3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud"

Olaf Borge
8 år siden
Visninger:

1 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2 Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv, har med læring å gjøre) Rop om hjelp og kommunikasjon (sosial) Grunnlaget for en diagnose En straffemetode En etisk og faglig utfordring Et levebrød

3 Hva er smerte? Smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade eller vevskade eller oppfattet som dette. International Association for the Study of Pain (IASP) Smerte er det pasienten sier gjør vondt

4 Smerte er Kirurgi Smerte Medisin analyse Farmaka Anestesiologi Teknikk Spesialitet Onkologi Neurologi Fysisk smerte Angst Bolig smerte? Panikk Økonomi Nedstemthet psykisk smerte sosial smerte Arbeid Depresjon Familie Irritasjon Eksistensiell/ Venner åndelig smerte Hvorfor? Livsverdier Mening Religiøs tro

Panikk Økonomi Nedstemthet psykisk smerte sosial smerte Arbeid Depresjon

5 Smertetyper Nociseptive / Viscerale Nevropatiske Refererte Psykogene Gjennombruddssmerter

6 Smertetyper Nociceptiv smerte Er betegnelsen for smerte forbundet med vevsskade Somatisk nociceptiv smerte Viceral nociceptiv smerte Nevropatisk smerte Er betegnelsen på smerte som skyldes direkte påvirkning av smerteførende nervefibre eller nervebaner i sentralnervesystemet

Nevropatisk smerte Er betegnelsen på smerte som skyldes direkte

7 Nevrogen smerte Ikke-opioide analgetika har liten effekt Også opioider har mangelfull effekt Anti-epileptika, anti-depressiva, og steroider kan gi god smertelindring Strålebehandling Nerveblokader

8 Adminsitrasjonsformer Per oralt Rectalt Nasalt/gingivalt Transdermalt Subcutant Intramuskulært Intravenøst Epiduralt Intratekalt

9 Smertestillende behandling i sluttfasen (Sørbye) N (%) N (%) N (%) N (%) Ingen smertestillende 104(49) 21 (21) 16(16) 7 (6) Lette analgetika * 18(18) 5(5) 4(3) Middels/sterke analgetika 28(13) 10(10) 7(7) 14(12) Opiater 81(38) 51(51) 72(72) 91(78) Totalt 213 (100) ) 100(100) 116 (99)

analgetika * 18(18) 5(5) 4(3) Middels/sterke analgetika 28(13) 10(10) 7(7)

10 Når pasienten ikke sier han har vondt men.. Eldre rapporterer mindre smerter enn yngre (Tidsskr.Norske Lægeforening, 2005) Mulig årsak: Frykt for innleggelse i sykehus Frykt for avvisning Oppfatning om at smerte er et uunngåelig normalfenomen det å bli gammel Uakseptabelt å vise at man har vondt Kommunikasjonsbegrensninger: svekket hørsel, syn, taleevne Kompliserer rapportering av subjektive symptomer

Oppfatning om at smerte er et uunngåelig normalfenomen det å bli gammel Uakseptabelt å vise at man

11 Forts. Smerte er generelt underrapportert Lege gjør ikke systematisk anamnese og smertediagnostikk 50 80% av sykehjemspasienter har smerter 50 70% har ulike former for kognitiv svikt Pasienter med demens får mindre smertestillende enn de som ikke er demente

12 Bergen Røde kors sykehjem undersøkelse over 18 mnd. Når pasienten ikke lenger kan svelge tbl. mat/ drikke, hva skjer med symptomlindringen da? Gir vi etter behov, etter hva vi observerer at pasienten trenger? Tenker vi at nå er vi over på subkutan administrering av de nødvendige medikamentene?

