilfredshet og mindre stress LCP kan avsluttes ved bedring Alison Freemantle, Jane E. Seymour

88 Pasienten dør uten at LCP er brukt - årsaker som ble nevnt: Legene har ikke nok tid Den nødvendige avklaring og samtale uteblir helgene er sårbare LCP har lav prioritet Avgjørelsen utsettes Overlegen sier nei til LCP Bekymring for at LCP gjør at personalet ikke gjør sitt beste Problemer i kommunikasjon Vanskelig å akseptere at en pasient er døende Alison Freemantle, Jane E. Seymour

89 Er pasienten døende? Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Mulige reversible tilstander Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

90 Hvis pasienten er døende, når starte med LCP? Utviklingen? Pasient? Pårørende? Personalet? De siste dagene - Medikamenter? LCP Timer eller dager

91 Når starte med LCP? når er pasienten døende? Utviklingen? Pasient? Pårørende? Personalet? De siste dagene - Medikamenter??? Timer eller dager

92

93 Kommunikasjon Mål 7 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Mål 8 Pårørende er gitt informasjon om sykehjemmet Mål 9 Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Hjemmesykepleien er informert Mål 10 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med: 10.1 Pasienten 10.2 De pårørende Mål 11 De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre

94 3 typer sykdomsfortellinger Arthur W. Frank Restitusjonsfortellinger Kaosfortellinger Søk -fortellinger : tema på leting etter ny mening Sitert av Oddgeir Synnes, 2012

95 Et møte med forskjellige verdisyn Forskjellige behov i et multikulturelt samfunn: Pasientens: fortelle sannheten? Pårørendes: forskjellige behov, hvem tar avgjørelser, hvem skal få info Personalets forventninger og kultur, bl.a om behandlingsintensitet Relasjonsbygging er ofte nøkkelen for å kunne gi god informasjon

96 Når starte med LCP? når er pasienten døende? Utviklingen? Pasient? Pårørende? Personalet? De siste dagene - Medikamenter??? Timer eller dager

97 Når starte med LCP? når er pasienten døende? Utviklingen? Pasient? Pårørende? Personalet? De siste dagene - Medikamenter??? LCP Timer eller dager

98

99 Hvilke elementer tas i bruk først? (ofte før oppstart LCP skjema) Vurdere alle mulige reversible årsaker Seponere ikke essensiell medikasjon Tidlig oppstart med subkutanpumpe ved svelgvansker eller ved kvalme/oppkast Avtaler eventuell medikasjon for døende God informasjon/dialog med pasient og pårørende om sykdomsforløpet og forventet utvikling Kartlegging og ivaretagelse av spesielle behov

100 Liverpool Care Pathway: en tiltaksplan for palliasjon til døende Et redskap for å forbedre omsorg til døende pasienter og pårørende systematisk kartlegging god dokumentasjon jobbe aktivt og tverrfaglig basert på gode prosedyrer målbare resultater

101 Uklarhet og utrygghet rundt bruk av medikamentene

102

103

104 Metode og resultater Faste medikamenter og eventuell medikasjon gitt siste levedøgn for symptomlindring ble undersøkt hos pasienter hvor LCP ble brukt. I periode var det 52 dødsfall på sykehjemmet og 123 dødsfall på Lindrende Enhet. LCP ble brukt hos 56 % av pasientene som døde på sykehjemmet og hos 86 % av pasientene som døde på Lindrende Enhet. Subkutan pumpe ble brukt hos 42 % av pasientene som døde på sykehjemmet og hos 81 % av pasientene som døde på Lindrende Enhet.

105 Morfin (mg)

106 LCP Audit : Boganes sykehjem (N=27) totalmengde Morfin gitt siste levedøgn (gj. snitt 22,5 mg (0-77,5mg), av det gjennomsnitt 15 mg i døgnet som evt måloppnåelse i % observasjoner hver 4. time smerter dyspnoe uro surkling kvalme subk.pumpe evt. Morfin

107 Dette innebærer at: Mål: Pasienten opplever lindring av pustebesvær Pasienten slipper å være alene. Årsak til pustebesvær er kjent. Medikamentell behandling vurderes. Skifte av leie vurderes. Symptomene: pustebesvær og surkling

