Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus"

Transkript

1 Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1

2

3 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) KOLS Langtkommen hjertesvikt Kronisk nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem 3

4 Kvalme % av pasienter med langtkommen kreftsykdom plages av kvalme 30 % av dem plages i tillegg av oppkast Ofte multifaktoriell årsak Nøye vurdering før behandling iverksettes 4

5 Symptomlindring still en diagnose av den bakenforliggende mekanisme eller årsak til symptomet angrip årsaken så sant det er mulig individualiser behandlingen gjør behandlingen så enkel som mulig dokumenter effekt evaluer tiltakene fortløpende og ofte 5

6 Kliniske utfordringer hos pasienter i palliativ fase Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? God symptomlindring Hvilke tiltak skal settes i gang? Redusere angst og uro hos pasienter, pårørende og personalet Gjenkjenne vendepunktene 6

7 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: - hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis? 7

8 Kvalme kan ha mange årsaker Smerter Medikamenter kjemo, stråling Fordøyelses trakt Angst Kvalme CNS S-Ca, elektrolytter Organ svikt 8

9

10 Kvalme og oppkast Identifiser mulig årsak Medikamentell behandling: Metoclopramid og Haldol (dopaminantagonister), steroider, mfl. Avlastende tiltak Korriger elektrolyttforstyrrelse 10

11

12 Finn årsak - Velg rett medikament Dopaminant-agonist Afipran eller Haldol Serotonin-(5HT3)- antagonist Histamin-antagonist Ondansetron/Zofran Marzine, Valoid Muskarin-Ackantagonist GABA-agonist Skopolamin Scopoderm Diazepam 12

13 Behandlingsprinsipp Øk til høyeste tolererte dose Ingen effekt: seponer, skift til annen gruppe Partiell effekt: legg til medikament fra annen gruppe 13

14 Flere kvalmestillende Kortikosteroider: Medrol, Dexametason, Prednisolon Navoban og Aloxi Aprepitant: Emend, Ivemend 14

15 Viktige overveielser Er medikamentell tilnærming nok? Mekanisme bak problemet Diagnostikk? Avlastende tiltak? Må væsketap erstattes? Hvordan? 15

16

17

18 18

19 Forstoppelse treig mage Kan ha flere årsak: mat, væske, fiber, medikamenter, elektrolyttforstyrrelse, mekanisk hinder Veldig ubehagelig Kan utvikle seg til ileus Kan forverre smertetilstand, uro, angst, stress 19

20

21 Opioider Morfin Ketobemidon (Ketorax) Oksykodon Fentanyl Hydromorfon Metadon Buprenorfin 21

22 Hva gjør opioider med systemet? Redusert motilitet og tømning av magesekken Hemming av tynntarmperistaltikk Hemming av tykktarmperistaltikk Refluks, dyspepsi, kvalme Forlenget passasje av innhold Meteorisme, forstoppelse Økt vannabsorbsjon 22

23 Økt analsfinktertonus Spasmer, kramper, smerter Sfinkter oddi-spasme Økt effekt av ikketransportfremmende kontraksjoner Forlenget passasjetid Meteorisme, forstoppelse 23

24

25 Husk laksantia! Alltid ved oppstart av opioider Ofte i kombinasjon med kvalmestillende Mykgjørende og peristaltikkfremmende skal kombineres Mykgjørende: Laktulose ml x 2-3, Movicol 1 pose x 2-3 (obs volum) Peristaltikkfremmende: Laxoberal dråper x 1-3, Toilax 1-4 tabl. om kvelden 25

26 Når dette ikke hjelper Oljeklyx Phosforal Laxabon, X-prep Relistor: Metylnaltreksonbromid, gis sc, 50% effekt innen 4 timer, gjentar inntil x3, seponer hvis ikke effekt etter 4 doser Moventig tabletter 26

27 Targiniq Oksycodon kombinert med Nalokson Styrke: 5/2,5mg, 10/5mg, 20/10mg, 40/20mg. Større behov suppleres med Oxycontin Ikke alle har nytte av/tåler det 27

28 28

29 Trang passasje - ileus Hinder i tarmlumen Hinder utenfor tarmen som komprimerer Manglende peristaltikk Korriger der som kan korrigeres Utrede det som må utredes for å finne årsak Behandle etter årsak 29

30

31 Octreotid Sekresjonshemmer Protonpumpehemmer Vurder ved fortsatt uløst problem Ileus-pumpe Kortikosteroider Kirurgi? Propofol 31

32 Ileuspumpe sc Blandes ut fra pas. Behov: Opioid konverteres etter tabell Butylskopolamin mg/døgn Haloperidol 2,5 5 mg/døgn Deksametason 8 mg iv eller sc/døgn Octreotid 0,3 0,6 mg Obs. Afipran ved full stopp 32

33 33

34

35 Kirurgiske tiltak i pall. setting Stenting proksimalt og distalt Colostomi / ileostomi / intern anastomose Avlastende PEG sonde (gastroskopi, lokalbedøvelse) Veneport (lokalbedøvelse) - væskesubstitusjon Alt kan stelles av hjemmetjenesten Hvem kjenner buken best gamle op-beskrivelser og aktuell bildediagnostikk 35

36

37

38 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: - hva er realistisk å forvente? - revurder væsketilførsel - hva gjør vi hvis? 38

39 Generellt om væske og ernæring til terminal syke pasienter Ikke begynn med sonde eller iv-ernæring ved kort forventet levetid (<2-3 md) Viktig del av støttebehandling tidligere i forløpet Studier viser at iv-væske ikke lindrer tørste Munnstell viktigere! Dyspnoe og ascites forverres ikke ved <1000 ml / d 39