13 Eksempel fra Bergen Røde Kors sykehjem Kreftpasienter fikk hyppigere morfin over lengre tid og i større doser Pasienter uten kreftdiagnose hadde også behov for tett oppfølging og behov for morfin men Doseringen var lavere og 85% fikk kun morfin de siste 2 døgn gjennomsnittlig døgndose på 10 mg Pasienter med kreft hadde gjennomsnittlig døgndose på 40 mg de siste 2 døgn

for morfin men Doseringen var lavere og 85% fikk kun morfin de siste 2 døgn gjennomsnittlig

14 Helsepersonellets rolle ved smertebehandling Helsepersonell ofte kritisk til rapporter fra eldre Både om smerteintensitet og hyppighet Spesielt dersom pasienten har kognitiv svikt Helsepersonells evne til å gjenkjenne smerte hos demente er ikke tilfredsstillende Hva gjør vi? Finnes det gode måleverktøy for systematisk smerteregistrering?

har kognitiv svikt Helsepersonells evne til å gjenkjenne smerte hos demente er ikke

15 ESAS (Edmonton Symptom Assessment Scale) Et skjema pasienten fyller ut selv Vi registrerer plager på denne måten for at du skal ha det så bra som mulig Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det Vi kan dermed bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene og hva slags behandling som er best

Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det Vi kan

16 ESAS

17 ESAS (Edmonton Symptom Assessment Scale) Hjelper oss til å være tydelige når vi skal forklare lege / kollegaer hvordan pasienten har det Gir systematisk kartlegging og dokumentasjon Er viktig for å finne årsak til plagene Hjelper oss til å prioritere innsats Gir oss evalueringsredskap Kan avdekke plager vi ikke ser Er en fin inngangsport for samtale

dokumentasjon Er viktig for å finne årsak til plagene Hjelper oss til å prioritere

18 Atferdsbasert smerteindikatorer sekundærobservasjon Ansiktsuttrykk: pannerynkning, trist eller skremt, rask blunking Verbale uttrykk: Støyende pusting, messing/ synging, utrop, banning, bruk av grove ord Bevegelese: uro: vimsing, agitasjon, økt vandring, endret ganglag eller holdning

Støyende pusting, messing/ synging, utrop, banning, bruk av grove ord

19 Atferdsbasert smerteindikatorer forts. Endring i interpersonell aktivitet: motsetter seg pleie, har forstyrrende atferd, tilbaketrekking Endring i aktivitetsmønster: nekter å spise, hviler lengre enn vanlig, søvnløshet, plutselig stans i normale rutiner eller aktiviteter Endring i mental status: økt forvirring, irritabilitet, gråt

tilbaketrekking Endring i aktivitetsmønster: nekter å spise, hviler lengre enn

20 Smerte hos personer med demens - hos døende pasienter Pasienten er avhengig av at omsorgspersoner har innsikt i kommunikasjon med demente og evne til å tyde ikke-verbale uttrykk Pasienten er avhengig av at vi kjenner de viktigste symptomer som kan oppstå og har kunnskap om medikamenter, lindrende omsorg og pleie

ikke-verbale uttrykk Pasienten er avhengig av at vi kjenner de viktigste

21 Morfin Opioid, sentral smertestillende Morfin inj. Sc: Velkjent preparat Kan settes i samme sc. nål eller blandes i pumpe med andre basismedikament som injiseres Kan gis ved behov inntil hvert 30. minutt OBS! Opphopning av metabolitter

22 Hyppige feil ved opiatbehandling Starter behandlingen for sent Venter for lenge før doseøkning Stopper opptrapping for tidlig For lange intervall mellom hver behovsdose Overdreven frykt for respirasjonsdepresjon Manglende evaluering av effekt og bivirkninger