108 Mulige utfordringer ved pustebesvær og surkling Pustebesvær skaper angst og uro hos pas og pårørende Redd for å kveles Surkling oppleves som ubehagelig for pårørende og personalet Ingen plan for behandling av pustebesvær Ingen plan for behandling av angst og uro Ingen plan for behandling av surkling Mangler erfaring i praktisk symptomlindring Redd for respirasjonsdepresjon ved bruk av Morfin

109 Hvordan når målet: Pasienten opplever lindring av pustebesvær Lag en behandlingsplan for pustebesvær Fast medikasjon- oftest Morfin, evt. Midazolam Evt- medikasjon oftest Morfin, evt. Midazolam Lag en behandlingsplan for surkling Start tidlig nok (Robinul, Skopolamin) En kommer ikke alltid i mål. Lag en plan for behandling av angst/uro og delir Tilstedeværelse av pårørende og/eller personalet Medikamenter: Haldol, Midazolam, smertestillende Avtal når evt. medikasjon kan gjentas? Avtal hvem en kan kontakte når en ikke kommer i mål, Hva med kveld/natt og helg?

110 Gjennomsnittdose (mg) gitt (subkutant) siste døgnet

111 Surkling En oppnår best effekt når en starter relativt tidlig med antikolinergika (Robinul, Skopolamin, Buscopan). Ved manglende effekt av antikolinergika: ikke bruk det videre. En ser på andre symptomer for å bedømme om pas er plaget: kvelningsfornemmelse, angst/panikk, uro eller tungpusthet. Disse behandles medikamentelt med Midazolam og Morfin i tilstrekkelige doser. Ved kvelningsfornemmelse, angst/panikk: Midazolam 2,5 mg sc. Ta kontakt med annet kvalifisert personell, uansett tid på døgnet, når en ikke kommer i mål.

112 God symptomlindring må kunne gis døgnet rundt der pasienten er og forutsetter at kompetent personell er tilgjengelig

113

114 Utfordring: Hvem kan en kontakte når en ikke kommer i mål? Mye, men ikke alt kan ordnes mellom kl på hverdager

115 Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra? Hva gjør det med oss?

116 Døden og de ukjente stiene er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype. De var skogskarer og fjellvante, så jeg finner nok frem (Kolbein Falkeid)

117 Evaluering med personalet Hva fungerer bra? Bruke diagnose døende og planlegge/igangsette nødvendige tiltak Personal tilfredshet med fokus på kvaliteten av omsorg, pleie og behandling når en bruker LCP Teamarbeid, god dokumentasjon, god omsorg for pasient og pårørende Hva kan vi gjøre bedre eller annerledes? Muligens kan vi starte litt tidligere med LCP Mer fokus på åndelige/ eksistensielle og religiøse aspekter på et tidligere tidspunkt Dokumentere at pas er klar over at han/hun er døende Behov for kontinuerlig opplæring

118 Tidslinje ( kvartaler) Andel døende pasienter som var satt på LCP LCP not used LCP used 2nd quarter 06 3rd quarter 06 4th qurater 06 1st quarter 07 2nd quarter 07 3rd quarter 07 4th quarer 07 1st quarter 08 2nd quarter 08

119 Hvilke elementer tas i bruk først? (ofte før oppstart LCP skjema) Vurdere alle mulige reversible årsaker Seponere ikke essensiell medikasjon Tidlig oppstart med subkutanpumpe ved svelgvansker eller ved kvalme/oppkast Avtaler eventuell medikasjon for døende God informasjon/dialog med pasient og pårørende om sykdomsforløpet og forventet utvikling Kartlegging og ivaretagelse av spesielle behov

120 Praktisk orientering

121 Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest: Registrert som samarbeidende senter i England Nettverkskoordinator for LCP i Norge Godkjent norsk oversettelse av tiltaksplanen Nettsidepunkt om LCP

122 10 trinns modellen Base Review Undervisning Støtte dokumenter Oppstart START Etablere og registrere Følge opp Utvikle videre Audit/annen evaluering Videreføre Fastholde

123 Registrering ALLE brukersteder må registreres LCP er et produkt Innføring krever forankring i alle ledd Hovedansvarlig, evt. prosjektleder Ansvarlig lege tilknyttet Tilknytning til palliativt fagmiljø Lederbekreftelse

124 Registreringspakken Tilgjengelig på nettsiden Innhold: Generell LCP orientering Registreringsskjema Bekreftet ledelsesforankring Kortfattet plan for implementering Orientering om Base Review og Audit Modifisert 10-trinnsmodell

