Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen
|
|
- Eskild Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs Sigve Andersen
2 Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling
3 Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell Def. Smerte opptrer i forbindelse med vevskade eller truende vevskade, eller beskrives som om den skyldes vevskade
4 Total pain Lidelse Fysisk (fysisk ubehag) Psykisk (tapsopplevelse, fortvilelse) Sosial (Relasjoner, ensomhet, økonomi) Åndelig/ eksistensiell (opplevelse av mening, håp, tro og tvil)
5 Variabilitet Samme kreftsykdom med samme metastaser gir forskjellig smerte hos forskjellige pasienter
6 4 x 4 4 egenskaper 4 personer 4 roller 4 ting
7 Krefthistorien Tidsforløp Første symptom Diagnose Frisk?? Residiv?? Frisk Behandling Polikl.ktr.
8 Enige om at smerte ikke bare er overføring av elektriske signaler?
9
10 ESAS-r ESAS-r ESAS-r 5 Smerte: Ja Nei Slapphet: Ja Nei Døsighet: Ja Nei Kvalme: Ja Nei Nedsatt matlyst: Ja Nei Tungpust: Ja Nei Depresjon: Ja Nei Angst: Ja Nei Mindre velvære: Ja Nei 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
11 Varighet av plager siste leveår, us. av 785 pasienter. Ingen symptomer 11% Under 1 mnd. 5% Fra 1 til 5 mnd. 12% Fra 6 til 12 mnd. 9% Over 12 mnd. 63% 69% rapporterte at et eller flere av symptomene var svært plagsomme.
12 Hva forårsaker fysiske smerter hos kreftpasienten? Kreftsykdommen benigne årsaker immobilitet, sengeleie behandlingen
13
14
15
16
17
18
19 Inndeling av smerter Nociceptive (f.eks Skjelettsmerter) Dump, nagende konstant smerte, f.eks fra skjelett Nevrogene Flammende, brennende, stikkende og utstrålende. Følger ofte nervebaner Kolikksmerter Sterke intermitterende smerter fra galleganger og tarm
20 OBS! Vær oppmerksom på at pasienter ofte unnlater å rapportere smerte. Det må derfor stilles målrettede spørsmål, og spørsmålene må ofte gjentas. Bruk av smertekart og ESAS-r anbefales.
21 Kartlegging av smerter Lokalisasjon Varighet Karakter Intensitet i ro og bevegelse Lindrende/forverrende faktorer Her skal alle bidra!!!! Påvirkning av funksjon? (kan ikke stå opp, kan ikke bruke armen)
22 Kartlegging av smerter (2) På bakgrunn av ovenstående gjøre seg opp en mening om det f.eks er nociceptive, muskulære, skjelettrelaterte, nevrogene, kolikk, leverspreng, respirasjonsavhengige smerter Evt videre spesifikt rettede røntgenundersøkelser (skjelettscintigrafi, CT, MR, vanlig rtg
23 Forskjellige kartleggingsskjema Smertekart ESAS-r Selvrapporteringsskjema (ideelt) Canadisk utviklet for palliative pasienter (brukes over hele verden) Numerisk skala 0-10 Skal være øyeblikksbilde OBS! Enkle spørsmål, men misforståes ofte av pasienten Nylig revidert Mobid-2 Observasjonsskjema av adferd kartlegging av smerte hos demente For bruk av pleiepersonell Tar ca 5 minutter under morgenstellet Kort og standardisert opplæring
24
25 Den reviderte versjonen av ESASskjemaet Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 18-9 Tidsskrift for Den norske legeforening
26 Mobid-2
27 Mobid-2 (side 2)
28 Link til bruksveiledning og omtale kkel/740143/maler-smerte-hos-personermed-demens
29 Men ingen skjemaer erstatter god kommunikasjon - Kun som hjelpe verktøy
30 Hvordan forårsaker kreft fysiske smerter? skjelettmetastaser kompresjon, infiltrasjon i nerver innvekst i hulorganer eller utførselsganger (tarm, ureter) strekk av hinner og kapsler (pleura, lever) bløtdelsinfiltrasjon hodepine pga. økt intrakranielt trykk kompresjon, infiltrasjon i kar
31
32
33
34
35
36
37
38 Metoder for behandling av smerter, Kirurgi Strålebehandling Cytostatika redusere tumorvolum Hormonbehandling (obs! ca. mammae, prostata) NB! Tidsaspektet viktig hos pasienter med langtkommen kreftsykdom.
39 Symptomatisk lindring av smerter medikamenter strålebehandling kirurgi nerveblokkader annet (akupunktur, TNS) NB! Tidsaspektet viktig hos pasienter med kort forventet levetid.