40 Uro forårsaket av nyresvikt og morfinmetabolitter kan bedres med væske Sub-q til NaCl eller glucose < 1000 ml/d Heller munnstell Små slurk med vann 40

41 Væsketilførsel Viktig å skille mellom 2 forskjellige livssituasjoner: er pasienten døende pga sykdommen eller er pasienten døende fordi en ikke får nok væske Målet: å forbygge plagsomme symptomer å lindre plagsomme symptomer Ved væskebehandling: gi det for 1-2 dager og så revurder 41

42 Viktige poeng Individuell behandling Hvor i sykdomsforløp er pasienten? God informasjon til pasient og familie ang. behandlingsopsjoner Ikke alt kan gjøres etter boka Rom til revurderinger helst i team 42

43 Viktige dokumenter Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg Helsedirektoratet IS Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende Helsedirektoratet IS-2091 Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å skape liv til dagene Helsedirektoratet IS

44 God symptomlindring Smerter Dyspnoe Kvalme Obstipasjon Delir Ileus Diaré Munnproble mer Fatigue Hoste Hikke Angst Depresjon Kramper Ascites Icterus Kløe Lymfødem Den døende pasient 44

45 Takk for meg! 45

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende

Detaljer

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn

Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Grunnleggende palliasjon og den palliative arbeidsmåten Palliasjon hos barn Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 15.11.11 Palliasjon hos barn EAPC standards for palliative

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kreftpasienter og Kvalme

Kreftpasienter og Kvalme Kreftpasienter og Kvalme Ulf E. Kongsgaard Prof. Dr.med Anestesi- og Intensivkinikken Rikshospitalet Kreftsenteret DNR Kvalme - oppkast Inntak av gift Redusere følgene Stoppe fordøyelsen og toksinabsorpsjonen

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Behandling og pleie ved livets slutt

Behandling og pleie ved livets slutt Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende

Detaljer

Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14. Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune

Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14. Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14 Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune Bråta bo- og aktivitetssenter Palliasjon - definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for

Detaljer

Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?

Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle? Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle? Hallgeir Selven Konst. overlege, Kreftavd UNN 12.03.15 Jens Magesmerter over flere mnd, vektnedgang,

Detaljer

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning

Detaljer

Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon

Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon Hartwig Kørner Overlege/professor Kompetansesenter i lindrande behandling HR Vest Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Universitetet i Bergen

Detaljer

Kvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2

Kvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Kvalme Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Bio-psyko-sosial tilnærming Patofysiologi Kliniske funn og resultater av undersøkelser Symptomer

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Når livet går mot slutten

Når livet går mot slutten Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Kronisk

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin

Detaljer

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. 1. Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 1. Samle informasjon a. Pasient status: Tumor- /behandlingsstatus Almentilstand / funksjonsstatus

Detaljer

Lindrende behandling

Lindrende behandling Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle

Detaljer

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger

Detaljer

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Laksantia oversikt. Sjukehusapoteket i Bergen. Oppdatert 11.06.14 av farmasøyt Marianne Heggø Hansen. Kommentarer

Laksantia oversikt. Sjukehusapoteket i Bergen. Oppdatert 11.06.14 av farmasøyt Marianne Heggø Hansen. Kommentarer Laksantia oversikt Oppdatert 11.06.14 av farmasøyt Marianne Heggø Hansen Forbigående obstipasjon kombinert ømhet i analfissurer eller hemoroider. Bløtgjørende Flytende parafin Parafinemulsjon Bløtgjørende

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Håndbok i lindrende behandling

Håndbok i lindrende behandling Håndbok i lindrende behandling 2012 Aldri skade, av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste! Hippokrates Lindring i nord Kompetansesenter for lindrende behandling / Váidudandivššu gealboguovddáš Håndbok

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som

Detaljer

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn

Detaljer

Uhelbredelig. Og likevel.

Uhelbredelig. Og likevel. Uhelbredelig. Og likevel. Terminalfase som prosess en tverrfaglig tilnærming til gode samtaler om behandling, terminalfasen og døden. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 16.04.2013

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

Symptomer de siste dager og timer

Symptomer de siste dager og timer Symptomer de siste dager og timer «Take home messages» Å identifisere de siste dager kan være vanskelig- vi overestimerer! Funksjon, kognisjon og symptomer kan hjelpe Mange symptomer kan være tilstede

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Allmennmedisinske utfordringer

Allmennmedisinske utfordringer foto: colourbox Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2015 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Gruppe Virkestoff Legemidler Virkningsmekanisme Indikasjoner Kontraindikasjoner

Gruppe Virkestoff Legemidler Virkningsmekanisme Indikasjoner Kontraindikasjoner Laksantia oversikt Oppdatert 30.03.17 av farmasøyt Marianne Heggø Hansen Bløtgjørende Flytende parafin Bløtgjørende midler Parafinemulsjon Forbigående obstipasjon kombinert ømhet i analfissurer eller hemoroider.

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink og til kompetansesenteret i Bergen ...og mange takk

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016

Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016 Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Mai 2016 Sebastian von Hofacker (baserer seg på en undervisning utarbeidet av Ørnulf Paulsen Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF) Bakgrunn Kreftpasienter

Detaljer

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon. www.isipalliasjon.no

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon. www.isipalliasjon.no Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon www.isipalliasjon.no Symptomlindring dag 3 Aart Huurnink Stavanger 18.10.11 Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton Symptom Assessment Scale

Detaljer

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring

Detaljer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at

Detaljer