Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen"

Transkript

1 Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs Sigve Andersen

2 Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling

3 Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell Def. Smerte opptrer i forbindelse med vevskade eller truende vevskade, eller beskrives som om den skyldes vevskade

4 Total pain Lidelse Fysisk (fysisk ubehag) Psykisk (tapsopplevelse, fortvilelse) Sosial (Relasjoner, ensomhet, økonomi) Åndelig/ eksistensiell (opplevelse av mening, håp, tro og tvil)

5 Variabilitet Samme kreftsykdom med samme metastaser gir forskjellig smerte hos forskjellige pasienter

6 Krefthistorien Tidsforløp Første symptom Diagnose Frisk?? Residiv?? Frisk Behandling Polikl.ktr.

7 Ved innleggelse i Seksjon lindrende behandling i Trondheim ble det i løpet av ett år registrert følgende forekomst av somatiske symptomer hos pasienter: Tretthet 85 % Smerte 74 % Endrede spisevaner 74 % Dårligere appetitt 67 % Munntørrhet 56 % Obstipasjon 50 % Tørste 49 % Dyspné 42 % Kvalme 38 % I tillegg ble nedstemthet/psykisk stress registrert hos 55 %.

8 Varighet av plager siste leveår, us. av 785 pasienter. Ingen symptomer 11% Under 1 mnd. 5% Fra 1 til 5 mnd. 12% Fra 6 til 12 mnd. 9% Over 12 mnd. 63% 69% rapporterte at et eller flere av symptomene var svært plagsomme.

9

10 Hva forårsaker fysiske smerter hos kreftpasienten? Kreftsykdommen benigne årsaker immobilitet, sengeleie behandlingen

11 Inndeling av smerter Nociceptive (f.eks Skjelettsmerter) Dump, nagende konstant smerte, f.eks fra skjelett Nevrogene Flammende, brennende, stikkende og utstrålende. Følger ofte nervebaner Kolikksmerter Sterke intermitterende smerter fra galleganger og tarm

12 OBS! Vær oppmerksom på at pasienter ofte unnlater å rapportere smerte. Det må derfor stilles målrettede spørsmål, og spørsmålene må ofte gjentas. Bruk av smertekart og ESAS-r anbefales.

13 Kartlegging av smerter Lokalisasjon Varighet Karakter Intensitet i ro og bevegelse Lindrende/forverrende faktorer Her skal alle bidra!!!! Påvirkning av funksjon? (kan ikke stå opp, kan ikke bruke armen)

14 Kartlegging av smerter (2) På bakgrunn av ovenstående gjøre seg opp en mening om det f.eks er nociceptive, muskulære, skjelettrelaterte, nevrogene, kolikk, leverspreng, respirasjonsavhengige smerter Evt videre spesifikt rettede røntgenundersøkelser (skjelettscintigrafi, CT, MR, vanlig rtg

15 Forskjellige kartleggingsskjema Smertekart ESAS-r Selvrapporteringsskjema (ideelt) Canadisk utviklet for palliative pasienter (brukes over hele verden) Numerisk skala 0-10 Skal være øyeblikksbilde OBS! Enkle spørsmål, men misforståes ofte av pasienten Nylig revidert Mobid-2 Observasjonsskjema av adferd kartlegging av smerte hos demente For bruk av pleiepersonell Tar ca 5 minutter under morgenstellet Kort og standardisert opplæring

16

17 Den reviderte versjonen av ESASskjemaet Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 18-9 Tidsskrift for Den norske legeforening

18 Mobid-2

19 Mobid-2 (side 2)

20 Link til bruksveiledning og omtale kkel/740143/maler-smerte-hos-personermed-demens

21 Men ingen skjemaer erstatter god kommunikasjon - Kun som hjelpe verktøy

22

23 Hva forårsaker fysiske smerter hos kreftpasienten? skjelettmetastaser kompresjon, infiltrasjon i nerver innvekst i hulorganer eller utførselsganger (tarm, ureter) strekk av hinner og kapsler (pleura, lever) bløtdelsinfiltrasjon hodepine pga. økt intrakranielt trykk kompresjon, infiltrasjon i kar

24

25 Metoder for behandling av smerter, Kirurgi Strålebehandling Cytostatika redusere tumorvolum Hormonbehandling (obs! ca. mammae, prostata) NB! Tidsaspektet viktig hos pasienter med langtkommen kreftsykdom.