40 Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) Trinn 2: Evt trinn 1 + Opioider (peroralt, parenteralt) - Morfin (Morfin Dolcontin) - Ketobemidon (Ketorax) - Oxykodon (OxyContin OxyNorm) - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) - Hydromorfon (Palladon) - Metadon Trinn 1: Perifert virkende (peroralt, parenteralt) - Paracetamol/Perfalgan - NSAID *) Adjuvante koanalgetika -Antidepressiva -Antikonvulsiva -Steroider.. OG IKKE GLEM laksantia!!! *) Paralgin Forte, Tramadol, Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider.
41 Behandlingsprinsipper I Kartlegging av pasientens smerteproblem (smertekart, VAS skala) NB! Vi må få fram problemet!! Informasjon, opplæring av pasient og evt. pårørende. avhengighet- smerte skal tolereres- ikke bruke opp morfin Smerte skal behandles så snart det er et problem. Smertelindring - smertefrihet. Vedvarende smerter krever behandling til faste tider, ikke ved behov
42 Behandlingsprinsipper II Helst peroral behandling, evt. plaster Tilstrekkelig stor dose. Ekstramedisin ved gjennombruddssmerter a) aktivitetsutløst, b) spontane, c) før neste dosering NB! ca. 1/6 av døgndosen morfin. NB! Obstipasjon og evt. kvalme profylakse Oppfølging av pasienten.
43 Episoder med gjennombruddsmerte bryter igjennom beskyttelsen av langtidsvirkende opioider Overmedisinering Langtidsvirkende opioid Gjennombruddsmerte Terapeutisk vindu Vedvarende smerte Tid
44 Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) Trinn 2: Evt trinn 1 + Opioider (peroralt, parenteralt) - Morfin (Morfin Dolcontin) - Ketobemidon (Ketorax) - Oxykodon (OxyContin OxyNorm) - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) - Hydromorfon (Palladon) - Metadon Trinn 1: Perifert virkende (peroralt, parenteralt) - Paracetamol/Perfalgan - NSAID *) Adjuvante koanalgetika -Antidepressiva -Antikonvulsiva -Steroider.. OG IKKE GLEM laksantia!!! *) Paralgin Forte, Tramadol, Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider.
45 Sterke opioider (tilgjengelig i Norge, mars 2015) Morfin (Morfin, Dolcontin, Malfin, Oramorph) Fentanyl (Leptanal, Fentanyl, Durogesic, Instanyl, Abstral, Effentora) Oksycodon (OxyContin, OxyNorm, Reltebon, Targiniq) Hydromorfon (Palladon) Metadon Petidin Ketobemidon (Ketogan, Ketorax) Tapentadol (Palexia depot)
46
47
48 Svake opioider (tilgjengelig i Norge, jan 2012) Kodein (Paralgin forte, Pinex forte) Tramadol (Nobligan, Tramadol, Tramagetic OD og Retard) Bruprenorfin (Temgesic, Norspan)
49 Bivirkninger av opioider Obstipasjon (95%) Forebygg forstoppelse Alle pasienter som behandles med opioider i mer enn noen dager skal ha: Info om at forstoppelse er vanlig Kostråd: fiberholdig mat, rikelig væskeinntak Profylakse med osmotisk laksantia (Laktulose) Kvalme og oppkast (25%, forbigående 1uke) Myoklonier Døsighet og ustøhet Forvirring, mareritt, hallusinasjoner Munntørrhet Muskelrykninger, svetting Respirasjonshemming
50
51 Hva kan tilsettes smertepumpe? Analgetika: Morfin, Ketobemidon, Fentanyl, Oxycontin Antiemetika: Haloperidol, metoclopramid, Nozinan, Ondansetron, Anticholinergica: Scopolamin, Butylscopolamin, glycopyrron Mot angst, uro, forvirring: Haloperidol, Nozinan, midazolam
52 Ekstra poeng De fleste pasienter er godt smertelindret på en morfindose fra mg. Smertestillende medikamenter dekkes fullt ut av trygden. Påfør blå resepten 2 p.- 90 (gjelder også antiemetika, laksantia, beroligende medik., sovemedisin) Hos 80-90% av kreftpasienter med smerter oppnår god smertelindring. NB! Smertelindring - smertefrihet.
