Forside: AdO Arena Foto: Francisco Munoz/ADO arena Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "... ... ... ... ... Forside: AdO Arena Foto: Francisco Munoz/ADO arena Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni"

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2014

2 Forside: AdO Arena Foto: Francisco Munoz/ADO arena Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni

3 Innhold 4 Byrådets forord 10 Kommentarer til regnskapet 20 Bergen kommunes investeringer 36 Likestilling, inkludering og mangfold 42 Nærvær og HMS 44 Etikk og internkontroll 46 Klima og miljø Regnskap 2014 Byrådsleders avdeling Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage og skole Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Bystyrets organer Fellesposter 120 Økonomisk oversikt driftsregnskap 121 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 122 Bykassens balanse 124 Driftsregnskapet 126 Investeringsregnskapet 128 Noter 150 Lånefondets balanseregnskap 151 Lånefondets bevilgningsregnskap 152 Økonomiske konsernoversikter

4 Byrådets forord Bergen kommunes årsmelding BYRÅDETS FORORD Bergen kommune rustes opp for fremtiden. Vi investerer for å ta best mulig vare på innbyggere, næringsliv og fremtidige bergensere. Dette innebærer en skole full av kunnskap, et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, et verdig tilbud for pleietrengende og et robust næringsliv. Vi blir flere, lever lengre og stiller stadig høyere krav til tjenestene kommunen leverer Bergen vokser. Den sterke befolkningsveksten de siste årene fortsatte i I 2014 vokste byen med vel 3000 innbyggere. Vi blir flere, lever lengre og stiller stadig høyere krav til tjenestene som kommunen leverer. At flere vil bo i Bergen er positivt, men det er krevende når kostnadene til skole, barnehage, omsorgstjenester og viktig infrastruktur vokser raskere enn statlige overføringer. Sterk befolkningsvekst betyr at Bergen er en attraktiv kommune å bo, arbeide og studere i. Skal en by være tiltrekkende for mennesker, må den også være fristende for næringslivet. Bergen trekker til seg talenter innen forskning, akademia og næring fra inn- og utland. Byrådet møter økningen i antall innbyggere med nødvendige tiltak, samtidig som vi bedrer kvaliteten på eksisterende tjenester. Nye boligprosjekter har blitt realisert. Målet om full barnehagedekning ble oppfylt for sjette året på rad. Nye lokaler for legevakten blir gjort klar. AdO arena ble åpnet og det er investert rekordhøye beløp i rehabilitering av skolene i Bergen. Barn og unge skal sørge for at Bergen vokser i fremtiden og har et nyskapende næringsliv. Det viktigste redskapet vi kan gi dem er en god skole. Bergen kommune satser systematisk for å heve barnas kunnskapsnivå. Rekordmange lærere i grunnskolen begynte på etterutdanning i Det lover godt for fremtiden at Bergensskolen fremdeles har de beste resultatene i landet. Rehabilitering, nybygg og vedlikehold av skoler, helsebygg og idrettsanlegg er blant byrådets fremste prioriteringer. Flere tiår med mangelfullt vedlikehold av kommunale bygg har ført til at kommunen har mange bygg med stort behov for rehabilitering. Tilstanden til totalt 99 eiendommer er i 2014 kartlagt. Bergen kommune har allerede fullført en rekke byggeprosjekter. Nye Søreide skole med flerbrukshall ble åpnet i januar Byrådet er opptatt av at Bergen kommune ikke skal havne i en tilsvarende situasjon i fremtiden. Derfor er det ordinære vedlikeholdsbudsjettet styrket. Ny vaktmestertjeneste ved skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner ble innført. Bergen skal være en trygg og imøtekommende kommune for innbyggere i alle livssituasjoner. I august ble Nygårdsparken stengt og rehabilitering iverksatt, samtidig som nye mottaks- og oppfølgingssentre ble åpnet. Nygårdsparken var en av Europas største åpne russcener. Nå skal parken igjen bli tilgjengelig for hele befolkningen. I tråd med Handlingsplan mot åpne russcener ble rusomsorgen styrket i Bergen kommune tilbyr fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester med den enkeltes behov og ønsker i sentrum. Samtidig som at befolkningen blir eldre, legger byrådet til rette for at de eldste av oss skal ha en verdifull og aktiv hverdag. Høsten 2014 vedtok byrådet å sette i gang

