FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?"

Josef Haraldsen
6 år siden
Visninger:

1 FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune

2 Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning og medbestemmelse Fremme gjensidig trygghet og tillit mellom pasient og personale Gi helsepersonell et grunnlag for beslutninger og gode prosesser videre Fremme et godt samarbeid med pårørende

3 Forberedende samtaler Ved å gjennomføre samtaler tidlig i forløpet i sykehjem kan viktige avklaringer om behandling og omsorg ved livets slutt gjøres. Samtidig kan leger og sykepleiere avdekke manglende kunnskap hos pasienter og pårørende gjennom slike samtaler Pasienten skal samtykke i hvem som skal være med av pårørende Alle pasienter bør få tilbud innen 2 mnd Frivillig å være med

4 Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

5 Viktige tema å ta opp med pårørende i samtale Relevant medisinsk behandling Lindrende behandling God omsorg Samarbeid mellom de involverte (ansvar og klargjøring av roller)

6 Vær godt forberedt Sette av tid sammen før samtalen - hvem er denne pasienten? - hvem er disse pårørende? - hva lurer vi på? - Deltagere: pasient, pårørende, sykepleier (primær), lege - Invitasjon, skriftlig og muntlig - Tidsramme min - Valg av rom mest mulig ro - Hvem skal lede samtalen - en som kjenner de godt

7 Gjennomføring Skape en god atmosfære, det er vanskelige ting å ta opp Gi informasjon på en enkel måte Det er legen som beslutter, men det er fint å vite hva de tenker Hvordan har du det på sykehjemmet Har du/dere tenkt over spørsmålene på invitasjonen Noe du ønsker å gjøre i fremtiden Ønsker du informasjon om sykdom hvem skal ellers få informasjon Har du noen tanker om hva som skal gjøres hvis du blir akutt syk. Har du noen ønsker Når du skal dø, har du noen ønsker, noen du vil skal være der Noen annet du vil snakke om Oppsummere til slutt så vi er sikre på at alle er innforstått med det som er besluttet Vil du være med å bestemme om du skal ha behandling eller legges inn på sykehus

8 Videre oppfølging Ha nye samtaler etter en tid Fange opp de gyldne øyeblikkene Dokumentere et sted alle kan se det raskt Holde kontakten med pårørende... Så kanskje vi unngår at det blir vanskelig...

9 Oppfølging når pasienten er døende

10 Noen ganger er det slik at vi ikke stiller diagnosen : pasienten er døende Hvorfor??? Håp om at pasienten blir bedre Usikker diagnose Uenig om pasientens tilstand Har ikke gjenkjent viktige symptomer og tegn Ikke flink nok til å kommunisere med pasient og pårørende Usikkerhet om å avslutte behandling/tiltak Pasienten vil ikke avslutte behandling eller snakke om døden

11 Hva skjer da? Pasient og pårørende vet ikke at døden er nær De mister tillit til oss fordi pasienten bare blir dårligere uten at noe gjøres De får motstridende beskjeder Pasienten får ikke god nok symptomlindring En vanskelig sorgprosess

12 Min far sovnet ikke stille inn, han tørstet og sultet ihjel For noen år siden døde Ketil Bjørnstads 89 år gamle far på sykehjem. Han ble ikke matet og fikk ikke drikke den siste uken.

13 Den døende pasienten Tegn på at pasienten er døende: økt søvnbehov tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke problemer med å ta tabletter

14 Den avklarende samtalen/pårørendesamtalen Gjennomføres når pasienten går over i en døende fase Tilbys uten at pårørende ber om det Det er fra før avklart hvem som er nærmeste pårørende Pårørende, lege, sykepleier og evt andre som kan være aktuelle Pårørende kan komme med sine spørsmål og bekymringer

15 Mål for samtalen Målet er å ha en åpen dialog med vekt på felles informasjon, forståelse av situasjonen og å skape mest mulig trygghet blant de pårørende for at den døende skal få god symptomlindring

16 Den avklarende samtalen/pårørendesamtalen Strukturert samtale med faste punkter Alle vet «hva» som er sagt Alle kan bygge videre/gjenta etterpå Trygghet hos pårørende og pleiepersonale Sikre all relevant informasjon

17 Med livsforlengende behandling menes i denne sammenheng all behandling og alle tiltak som kan utsette en pasients død. F.eks. HLR, annen pustehjelp og hjertestimulerende legemidler, ernærings- og væskebehandling (iv eller sonde/peg), dialyse, antibiotika* og kjemoterapi*.

18 Innhold i samtalen Informasjon om tilstanden Behandlingsavklaring: i.v./næring, o2, antibiotika Plan for symptomlindrende behandling: smerter, tung pust, surkling, forvirring/uro, kvalme, evt sc væske Spørsmål fra pårørende: hvor lenge vil det vare, hvor mye skal vi være her Forklare alt på en måte som gjør at pårørende forstår og aksepterer dette

19 Informasjon om tilstanden Hvordan vi oppfatter pasientens tilstand Hvilke plager som kan oppstå Plan for å lindre disse Hva tenker pårørende om dette

20 Intravenøs væske og ernæring Kroppen kan ikke lenger håndtere en væskemengde gitt i.v. Det vil gi ødemer I verste fall lungeødem Mer plager for pasienten Godt munnstell viktig

21 Oksygentilførsel Langsom og ujevn pust er vanlig hos døende, uten at det er plagsomt for vedkommende Oksygen endrer ikke på det Kroppen har ikke lenger samme behov for en større mengde oksygen Tilført oksygen gir tørre slimhinner Mer plager for pasienten

22 Antibiotika Pasienten kan lett få infeksjoner i lunger eller urinveier særlig Disse plagene kan vi lindre uten antibiotika Ved å gi antibiotika vil forlenge dødsprosessen Lindre plager på andre måter

23 Plan for symptomlindrende behandling Smertelindring Vi ønsker ikke at pasienten skal ha det vondt Effektiv smertelindring Injeksjoner s.c Ikke tilbakeholdne Kan bli trøtt Bedre trett enn vondt Tung pust Morfin er viktig for å lindre tung pust Kan bli trøtt

24 Plan for symptomlindrende behandling Surkling Forvirring og uro Surkling vanlig Slim som samles i luftveiene Slim settes i vibrasjon av luft Hindrer ikke pasienten å få i seg luft Ikke så plagsomt for pasienten En del av dødsprosessen Hjernen svikter Ikke nødvendigvis smerter Vi har medikamenter Kan bi mer trøtt Ikke suge Medikamenter Kanskje ikke vi får surklingen helt bort

25 Plan for symptomlindrende behandling Kvalme Subcutan væske Kan være mange årsaker Medikament som injeksjon Kan bli trøtt Kan være behov for å rense ut avfallsstoffer fra Morfin Væske gitt s.c Går sakte Forlenger ikke dødsprosessen

26 Spørsmål fra pårørende Pårørendes reaksjoner Hvordan har de det Hvor lenge vil det vare Hvor mye skal vi være der Oppsummere

27 Medikamentskrin

28 Hvorfor et medikamentskrin? Innholdet i skrinet er satt sammen for å avhjelpe de hyppigst forekommende symptomene i livets sluttfase; smerte, dyspnè, kvalme, surkling og angst/uro. Ikke alle symptomer oppstår hos alle pasienter, men ordiner likevel alle fire legemidlene som behovsmedikasjon slik at de er lett tilgjengelig ved behov.

29 Innholdet i Medikamentskrinet Legemidler Morfin 10 mg/ml no 1 ml x 10 AMP Midazolam 1 mg/ml no 5 ml x 6 AMP Haldol 5 mg/ml no 1 ml x 3 AMP Robinul 0,2 mg/ml* no 1 ml x 4 AMP Konsentrasjon og mengde kan forandres av ordinerende lege Utstyr: 8 x Alkohol swab 4 x Luerlock propp 4 x Sub-q 16 x opptrekkskanyle 4 x Tegaderm 8 x 2 ml sprøyter 8 x 1 ml sprøyter Nacl 10 mg/ml 10 ml ampulle x 5

30 Papirer: Innholdet i Medikamentskrinet Behandlingsalgoritmer: smerte, kvalme/oppkast, dyspnè, terminal uro/angst, surkling i øvre luftveier. Veileder for dosering av de fire viktigste medikamentene i livets sluttfase Ordinasjonsskjema (hvis legen ikke får ordinert i E- link) Skjema for dokumentasjon og narkotikaregnskap av legemidlene Veileder for innleggelse av sc nål

33 Veileder for rekvisisjon og bruk av Medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase Fastlege skriver ut blå resept på Medikamentskrin Legen har anledning til å rekvirere Morfin i andre styrker enn 10 mg/ml. Velg 20 mg/ml eller 40 mg/ml alt avhengig av pasientens aktuelle opioidbehov. Apoteket pakker og klargjør medikamentskrinet. I apotekenes åpningstid hentes det der. Utenom åpningstiden kan skrinet lånes fra tre av omsorgssentrene. Fastlege ordinerer og doserer alle fire medikamentene og sender det skriftlig til hjemmetjenesten via E-link. Alternativt fyller ut ordinasjonsskjema hjemme hos pasienten.

34 Fastlege er ansvarlig for videre behandling og oppfølging i samarbeid med hjemmetjenesten. Hvis man trenger mer av et eller flere av medikamentene, må fastlege skrive resept på de aktuelle medikamentene Har hjemmesykepleien tatt ut et låneskrin fra et av omsorgssentrene, må de levere tilbake et nytt skrin fra Apoteket så fort det er mulig (helst neste hverdag) Etter dødsfall leveres det som er igjen av medikamentskrinet og medikamenter til Apoteket for destruksjon.

35 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg. Cicely Saunders

Like dokumenter

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter