Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige."

Transkript

1 Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus

2 Hva skal vi snakke om..? Aldring fysiologi Aldring og ulikhet Den fragmenterte pasient Guidelines, Evidens og Klinisk skjønn Medikamentvalg ved cardiovaskulær sykdom i høy alder. Sykdomspresentasjon

3 Dødelighetsrater for hjerteinfarkt totalt og etter kjønn i Norge, Reikvam og Hagen. Tidsskr Nor Legeforen 2011

4 Dødelighetsrater for hjerteinfarkt etter aldersgrupper, % 70 % Reikvam og Hagen. Tidsskr Nor Legeforen 2011

5 Hjertesvikt overlevelse mortalitet- innleggelse European Journal of Heart Failure (2010) 12,

6 Hvem er gammel? Alderskategorier ( WHO ) : - eldre mennesker år - gamle menneske år - svært gamle mennesker >90år Summen av de fysiologiske og irreversible forandringer som gradvis vil ramme alle individer i en art bare de lever lenge nok.

7

8 Aldring - fysiologi Svekket homeostase -sensitivitet -hurtighet -presisjon Redusert reservekapasietet ØKT SÅRBARHET

9

10 Effekt - bivirkninger Terapeutisk vindu Bivirkninger Alder

11 Hvem er gammel? Kronologisk alder vs. biologisk alder

12 GERIATRI Knut Laake: Vi fødes som kopier og dør som orginaler

13 Inklusjon og ekstrapolering i kliniske studier Total populasjon STUDIEFORLØP

14 Kunnskapsbasert behandling Evidens og KLINISKE SKJØNN

15 Eldre geriatrisk Mann 86 år Sos.:Bor med frisk ektefelle. God kantakt med 4 barn. Ingen offentlig hjelp Tidl.: Hypertensjon. TUR- P.(benign) Akt.: Innlagt med brystsmerter. Påvist hjerteinfarkt. Overflyttet Ullevål til PCI (blokking og stenting ) Ukomplisert forløp. Utskrevet med Betablokker, ASA og Plavix. Kvinne 82 år Enke, barnløs. Leilighet 3.etg. uten heis. Ingen offentlig hjelpeordning. Hjerteinfarkt, hjertesvikt, appendectomert, hypothyreose, kompr.fract. i col., litt glemsk. Akt: Fallert over siste uke. Økende inkontinent for urin. Innlagt forvirret ute av stand til å ta vare på seg selv hjemme. Medikamenter: Thyroxin-Na, Digitrin, Diural, Monoket, Zestril,Paralgin Forte.

16 Hjertets normale aldring Redusert følsomhet for β-adrenerg stimulering av kardiomyocyttene Økt vaskulær stivhet (nedsatt elastisitet) - økt afterload Økt hjertestivhet (nedsatt elastisitet) - endret fylningsmønster i diastole langsommere og senere i diastolen mer avhengig av atriebidraget Redusert ventrikkelvolum - økt atrievolum Redusert evne til energiproduksjon ved stress Degenerasjon i ledningssystemet- økt tendens til arytmier Degenerasjon i klaffeapparatet

17 Oppsummering 1 Aldringsprosessen går med ulikt tempo Økende ulikhet ved økende alder Redusert homeostase Redusert reservekapasitet Aldring gir ikke organsvikt, MEN økt sårbarhet Geriatriske pasienter ekskluderes fra kliniske studier, men inkluderes som stor brukergruppe. Aldersforandringer i hjertet bidrar til redusert diastolisk funksjon, arrytmitendens og redusert svar på stress.

18 Kasuistikk - Kvinne 85 år innlagt geriatrisk sengepost med akutt funksjonssvikt Tidl.:Angina pectoris, hypertensjon, moderat kognitiv svikt, hjertesvikt, atrieflimmer, KOLS, osteoporose, depresjon, angst. glaucom Akt.: Vektap, falltendens, inkontinens, forvirring klarer seg ikke hjemme. Us.: Mager, BT: 95/60 p.:50 syst.bilyd over cor. Deklive ødemer EKG: Atrieflimmer, fr. 48 Blodprøver: Hb:9.5, INR:4 Kreat 150, K: 5.1, Na 123 Albumin :23 BMI : 17 Enalapril Diural Tiazid Selo Zok Marevan Digoxin Nitroglycerin Simvastatin Donepezil Innhalasjonspreparater Steroider i perioder Remeron Cipramil Vival Fosamax Calcigran forte Paralgin forte Timolol øyedråper

19 Hjertet geriatri - guidelines Coronar hjertesykdom Hjertesvikt β-blokker Statiner Antitrombotisk behandling Nitroglycerin ACE-inh. AT II- blokkere β-blokker Diuretika Tiazider Aldosteronantagonister Loop-diuretikum Evt. Digitalis Atrieflimmer Digitalis β-blokker Antikoagulasjon Hypertensjon β-blokker Diuretika AT II-blokker ACE-inh. Ca. blokker

20 ACE-hemmere/ AII-blokkere Dokumentert effekt på symptomlindring og overlevelse ( hjertesvikt). Beskyttende effekt på nyre ved diabetes og hypertensjon. Beskytter mot kardiovaskulære komplikasjoner ved arteriosclerose. Bivirkninger: Nyresvikt Hyperkalemi Hypotensjon

21 ACEI /A-II-blokkere - eldre- forholdsregler Individuell tilpasning av dosen Grundig monitorering Varsomhet med andre legemidler ( NSAID, spironolactone, kalium, diuretika, antihypert.) Medikamentpauser

22 Betablokkere Sentralt medikament i behandling av koronar hjertesykdom, hjertesvikt, hypertensjon og atrieflimmer Tilleggseffekt på symptomlindring og mortalitet ved hjertesvikt Spesielle forhold hos eldre: Bradykardi Hypotensjon Unngå bråseponering

23 Diuretika Ingen effekt på prognose ved hjertesvikt. Slyngediuretika ( furosemid, bumetanid). Elektrolyttforstyrrelser, syre/baseforstyrrelser Tiazider : Hyponatremi Aldosteronanatgonister: Hyperkalemi Obs i kombinasjon med ACEI / A-II-blokkere Bruk diuretika kun ved manifest væskeretensjon

24 Andre hjerte/kar medikamenter Nitropreparater Hypotensjon, ortostatisme, hodepine Behovet kan reduseres ved økende alder Digitalis ( Digoxin) Serumkonsentrasjon i nedre del av terapeutisk område. Kalsiumkanalblokkere Deklive ødem Ortostatisme Statiner Muskelsmerter Rabdomyolyse GI-symptomer

25 Hjertet geriatri - guidelines Coronar hjertesykdom Hjertesvikt β-blokker Statiner Antitrombotisk behandling Nitroglycerin ACE-inh. AT II- blokkere β-blokker Diuretika Tiazider Aldosteronantagonister Loop-diuretikum Evt. Digitalis Atrieflimmer Digitalis β-blokker Antikoagulasjon Hypertensjon β-blokker Diuretika AT II-blokker ACE-inh. Ca. blokker

26 Koronar hjertesykdom Atypisk symptomatologi Asteni, redusert matlyst, magesmerter, Over - og underdiagnostisering

27 Koronar hjertesykdom Platehemmere Betablokkere ACE-hemmere Statiner Nitroglycerin ( Protonpumpehemmere)

28 Koronar hjertesykdom geriatriske pasienter Platehemming- økt bødningsfare > 80 år Obs kombinasjon med andre medikamenter. SSRI NSAID Vurdere bruk av PPI

29 Hjertesvikt - eldre Diagnostisk utfordring Atypisk symptomatologi hos eldre Sannsynlig årsak til hjertesvikt? Andre tilstander forklarer sypmtomene Forverrelse ved akutt sykdom Overdiagnostisering - underdiagnostisering

30 Hjertesvikt - eldre Hva er årsaken Ischemisk hjertesykdom Hypertensjon Klaffepatologi Cardiomyopati Prevalens av diastolisk hjertesvikt øker.

31 Hjertesvikt - eldre Diagnostisk utfordring Hovedvekten av dokumentasjon knyttet til systolisk hjertesvikt. Prevalens av diastolisk dysfunksjon øker med økende alder. Utsatt for akutt forverring ved økt stress. Fokuser på behandling av tacycardi og hypertensjon Hos spreke eldre bør man følge guidelines ( ikke eget avsnitt om eldre i siste ESC-guidelines)

32 Guidelines hjertesvikt -eldre ACE-I / A-II Betablokker Diuretika

33 Hyppighet av atrieflimmer 0,2 % ved alder år 8,8 % ved alder år E.Ø.-12

34 Frekvenskontroll særlig aktuelt hos eldre Strukturelle aldersforandringer gjør det ofte vanskeligere å oppnå vedvarende sinusrytme hos eldre pasienter. AV-knutens evne til å overlede elektriske impulser fra atriene til ventriklene reduseres med alderen. Dette gjør at maksimal ventrikkelfrekvens ved atrieflimmer reduseres med alderen. Fravær av koordinert atriekontraksjon reduserer fylningen av venstre ventrikkel med ca. 15 % og dermed reduseres også slagvolumet som ofte merkes godt av fysisk aktive personer. Betablokkere som er det mest effektive frekvensreduserende medikamentet, gir ikke sjeldent nedsatt maksimal fysisk yteevne som merkes godt av fysisk aktive personer. E.Ø.-12

35 Shields AM and Lip, J Intern Med 2015,

36 Hypertensjon hos eldre

37 Figur 3 Andel i befolkningen fordelt på kjønn og alder som får antihypertensiver på blåresept med diagnosen hypertensjon i Kurver for alle antihypertensiver, tiazider (TZ), enkle og i kombinasjon med andre antihypertensiver (reseptregisterdata) Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: Tidsskrift for Den norske legeforening

38 2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension TheTask Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) Eget kapittel 6.3 om eldre

39 Eldre Blodtrykk -Dokumentasjon Swiss Med Wkly,2012;142:w13574

40 Eldre Blodtrykk -Dokumentasjon Swiss Med Wkly,2012;142:w13574

41 Hypertension treatment in the elderly Clinical scenario Elderly patients with SBP 160 mmhg Fit elderly patients aged <80 years with initial SBP 140 mmhg Elderly >80 years with initial SBP 160 mmhg Frail elderly Continuation of well- tolerated hypertension treatment All hypertension treatment agents are recommended and may be used in elderly Recommendations Reduce SBP to mmhg Consider antihypertensive treatment Target SBP: <140 mmhg Reduce SBP to mmhg providing in good physical and mental condition Hypertension treatment decision at discretion of treating clinician, based on monitoring of treatment clinical effects Consider when patients become octogenarians Diuretics, CCBs, preferred for isolated systolic hypertension SBP, systolic blood pressure; CCB, calcium channel blockers ESH/ESC guidelines for the management of arterial hypertention

42 Hypertensjon hos eldre God evidens for senking av systolisk BT > 160 ( vurder og starte ved lavere syst. trykk hos spreke eldre) Behandlingsmål hos pas > 80 og-eller høy skrøplighet :Systolisk trykk til /90 For andre eldre: 140/90 Alle aktuelle medikamentgrupper har dokumenter effekt

43 Hypertensjon hos eldre Medikamentvalg ved ulike tilstander

44 Kasuistikk - Kvinne 85 år innlagt geriatrisk sengepost med akutt funksjonssvikt Tidl.:Angina pectoris, hypertensjon, moderat kognitiv svikt, hjertesvikt, atrieflimmer, KOLS, osteoporose, depresjon, angst. glaucom Akt.: Vektap, falltendens, inkontinens, forvirring klarer seg ikke hjemme. Us.: Mager, norm. vitale param. Obstr., bilyd over cor. Deklive ødemer EKG: Atrieflimmer, fr. 48 Blodprøver: Hb:9.5, INR:4 Kreat 150, K: 5.1, Na 123 Albumin :23 BMI : 17 Enalapril Diural tiazider Selo Zok Marevan Digioxin Nitroglycerin Statin Donepezil Innhalasjonspreparater Steroider i perioder Remeron Cipramil Vival Fosamax Calcigran forte Paralgin forte Timolol øyedråper

45 INTERAKSJONER MEDIKAMENT - MEDIKAMENT MEDIKAMENT - SYKDOM MEDIKAMENT - ALDER

46 Vår pasient: Mulige bivirkninger Fall Diazepam, Paralgin forte Enalapril, Selozok Furosemid (dehydr) Statin Inkontinens Furosemid, Paralgin Forte Ostipasjon Paralgin forte, Furosemid Delirium Diazepam Anemi Marevan Fosamax Hyperkalemi Enalapril Hyponatremi Furosemid, tiazid Enalapril, Citalopram Nyresvikt (kreat, urinstoff) Enalapril, Furosemid Osteoporotisk brudd Steroider? Furosemid, Enalapril, Selozok, Citalopram Ernæringssvikt Paralgin forte Paralgin forte, Pulmicort turbuhaler, polyfarmasi Digitoxin

47 Strategier for bedret klinisk praksis Aktiv bivirkningsdiagnostikk Aktiv seponeringsstrategi Tverrfaglig samarbeid Bruk av elektroniske støttefunksjoner Skredersydd medisinering

48 Oppsummering II Den individuelle ulikhet øker med økende alder. Eldre har nytte av moderne legemiddelbehandling på symptomkontroll og overlevelse Dokumentasjonen av behandling er ofte svak for de eldste og skrøpeligste pasientene. Guidelines må benyttes med skjønn Legemiddelbehandling av skrøpelige eldre hjertepasienter er en dynamisk prosess med behov for tett tverrfaglig oppfølging. Legemiddelbehandling av den gamle koronarepasient må individualiseres.

49 GERIATRISKE MEDISINERINGSREGLER AD MOD. K. LAAKE GAMMEL PASIENT - GAMMEL MEDISIN LITEN DOSE TIL LITEN DAME START LOW - GO SLOW BUT GO!

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+ Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+ Primærforebyggende behandlinggevinst og risiko- med utgangspunkt Expert Opinion fra EUGMS/ESH Geir Rørbakken, Sørlandet sykehus, Arendal GERIT Hypertensjon hos

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 28. oktober 2016 Bjørn Erik Neerland Lege/PhD-kandidat, Geriatrisk avdeling, UiO @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle hjertepasienten»? Noen utfordringer

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 24. oktober 2018 Bjørn Erik Neerland Overlege, PhD, postdok Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 ELDRE OG LEGEMIDLER 1 Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DE ELDRE: Bruker

Detaljer

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg RELIS Fagseminar 6.-7. november 2017 Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hypertension a blood pressure level above which investigation and treatment

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Cumulative insidence of diabetic nephropathy Hovind P, et al. Diabetes Care 2003;26:1258-64 Forekomst diabetisk nefropati 1:3 1:5 90-100

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj

Detaljer

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION NCS KVALITETSUTVALGET 2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION https://www.escardio.org/guidelines/clinical-practice-guidelines/ Arterial-Hypertension-Management-of European Heart

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Medikamentell behandling av primær hypertensjon Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen ktber 2015 Knut Aasarød Avd. fr Nyresykdmmer, St. Olav Hspital 1 Knut Aasarød 2 the hypertensin may be an imprtant cmpensatry mechanism which

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E. Kjeldsen Øivind Kristensen

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS «Være spissfindig om kuriøse nyresykdommer hos unge og spreke pasienter og hvordan disse skal følges»

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Et eldrevennlig sykehus!

Et eldrevennlig sykehus! 1 Et eldrevennlig sykehus! Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang «Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Namdal legeforum

Namdal legeforum Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk

Detaljer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering

Detaljer

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Andreas Hagen LIS medisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI (Hjerteinfarkt!) 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi Bård Waldum-Grevbo, overlege, post.doc Nyremedisinsk avdeling, OUS Ullevål Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Kasuistikk Kvinne 75 år kommer til første time

Detaljer