5 Byrådet i Bergen: Byråd for barnehage og skole, Jana Midelfart Hoff (H), byråd for sosial, bolig og områdesatsing, Eiler Macody Lund (Frp), byråd for finans, eiendom og eierskap, Liv Røssland (Frp), byrådsleder Martin Smith-Sivertsen (H), byråd for helse og omsorg, Hilde Onarheim (H), byråd for kultur, næring, idrett og kirke, Helge Stormoen (Frp) og Byråd for byutvikling, klima og miljø, Henning Warloe (H). Foto: Ann-Kristin, Loodtz et prosjekt med hverdagsrehabilitering. Målet er at flest mulig skal kunne klare seg i sitt eget hjem og at behovet for pleie- og omsorgstjenester blir utsatt eller redusert. Byrådet fortsatte også satsningen på velferdsteknologi for å arbeide mot målet om bedre og mer effektive tjenester i fremtiden. FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Ansvarlig økonomistyring Bergen kommune har god soliditet og kredittverdighet. Dette sikrer kommunen gode betingelser i rente- og kapitalmarkedet. Store investeringer innen bygg og anlegg reduserer kommunens økonomiske handlefrihet i et langtidsperspektiv fordi at en stadig større del av kommunens inntekter går til å dekke økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring, men investeringene er ikke større enn hva en by på Bergens størrelse kan håndtere. Byrådet arbeider kontinuerlig med å frigjøre kapital. Dette skal være med på å finansiere kostnader til rehabilitering av kommunale formålsbygg. Det ble solgt eiendommer for ca. 38 millioner kroner i løpet av fjoråret og salg av Bergen Bydrift AS ble gjennomført høsten I november ble det opprettet en seksjon for internkontroll. Seksjonen skal i tillegg til økonomisk internkontroll også ivareta internkontroll av HMS, innkjøp og IKT. Effektiv og markedsrettet kommune Byrådet forvalter store verdier på vegene av innbyggerne. Dette innebærer et stort ansvar for å sikre at de tilgjengelige ressursene brukes effektivt. Bergen kommune har tilpasset og forbedret organiseringen av kommunen i ulike ledd og sentrale etatsapparater for å kunne gi bedre og flere tjenester. Byrådet mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig bare å fornye og forbedre egen organisasjon. Bruk av konkurranse, samarbeid med frivillige organisasjoner og bruk av private aktører gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) er virkemidler for å bedre driften av Bergen kommune. I 2013 ble det vedtatt en ny anskaffelsesstrategi for Bergen kommune. Dette har ført til økt bruk av konkurranse i Innkjøpsseksjonens tjeneste Konkurranseservice har hatt stor suksess. Tre ganger så mange konkurranser som året før er gjennomført. Ny IKT-strategi for kommunen ble vedtatt i Den nye strategien skal sikre at kommunen kan effektive og brukervennlige tjenester i fremtiden. IKT-området har mottatt to priser for sitt arbeid med digitalisering i 2014, deriblant «Beste digitale kommune 2014». Historisk satsing på eiendom Byrådets satsning på utbygging, utbedring og vedlikehold av kommunale bygg er historisk. Dette er en ønsket politisk prioritering som kommer samtlige av byens innbyggere til gode. Det gir skolebarna bedre læringsmiljø, sunne fysiske rammer for omsorgstrengende, bedre idretts- og kulturareaer for bergensere i alle aldre, og et godt arbeidsmiljø for kommunens ansatte. Til tross for betydelige investeringer og økte vedlikeholdsbudsjetter de siste årene tilfredsstiller ikke deler av kommunens bygningsmasse dagens krav til standard og inneklima. Byrådet vil unngå at Bergen kommune opplever en tilsvarende situasjon i fremtiden var det første året på flere tiår at det ble bevilget nok ressurser til vanlig vedlikehold. Vedlikeholdsplan for kommunale bygg ble vedtatt av bystyret våren Totalt er 99 eiendommer fordelt på 160 bygg tilstandskartlagt med et samlet areal på ca kvadratmeter. Ved 5 BYRÅDETS FOROD

6 6 Søreide skole ble åpnet 17. februar. Her fra ßlekeområdet. Skolen er bygd som et såkalt OPS-prosjekt (Offentlig-privat-samarbeid). Foto: Ola Henning Målsnes BYRÅDETS FORORD utgangen av 2014 var fremdriften i arbeidet i tråd med vedlikeholdsplanen. Rekruttering og kompetanseheving For at kommunen skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne er vi avhengig dyktige og kompetente ansatte. Kommunen trenger flere ansatte i årene som kommer som følge av demografiske endringer. Det er derfor viktig at Bergen kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Bergen kommune er blant fylkets største opplæringsbedrifter. I 2014 hadde kommunen til sammen 285 aktive lærlinger. Lærlingeordningen er blant våre viktigste rekrutteringskanaler for å sikre kompetente fagarbeidere. Byrådet ønsker å bidra til opprettelse av læreplasser innen ulike fag. I november vedtok byrådet bruk av lærlingeklausulen i kommunens tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter for å sikre flere læreplasser i Bergen. Høsten 2013 startet Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune et samarbeidsprosjekt om vekselsvis opplæring i kommunen og skolen. Vekslingsmodellen gir elevene økt praktisk kompetanse og motivasjon. Ordningen ble videreført i 2014, og har medført oppløftende resultater. BARNEHAGE OG SKOLE Søkelys på kvalitet De siste ti årene har det vært en stor økning i antall barnehageplasser. Bergen kommune har oppfylt barnehageretten siden denne ble innført. Bystyret har vedtatt en bydelsvis prioritering av barnehageplassene og Bergen nærmer seg stadig dette målet. Etter en enorm økning i kvantitet på barnehageplasser er tiden kommet til å snakke om kvalitet i barnehagen. Bergen kommune har videreført de tre prioriterte satsingsområdene språk, matematikk og pedagogisk relasjonskompetanse. Vi anerkjenner barnehagen som en del av det helhetlige læringsløpet, med våre satsningsområder som en rød tråd. En skole å bli god i Byrådet har høye ambisjoner for skolen. En systematisk satsing på de prioriterte grunnleggende ferdighetene, lesing, skriving og kommunikasjon er virkemiddelet for å nå kommunens høye mål. I 2014 ble det en historisk økning i antallet lærere på etterutdanning. 102 lærere i Bergensskolen begynte på etterutdanning innenfor en av de grunnleggende ferdighetene. I 2014 ble også kvaliteten på leksehjelpen styrket og flyttet fra småtrinnet til mellomtrinnet. Leksehjelpen skal nå Byrådet har høye ambisjoner for skolen ledsages av en pedagog for å sikre kvaliteten på tilbudet. Hjelpen er blitt mer rettet mot de barna som trenger det mest. Tid til læring Det er helt nødvendig at lærere får ro til å konsentrere seg om kjerneoppgaven undervisning. Derfor opprettet byrådet i 2014 et tidstyvsutvalg. Utvalget skal finne hvilke oppgaver som må gjøres, bør gjøres, kan gjøres og hvilke som med fordel kan lukes bort.

7 KULTUR, IDRETT, NÆRING OG TROSSAMFUNN Et byfelleskap skapes gjennom gode møtesteder. Tall Ships Races var det største felles møtestedet i mennesker besøkte arrangementet og 144 artister og grupper opptrådte. Grunnlovsjubileet preget hele året med arrangementer i skolene, akademia, kulturlivet og samfunnsorganisasjoner. Næring Bergen kommune legger til rette for at regionen skal være ledende internasjonalt for de næringsklyngene hvor vi har fortrinn. Innen olje og gass er regionen spesielt sterk på drift og vedlikehold. Til tross for utfordringer med lav oljepris og høye kostnader, vil dette være den største og viktigste næringen i vår region i årene fremover. Klyngesatsningen innen undervannsteknologi (subsea), maritime og marine næringer, design og media (Bergen Media City) og energisamarbeidet Science City Bergen, var hovedsatsingene i Kommunen arbeider sammen med blant annet Ungt entreprenørskap, Nyskapingsparken, Etablerersenteret (BRB), Connect Vest-Norge og Bergen Teknologioverføring for å styrke innovasjon. Idrett Åpningen av AdO arena og tildeling av sykkel-vm 2017 til Bergen var de to største enkelthendelsene i Dette er resultater av målbevisst arbeid gjennom flere år. Lokal utvikling av idrettsmiljøer ble sterkt prioritert. Bønes flerbrukshall, Søreide flerbrukshall, Fyllingsdalen stadion og flerbrukshallen ved Amalie Skram videregående skole ble ferdigstilt. Det var en økning av antall barn og unge ved aktivitetstilbud i regi av FIKS Bergen og stabilitet i tilbud som «åpen hall» og Fysak allaktivitetshus. Flere nye tilbud som inkluderte unge personer med minoritetsbakgrunn og utviklingshemmede ble prioritert i nye idrettslag fikk barne- og ungdomsmidler sammenlignet med Bergen har mange gode toppidrettsprestasjoner. Mariann Vestbøstad Marthinsen tok gull under Paralympics i Sotsji og Sverre Lunde Pedersen vant sin første worldcup-seier på skøyter. Kunst og kultur Bergen Offentlige Bibliotek hadde rekordmange besøk på arrangementer og økt utlån av barnebøker. Museene arbeider med fornying av formidlingen. Flere nye lokale kulturarena ble åpnet. Nytt kulturhus i Åsane skal realiseres i samarbeid med fylkeskommunens nye videregående skole. En mulighetsstudie for BIT og Carte Blanche i Sentralbadet ble finansiert. Spillmakerlauget startet arbeidet med å opprette et nasjonalt kompetansesenter for spill i Bergen. Bergen kommunes første graffitipris ble utdelt og nye graffitivegger ble åpnet. Musikklivet er inne i en gylden periode. Hele 25 % av bandene på Øyafestivalen var bergenske. Bergensere mottok flere Spellemannpriser og nye festivaler som Blastfest (metal), Jazzfestivalen og FløyenFolk (folkemusikk) ble opprettet. I 2014 ble 15 nye barne- og ungdomskor etablert. Et pilotprosjekt for etterutdanning av skolekorpsdirigenter ble startet opp i samarbeid med Griegakademiet, Norges Musikkorps Forbund og Bergen kommune. HELSE OG OMSORG Fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester Byrådsavdeling for helse og omsorg hadde i 2014 betydelig høyere aktivitet enn budsjettert, i hovedsak i barnevernet og tjenester til utviklingshemmede. Disse områdene blir det nå sett nærmere på gjennom to ulike storbyforskningsprosjekt hvor Bergen blir sammenlignet med de andre store byene. I budsjettet for 2015 er helse- og omsorgsområdet oppbudsjettert med 118 millioner kroner. En rekke større og mindre tiltak er gjennomført og foreslått for å effektivisere og justere tjenestetilbudet. Høsten 2014 ble det offentliggjort en undersøkelse som viser at Norge er det beste landet i verden å bli gammel i. Likevel tyder lite på at fremtidens eldre og pårørende vil være fornøyde med at dagens tjenestenivå blir opprettholdt. Gapet mellom hva kommunen kan tilby og innbyggernes forventninger øker hvert år. For at kommunen skal kunne tilby gode og forsvarlige tjenester også i fremtiden er vi avhengige av god økonomisk styring, omstilling til fremtidens omsorg og forståelse for at kommunen må prioritere sine ressurser til de som trenger det mest. Tross merforbruket var det god utvikling av helse- og omsorgsfeltet i Bergen gjennom hele året. I februar ble Bergens nye storsatsing innen demens, demenssenteret ved Fyllingsdalen sykehjem, offisielt åpnet. Senteret inneholder Lynghaug aktivitetssenter for yngre personer med demens, et kompetansesenter innen demensomsorg og 33 sykehjemsplasser. Planleggingen av tre nye sykehjem med opptil 300 nye sykehjemsplasser pågår for fullt. Gartnermarken Omsorg Plussboliger åpner høsten Høsten 2014 ble det vedtatt å fase ut aldershjemmene og erstatte disse med en mer fremtidsrettet eldreomsorg. Kommunens 266 aldershjemsplasser skal omgjøres eller avvikles til å bli 58 sykehjemsplasser, 61 plasser på omsorgssenter og 8 Omsorg Pluss-boliger. Planen sikrer gode bolig- og omsorgstilbud som dekker de eldres hjelpebehov og forventninger til standard på byggene. Byrådet ønsker å legge til rette for at eldre kan leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv ønsker det. Byrådet foreslo høsten 2014 å prøve ut et prosjekt med hverdagsrehabilitering. Målet er å fremme brukernes muligheter og evner til å klare seg i eget hjem, og utsette eller redusere behov for pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet med prosjektet startet i 2014 og forventet oppstart er våren Samtidig fortsatte satsingen på velferdsteknologi, med bruk av håndholdte terminaler i hjemmesykepleien og GPSlokalisering av personer med demens. Fra 1. februar ble ordningen med fritt brukervalg av hjemmesykepleie utvidet. Nå kan også innbyggerne i Fana, Solheim og Ytrebygda velge om de ønsker å motta hjemmesykepleie fra en kommunal eller privat leverandør. I mars innvilget Arbeidstilsynet kommunens søknad om alternativ turnus på en demenspost på Ladegården sykehjem. Sykehjemmet ble med dette den første tjenesten innen eldreomsorgen i Bergen kommune som innførte alternativ turnus. De ansatte fikk innvilget 13-timers vakter hver fjerde lørdag og søndag mot flere helger med langfri. Saken har fått stor oppmerksomhet nasjonalt. Både de ansatte og beboerne stortrives med ordningen. 7 BYRÅDETS FOROD

8 8 Fun Games 2014 gikk av stabelen torsdag 5. juni på Fana stadion. Foto: Marius Solberg Anfinsen. BYRÅDETS FORORD Som første kommune i landet utarbeidet Bergen en geografisk oversikt over helseatferd og påvirkningsfaktorer blant barn og unge. Med rapporten ønsker byrådet å se hvordan helseatferd og påvirkningsfaktorer er fordelt i den yngre befolkningen i byen vår. Rapporten er et viktig grunnlag for kommunens planarbeid fremover. Den gjør det lettere å kunne igangsette effektive tiltak der de trengs mest. Rapporten vant prisen for årets beste folkehelsetiltak på Folkehelsekonferansen. Byrådsavdelingen tok i 2014 initiativet til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Uni Helse og Helse Bergen. Noen av målene er å etablere et primærmedisinsk kunnskapssenter og en årlig forskningskonferanse i Bergen. På vårparten la byrådet frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Med handlingsplanen ønsker byrådet å styrke kunnskapen om vold og overgrep ytterligere, og videreutvikle tjenestetilbudet til barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Planen inneholder 19 forskjellige tiltak, og ble fullfinansiert fra og med budsjettet for Tjenester til utviklingshemmede var høyt prioritert i budsjettet for 2014, med blant annet en betydelig styrking av støttekontakttjenesten og barneboligtilbud. I september var det for andre gang duket for Kokkekamp for utviklingshemmede. Måneden etter ble Dansekampen for utviklingshemmede, Bergen kommunes svar på «Skal vi danse», arrangert for første gang. Begge konkurransene Tjenester for utviklingshemmede var høyt prioritert i budsjettet for 2014 vektlegger sunt kosthold og fysisk aktivitet. Klargjøringen av den nye legevakten i Solheimsviken startet opp i Den nye legevakten vil bli samlokalisert med blant andre Etat for helsetjenester, kommunens øyeblikkelig hjelp-avdeling og Helse Bergens akuttpost. Den får navnet Bergen helsehus. BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ En grønn utvikling I 2014 fortsatte den grønne utviklingen i Bergen kommune. Situasjonen for gående og syklende ble bedret i flere deler av Bergen ved at gang- og sykkelveiene i Lars Hilles gate, Totlandsveien og Birkelundsbakken ble åpnet. Kontrakt for Småpudden, gang- og sykkelbroen over Damsgårdssundet, ble inngått. Første spadetak ble tatt for verdens største hurtigladestasjon for elbiler på Danmarks plass. Kommunen mottok Grønn bil-prisen for sin offensive satsing på elbiler. Bybanesuksessen fortsatte i Bybanen fraktet hele 9,4 millioner passasjerer, en økning på 3,6 prosent fra året før. Utbyggingen mot Flesland fortsatte for full For å opprettholde kontinuerlig utbygging av Bybanen, ble det bestemt å bygge videre mot Fyllingsdalen først, grunnet varslede forsinkelser i reguleringsarbeidet mot Åsane. En effektiv og lyttende kommune Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø hadde i 2014 en høy planproduksjon. Det resulterte i 42 reguleringsvedtak i Bergen bystyre, og 363 klagesaker ble politisk behandlet. Internt startet

9 avdelingen et klagesaksprosjekt for å få redusert klagesaksbehandlingstiden. Det forventes at prosjektet vil medføre lavere klagesaksbehandlingstid i Videre ønsker byrådsavdelingen å lytte til byutviklingsaktører. I desember inviterte byråden til første møte i Byrådens byutviklingsforum på rådhuset. Deltakerne i forumet er sentrale byutviklingsaktører i Bergen. Senere samme måned inviterte byråden også til Byrådens arkitektur- og urbanismeforum, hvor problemstillinger knyttet til byens arkitektur- og fortettingspolitikk ble drøftet med flere av byens arkitekter og planleggere. Nettstedet «Grådig gode steder» ble lansert. Formålet er at byens befolkning skal kunne registrere sine favoritter blant byrom, grønne lunger og uteplasser i Bergen. Resultatene fra kartleggingen blir brukt av kommunens byplanleggere til å skape en bedre byutvikling med vekt på gode steder for bergenserne. Planlegger for fremtiden Frem mot 2030 må det legges til rette for transport og bolig til om lag nye bergensere og arbeidsplasser til En av kommunens strategier er å tilrettelegge for fortetting langs bybanetraseen. I 2014 ble områdereguleringsplaner for Mindemyren og Paradis vedtatt. Områdereguleringsplanen på Paradis legger til rette for opp til boliger og kvm næringsareal. Tilsvarende legger områdereguleringsplanen på Mindemyren opp til boliger og arbeidsplasser ved bybanetraseen. Av andre planer ved bybanetraseen ble den private reguleringsplanen for Flesland næringspark vedtatt, som legger opp til arbeidsplasser. En milepæl ble nådd i 2014 ved at Ytre Sandviken renseanlegg ble åpnet etter en omfattende oppgradering. Dette er det første av totalt fire avløpsrenseanlegg i Bergen som blir oppgradert for å møte morgendagens miljø- og teknologistandard. Slammet fra renseanleggene skal etter planen brukes til å lage biogass til byens busser. I 2014 ble bygging av vannreservoaret ved Svartavatnet fullført. Tall Ships Races mannskapsparade i Bergen den 25. juli Foto: Eivind Senneset. SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSNING En inkluderende by Bergen kommune utmerket seg i 2014 som en foregangskommune for sitt arbeid med flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kunne gratulere Bergen med «Årets bosettings- og integreringskommune på Vestlandet». Introduksjonssenteret for flyktninger har i 2014 bosatt 329 flyktninger. 74 % av leieavtalene ble inngått med private huseiere, noe som tilsier at stadig flere flyktninger klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Samarbeidet mellom Studentsamskipnaden i Bergen og Bergen kommune i Solheimslien 68 viste seg å bli en suksess. Målet var å tilby god integrering av innvandrere sammen med studenter. Etter mye omtale av Nygårdsparken som Europas største åpne russcene, ble parken stengt den 25. august. Parken er nå inne i en rehabiliteringsfase og skal gjøres mer tilgjengelig for hele byens befolkning. De to nye mottaks- og oppfølgingssentrene på Wergeland og Nesttun hadde i 2014 besøk på henholdsvis 695 og brukere etter åpningen 1. juli I tråd med handlingsplanen mot åpne russcener satses det fortsatt på å skaffe flere kommunale boliger og redusere midlertidige botilbud. «Housing First» er etablert som et prosjekt med målsetning om at bostedsløse skal få egen bolig med god bo-oppfølging. Prosjektet er et samarbeid med Husbanken. I mai ble boliganlegget i Bjørnsonsgate 4 tatt i bruk etter omfattende rehabilitering, med 33 boenheter for vanskeligstilte personer. I oktober ble anlegget i Merkurveien i Sædalen tatt i bruk, med 14 boenheter, også for vanskeligstilte. I 2014 ble det inngått en avtale med Helse Bergen om utflytting av 40 utskrivningsklare psykiske pasienter med behov for døgnbaserte tjenester. Avtalen skal realiseres i perioden Fra mars 2014 ble det etablert en ny døgnkontinuerlig beredskap for psykososiale kriser. Denne skal bidra til at alvorlige kriser vurderes fortløpende med henblikk på umiddelbar innsats på kveld, helg eller natt. Bergen kommune arbeider aktivt sammen med Helse Bergen for å sikre gode tjenester til ROP-pasienter. ROPpasienter er personer som har en ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse. En grønn by i stadig utvikling Viktige byrom og turveier ble prosjektert eller påbegynt i Dette inkluderer blant annet Nygårdsparken, Biblioteksplassen, Johanneskirketrappen, Håsteinarparken, Løvstien og Nedre Korskirkealmenning. Åpning av trinn 1 i Håsteinarparken ble betydningsfull og viktig for områdesatsingen i Indre Laksevåg, og står der nå som et symbol for potensiale og et løft for bydelen. Vassdragsprisen 2014 gikk til Steinerskolen på Skjold. Gjennom prosjektet «Apeltunvassdraget; en perle i Bergen» ble det utviklet et svært fruktbart samarbeid mellom Steinerskolen, Lagunen, Bergen sportsfiskere og UNI miljø. 9 BYRÅDETS FOROD

10 Om utviklingen i Bergen kommunes økonomi kommentarer til regnskapet KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Millioner kr Skatt og rammetilskudd Driftsinntektene økte med 950 mill. (5,6 % ) fra 2013 til 2014, til mill.. Økningen i driftsutgiftene var større; mill. (7,2 % ). Med driftsutgifter på i alt mill. ble kommunens brutto driftsresultat på -293 mill. i 2014, som er 271 mill. lavere enn året før. Innlemmingen av boligforetaket Bergen Bolig og Byfornyelse i bykassen fra 2014 forklarer over en halv milliard av økningen i både inntekter og utgifter. Korrigert for dette økte inntektene med 2,3 % og utgiftene med 3,2 %. Et negativt brutto driftsresultat betyr at noe av veksten i driftsutgiftene er finansiert av eksterne finansposter. Det svakere resultatet enn året før har blant annet sammenheng med at mva-kompensasjon for investeringer ble ført i driftsregnskapet i 2013, men flyttet til investeringsregnskapet i Denne driftsinntekten utgjorde 181 mill. i 2013, hvorav 80 % ble overført til investeringsregnskapet, i samsvar med forskriftene. 145 mill. var dermed ikke disponibelt til driftsformål i Nettobeløpet på 36 mill. (181 mill. 145 mill.) representerer en faktisk reduksjon i tilgangen av midler til driftsformål som følge av at mva-kompensasjonen i sin helhet er flyttet til driftsregnskapet i Vedlikehold Pensjon Endring i utgiftsbehov og oppgaveendring Lønninger og pris Sammenlikninger mellom regnskap 2013 og regnskap 2014 må dermed både ta i betraktning innlemmingen av boligforetaket i bykassen og flyttingen av mva-kompensasjon investering fra drifts- til investeringsregnskapet. Inntekts- og formueskatt til Bergen kommune (inkl. inntektsutjevning), ble 175 mill. lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett 2014, og bidro dermed også til den negative utviklingen i brutto driftsresultat. Det ble gjort tiltak for å begrense utgiftsveksten, men disse har ikke vært tilstrekkelige til å møte svikten i skatteinntektene. Skatteinngangen viste tegn til svekkelse allerede fra slutten av 2013, og denne utviklingen fortsatte og forsterket seg i Økningen fra 2013 til 2014 på 2,0 %, var bare marginalt høyere enn landsveksten på 1,9 %. Til sammenligning var opprinnelig budsjettert vekst 5,4 %. Den sterke, og for en stor del oljedrevne veksten i norsk økonomi, ser nå ut til å være over, i det minste for en periode, og dette slår ut i sviktende skatteinntekter. Medregnet rammetilskuddet fra staten utgjorde de frie inntektene nær 12,6 mrd. i 2014, en økning på 3,5 % fra året før. Dette er mindre enn økningen i lønninger og priser på 3 %, og oppgaveendringer bestemt nasjonalt, anslått til 0,8 %. Veksten ga ikke rom til å dekke økte kostnader knyttet befolkningsvekst og økte behov for øvrig. Som et eksempel på sistnevnte kan nevnes økt pleiebehov i omsorgstjenestene som følge av at spesialisthelsetjenesten er blitt raskere med å skrive ut ferdigbehandlete pasienter enn tilfellet var før samhandlingsreformen.

11 Innvendig utsmykkin av Ny-Krohnborg Senter for oppvekst, kultur og idrett med kunstverket «Energisone» er utført de to kunstnerne Turid Uldal og Gita S. Norheim. Foto: Turid Uldal og Gita S. Norheim Med 3,2 % økning i brutto driftsutgifter (korrigert), og kostnadsvekst på 3 %, har nye tiltak i hovedsak vært finansiert gjennom effektivisering og omprioriteringer. Figuren sammenlikner økningen i driftsinntekter fra 2013 til 2014 (venstre søyle) med økte utgifter til hhv. lønns- og prisvekst, befolkningsutvikling, pensjon utover generell lønnsvekst og oppgaveendringer (høyre søyle). En økning på 39 mill. i bygg- og eiendomsetatens utgifter til vedlikehold er også synliggjort. Utgiftsbehovet har således økt mer enn økningen i driftsinntektene har gitt rom for. Det er derfor en utfordring å sette av tilstrekkelig midler til å møte befolkningsveksten samtidig med styrking av vedlikeholdet, økte pensjonsforpliktelser og rente- og avdragsutgifter som følge av økt gjeld. Innbyggertallet i Bergen økte med i 2014, slik at det ved årsskiftet var det registrert bergensere. En noe lavere vekst sammenliknet med de senere årene kan tilskrives redusert innflytting. Innvandringen ble redusert fra ca personer i 2013 til ca i 2014, mens utvandringen har ligget relativt stabilt på mellom og personer i året. Det var også netto utflytting til andre kommuner i Norge (346). 11 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Pensjonskostnadene fortsatte å øke. Summen av netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde mill. i 2014, som er drøyt 100 mill. mer enn i 2013, som igjen var nær 100 mill. mer enn i Dette er beløp som belaster kommunens driftsinntekter. Noe av økningen skyldes økte pensjonsforpliktelser, men også behovet for å bringe kostnadsføringen mer i samsvar med faktiske premieinnbetalinger, og etter hvert dekke inn igjen det opparbeidete premieavviket. Likevel økte premieavviket også i 2014, fra 2,029 mrd. i 2013 til 2,068 mrd. ved utløpet av Et likviditetslån i lånefondet er med å finansiere dette avviket.. Byrådsavdelingene i kommunen hadde et samlet merforbruk på 71 mill. i 2014, som utgjør 0,4 % av avdelingenes brutto driftsramme. Størst negativt avvik var det innenfor hjemmetjenester og hjemmesykepleie (-107 mill.), hvor det også var betydelig vekst i aktiviteten fra 2013 til Også barnevern (-37 mill.) og sosiale tjenester (-25 mill.) har hatt aktivitetsvekst utover det som ble lagt til grunn i budsjettet. God økonomistyring i byrådsavdelingene reduserte merforbruket med om lag 60 mill. fra 2. tertial til endelig regnskap Sentrale poster i regnskapet viser en samlet mindreinntekt på 41 mill., etter at anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er justert ned i tertialrapportene med til sammen 122 mill. som konsekvens av den svake skatteinngangen. Merinntekter knyttet til utbytte (i hovedsak salg av Bergen Bydrift AS), og lavere kapitalutgifter (renter og avdrag) grunnet forsinkede investeringsprosjekter m.m., bidrar til å redusere det negative avviket med 102 millioner.

12 Samlet avvik fra justert budsjett er på 112 mill. (71 mill mill.). Regnskapet er gjort opp i balanse etter strykninger av budsjettert egenfinansiering av investeringer (63 mill.) og avsetning til driftsfond (50 mill.) Som følge av det positive driftsresultatet er likevel årets tilførsel til fond større enn årets bruk. Økonomisk oversikt driftsregnskapet (beløp i 1000) Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter (utbytte, renteinntekter m.m.) Eksterne finansutgifter (renteutgifter, avdrag m.m.) Eksterne netto finansposter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Regnskapsmessig over-/underskudd(+/-) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1,40 % 1,04 % 1,71 % 0,13 % Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (orange kurve) og brutto driftsutgifter inkl. avskrivninger (blå kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse) for perioden ,0 % 12 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsinntekt/-utgift mill. kr ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Driftsres. i % av inntekter ,0 % ,5 % Etter at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene i årene , er det driftsutgiftene som har økt mest i de to siste årene. Dette har bidratt til en negativ utvikling i både brutto og netto driftsresultat. Som nevnt innledningsvis kan noe forklares ved flyttingen av mva-kompensasjon investering fra drifts- til investeringsregnskapet, som har svekket driftsinntektene med 181 mill. sammenliknet med Netto driftsresultat i 2014 er på 24 mill., og utgjør dermed 0,1 % av brutto driftsinntekter. Dette gir en svekkelse på 267 mill. fra 2013, som dermed er et vesentlig større beløp enn den nevnte mva-kompensasjonen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har i sin rapport fra november 2014 gjort en ny vurdering av størrelsen på netto driftsresultat som følge av omleggingen av mva-kompensasjonen, og anbefaler nå at resultatet for primærkommunene bør ligge på 1,75 % pr. år over tid. Det ble investert for i alt mill. i 2014, som er 206 mill. mer enn året før. Investeringer i vann- og avløp (680 mill.) og skoler (552 mill.) utgjorde over halvparten av de totale investeringene i Selv om det ble investert klart mer i 2014 enn i 2013, ble investeringene likevel 960 mill. lavere enn justert budsjett. En tilsvarende situasjon var det i 2013, da drøyt 1 mrd. av det justerte budsjettet ikke ble benyttet, og før det har avviket vært enda større. Investeringsetterslepet oppstår når

13 prosjekter kommer senere til utførelse enn forutsatt i budsjettet. Det er en målsetting å bringe bedre samsvar mellom ambisjonsnivå og gjennomføring Avgiftsfinansiert Ikke avgiftsfinansiert Mill. kr Andelen investeringer som finansieres med lån er gått ned fra ca. 82 % i 2013 til ca. 70 % i Likevel økte bykassen langsiktige investeringsgjeld og formidlingslån med 2,77 mrd. i 2014, til 15,3 mrd. Det ikke-avgiftsfinansierte området sto for 1,7 mrd. av økningen. Mye av dette kan forklares ved at BBB KF fusjonerte med bykassen pr Dette medførte at bykassen overtok 1,019 mrd. i langsiktig gjeld. Utlån til private pleieinstitusjoner på 318 mill. er fra 2014 tatt inn i bykassens regnskaper, og bidrar dermed til økningen i brutto gjeld, men dette beløpet balanseres av en tilsvarende fordring i bykassens balanse. Den langsiktige gjelden er mer enn doblet fra 2010 til Utlån til private pleieinst. Finansiell leasing Videre utlån Avgiftsfinansiert Ikke avgiftsfinansiert Mill. kr KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Med økt gjeld følger også økte utgifter til renter og avdrag. Sammen med vekst i pensjonskostnader inklusiv amortisering, bidrar dette til å redusere kommunens handlefrihet. Netto renter og avdrag, eksl. utbytte Pensjonskostnader Samlet

14 Reduserte finansutgifter i 2013 henger sammen med at flere lån ble refinansiert til en betydelig lavere rente, og at en stor andel av nye lån tatt opp sent på året, med tilsvarende mindre årseffekt i I 2014 er ikke en tilsvarende effekt. Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene i perioden 2012 til Det er ikke tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftsregnskapet regnskapsskjema 1B. For å gjøre tallene sammenlignbare med avdelingenes rapportering gjennom året og mellom år, er tall for Etat for eiendom og Etat for utbygging (tidligere Bergen kommunale bygg), gruppert under øvrige tjenesteområder. Samlet underskudd i avdelingene er i 2014 på 70,3 mill. og svarer til et negativt avvik på 0,49 % av bruttobudsjettet. Avviket i 2013 var -13,6 mill. Tjenesteområder (beløp i mill.) Regnskap Regnskap Regnskap Just. Bud Avvik 14 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 01A Barnehage 2 070, , , ,8 19,4 01B Skole 2 973, , , ,9-22,1 02 Barnevern 441,7 470,5 533,2 496,5-36,7 03A Aktivisering - eldre og funksj.hemmede 282,0 286,4 311,7 317,7 6,1 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstj , , , ,3 0,9 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstj , , , ,7-107,2 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr. 282,0 293,7 198,3 248,9 50,6 04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse 136,9 191,8 196,8 201,2 4,4 04B Sosialhjelp og andre sosiale tj. 680,2 702,9 759,9 734,5-25,4 05A Forebyggende helsearbeid 135,1 148,0 158,2 162,1 4,0 05B Behandling og rehabilitering 570,3 595,8 608,7 616,8 8,1 06 Overføringer til trossamfunn 142,7 148,8 164,1 164,4 0,3 07 Brannvesen 197,3 203,7 208,1 211,0 2,8 08 Samferdsel 152,8 159,6 166,8 166,2-0,6 09 Boligtiltak 62,8 82,9 185,6 193,9 8,4 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 45,0 49,5 51,8 51,1-0,7 10B Private planer og byggesak 21,4 18,5 23,2 21,9-1,3 10C Naturforvaltning og parkdrift 80,8 87,7 90,0 87,7-2,3 10D Klima og miljø 5,9 6,2 11,2 11,2 0,0 11A Lærlinger -10,3-9,7-12,8-12,8 0,0 11B Arbeidsmarkedstiltak 5,2 4,8 4,4 4,4 0,0 12A Kom. kulturtilbud rettet mot voksne 19,8 27,3 31,5 33,1 1,6 12B Kom. kulturtilbud rettet mot barn og unge 31,2 32,0 31,0 31,5 0,5 12C Kulturtilskudd (prosjekter, inst. og lag) 95,3 112,1 100,6 100,2-0,4 12D Bergen offentlige bibliotek 53,3 55,9 57,6 58,2 0,6 12E Museer 47,9 36,1 52,3 79,4 27,1 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 48,6 53,5 55,5 56,4 1,0 12G Kulturbygg og anlegg 76,6 79,2 83,2 58,3-24,9 13A Idrett: Tilskudd til lag og org. 22,4 24,3 25,6 26,6 1,0 13B Kom. idrettstilbud 30,2 40,2 16,4 28,7 12,4 13C Kom. idrettsbygg og anlegg 193,9 181,3 227,3 215,1-12,3 14 Næring 22,4 24,2 24,7 25,2 0,5 15 Bystyrets organer og adm. 53,1 78,6 70,9 76,1 5,2 16 Adm. og fellesfunksjoner 660,1 703,5 748,4 757,0 8,5 Øvrige tj. områder og EFE/EFU -164,6-140,3-157,1-156,8 0,3 SUM , , , ,4-70,3

15 DRIFTSREGNSKAPET Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2014 et negativt brutto driftsresultat på 293,5 mill. Når en legger til eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 23,9 mill. Etter bruk av avsetninger(227,4 mill.), overføringer til investeringsregnskap(4,5 mill.) og netto avsetning til fond (235,9 mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap balanse. Jf. tabell foran med økonomisk oversikt over driftsregnskapet for perioden 2011 til Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter. Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet (beløp i 1000) Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års underskudd Avsetning til fond Avsatt til likviditetsreserven Regnskapsmessig overskudd Brutto avsetninger / overskudd Bruk av fond Bruk av tidligere års overskudd Bruk av likviditetsreserve Regnskapsmessig underskudd Bruk av avsetninger / underskudd Netto driftsresultat Netto avsetninger er positiv. Det vil si at bruk av avsetninger er mindre enn avsetninger i årets regnskap. Avsetning til dekning av tidligere års underskudd på 10,9 mill. er knyttet til akkumulert underskudd i Bergen Hjemmetjenester KF som fra ble nedlagt og overført som en enhet under Byrådsavdeling for helse og omsorg. Avsetningen til fond på 235,9 mill. omfatter generell avsetning i budsjett for 2014 på 80,3 mill. inkludert avsetning fra utbytte BKK AS med 52,8 mill. og avsetning av regnskapsmessig overskudd 2013 i BBB KF med 20,7 mill. Videre er det avsatt 53,4 mill. til pensjonsformål. I forbindelse med regnskapsavslutningen er det gjennomført strykninger med til sammen 49,9 mill. I tillegg er det i de ulike byrådsavdelinger avsatt i alt 152,1 mill. Dette omfatter i hovedsak bundne fondsavsetninger, bl.a. mindreforbruk vedrørende statlige øremerkede tiltak innen grunnskoleundervisning, barnehager, psykiatri, ulike etableringstilskudd, noen klientmidler samt selvkostfond VA. 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsinntekter Driftsregnskapet viser i 2014 samlede inntekter på 17,9 mrd., som er en vekst på 5,6 % fra Utvikling i driftsinntekter (beløp i mill.) Justert budsjett 2014 Inntekts- og formueskatt 6 475, , , , ,3 Rammetilskudd fra staten 4 249, , , , ,1 Eiendomsskatt 159,1 125,7 201,0 210,3 210,2 Brukerbetaling 690,6 708,9 764,7 801,0 779,8 Andre salgs og leieinntekter 1 328, , , , ,8 Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 427,4 433,1 450,7 483,6 176,7 Overføringer med krav til motytelser 1 348, , , ,9 977,2 Andre statlige overføringer 330,8 349,9 376,2 413,7 408,7 Overføringer fra særbedrifter 32,6 59,2 62,5 1,9 1,9 Øvrige inntekter/overføringer 10,2 22,3 16,6 12,4 3,9 Sum driftsinntekter: , , , , ,6

