Et eldrevennlig sykehus!

Transkript

1 1 Et eldrevennlig sykehus!

2 Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske lidelser (for eksempel demens) og skrøpelighet har økt risiko for komplikasjoner som øker plagene, gjør dem mer hjelpetrengende og gir lengre sykehusopphold. Delirium (akutt forvirring) i forbindelse med akutt innleggelse er svært vanlig og opptrer særlig hos personer med demens. Av eldre medisinske pasienter får ca 25% delirium Av eldre med hoftebrudd får 30-50% delirium Delirium, fall og andre komplikasjoner kan forebygges. Med geriatrisk tverrfaglig behandling av akutt syke gamle overlever flere, færre blir hjelpetrengende. 2

3 Helsetjenester til eldre 3 Akuttgeriatrisk enhet Slagenhet Enhet for eldre med brudd Disse enhetene har spesialkompetanse for å behandle eldre og skrøpelige personer med akutt sykdom eller skade. Geriatrisk poliklinikk Alderspsykiatrisk avdeling

4 Behandlingslinjer Behandlingslinjer som inneholder skriftlige rutiner for tverrfaglig håndtering og behandling av skrøpelige og multisyke eldre inklusive vurdering av kognitiv funksjon, behandling og forebygging av delirium: Akutt funksjonssvikt Hjerneslag Eldre med hoftebrudd 4

5 5 Vi har et ryddig og oversiktlig sykehus uten korridorsenger!

6 Geriatrisk poliklinikk Utredning av kognitiv svikt Utredning av fall og falltendens Utredning av synkope Geriatrisk vurdering funksjonssvikt Legemiddelpoliklinikk Tverrfaglig spesialistutredning: Spesialsykepleiere, ergoterapeut, fysioterapeut og geriater Daghospital og hjemmebesøk Tidsriktig utredning deltar i registerstudien for hukommelsesklinikker 6

7 LMS kurs For pårørende til personer med demens Etter hjerneslag Etter hoftebrudd 7

8 Den geriatriske pasient og den geriatriske metode Anette Hylen Ranhoff, Overlege dr med, professor Med. Avd. Diakonhjemmets sykehus Kavli forskningssenter for aldring og demens, Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen

9 En geriatrisk pasient 87 år gammel mann, selvhjupen, kognitivt (mentalt) velfungerende inntil det aktuelle Cancer prostata, atrieflimmer, bruker Marevan 2-3 uker økende falltendens, redusert gangfunksjon, forvirret, blek, hudblødninger. Innlagt med akutt funksjonssvikt Hjertestans i akuttmottaket

10 En annen geriatrisk pasient 82 år gammel kvinne, bor alene, litt glemsk, hypertensjon, koronarsykd, osteoporose, mager. Bruker 8 medisiner. Innlegges på grunn av slapphet og forvirring Temp. 37.3, puls 78, EKG uendret. Auskultasjon av cor og pulm ua. CRP 470

11 En tredje geriatrisk pasient 84 år gammel kvinne med en mild demenstilstand og hypertensjon, koronarsykdom og osteoporose. Hun er i løpet av 3-4 måneder blitt økende slapp. Det påvises anemi og blod i avføringen. Hun utredes og det finnes en lettblødende tumor i colon ascendens.

12 En geriatrisk pasient Aldersforandringer som har betydning for sykdom, diagnostikk og behandling Kronisk sykdom (>3 mnd) Funksjonssvikt (eller høy risiko for det) Og ofte et eller annet klinisk problem på toppen

13 Aldersforandringer: 85+ år the master survivors er den raskest økende gruppe eldre Noen er spreke Alle har uttalte aldersforandringer i mange organer Aldersforandringene gir nedsatt reservekapasitet og er ikke enkelt å måle

14 Organfunksjon Normal Opphørt Flaatten HUS

15 Viktige aldersforandringer Redusert organfunksjon Hjernefunksjon Redusert antall nevroner redusert reservekapasitet Høy risiko for delirium Hjertefunksjon Redusert reservekapasitet: tap av myocytter, redusert funksjon av autonome nervesystem, redusert minuttvolum og diastolisk dysfunksjon

16 Aldersforandringer forts. Lungefunksjon Stivere thoraxvegg med redusert muskulatur dårligere ventilasjon I lungene: tap av elastisitet og kollaps av alveoler og små lufteveier redusert diffusjonsoverflate Ventilatorisk respons på hypoksi og hyperkapni er vesentlig redusert (mer enn 50%) Nyrefunksjon Fra 25 til 85 års alder tapes 40% av nefronene (sklerose) GFR reduseres med ca 50%

17 Redusert homeostase likevekt Endret kroppssammensetning: redusert muskelmasse, økt fettandel, redusert væskeandel Væskebalanse: økt fare for dehydrering og overhydrering Temperaturregulering: økt risiko for hypo- og hypertermi Ernæring: økt risiko for ernæringsvikt Redusert autoregulering av cerebral blodgjennomstrømning: økt risiko for bevissthetsforstyrrelser og delirium ved lave sbt og økt risiko for hjerneblødning ved høye sbt

18 Høy alder - skrøpelighet

19 Prevalens av demens i Norge (02)

20 Eldres (kroniske) helseproblemer Aldersdemens Hjerneslag Hjertesykdom (koronarsykdom og hypertensiv hjertesykdom) Lungesykdommer (KOLS) Osteoporose med brudd Artrose Syn og hørselssvikt Angst og depresjon

21 Sykdomspresentasjon Diffuse og generelle symptomer Smerter kan være lite fremtredende Feber kan mangle ved infeksjoner Aldersforandringer, andre sykdommer og medisiner kan kamuflere symptomer Funksjonssvikt Den gamle blir hjelpetrengende

22 Årsaker til akuttinnleggelser av eldre St.meld.nr. 43 Om akuttmedisinsk beredskap år år år >90 år Brystsmerter Brystsmerter Brystsmerter Hoftebrudd Magesmerter Hjerneslag Hjerneslag Pneumoni Hjerneslag Pneumoni Hoftebrudd Hjerneslag Pneumoni Hoftebrudd Pneumoni Brystsmerter Hjerteinfarkt Magesmerter Hjertesvikt Hjertesvikt

23 Når gamle blir hjelpetrengende - sykdom eller aldring? Akutt funksjonssvikt er alltid sykdom Kronisk funksjonssvikt er kroniske sykdommer senfølge av skader og sykdommer aldring Ofte akutt på toppen av kronisk (den typiske akuttgeriatriske pasient) sykdommer senfølger av sykdom og skade aldring

24 Akutt funksjonssvikt oppstått eller forverret siste 1-2 uker Redusert mobilitet Falltendens Dehydrering og underernæring Mental svikt - delirium Inkontinens

25 Vanligste årsaker til akutt funksjonssvikt (kilder: OUS Ullevål, OUS Aker, UNN, Diakonhjemmet) Infeksjoner Pneumoni UVI Sepsis Cerebrovaskulære sykdommer Insulter i bakre skallegrop Cardiovaskulære sykdommer AMI Arrytmier Hjertesvikt Anemier

26 Vanlige årsaker Skader Innkilt lårhalsbrudd Subduralt hematom Metabolske forstyrrelser Hypo-/ hyperglykemi Thyroideaforstyrrelser Hypo- og hypertermi (ofte sekundært) Syre-base- og elekrolyttforstyrrelser Legemiddelbivirknnger Sedativer og alkohol ev. abstinens

27 Bred geriatrisk vurdering Comprehensive geriatric assessment - CGA En systematisk tverrfaglig, multi-dimensjonal diagnostisk prosess som fokuserer på skrøpelige, eldre pasienters ressurser og begrensninger Fysisk helse Psykisk helse Funksjon Sosiale forhold Hensikt Presis diagnostikk Utforming av en koordinert og integrert plan for behandling og oppfølging, inklusive rehabilitering Rubenstein LZ in Geriatric Assessment Technology 1995

28 Høy alder (75+)? Funksjonssvikt Skrøpelighet Alvorlighetsgrad Geriater og organspesialister Tverrfaglig, holistisk Overføring til skreddersydd omsorg i kommunen Assoc Professor Sue Kurrle, Geriatrician Hornsby Ku-ring-gai Hospital Sydney, Australia

29 BEDRE OVERLEVELSE BEDRE FUNKSJON VED UTSKRIVNING FLERE BODDE HJEMME TRE MÅNEDER ETTER INNLEGGELSE Research Effectiveness of acute geriatric units on functional decline, living at home, and case fatality among older patients admitted to hospital for acute medical disorders: meta-analysis Baztán et al BMJ 2009

30 Akutt syke gamle ideelt behandlingsforløp Innleggelse Diagnostikk Medisinsk behandling Forebygge komplikasjoner (fall, delirium ) Rehabilitering

31 Standard for utredning og behandling av akutt syke skrøpelig gamle Norsk geriatrisk forening 2005 A. Utredning B. Behandling C. Forebygging

32 A. Utredning 1. Premorbid funksjon (ADL) og mental funksjon 2. Funksjon (ADL) og mental funksjon ved innleggelse/tidlig i oppholdet 3. Delirium 4. Ernæring 5. Eliminasjon (Urininkontinens, urinretensjon, avføringsinkontinens, obstipasjon) 6. Medikamenter 7. Sansesvikt (syn og hørsel) 8. Hud (sår, utslett / eksem) 9. Smerter (akutte og kroniske) 10. Pårørende / Sosialt nettverk 11. Bolig (hensiktsmessig i forhold til pasientens funksjon og situasjon?) 12. Hjelp i hjemmet (formell, uformell) 13. Bilkjøring og våpen

33 B. Behandling Optimal medisinsk behandling Individuell tverrfaglig behandlingsplan Planlegge utskrivning fra dag en

34 C. Forebygging Funksjonssvikt ved mobilisering Fall (i avdelingen og etter utskrivning) Iatrogene hendelser (inkl. bivirkninger, infeksjoner og trykksår) Tromboser (inkl. medikamentell profylakse) Vurdere vaksinering influensa og pneumokokksykdom

35 Beslutning om behandling Premorbid status Robust Intermediær Lett Funksj.hem. Alvorlig Funksj.hem. Avhengig Komorbiditet Leveutsikter Akutt sykdom OUTCOME

36 Optimal behandling og oppfølging av personer med kroniske alders-relaterte sykdommer (for eksempel demens), Kane R Outcome Observed Expected Time

37