LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye
|
|
- Katrine Rikke Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye
2 UNDERVISNINGENS INNDELING Brystkreft forekomst utredning, diagnose og behandling spredningsmønster lymfødem symptomlindring pårørende samhandling
3 FOREKOMST AV BRYSTKREFT Hyppigste kreftform hos kvinner Hvert år får ca kvinner i Norge påvist brystkreft. I Nord Trøndelag fikk 71 kvinner brystkreft i 2009
4 FÆRRE DØR AV BRYSTKREFT 1994: 816 kvinner 2000: 761 kvinner 2007: 662 kvinner
5 MAMMOGRAFISCREENING Alle kvinner fra fylte år får tilbud om mammografi annet hvert år. Gjennomsnittsalderen v/diagnose er 59 år. Biopsi
6 KIRURGISK BEHANDLING Brystbevarende kirurgi Vaktpostlymfeknute Fjerner hele brystet / Ablatio mammae Axilletoilett
7 KJEMOTERAPI / ADJUVANT BEHANDLING Individuelt tilpasset behandling ut ifra tumorbiologi Stadig flere får kjemoterapi Behandlingen varer i fra 1,5 år 5 år
8 STRÅLEBEHANDLING Strålingen gis kun på St. Olavs hospital denne gis daglig over 5 6 uker pasienten reiser som oftest til og fra det finnes mulighet for hotell/leilighet
9 HUDFORANDRINGER I FORBINDELSE MED STRÅLING Rød/sår hud bruk fuktighetskrem Sår etter strålebehandlingen bruk saltvatnomslag gror i løpet av et par uker
10 SPREDNINGSMØNSTER Spres vanligst til lymfeknuter spesielt i aksillen. Kan spres via blodbanen til: skjelettet lunge / pleura lever sjelden hjernemetastaser/hud
11 LYMFØDEM Vanlig hos de som får fjernet hele brystet venflon, blodprøvetaking, måling av blodtrykk osv. skal derfor ikke utføres på operasjonssiden. Fysioterapeut med spesialutdanning kan utføre behandling av lymfødem På sykehuset finnes det to med denne utdanningen.
12 SYMPTOMLINDRING INKLUDERT SMERTEBEHANDLING
13 SYMPTOMLINDRING Brystkreftrammede i en palliativ / lindrende fase kan ha mange ulike plager/symptomer For å hjelpe pasienten på en best mulig måte er det nyttig å bruke ESAS samt et smertekart.
14 ESAS Symptomregistreringsskjema ved bruk av skalaen 0 10 Pasienten fyller ut skjemaet selv eller ved hjelp av pårørende /pleier Jo høyere score jo verre er plagene
15
16 SMERTETYPER NOSISEPTIV Somatisk (hud, ledd, skjelett, muskler) NEVROPATISK På grunn av skade eller dysfunksjon av nervevev Visceral (GI-traktus, bukhinne, organkapsler, uringalleveier, perikard, pleura) Idiopatisk (?)
17 SMERTEKART
18 SMERTELINDRING Starter ofte med Paracet 1g x 4 Hva med Paralgin forte? Videre fortsettes det med Dolcontin / Oxycontin / Targinic. Morfin / Oxynorm ved gjennombruddssmerter.
19 ANNEN SMERTEBEHANDLING Ved nervesmerter kan Lyrica / Neurontin være aktuelt Ved f. eks leverspreng kan kortison som Dexametason / Forte Cortin / Merol/ Prednisolon og lignende være et godt supplement Ved hjernemetastaser brukes Medrol
20
21 OBSTIPASJONSFOREBYGGING Lactulose/Duphalac 15 ml x 2-3 Evt. Laxoberaldråper vesper NB! Det er enklere å forbygge enn å behandle
22 ANDRE TYPER SMERTESTILLENDE Durogesic / Fentanyl plaster Skiftes etter 72 timer. Noen ganger nødvendig å skifte oftere. Hurtigvirkende smertestillende blir da enten Morfin / Oxynorm eller Instanyl nesespray
23 CASE Kvinne operert for ca. mammae for flere år siden. Har den senere tid fått smerter i høyre lår og hun klarer nesten ikke å gå. Hva kan dette være?