125 Sendes til hovedansvarlig Innhold: Oppstartspakken Forslag til brosjyremateriell, behandlings-algoritmer, innhold i perm og rutiner Tilpasset LCP utgave Undervisningsmal Funksjon for implementerings- og lokal ansvarlig, samt sjekkliste for implementering Tilstreber utsendelse innen en uke

126 Base review Retrospektiv journalgjennomgang Anbefales i forbindelse med registrering Vi gjør mye som aldri dokumenteres! Kvalitetssikring; behøver ikke godkjenning for å gjennomføres Aktuell veileder og tilhørende materiale kan bestilles ved registrering

127 EKSEMPEL fra Base Review Prosent Delmål (n=20) Ja Nei Mangler Mål

128 Audit Evaluering av brukte LCP er; Lokalt/regionalt/nasjonalt Sammenligning Viser områder som siden oppstart er forbedret (sammenligning med Base Review) fortsatt trenger oppmerksomhet - videre undervisning/oppfølging bl.a. manglende data Mulig å gjøre stikkprøver Sendes ut 3 mnd. etter registrering

129 EKSEMPEL fra Audit Delmål ved første vurdering (n=20) Mål 1 Mål 2.1 Mål 2.2 Mål 2.3 Mål 2.4 Mål 2.5 Ja Nei Mangler

130 Erfaringer med Base Review og Audit Bør utføres av lokalavdelingens eget personell for å styrke eierfølelse til resultatene evt. gi starthjelp Synliggjør områder å ha fokus på i opplæringsperioden etter innføring i videre plan for undervisning Audit stikkprøver anbefales hvert kvartal presentere sammen med oversikt over antall dødsfall/antall på LCP i perioden Utføres av LCP hovedkontakt/lokalansvarlig

131 Audit Mann/ kvinne Alder Hoved diagnose: Kreft/ ikke kreft Antall timer på LCP Av de som døde: Andel på LCP Med. avd. Haraldsplass Lindrende Enhet Boganes Boganes sykehjem, Stavanger Nasjonal audit 2008/2009, England 45%/ 55% 40%/ 60% 50%/ 50% 45%/ 55% 86 15%/85% 36 52% 69,5 100%/0% 29,5 81% 83 29%/71% 36 54% 81 39%/61% 33

132 Antall timer med LCP på Lindrende Enhet Boganes N=78, på langtidsavdelingen N=13 Lindrende Enhet langtid Liverpool Rotterdam median Antall timer timer 51 % 38,5% timer 26 % 38,5% > 48 timer 23 % 23% % 46% 10% 27% 42% 27% Total (N=78) (N=13) (N=40) (N=40)

133 NYHET

134 Hovedtemaene Samlingen blir i sin helhet viet en gjennomgang av LCP: Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Hovedtemaene vil bli: Når pasienten er døende (hva er viktig, hvilke tegn ser vi osv) Gjennomgang av selve tiltaksplanen (hovedinnholdet) Erfaringer, og hvordan ta i bruk LCP

135 Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

136 Takk for oppmerksomheten

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Fokus på livskvalitet Hva er viktig for deg (nå)? Identifisere, kartlegge, tiltak Vurder behandlingsintensiteten Gjenkjenne

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Uhelbredelig. Og likevel.

Uhelbredelig. Og likevel. Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015 LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død

Detaljer

Når livet går mot slutten

Når livet går mot slutten Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Kronisk

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator Livets siste dager -en gjennomgang

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015 AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5

Detaljer

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no Etikk geriatrikurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Rett medisinsk behandling og pleie og omsorg av rett kvalitet til rett tid med begrensede

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Livets siste dager ved kognitiv svikt Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente

Detaljer

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald

Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald * Valhalla Helsesenter Kristiansand Lege M A Heald Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 15.11.11 Palliasjon hos barn EAPC standards for palliative

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Beslutningsprosesser i palliasjon. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem 28.01.14

Beslutningsprosesser i palliasjon. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem 28.01.14 Beslutningsprosesser i palliasjon Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet, Boganes sykehjem 28.01.14 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling,

Detaljer

Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning.

Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning. Haraldsplass diakonale høgskole Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning. Et undervisningsopplegg om innføring av «Liverpool Care Pathway» i hjemmesykepleien i Bergen kommune. An education project

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013 3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg Om implementering og opplæring i bruk av medikamentskrin Utviklingssenter for sjukeheimar, Buskerud i samarbeid med Palliativ enhet, Drammen

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer