Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?
|
|
- Esben Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle? Hallgeir Selven Konst. overlege, Kreftavd UNN
2 Jens Magesmerter over flere mnd, vektnedgang, ryggsmerter Koloskopi mal.suspekt Påvist tykktarmskreft Metastaser til lever og skjelett
3 Jens Starter opp palliativ kjemoterapi Uttalt kvalme
4 Årsaker til kvalme hos kreftpasienter: Munnhule:Munntørrhet, sopp, annen infeksjon Obstruksjon i GI traktus: øsofagus, ascites, hepatomegali Medikamenter: opioider, NSAIDs Gastritt, ulcus Obstipasjon Dehydrering Smerte Angst, uro Metabolske forstyrrelser: kakeksi, hyperkalsemi, uremi Økt ICP, metastaser Stråle-/kjemoterapi Infeksjoner
5 Kvalme Kvalme, brekninger og oppkast blant bivirkningene av cytostatika pasienter frykter mest og som i størst grad kan bidra til redusert livskvalitet Kvalme ofte mer plagsomt enn brekninger og oppkast
6 The ten most common adverse drug reactions in oncology patients: do they matter to you? PM Lau et al, Supp Care Cancer ADR ved 127 av 171 innleggelser, 456 ADR reg. 289 av 456: de 10 vanligste forekommende
7
8 Overføring av emetiske signaler Neurotransmitterreseptor-interaksjon Dopaminerge Histaminerge Muskarin-kolinerge Serotonerge Nevrokinerge
9 Reseptorantagonister
10 Strategi ved behandling av kvalme 1. Årsaksbehandling tilstrebes om mulig. 2. Ikke-farmakologiske tiltak: ro og hvile, kjølig, luftig miljø, godt og regelmessig munnstell, hydrering, lukt- og smaksnøytrale små måltider, unngå kvalmeprovoserende stimuli, god behandling av andre symptomer, f.eks smerte 3. Farmakologisk, symptomlindrende behandling: antagonister til en eller flere av reseptorene i kjemoreseptor triggersonen (KTS)
11
12
13 De mest aktuelle antiemetika til palliative pasienter Mekanistisk vs empirisk tilnærming Metoklopramid, inntil 10 mg x 3 Sentral antiemetisk effekt Motilitetsstimulerende Ekstrapyramidale bivirkninger Haloperidol, 1-2 mg x 2
14 De mest aktuelle antiemetika til palliative pasienter Ondansetron, inntil 8 mg x 2 I enkelte studier mer effektiv enn Metoklopramid Obstipasjon, hodepine Kortikosteroider Reduserer tumorødem Hjerne- og levermetastaser, malign tarmobstruksjon Eufori, søvnvansker, væskeretensjon, hyperglykemi
15 De mest aktuelle antiemetika til palliative pasienter Antihistaminer Bevegelsesutløst eller opiatindusert kvalme Levomepromazin Økende bruk hos palliative pasienter Hvis ingen effekt av andre antiemetika Benzodiazepiner
16
17 Jens Etterhvert godt kvalmestilt Sterke smerter i midtreog nedre del av ryggen
18 Jens MR viste utbredte skjelettmetastaser, ingen TTL Strålebehandles 8 Gy x 1 Smertestillende i påvente av stråleeffekt
19 Oppstart med morfin. Og du husker den gylne regel: Morfin + laksantia = sant. Men hva gir du?
20 Hva sier Håndboka? Det er ofte nødvendig å kombinere: Mykgjørende laksantia, for eksempel - Laktulose(Duphalac) mikstur ml x Makrogol(Movicol) 1 pose 2-3 ganger daglig Peristaltikkfremmende laksantia, for eksempel - Natriumpikosulfat(Laxoberal) dråper x Bisakodyl(Toilax) tabl1-4 om kvelden
21 Fortsatt trøbbel Fortsett forebyggende regime Movicol 2 poser hver annen time i 6 timer, totalt 8 poser Oljeklyks Phosforal, Laxabon, X- prep