23 Morfin Medikament Indikasjon Dose Maksimal døgndose Morfin Smerte Dyspnoe 2,5-10 mg eller 1/3 av tidl. p.o døgndose x 4 Behovsdose 1/6 døgndose inntil x 2/time Ubegrenset Avhenger av effekt Adm S.c. Anbefalt lager pr pas 10mg/ml 1mlx20 Metaboliseres i lever. Metabolitter: Morfin-6-glukoronid aktiv, Morfin-3- glukoronid inaktiv. Nyresvikt T1/2 M-6-G økes fra 2,5 til 7,5 t. T1/2:1,5 t Virketid: 3-6t. Bivirkninger: Sedasjon, kvalme, kognitiv svikt, respirasjonsdepresjon, myoklonus, hypereksitasjon, kløe. Konvertering fra andre opioider: Se tabell FK for ekvipotente po doser. Sc dose = 1/3 po dose

24 Medikamentell smertebehandling hos døende pasienter Paracetamolbeholdes Hvis det ikke er for stor belastning åfådet p.o. eller rektalt Fentanyl = Durogesic Kan beholdes hvis pasienten står pådet fra før Kombineres med Morfin Andre p.o. opioider konverteres til Morfin s.c. Husk: s.c. dose =1/3 av p.o. dose Husk: behovsdose = 1/6 av total døgndose

26 Omregning fra p.o til s.c administrering av opioider Pasienten står på opioider: Dolcontin tbl 30 mg x 2 = 60 mg døgndose Behovsdose p.o Morfin = 60/6 mg = 10 mg Behovsdose gjentas hver halvtime inntil effekt Paracetamol tbl 1 g x 4 (beholdes om mulig)

27 Konvertering forts. Konvertering til subcutan regime: Døgndose morfin = 60 mg/3 = 20 mg sc Fast dosering sc. morfin = 20 mg/ 6 =3,33 mg Behovsdose sc. morfin = 10 mg/ 3 = 3.33 mg Behovsdose gjentas hver halvtime inntil effekt Husk å øke behovsdosen morfin i takt med fast dose Ta med paracetamol videre i smerte-behandlingen

29 Hvordan har pasienten det egentlig? Hjelper det vi gjør? Kan vi måle effekten?

30 Subkutan administrering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

31 Hensikt Enkel administrasjonsform Mindre smertefullt enn intramuskulære injeksjoner Pasienten slipper gjentatte stikk Injeksjon kan gis mens pasienten sover Pasienten trenger ikke å flyttes ( Den kan kobles til pumpe)

32 Sub-Q-set subctan administrering Festes på abdomen, thorax, overarm eller lår Unngå ødematøs hud, ta hensyn til sirkulasjon, underhudsfett og bevegelsesfrihet Kan sitte i 5-7 dager Obs. Individuelt Bytte ved infiltrasjon For å administrere medikamenter eller væske (til væskebehandling skal det benyttes Butterfly) Rekvireres fra Behandlingshjelpemidler

33 Utstyr

34 Utstyr Sub-q-infusjon set, eller Butterfly nål Klorhexidinsprit5 mg/ml eller injeksjonstørk Tegaderm eller liknende Combi stopper NaCl9 mg/ml 1-2 ml Sprøyter

35 Innleggelse av kanyle Vask av hudområdetmed sprit Fyll settet med NaCl9 mg/ml Sub q nålsettes i 90 graders vinkel, mens Butterfly nål settes i 45 grader Lag en sikkerhetsløkke påslangen rett ved kanylen Fikser med Tegaderm Merk med dato.

36 Subcutan kanyle

37 Subcutan administrering av medikamenter Lege forskriver medikament og administrasjonsform Sett inn ønsket medikament Skyll deretter med NaCl9 mg/ml 0,3 0,5 ml Husk åskylle mellom hvert medikament hvis det er ønskelig ågi mer en ett preparat

38 Observasjoner Innstikksted inspiseres daglig Se etter rødhet, hevelse, varmeøkning, lekkasje og infiltrater Høye konsentrasjoner av medikamenter gir økt fare for infiltrat Ved fjerning Trekk nålen hurtig ut og komprimer med steril kompress Bytt nål, og skift innstikksted

Like dokumenter

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere