Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF."

Transkript

1 Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF

2 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt svært tynn Sengeliggende siste uke Spiser ikke Pårørende mener han trenger i.v næring

3 Underernæring hos kreftpasienter Anoreksi-Kakeksi syndrom Anorexi (appetittløshet) Mindre energiinntak Ufrivillig vekttap Underernæring Kraftløshet, utmattelse Hos 50-80% av pasienter med langtkommen kreftsykdom Kakeksi kan hos enkelte pasienter være den umiddelbare dødsårsak

4 Pasientgrupper med Anoreksi-Kakeksi-Syndrom AKS Vekttap % Lymfom, brystkreft < 20% Lunge, colon 50-60% Ventrikkel, pancreas > 80% Tumorstadier Tidlige stadier 50% Kreftpasienter i sluttfasen > 75%

5 Kakeksi Påvirker alt muskelvev 12 mnd før død 3 mnd før død

6 Hva mener vi med ernæring og ernæringsstøtte? Tilrettelagt kost Ernæringsdrikker Sondeernæring Ernæring i PEG Intravenøs ernæring Væskebehandling?

7 Hva er pasientens inntak? Kartlegging av inntak Optimalisering av inntak

8

9 KJØKKENET STÅR TIL TJENESTE FOR DE SOM TRENGER NOE EKSTRA KAN BESTILLES HOS POSTVERTEN: Rekesmørbrød Karbonadesmørbrød Kakestykke Omelett Pannekake Vaffelrøre Supper Grøt Is Alternativ til dagens middag (må gjøres tidlig på dagen) FINNES I SKAPET Rosiner Mandler Kjeks Frukt PÅ KJØKKENET: Hjemmelagd næringsdrikk Frosne bær Hilsen Eva

10 Fokusområde 2005 DET ER VAFFELRØRE I KJØLESKAPET Stek en vaffel til en pasient som trenger litt ekstra. (personalet steker selv) Hilsen ernæringsgruppa

11 Ernæringsbehandling Kreftpasienter er hyppigste indikasjon for parenteral ernæring hjemme i Europa Hvilke pasienter skal tilbys en slik behandling?

12 Hva må ligge til grunn? Vurdere sykdomsstatus Symptomstatus Aktiv behandlingsfase? (strålebehandling mot hals ) Eller Langkommet sykdom med uttalt kakeksi (avmagring ) Forventet levetid Pasienten må leve lenger enn tiden det tar å dø av sult.. og det er 2 måneder Årsak til at pasienten ikke spiser: Stopp i tarm? Stopp i spiserøret

13 Noen få bør tilbys intravenøs ernæringsstøtte De som er spreke oppegående De som har påvist stopp i tarm som gjør at de ikke kan spise normalt For eksempel kreft i spiserør, eggstokker, osv

14 Belastende behandling Hadde jeg visst at det var så omfattende, ville jeg ikke ha startet Oppstart skal være nedfelt i pasientens journal, med behandlingsmålsetning og når det skal evalueres. Palliativ enhet har ansvaret i Telemark for denne behandlingen hjemme

15 Prosedyre for parenteral og enteral ernæring for voksne kreftpasienter

16

17 Væskebehandling hos alvorlig syke kreftpasienter

18 Hvorfor væskebehandling? Symptomer er assosiert med: Metabolitter Morfin, andre opioider Diazepam Andre Dehydrering Trøtthet, myoklonier Nyresvikt: Kvalme, oppkast og slapphet

19 Væskebehandling positiv effekt på Delirium / forvirring Hallusinasjoner Uro Muskelrykninger (myoklonus) Sedasjon, trøtthet Opioid bivirkninger, spesielt ved høye doser: Sedasjon Kognitiv svikt Hallusinasjoner Myoklonier hyperalgesi

20 Væskebehandling ikke effekt på: Tørste Fatigue

21 Væskebehandling - bivirkninger Økt diurese Ødem Nok en teknisk prosedyre.. Økt pleuravæske / ascites? Risiko for lungestuvning / hjertesvikt? Livsforlengende?

22 Munntørrhet God lindring ved godt stell!!! Ikke påvist bedring ved væskebehandling Isbiter Små slurker vann Vaselin på leppe Munnstell-sett

23 Tydelig informasjon / beslutning 1. Indikasjon 2. Når avslutte En beslutning og forståelse vi må ha sammen Familie / pårørende Teamet

24 Subcutan væskebehandling Dosering Væskevalg: NaCl 0,9% Glukose 5% Salidex (NaCl og glukose) ml/24 t. Går inn over 5-12 timer ( ml/t) Hensiktsmessig å gi i løpet av natten Administrative: Resept (blå) Søke refusjon RTV ( Dekning av viktige legemidler ) Behandlingshjelpemidler (forbruksmateriell)

25 1. valg abdomen Subcutan væskebehandling Valg av innstikksted Unngå ødematøse områder Best i øvre deler av kroppen i slike tilfeller Se detaljert prosedyre på

26 Butterfly: stikkes inn i 45 o vinkel Festes ved hjelp av Upsite IV3000 / Tegadrem

27 Prosedyre for subcutan kanyle Retningslinje for subcutan behandling Retningslinje for bestilling av forbruksmateriell (behandlingshjelpemidler)

28 Når skal vi avslutte når symptomlindring er indikasjon? Pasienten oppnår ikke symptomlindring av behandlingen Pasienten får økt ødem eller annet ubehag av behandlingen Pasienten er døende

29 Konklusjon Ernæring og væskebehandling er et medisinsk tiltak skal ha en klar begrunnelse Behandlingen kan ha bivirkninger Husk beslutningsprosessen med pårørende med teamet Behandlingen skal avsluttes i tide! Fokus skal være lindring av symptomer Artikkel: Dalal S. et al: Is there a role for hydration at the end of life? Current opinion in supportive og palliative Care 2009,3:72-78

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1. Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 1. Samle informasjon a. Pasient status: Tumor- /behandlingsstatus Almentilstand / funksjonsstatus

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016 Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016 Sebastian von Hofacker (baserer seg på en undervisning utarbeidet av Ørnulf Paulsen Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF) Bakgrunn Kreftpasienter

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon S.Ottesen-SLB2013 1 Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon Stig Ottesen Seksjon lindrende behandling, Avd. for kreftbehandling Ous, Ullevål S.Ottesen-SLB2013 2 Væske og

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning

Detaljer

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det?

Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? 1 Kreft kakeksi: hva er det og hvordan kan vi behandle det? Trude R. Balstad, klinisk ernæringsfysiolog (PhD) Forsker ved, NTNU 2 Disposisjon Kakeksi Vekttap hos kreftpasienter Nye retningslinjer for ernæringsbehandling

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase

Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase Ernæring av kreftpasienter i palliativ sykdomsfase Seminar, Helsedirektoratet, Oslo Ursula G. Falkmer, prof. dr.med., overlege 06. desember 2006 Vekttap Definisjoner Etiologi, patogenese Diagnostikk Forekomst

Detaljer

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, 06.03.15. Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet.

Palliasjon og hode-halskreft Kolding, 06.03.15. Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet. Palliasjon og hode-halskreft Kolding, 06.03.15 Karoline Skedsmo, Fagutviklingssykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Sykepleiere Limet som holder det tverrfaglige

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon

Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon Kakeksi (cachexi), parenteral ernæring og væskebehandling i palliasjon Stig Ottesen Seksjon lindrende behandling, Avd. for kreftbehandling Ous, Ullevål S.Ottesen-SLB2013 1 S.Ottesen-SLB2013 2 Væske og

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz Det finnes 3 store utfordringer i sykehjem Undervekt /overvekt blant pasienter Ernæring ved demenssykdom Ernæring ved livets

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer

Detaljer

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013 ØNH-kreft og palliasjon Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013 «...de er så hjelpeløse» «Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

MED BEHOV FOR. Nina E. Hjorth Spes. Indre- og Lungemedisin Kompetanseområde i Palliativ medisin Palliativt team Haukeland Universitetssykehus

MED BEHOV FOR. Nina E. Hjorth Spes. Indre- og Lungemedisin Kompetanseområde i Palliativ medisin Palliativt team Haukeland Universitetssykehus HVEM ER PASIENTEN MED BEHOV FOR PALLIASJON? Nina E. Hjorth Spes. Indre- og Lungemedisin Kompetanseområde i Palliativ medisin Palliativt team Haukeland Universitetssykehus MOTIVASJON FOR Å LETE ETTER PALLIATIVE

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling Steinkjer 25.10.17 Erik T. Løhre 1 Bakgrunn I Helsehjelp til pasienter med dårlig prognose kan være utfordrende: Man ønsker å utnytte

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens

Detaljer

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim

Kreftrelatert kakeksi. Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim Kreftrelatert kakeksi Nidaroskongressen 2013 Tora Skeidsvoll Solheim 1 Kakeksi hvorfor er det viktig? Progressivt vekttap interferer med kreftbehandlingen Gir dårlig livskvalitet og nedsatt fysisk funksjon

Detaljer

Refleksjonsoppgaver modul C

Refleksjonsoppgaver modul C r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned

Detaljer