26 Symptomatisk lindring av smerter medikamenter strålebehandling kirurgi nerveblokkader annet (akupunktur, TNS) NB! Tidsaspektet viktig hos pasienter med kort forventet levetid.

27 Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) Trinn 2: Evt trinn 1 + Opioider (peroralt, parenteralt) - Morfin (Morfin Dolcontin) - Ketobemidon (Ketorax) - Oxykodon (OxyContin OxyNorm) - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) - Hydromorfon (Palladon) - Metadon Trinn 1: Perifert virkende (peroralt, parenteralt) - Paracetamol/Perfalgan - NSAID *) Adjuvante koanalgetika -Antidepressiva -Antikonvulsiva -Steroider.. OG IKKE GLEM laksantia!!! *) Paralgin Forte, Tramadol, Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider.

28 Behandlingsprinsipper I Kartlegging av pasientens smerteproblem (smertekart, VAS skala) NB! Vi må få fram problemet!! Informasjon, opplæring av pasient og evt. pårørende. avhengighet- smerte skal tolereres- ikke bruke opp morfin Smerte skal behandles så snart det er et problem. Smertelindring - smertefrihet. Vedvarende smerter krever behandling til faste tider, ikke ved behov

29 Behandlingsprinsipper II Helst peroral behandling, evt. plaster Tilstrekkelig stor dose. Ekstramedisin ved gjennombruddssmerter a) aktivitetsutløst, b) spontane, c) før neste dosering NB! ca. 1/6 av døgndosen morfin. NB! Obstipasjon og evt. kvalme profylakse Oppfølging av pasienten.

30 Episoder med gjennombruddsmerte bryter igjennom beskyttelsen av langtidsvirkende opioider Overmedisinering Langtidsvirkende opioid Gjennombruddsmerte Terapeutisk vindu Vedvarende smerte Tid

31 Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) Trinn 2: Evt trinn 1 + Opioider (peroralt, parenteralt) - Morfin (Morfin Dolcontin) - Ketobemidon (Ketorax) - Oxykodon (OxyContin OxyNorm) - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) - Hydromorfon (Palladon) - Metadon Trinn 1: Perifert virkende (peroralt, parenteralt) - Paracetamol/Perfalgan - NSAID *) Adjuvante koanalgetika -Antidepressiva -Antikonvulsiva -Steroider.. OG IKKE GLEM laksantia!!! *) Paralgin Forte, Tramadol, Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider.

32 Sterke opioider (tilgjengelig i Norge, jan 2012) Morfin (Morfin, Dolcontin, Morfinsulfat) Fentanyl (Leptanal, Fentanyl, Durogesic, Instanyl, Abstral, Buquel) Oksycodon (OxyContin, OxyNorm, Targiniq) Ketobemidon (Ketogan, Ketorax) Hydromorfon (Palladon) Metadon Petidin Tapentadol (Palexia depot) Morin eller oxycontin?

33

34

35 Svake opioider (tilgjengelig i Norge, jan 2012) Kodein (Paralgin forte, Pinex forte) Tramadol (Nobligan, Tramadol, Tramagetic OD og Retard) Bruprenorfin (Temgesic, Norspan)

36 Bivirkninger av opioider Obstipasjon (95%) Forebygg forstoppelse Alle pasienter som behandles med opioider i mer enn noen dager skal ha: Info om at forstoppelse er vanlig Kostråd: fiberholdig mat, rikelig væskeinntak Profylakse med osmotisk laksantia (Laktulose) Kvalme og oppkast (25%, forbigående 1uke) Myoklonier Døsighet og ustøhet Forvirring, mareritt, hallusinasjoner Munntørrhet Muskelrykninger, svetting Respirasjonshemming

37

38 Hva kan tilsettes smertepumpe? Analgetika: Morfin, Ketobemidon, Fentanyl, Oxycontin Antiemetika: Haloperidol, metoclopramid, Nozinan, Ondansetron, Anticholinergica: Scopolamin, Butylscopolamin, glycopyrron Mot angst, uro, forvirring: Haloperidol, Nozinan, midazolam

39 Ekstra poeng De fleste pasienter er godt smertelindret på en morfindose fra mg. Smertestillende medikamenter dekkes fullt ut av trygden. Påfør blå resepten 2 p.- 90 (gjelder også antiemetika, laksantia, beroligende medik., sovemedisin) Hos 80-90% av kreftpasienter med smerter oppnår god smertelindring. NB! Smertelindring - smertefrihet.

40 4 for 1! Ved utskrivelse av opiater skal du: Skrive ut riktig behovsdose (1/6-1/10 av døgndose) Skrive ut lakserende medikamenter Skrive ut kvalmestillende OBS! Huske riktig paragraf -90 (forenklet oppgjør)

41

42 Hva gjør man når smertebehandlingen svikter? Bruk av smertepumpe? Store opioid doser? Tilstrekkelig ved behovs medisinering? Adjuvante analgetika? Opioid skift? Epiduralkateter? Strålebehandling? Blokader? Terminal sedering?

43 Reklame Håndbok i Lindrende Behandling Ny versjon!

44 Hva er opioid rotasjon? Bytte mellom ulike administrasjonsformer Per oral /transdermal / sub cutan / rektal / i.v. Bytte mellom ulike opioider Morfin / fentanyl / oxycodon / metadon osv. Bytte av både administrasjonsform og opioid For eksempel tabl. OxyContin s.c. Morfin

45 Når er opioid rotasjon aktuelt? Opioid-relaterte bivirkninger og fravær av tilfredsstillende smertelindring. Problemer med en administrasjonsmåte (svelgvansker, dårlig opptak fra subcutis ). Voldsom / hurtig toleranseutvikling. Opphopning av aktive metabolitter pga. redusert utskillelse (morfin og nyresvikt).

46 Forskjeller mellom opioider? Ja, men i klinisk praksis hovedsakelig som Forskjeller i administrasjonsform Pris Hvorfor ikke da starte med det billigste, mest brukte og med velkjent bivirkningsprofil? Hva skal vi da med alle alternativene??? Det er en variasjon i bivirkninger, men ikke alltid forutsigbar Hvis bivirkning med ett preparat, bytt til et annet og kanskje bivirkningene blir mer håndterbare/forsvinner.

47 Overdosering Underdosering større problem, men overdosering er sykepleierens skrekk! Gir ved overdosering respirasjonsdempning, somnolens, hypotensjon og verste fall koma og kretsløpssvikt og død. Dessverre lite eufori (i motsetning til narkomane) Hvordan unngå? Regn over flere ganger og la annen person regne hvis usikker? Hva gjør du ved overdosering? For de fleste kreftpasienter er det som oftest lite problematisk med litt for mye, men utregningsfeil med kommafeil (10 ganger doser) kan være fatalt. Ved overdosering vurder om liv er truet (oksygenmetning? regelmessig pust? Blodtrykk?) hvis ja gi 0,4 mg nalokson iv, virker etter 30 sek. MEN da blåser du bort all smertelindring. Hvis du kan la pasienten sove ut rusen, men trapp evt ned dosering. lege dømt sykepleier mistet autorisasjon

48 Durogesic plaster Egnet for pasienter med stabilt behov av opioider. Skal ikke benyttes ved ustabile smerter eller i innstillingsfasen Tørt normalt ubestrålt hårfritt område, presses på i 30 sek Steady state når plaster nr 2 settes på

49 Grunnloven for medikamentell behandling hos eldre: Start low, go slow and keep on going! All opp- og nedtrapping av dose må skje gradvis Tålmodighet gi medikamentet tid til å virke Tålmodighet gi medikamentet tid til åbli utskilt Aldri endre mer enn en ting om gangen Doseendring kun på ett preparat om gangen Introduksjon av nytt medikament kun ett om gangen Seponering kun av ett medikament om gangen

50 BLOKADER Plexus coeliacus blokade Superior hypogastrisk blokade Ganglion Impar blokade Kongsgaard et al, feb.04

51 EPIDURAL/ SPINAL KATETER

52 Terminal sedering Sjeldent! Det foreligger langt framskredent kreftsykdom Kort forventet levetid Sterke vedvarende smerter Behandlingsrefraktære smerter Pasienten må ha gitt sitt samtykke (krever grundig informasjon) Skal vurderes fortløpende, være tverrfaglig og dokumenteres