22 Vår mann har fortsatt forstoppelsestendens og er litt kvalm.
23 Hva gjør morfinet på mage-tarm-systemet? Redusert ventrikkelmotilitet og tømning Refluks, dyspepsi, kvalme Hemming av tynntarmsbevegelse Økt passeringstid Hemming av tykktarmsbevegelse Økt vannabsorbsjon i tarm Meteorisme, forstoppelse
24 Økt effekt av ikkepropulsive kontraksjoner Spasmer, kramper, smerter Sfinkter oddi-spasme Økt passeringstid Økt analsfinktertonus Meteorisme, forstoppelse
25 Vi konkluderer med vanskelig opioidindusert obstipasjon. Hva nå?
26 Vanskelig opioidindusert obstipasjon Subkutant, 50 % har effekt innen 4 t. Kan brukes profylaktisk, men viktigst som startbeh
27 Kontinuer laksantia Seponeres dersom ikke effekt etter 4 injeksjoner
28 Kombinasjon Oksykodon/Nalokson Targiniq 5/2,5 mg 10/5 mg 20/10 mg 40/20 mg
29 Targiniq Erstatter Oksykodon opptil 40 mg x 2 Start forsiktig da de fleste får magesmerter når tarmen begynner jobbe igjen
30 Obstipasjonsdiaré (impaksjon) Fekal masse stopp i tarmen Bakteriell nedbrytning Frislipp av løs avføring
31 Jens kommer til kontroll etter 2 mnd Smertefri, ikke obstipert Redusert allmenntilstand, ECOG 3 CT viser progresjon av sykdommen, tilkommet peritoneal carcinomatose Ikke aktuelt med mer tumorrettet behandling
32 1 mnd senere: Akutte magesmerter, kvalm, forstoppa Får morfin iv med noe effekt CT viser subileus og stor tumormasse i tykktarmen Afipran mot kvalmen? Hvordan lindre?
33 Symptomer ved tarmobstruksjon Kolikksmerter Hyperaktiv, utspilt tarm Kvalme og oppkast
34 Årsaker til malign obstruksjon i GItraktus Intraluminal obstruksjon Ekstraluminal obstruksjon Lymfeknuter, intraabdominale strukturer Adheranser Tidligere kirurgi, strålebehandling
35 Utredning Avklar satsningsgrad Røntgen oversikt abdomen Kontrastpassasje Ultralyd abdomen CT
36 Hva kan kirurgen bidra med? Stomi Stent PEG
37 Jens Ikke aktuell for kirurgi grunnet redusert allmenntilstand Mer stinn over buken, påvist ascites
38 Ascites Tapp ved symptomer Pigtail, vurderes for PleurX 1-5 liter, omså mer Albumin? Nei.
39 ILEUSPUMPE Morfin Haldol 3-5 mg mot kvalme Butylskopolamin mg mot kolikksmerter Octreotid 400 mikrogram x 3 mot sekresjon, ikke i pumpa
40 Jens Får en ileuspumpe med god effekt Både pasient og pårørende ønsker at han skal få dø hjemme
41 Livets sluttfase
42 Helsetjenestens mål Helbrede Vinne over døden Død er nederlag «Noe er gjort feil et sted». «Kunne vært oppdaget i tide»
43 Tape kampen, Kjempe mot kreft
44 Problem Kjempet du ikke hardt nok? Kunne du gjort noe annet? Fikk du ikke god nok hjelp? Hvor lenge skal man gi tumorrettet behandling?
45 Hva kjennetegner terminale pasienter? Pasienten er ytterst svak Er sengeliggende Er i lengre perioder knapt kontaktbar Er mer eller mindre orientert for tid Er mindre og mindre interessert i mat og drikke Finner det vanskelig å svelge medikamenter
46 Hvilke plager er vanlige i livets sluttfase? Smerter Kvalme/oppkast Uro/angst Dyspnø Surkling
47 Hjemmedød i Norge Norge har den laveste andel hjemmedød i Europa 79% i instutusjon (38% sykehus(21% overflyttet fra sykehjem), 41% sykehjem) 15% dør hjemme 3% utenfor hjemmet 3% i utlandet
48 Men hva vil pasienten? Det er kjent at andelen kreftpasienter som ønske å dø hjemme avtar ettersom man nærmer seg døden (Mette A.Neergaard, Scandinavian Journal of caring sciences, 2011), hvilket sannsynligvis reflekterer et økende behov for helsetjenester ettersom kreftsykdommen forløper Hjemmedød er således ikke ensbetydende med god palliativ omsorg
49 Hva dør kreftpasienten av? infeksjoner tromboemboliske komplikasjoner blødninger organsvikt: nyre, lever, lunge, beinmarg, CNS metabolske forstyrrelser, uremi, hyperkalsemi kakeksi
50 Hovedprinsipper vedr. behandling og pleie de siste 48 timer: Fortsett med aktiv symptomlindring Unngå unødvendige intervensjoner og undersøkelser Revurder både medikamenter og symptomer jevnlig, seponer eks. BT-medisin Ha nødvendige medikamenter tilgjengelig i tilfelle en akutt situasjon Støtt pasient, pårørende og pleiere. Informer om hva som skjer.
51
52 Lindrende Skrin
53 Hensikt Bedre symptomlindring i livets sluttfase Bidra til å lette situasjonen der en planlegger hjemmedød, unngå unødig sykehusinnleggelse Unngå forsinkelse ved at medikamenter må hentes på apotek (stengetider) Trygge hjemmetjeneste og fastlege på tiltak Trygge pasient og pårørende
54 Utlånes fra Kreftavd. Leveres ut av spl. Klargjort og forseglet skrin ligger på medisinrommet.
55 De 4 store
56 Liste over innholdet i lindrende skrin til symptomlindring i livets sluttfase Morfin (100 mg) Midazolam (25 mg) (Dormicum) Haldol (15 mg) Robinul (2,4 mg) Papirer: - 1 x 5 Behandlingsalgoritmer (for 5 symptomer) - 1 x Tabell med dosering (de 4 viktigste medikamenter) - 1 x Ordinasjonsskjema - 1 x Doseringsskjema - 1 x Litt om subkutan kanyle Butterfly NaCl Div.utstyr
57 Hvordan vet man at disse medikamentene er de viktige?
58
59 Morfin Opioidanalgetikum Effekt: sentralt smertestillende, hostedempende og hjelper mot følelse av tungpust Bivirkninger: hallusinasjoner, eufori, forvirring og sedasjon. Overdosering: tretthet/sedasjon. Respirasjonsdepresjon kun ved grov overdosering. Virkning inntrer: sc: min, iv:straks (2-5 min) Tid til maks virkning: sc: min, iv: 20 min Virkningstid: 4-5 timer (t 1/2 =2-4 timer) Metabolisme: konjugeres med glukuronsyre i lever Utskillelse: hovedsakelig i urin
60 Haldol Haloperidol: Lavdosenevroleptikum Effekt: antiemetisk og antipsykotisk Bivirkninger: Ekstrapyramidale. Urinretensjon. Virkning: sc min, po>1t Maks plasmakons: sc min, po min T 1/2 : 13-35t Virkningstid: opp til 24 t (kanskje lengre)
61 Midazolam Korttidsvirkende benzodiazepin Effekt: Uttalt sedativ/hypnotisk effekt. Anxiolytisk, muskelrelakserende og antikonvulsiv effekt Bivirkninger: Paradoxal effekt. Virkning: sc: 5-10 min, iv 2-3 min Maks plasmakonsentrasjon etter ca 30 min T 1/2 =1,5-2,5 t Virkningstid: Maks 4t for 5 mg, men store individuelle variasjoner.
62 Robinul Glykopyrron: antikolinergikum Effekt: Hemmer sekresjon i munn, svelg og luftrør. Bivirkning: Temperaturstigning. Urinretensjon. Virkning inntrer: Sc: min Iv: etter 1 min Plasma T 1/2 = 1,7 t
63 Smerter 70-80% av de med langtkommen sykdom har smerter siste tiden Smertebehandling må alltid kontinueres selv om pasienten ikke er ved bevissthet Gjennombruddssmerter: rynke i pannen/stønning - la alltid tvilen komme pasienten til gode. Vurdere ekstradose ved skifte av stilling
64 Dyspnø Hvorfor: Tumor/metastaser til lunge eller lymfeknuter i mediastinum Acites/pericardvæske/pleuravæske Anemi Lungeemboli Pneumoni annet
65 Behandling av dyspnø terminalfasen Behandle pneumoni Transfusjon ved lav Hb Steroider ved VCSS/kompresjon av sentrale luftveier Tappe pleuravæske/ascitesvæske
66 Behandling av dyspnø terminalfasen Ikke farmakologiske behandlinger: Sittende pasient Åpent vindu Oksygen kan lindre Farmakologisk: Opiater (hemmer følelsen av dyspnø) ofte må det gis i høyere doser enn for smerter. Benzodiazepiner (angst)
67 Behandling av dyspnø i terminalfasen Dersom dyspnø er hovedsymptomet kan det være vanskelig å balansere behandlingen slik at pasienten ikke blir sedert. Dette bør kommuniseres til pårørende.
68 Forvirring/uro Rammer 70-85% i terminalfasen Dette er opprørende for de rundt. Årsaker: infeksjon, bivirkninger av medikamenter, hjernemetastaser, hypoxi, elektrolyttforstyrrelser, dødsangst. Når det er timer til død, vil en kun forsøke å symptomlindre (kanskje med unntak av hypoglykemi).
69 Forvirring/uro Medikamenter Haloperidol (Haldol) Midazolam Levomepromazin (Nozinan) Forsøke væskebehandling
70 Kvalme Kommer ofte til mål med Haldol på pumpe.
71 Dødsralling Viktig å si til pårørende at ettersom pasienten blir svakere har det en tendens til å samle sg litt slim bak i halsen. Dette gir opphav til surklete pust og kan oppleves som plagsomt for de rundt. Kanskje så mye som 90% opplever dette.
72 Hvorfor ikke bruke sug ved surkling Blind suging medfører mer irritasjon - mer sliming Problemet sitter lenger ned i luftveiene
73 Dødsralling Glykopyrron 0,4 mg (0,2 mg) ved behov. Dersom ikke effekt kan scopolamin forsøkes. Vi forsøker også noen ganger furosemid. Hos de fleste er en eller to doser tilstrekkelig, men det hender at vi ikke kommer til mål og da er kommunikasjon med pårørende ekstra viktig
74 Urinretensjon Mange av de medikamentene som gis i terminalfasen kan gi urinretensjon. Eldre menn har ofte prostatisme i tillegg Smerter som ikke lar seg lindre av opiater Ved uro i terminalfasen er dette viktig å vurdere. Tiltak: kateter
75 Terminale katastrofer Kvelning (stridor) Kramper Blødning Smerter Forvirring
76 Terminal sedering Hensikt: Redusere pasientens bevissthetsnivå for å redusere lidelse. Forutsetninger: Langt fremskreden kreftsykdom med kort forventet levetid (<1 uke) Sterke plager Samtykke fra pasient, gjerne ha med pårørende om pasienten ønsker.
77
78
79
80
81 Væskebehandling i terminalfasen Tørste og munntørrhet- lindres best ved peroral væsketilførsel og godt munnstell Intravenøs væsketilførsel- forverrer dyspnoe og kvalme/ oppkast, økt urinproduksjon Ved uro, forvirring. Rehydrering kan være fornuftig å forsøke Som hovedregel trenger de fleste pasienter ikke iv væske i terminalfasen
82 God symptomlindring Hjelpe pasienten å leve den tid han har igjen: økende hjelpeløshet - plagsomme symptomer Respekten for pasientens liv innebærer også respekt for at døden for mange alvorlig syke er en befrielse, ikke den siste fiende som skal bekjempes for enhver pris. En meningsløs behandlingsinnsats de siste dager er ikke forenlig med en god legeetikk.
83 Terminal plan Behandle symptomer optimalt Prat med pårørende og pasienten Tenk på hva som kan skje Sett opp «eventuelt medikamenter(lindrende skrin» Informer pleiepersonalet og pårørende om hva som kan skje og hvordan håndtere Sørg for å være tilgjengelig eller at de som har vakt har all informasjon (skriftlig)
84 Kilder Palliasjon Nordisk lærebok Stein Kaasa. Kreftsykepleie. Pasient utfordring handling. Reitan og Schjølberg Kreft og fordøyelsesplager Informasjon til helsepersonell Kreftforeningen. Håndbok i lindrende behandling Lindring i nord.
85
Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord
Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerLindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
Detaljer«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase
1 «Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerKathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011
Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig
DetaljerLindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid
Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerKvalme, oppkast, forstoppelse og ileus
Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV
DetaljerÅshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014
Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014 PALLIATIVT TEAM, TROMSØ Teamet består av; Kreftsykepleiere Lege Tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, prest, sosionom
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerLindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen
Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerDen døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier
Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerSymptomer de siste dager og timer
Symptomer de siste dager og timer «Take home messages» Å identifisere de siste dager kan være vanskelig- vi overestimerer! Funksjon, kognisjon og symptomer kan hjelpe Mange symptomer kan være tilstede
DetaljerSykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark
Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.
DetaljerBakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:
Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerGenerelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne
Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
Detaljer4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
4. seksjon Symptomlindrende behandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Tungpust (dyspnoe) Surkling i øvre luftveier Kvalme og oppkast Delirium / angst / uro Tung pust (dyspnoe)
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerDen døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?
Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerObstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling
Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning
DetaljerPasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem
Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem Utvikling av forløp basert på samhandling. Utfordringer og muligheter. Gode eksempler på forløp og modne? tjenester som virker. Ståsted: Ivaretakelse
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerOmsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012
Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerSide: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.
Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10
Detaljer«Stråler og gift på godt og vondt»
«Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk
DetaljerPalliativ enhet. Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Oslo Universitetssykehus, september 2015. Liv til livet
Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2015 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Oversikt Mål: kjenne til kartlegging og viktigste
DetaljerDen døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerPalliativ enhet. Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Forekomst av dyspnø
Palliativ enhet Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene Oslo Universitetssykehus, september 2016 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Sykehuset Telemark Forekomst av dyspnø Forekomst av dyspnø: 90 % av
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerDelirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet
Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerPalliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
DetaljerKvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2
Kvalme Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Bio-psyko-sosial tilnærming Patofysiologi Kliniske funn og resultater av undersøkelser Symptomer
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerKirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon
Kirurgisk palliasjon Malign tarmobstruksjon Hartwig Kørner Overlege/professor Kompetansesenter i lindrande behandling HR Vest Gastrokirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Universitetet i Bergen
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerSymptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.
Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerAkutte tilstander i palliasjon
Akutte tilstander i palliasjon Fagdag 281113 Ved Jorunn B Fjeldheim Allmennlege/ overlege pall team Ålesund Kva tilstander tenkjer de på som akutte hos ein palliativ pasient Kva har de opplevd? Kva har
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 02.11.2015 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Kreftsmerte
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerHvordan våge å ta utfordringene?
Hvordan våge å ta utfordringene? Irene Nygård Pedersen Kreftsykepleier i Trysil kommune Landskonferanse 24 oktober 2009 Kreftsykepleier i Trysil kommune 100% fristilt stilling fra 1 januar 2008 Mandag
DetaljerSmerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen
Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 11.03.15 Sigve Andersen Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell
DetaljerBehandling og pleie ved livets slutt
Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende
DetaljerSystematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
DetaljerFagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune
Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1 Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre
DetaljerDeath and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre
Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerAktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase
Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase Dette dokumentet gir en kortfattet oversikt over legemidlene som er nevnt i behandlingsalgoritmene i skrinet. Opplysninger
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
DetaljerObservasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem
Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
DetaljerHvordan kan vi oppnå god
Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013
ØNH-kreft og palliasjon Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013 «...de er så hjelpeløse» «Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå
DetaljerTiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
Detaljer