24
25 AKTUELL BEHANDLING Smertebehandling. Operasjon? Strålebehandling?
26 CASE Kvinne som tidligere er operert for brystkreft klager over spreng og litt smerter over magen. Hun føler seg slapp, puster tungt ved anstrengelser og er i dårlig allmenntilstand. Hva kan dette være?
27 SMERTEBEHANDLING MED PUMPE
28 SMERTEPUMPER Braun Perfusor Niki T 34 Cadd legacy PCA
29 SUBCUTAN ADMINISTRASJON Sc. infusjon gir kontinuerlig tilførsel av et eller flere medikamenter ved hjelp av en transportabel infusjonspumpe. Medikamentene absorberes via underhuden til blodbanen.
30 INDIKASJON Utilfredsstillende smertelindring Når pasienten ikke klarer å ta medikamenter peroralt Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via gastrointestinaltraktus.
31 UTSTYR TIL BRAUN OG NIKI T34 Subcutan infusjonskanyle Butterfly Sprøyte med luerlock og forlengelsesslange Gjennomsiktig bandasje eks. ivac 3000
32 FRA PER ORAL TIL SC. MORFIN Hvordan finne riktig dose sc. Ca. 1/3 del av morfinmengde per os gis sc. Husk bolus ve behov. Obs! Oksycodon er dobbelt så potent som Dolcontin.
33 PASIENT SOM BRUKER OXYCONTIN 30 MG TO GANGER DAGLIG. HVA BLIR DOSEN SC? Oxycontin 30 mg x 2 = 60 mg Denne må ganges med 2 for å finne morfindose Altså 60mg x 2 = 120 mg morfin Deretter deles det på tre 120 mg : 3 = 40 mg Altså 40 mg sc. Obs det må også medregnes hurtigvirkende morfin for finne riktig døgndose.
34 HYDROMORFON / PALLADON Når morfin ikke finnes i stor nok dose er det behov for et sterkere opiat. Hydromorfon er ca. sju ganger så sterk som morfin.
35 VALG AV INNSTIKKSTED Mageregionen Overarmen Område ved kragebeinet, ikke på bein Brystveggen OBS ved ascites, ødemer og dårlig sirkulasjon
36 INNLEGGELSE AV KANYLE Huden vaskes med injeksjonstørk Kanylen settes i underhuden i 45 graders vinkel Dekk innstikkstedet med gjennomsiktig bandasje, eks iv 3000
37 DAGLIG OBSERVASJON Infiltrat: Hard og rødflammet hud Inflammasjon: Rødhet, hevelse, varmeøkning og smerter/ubehag i huden Lekkasje
38 SKIFTE AV INNSTIKKSTED Kanylen kan ligge i opptil 7 dager oftere skifte kan være nødvendig, bytt da innstikksted
39 OBSERVASJON AV INNSTIKKSTED ER VIKTIG!
40 BRAUN PERFUSOR ME KLOKKEPUMPE
41 BRAUN PERFUSOR ME Enkel i bruk Produseres ikke lengre, men det finnes fortsatt mange som er i bruk. Vanligst å dosere medikamenter over 24 timer. Kan gi medikamentene over 6, 12 eller 24 timer
42 BRAUN PERFUSOR ME Krever 10 ml sprøyte med luerlock Ved doseendring må gjenværende i sprøyta kasseres Husk å bytt slange ved doseendring.
43 NIKI T 34
44 NIKI T 34 Kan brukes både som ml/time eller over 24 timer Ikke avhengig av 10 ml sprøyte, kan f. eks bruke 20 ml i stedet. Enklere å gi bolus.
45 CADD LEGACY PCA
46 CADD LEGACY PCA Egner seg godt ved hjemmeomsorg. Enkelt for pasienten å sette bolus Tungvint med bestilling av kassett med medikamentene, men lang holdbarhet Pumpen utlånes via behandlingshjelpemidler.no Kan også brukes ved epidural/spinal smertelindring.
47 PÅRØRENDE
48 PÅRØRENDE Kreftsykdom hos mamma, kone, datter eller søster berører hele familien. Viktig at pårørende får samme informasjon som pasienten. Lettere å huske informasjon som er gitt. De kan ha ulike oppfatninger og reaksjonsmønster.
49 PÅRØRENDE En god familie er ofte den sykes viktigste ressurs i kampen for å mestre en krise og en ny livssituasjon. Nye verdier blir mer fremtredene. Leve godt den tiden som en har og bruk kreftene på det verdifulle i livet. Livslystkurs i regi av kreftforeningen
50 Jeg blir redd når jeg tenker på at jeg kanskje kommer hjem en dag, uten at mamma er der
51 BARN SOM PÅRØRENDE Barns rettigheter Skole/barnehage må informeres Tverrfaglig nettverksgruppe anbefales helsesøster representant fra skole/barnehage kreftsykepleier sosionom evt. andre Treffpunkt
52 BARN Oppfatter mye mer enn vi tror Fantasier er ofte verre enn virkeligheten Må få svar på spørsmålene sine den må være korrekt, tilpasset alder og utviklingstrinn. selv de minste trenger informasjon
53 BARN Daglige rutiner endres, en utrygghet de ikke forstår konsekvensene av. søvnløshet magesmerter sinne tristhet oppmerkomhetskrevende atferd skolevansker kroppslige plager
54 BARN Alt det vi sier til ungene skal være sant. Det betyr ikke at vi skal si alt, men si det som er nødvendig for at ungene skal være trygg.
55 BARN Anbefaler at foreldrene selv informerer barna under sykdommen til mor Vi omsorgsarbeidere kan være en støttespiller for foreldrene slik at de er i stand til å gi informasjonen. I tillegg kan andre som barna har tillit til hjelpe foreldrene med informasjonen.
56 ALLE LURER PÅ HVORDAN DET GÅR MED MAMMA, INGEN SPØR HVORDAN DET GÅR MED MEG
57 UNGDOM Ungdom i løsrivningsprosessen De lengter gjerne etter nærhet samtidig som de ønsker å løsrive seg og være selvstendig Snakk med de om at det er normale reaksjoner, de må ikke ha skyldfølelse.
58 TEAM LINDRENDE BEHANDLING
59 VISJON Team lindrende behandling ønsker å samarbeide tverrfaglig omkring pasienter som har behov for symptomlindrende behandling. Dette gjennom et tverrfaglig forankret klinisk arbeid, samt være et bindeledd mellom sykehus og kommunehelsetjeneste.
60 MÅLSETTING Målet med symptomlindrende behandling er å gi best mulig livskvalitet til pasient og pårørende i pasientens siste levetid, ved å: lindre fysisk smerte og andre plagsomme symptomer tilby støttende tiltak ved psykiske, sosiale og åndelige behov gi støtte til pasientens familie og pårørende legge forholdene til rette for at pasienter skal kunne være hjemme lengst mulig.
61 VÅRT TILBUD Tilsynsbesøk hos pasienter på sykehus, i pasientens hjem og på sykehjem, sammen med ansvarlig lege/sykepleier. Kartlegging og vurdering av smerte- og symptomlindring. Vurdering, råd og hjelp ved psykososiale og eksistensielle behov. Telefonkontakt for råd og veiledning. Koordinering av helsetjenester og andre støttetiltak ved utskrivelse fra sykehus. Poliklinikk for lindrende behandling.
62 SAMARBEID Med primærhelsetjenesten (hjemmetjenesten, fastlege og sykehjem). Med helsepersonell på sykehus. Fungere som et bindeledd mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Samarbeid med prest, sosionom, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og anestesilege. Tverrfaglig møte på tirsdager hver annen uke. Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs hospital er en viktig samarbeidspartner.
63 OPPFØLGING Hovedregelen er at pasientens fastlege/ tilsynslege eller pasientansvarlig/ behandlende lege på sykehus har ansvar for den medisinske oppfølging.
64 HVORDAN TA KONTAKT Telefonisk kontakt eller skriftlig henvisning. Hastesaker kan meldes telefonisk med etterfølgende henvisning. Vi er tilgjengelig mellom 08:00 15:00 mandag fredag. Telefon: (ekspedisjon Kreftpoliklinikk) (teamets sykepleier Ingebjørg R. Bye)
65 NYTTIGE LENKER Kompetansesenter i lindrende behandling Midt- Norge: Håndbok i lindrende behandling. Nasjonal handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Samhandling palliative enheter på sykehjem med fokus på kreftpasienter. Nasjonal veileder livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende.
66 SAMHANDLING Kreftkoordinator Kreftsykepleiere/ressurssykepleiere i hjemmetjenesten, sykehuest og andre institusjoner. Institusjoner med palliative senger Ørmelen pall. enhet Breidablikktunet pall. enhet
67 NETTVERK FOR RESSURSPERSONER I KREFTOMSORG
68 Styringsgruppe Driftsgruppe Lokal gruppe Lokal gruppe Lokal gruppe Lokal gruppe
69 DRIFTSGRUPPAS MEDLEMMER KOMMER FRA HINT Helse Nord-Trøndelag FKS, forum for kreftsykepleie Undervisningssykehjemmet i Verdal Undervisningshjemmetjenesten i Stjørdal Kreftsykepleiere i flere kommuner i hele Nord- Trøndelag Kompetansesenteret i lindrende behandling i Midt-Norge
70 ARBEIDSOPPGAVER TIL DRIFTSGRUPPEN Arrangerer to fagdager pr. år HINT Levanger/Namsos Gratis Ressurspersoner innen kreftomsorg må få delta på disse dagene Ny fagdag blir den 19. april på HINT Namsos 26. april på HINT Levanger
71 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER
PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk
DetaljerLegeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork
Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerInformasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen
Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerSak 06/2015 Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling
Sak 06/2015 Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15. april 2015 Møtesaksnummer 06/2015 Saksbehandler: Saksbehandlere:
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerSystematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN
DetaljerBakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:
Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han
DetaljerOppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerPalliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV
DetaljerHvordan våge å ta utfordringene?
Hvordan våge å ta utfordringene? Irene Nygård Pedersen Kreftsykepleier i Trysil kommune Landskonferanse 24 oktober 2009 Kreftsykepleier i Trysil kommune 100% fristilt stilling fra 1 januar 2008 Mandag
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
Detaljer3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerSYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling
SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet
DetaljerMålsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerKongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerLindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid
Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerBLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerÅ LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??
Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerPasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem
Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
DetaljerErfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi
Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
Detaljer«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø
«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerDESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen. Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal. 3. september 2014.
DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal 3. september 2014 Terje Engan Kreftklinikken for Fosen te-en@online.no Bakgrunn Pasienter
DetaljerÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerPalliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke
Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerKOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde
KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerPasientens perm. Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
Pasientens perm Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus Pasientens perm Pasientens perm tilhører pasienten, men brukes av alt helsepersonell du er i kontakt med. Den kan også brukes av pårørende. Den skal være
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerTotal pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerMålsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest
lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerSamhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy
Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet
DetaljerOrkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling
Orkdalsmodellen- bedre kreftomsorg gjennom oppgavedeling Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge Laila Skjelvan Hva er oppgavedeling? Oppgaver og kompetanse
Detaljer