53 4 for 1! Ved utskrivelse av opiater skal du: Skrive ut riktig behovsdose (1/6-1/10 av døgndose) Skrive ut lakserende medikamenter Skrive ut kvalmestillende OBS! Huske riktig paragraf -90 (forenklet oppgjør)
54 Hva gjør man når smertebehandlingen svikter? Bruk av smertepumpe? Store opioid doser? Tilstrekkelig ved behovs medisinering? Adjuvante analgetika? Opioid skift? Epiduralkateter? Strålebehandling? Blokader? Terminal sedering?
55 Hva er opioid rotasjon? Bytte mellom ulike administrasjonsformer Per oral /transdermal / sub cutan / rektal / i.v. Bytte mellom ulike opioider Morfin / fentanyl / oxycodon / metadon osv. Bytte av både administrasjonsform og opioid For eksempel tabl. OxyContin s.c. Morfin
56 Når er opioid rotasjon aktuelt? Opioid-relaterte bivirkninger og fravær av tilfredsstillende smertelindring. Problemer med en administrasjonsmåte (svelgvansker, dårlig opptak fra subcutis ). Voldsom / hurtig toleranseutvikling. Opphopning av aktive metabolitter pga. redusert utskillelse (morfin og nyresvikt).
57 Forskjeller mellom opioider? Ja, men i klinisk praksis hovedsakelig som Forskjeller i administrasjonsform Pris Hvorfor ikke da starte med det billigste, mest brukte og med velkjent bivirkningsprofil? Hva skal vi da med alle alternativene??? Det er en variasjon i bivirkninger, men ikke alltid forutsigbar Hvis bivirkning med ett preparat, bytt til et annet og kanskje bivirkningene blir mer håndterbare/forsvinner.
58 Overdosering Underdosering større problem, men overdosering er sykepleierens skrekk! Gir ved overdosering respirasjonsdempning, somnolens, hypotensjon og verste fall koma og kretsløpssvikt og død. Dessverre lite eufori (i motsetning til narkomane) Hvordan unngå? Regn over flere ganger og la annen person regne hvis usikker? Hva gjør du ved overdosering? For de fleste kreftpasienter er det som oftest lite problematisk med litt for mye, men utregningsfeil med kommafeil (10 ganger doser) kan være fatalt. Ved overdosering vurder om liv er truet (oksygenmetning? regelmessig pust? Blodtrykk?) hvis ja gi 0,4 mg nalokson iv, virker etter 30 sek. MEN da blåser du bort all smertelindring. Hvis du kan la pasienten sove ut rusen, men trapp evt ned dosering. lege dømt sykepleier mistet autorisasjon
59 Fentanyl plaster Egnet for pasienter med stabilt behov av opioider. Skal ikke benyttes ved ustabile smerter eller i innstillingsfasen Tørt normalt ubestrålt hårfritt område, presses på i 30 sek Steady state når plaster nr 2 settes på
60 Grunnloven for medikamentell behandling hos eldre: Start low, go slow and keep on going! All opp- og nedtrapping av dose må skje gradvis Tålmodighet gi medikamentet tid til å virke Tålmodighet gi medikamentet tid til åbli utskilt Aldri endre mer enn en ting om gangen Doseendring kun på ett preparat om gangen Introduksjon av nytt medikament kun ett om gangen Seponering kun av ett medikament om gangen
61 BLOKADER Plexus coeliacus blokade Superior hypogastrisk blokade Ganglion Impar blokade Kongsgaard et al, feb.04
62 EPIDURAL/ SPINAL KATETER
63 Terminal sedering Sjeldent! Det foreligger langt framskredent kreftsykdom Kort forventet levetid Sterke vedvarende smerter Behandlingsrefraktære smerter Pasienten må ha gitt sitt samtykke (krever grundig informasjon) Skal vurderes fortløpende, være tverrfaglig og dokumenteres
64 Lindrende Skrin
65 Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Adm. Måte Sterke smerter, nyttig medikament mot dyspnoe Morfin (opioidanalgetikum) 2, mg eller 1/6 av tidligere døgndose (po:sc = 3:1) inntil x 2/time Avhengig av effekten (sjelden mer enn 400 mg) Sc (= subkut ant) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Midazolam (= Dormicum) (benzodiazepin, sedativum) 1 mg til gamle / skrøpelige, ellers 2 5 mg inntil x 1/time Avhengig av effekten (sjelden mer enn 20 mg) Sc Kvalme, Uro, agitasjon Haldol (haloperidol, lavdoseneuroleptiku m) 0,5 1 mg x3 (mot kvalme) 2 mg x3 (mot uro/agitasjon) 10mg Sc Surkling i øvre luftveier, ileus, kolikk Robinul (glykopyrron, antikolinergikum) Startdose 0,4 mg. Etter 4 timer 0,2 mg x4 (dvs hver 6. time) 2,4mg sc
66 Noe fra dere? Eksempler på noe som har fungert/ikke fungert? Kommentarer? Grublerier?
Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerLindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerÅ LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??
Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
Detaljer«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerTotal pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerLindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess
Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerPasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem
Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse
DetaljerSmertebehandling geriatri kurs høsten-2012
Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 02.10.12 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk skade
DetaljerSmerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
DetaljerSmerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste
Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som
DetaljerParacetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn
Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere
DetaljerDen døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier
Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerEldre og Palliasjon. 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater
Eldre og Palliasjon 12.03.2015 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater Palliasjon Dødelig kreft Lindring av kreftrelaterte smerter Relativt yngre pasienter Demografisk utvikling: Dobling av antallet
DetaljerKongsgaard 2005. Symptomlindring ved livets slutt
Kongsgaard 2005 Symptomlindring ved livets slutt Palliasjon og geriatri hvorfor så utfordrende? Begge: Pasientene er mange, svake og ofte uhelbredelig syke Flere samtidige plager (ofte 5-10), fra aktuelle
DetaljerSymptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.
Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerLindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen
Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
Detaljer09.04.2013. Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen
Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (www.helsebiblioteket.no) Caraceni et al Lancet oncology 2012; 13: e58-68: Use of opioid analgesics in the treatment
DetaljerSmerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø
Smerter og smertebehandling Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø Bild 1 Schmerz Frida Kahlo de Rivera Smerte er et sammensatt fenomen Smerteopplevelsen blir i stor grad påvirket av
DetaljerSmertebehandling hos kreftpasienter. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg
Smertebehandling hos kreftpasienter Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg November 2014 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med
DetaljerVeileder for behandling av akutt smerte hos voksne
Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerKathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011
Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig
DetaljerPalliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle
Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle Kurskveld - Oslo legeforening Onsdag 11.11.2015 Seksjonsoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:
DetaljerAku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon
Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:
DetaljerSMERTER HOS KREFTSYKE
SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
Detaljer3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,
DetaljerGrunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerErfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi
Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric
DetaljerKreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling 26.03.2012
SMERTE Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Jørgen Hansen Seksjonsoverlege Smerteseksjonen Nordlandssykehuset Bodø DEFINISJON ( IASP ) - ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerAktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase
Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Dette dokumentet gir en kortfattet oversikt over legemidlene som er nevnt i behandlingsalgoritmene i skrinet. Opplysninger
DetaljerKvalme, oppkast, forstoppelse og ileus
Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerDen døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerHvordan kan vi oppnå god
Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerSmertebehandling på sykehjem
Smertebehandling på sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem Sykehjemslegekurs 18.09.2012 smerte Definisjon: smerte er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerMedikamentell behandling av smerter
Medikamentell behandling av smerter Tone Høivik Seksjon for smertebehandling, KSK HUS tone.hoivik@helse-bergen.no Behandling av smerter Hvor gjør det vondt? Hva slags smerte? Hvor lenge skal det gjøre
DetaljerÅshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014
Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014 PALLIATIVT TEAM, TROMSØ Teamet består av; Kreftsykepleiere Lege Tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, prest, sosionom
DetaljerOmsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012
Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerKvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?
Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle? Hallgeir Selven Konst. overlege, Kreftavd UNN 12.03.15 Jens Magesmerter over flere mnd, vektnedgang,
DetaljerSykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark
Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerPalliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side)
Døde i 2012 totalt 41 913 personer Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side) Primær medisinsk uke 2016 Tirsdag 25.10.2016 Avdelingssoverlege Are P Normann Hospice Lovisenberg Senter
DetaljerABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON
ABSTRAL ET LEGEMIDDEL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT PASIENT- INFORMASJON Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell 1 INNLEDNING Hensikten med dette informasjonsheftet er å gi
Detaljer4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
DetaljerBehandling og pleie ved livets slutt
Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende
DetaljerSYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim
SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx Palliativ smertelindring cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Hva kan gjøres for kreftpasienter med smerter
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerEldre og Palliasjon. 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune
Eldre og Palliasjon 19.03.2014 v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og spes. indremed/geriatri, Tromsø Kommune Palliasjon Dødelig kreft, lindring av kreftrelaterte smerter, relativt yngre pasienter Flertallet
DetaljerPalliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus «palliatørs» side)
Døde i 2016 totalt 40 609 personer Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus «palliatørs» side) 13,3% 30,0 % Primær medisinsk uke 2018 Tirsdag 23.10.2018 Avdelingssoverlege Are Kirkaas Normann Hospice
Detaljer