53 Noe fra dere? Eksempler på noe som har fungert/ikke fungert? Kommentarer? Grublerier?

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Kurskveld - Oslo legeforening Onsdag 11.11.2015 Seksjonsoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (www.helsebiblioteket.no) Caraceni et al Lancet oncology 2012; 13: e58-68: Use of opioid analgesics in the treatment

Detaljer

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november

Detaljer

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Smerter og smertebehandling Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Bild 1 Schmerz Frida Kahlo de Rivera Smerte er et sammensatt fenomen Smerteopplevelsen blir i stor grad påvirket av

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt

Kongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt Kongsgaard 2005 Symptomlindring ved livets slutt Palliasjon og geriatri hvorfor så utfordrende? Begge: Pasientene er mange, svake og ofte uhelbredelig syke Flere samtidige plager (ofte 5-10), fra aktuelle

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Eldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet

Detaljer

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012 SMERTE Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Jørgen Hansen Seksjonsoverlege Smerteseksjonen Nordlandssykehuset Bodø DEFINISJON ( IASP ) - ubehagelig sensorisk og emosjonell

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Smertebehandling på sykehjem

Smertebehandling på sykehjem Smertebehandling på sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem Sykehjemslegekurs 18.09.2012 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

SMERTER HOS KREFTSYKE

SMERTER HOS KREFTSYKE SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens

Detaljer

Medikamentell behandling av smerter

Medikamentell behandling av smerter Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Sebastian von Hofacker

Sebastian von Hofacker WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Dette dokumentet gir en kortfattet oversikt over legemidlene som er nevnt i behandlingsalgoritmene i skrinet. Opplysninger

Detaljer

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye UNDERVISNINGENS INNDELING Brystkreft forekomst utredning, diagnose og behandling spredningsmønster lymfødem

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Håndbok i lindrende behandling

Håndbok i lindrende behandling Håndbok i lindrende behandling 2012 Aldri skade, av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste! Hippokrates Lindring i nord Kompetansesenter for lindrende behandling / Váidudandivššu gealboguovddáš Håndbok

Detaljer

Hvordan kan vi oppnå god

Hvordan kan vi oppnå god Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx Palliativ smertelindring cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Hva kan gjøres for kreftpasienter med smerter

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende.

Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. Innhold 3 Innledning 4 Kreftsmerter 6 Om smerter og smertebehandling 15 Generelt om morfin i smertebehandlingen 22 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Sykepleiererens rolle av smertelindring i palliativ fase

Sykepleiererens rolle av smertelindring i palliativ fase Sykepleiererens rolle av smertelindring i palliativ fase Hvordan kan sykepleieren bidra til god smertelindring av pasienter med kreft ved livets slutt? Individuell bachelor oppgave Kandidatnummer: 2020

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side)

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side) Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side) Primær medisinsk uke 2016 Tirsdag 25.10.2016 Avdelingssoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Eldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune

Eldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Eldre og Palliasjon 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Palliasjon Dødelig kreft, lindring av kreftrelaterte smerter, relativt yngre pasienter Flertallet

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer.

Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer. Smertediagnostikk og smertebehandling hos demente med atferdsproblemer. Hvorfor er det viktig og hvorledes kan det gjøres? Sykehjemsoverlege Olav Aga olav.aga@c2i.net NSHs Landskonferanse 26. - 27.sept.

Detaljer

Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no >

Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no > Morfin og kreft Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende. kreftforeningen.no > 30 Innhold 3 Innledning 6 Kreftsmerter 8 Om smerter og smertebehandling 17 Generelt om morfin i smertebehandlingen

Detaljer

Kreft og smertelindring. Bacheloroppgave i sykepleie våren 2012 09.01.12-23.03.12. Kull: 09syk Kandidatnr:6016 Ord:10960

Kreft og smertelindring. Bacheloroppgave i sykepleie våren 2012 09.01.12-23.03.12. Kull: 09syk Kandidatnr:6016 Ord:10960 Kreft og smertelindring Bacheloroppgave i sykepleie våren 2012 09.01.12-23.03.12 Kull: 09syk Kandidatnr:6016 Ord:10960 Sammendrag Problemstilling: Hvordan kan sykepleier lindre sterke smerter hos pasienter

Detaljer