16 Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en mindreinntekt på 40,4 mill. i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser mindreinntekter på 50,7 mill. som reduseres med 10,2 mill. i form av merinntekt på inntektsutjevningen. Denne posteres under rammetilskudd. Veksten fra 2013 til 2014 innenfor andre salgs- og leieinntekter skyldes i hovedsak at tidligere BBB KF fra ble innlemmet som en etat i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Dette er også forklaringen på reduksjon i overføringer fra særbedrifter. Fordeling på inntektsarter Øvrige inntekter/overføringer 42,2 % Inntekt-og formueskatt Overføringer fra særbedrifter 28,1 % Rammetilskudd fra staten Inntekts- og formueskatt Rammetilskudd fra staten 1,2 % Andre statlige Eiendomsskatt tilskudd Eiendomsskatt 4,5 % Brukerbetaling 11,1 Overføringer % med krav til motytelser Andre salgs og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter Lønnsref. fra trygdeforvaltningen Overføringer med krav til motytelser 2,7 % Lønnsref. fra trygdeforvaltning Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 7,9 % Overføringer med krav om motytelser 2,3 Andre % salgs- og Andre leieinntekter statlige tilskudd Andre statlige tilskudd 0,1 % Øvrige inntekter/overføringer Brukerbetaling Overføringer fra særbedrifter Øvrige inntekter/overføringer Brukerbetaling 16 Eiendomsskatt Driftsutgifter Sum driftsutgifter i 2014 viser 18,2 mrd. som er en økning på 7,2 % fra Rammetilskudd fra staten KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Inntekts- og formueskatt Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.) Justert budsjett 2014 Lønn og sosiale utgifter 8 499, , , , ,6 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon 2 281, , , , ,9 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tjenesteproduksjon , , , , ,5 Overføringer/fordelte utgifter 743, , , , ,0 Avskrivninger 492,5 524,5 545,2 668,7 673,7 Sum driftsutgifter: , , , , ,7 Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2014 på 5,2 %. Tilsvarende tall for foregående år var 6,4 %. Finansinntekter/-utgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser at nettoutgiftene i 2014 ble 14,1 mill. lavere enn justert budsjett. Dersom en tar hensyn til usikkerheten i budsjettering av renteinntekter og renteutgifter, er budsjettavviket ikke stort. Budsjettet har vært godt tilpasset utviklingen gjennom året. De største avvikene er noe lavere renteutgifter samt at bykassens renteinntekter ble 6,3 mill. høyere enn justert budsjett. Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.) Justert budsjett 2014 Renteinntekter og utbytte 438,0 360,7 529,7 551,7 545,4 Mottatte avdrag på lån 3,6 3,3 2,6 3,2 2,7 - Renteutgifter og låneomkostninger 421,0 528,9 456,9 494,2 501,1 - Avdrag på lån 309,7 288,3 303,1 408,0 408,0 - Utlån 4,8 4,5 4,5 4,1 4,5 Resultat eksterne finanstransaksjoner -293,9-457,7-232,2-351,4-365,5

17 Avskrivninger Utvikling i utgiftstarter Overføringer/fordelte utgifter Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Lønn sosiale og utgifter 54,8 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp i og komm. av tj.prod. tj. varer -inngår 14,6 % Kjøp av varer og tj. - inngår i komm. tj. prod. Kjøp av varer og tj. -inngår i komm. tj.prod. 19,3 % Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. prod. Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. Lønn og Overføringer/fordelte utgifter 7,6 % sosiale utgifter / fordelte utgifter 3,7 % Avskrivninger Avskrivninger BALANSEREGNSKAPET Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Anleggsmidler Bykassen har ved utgangen av 2014 anleggsmidler til en bokført verdi av 41,6 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg så som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 17,9 mrd., aksjer, andeler og pensjonsmidler 20,1 mrd. og utlån 3,0 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler, som har økt med 1,87 mrd. fra 2013 til 2014, er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. Anleggsmidler (beløp i mill.) Fast eiendom og anlegg , , , ,8 Utstyr, maskiner m.m. 548,1 539,2 530,9 483,6 Utlån 2 415, , , ,2 Aksjer og andeler 3 410, , , ,3 Pensjonsmidler , , , ,7 Sum anleggsmidler , , , ,6 Veksten under posten Fast eiendom og anlegg kan i hovedsak tilskrives at Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble lagt ned fra og overført som etat under Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Langsiktig gjeld Bykassen langsiktige gjeld pr var kr 15,3 mrd. Dette er en økning på nærmere 2,8 mrd. sammenlignet med året før. Beløpet inkluderer i overkant av 1 mrd. som følge av at tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr Gjeldsøkningen innenfor ikkeavgiftsfinansiert område utgjorde 0,7 mrd., avgiftsfinansiert gjeld økte med vel 0,5 mrd. og lån til videre utlån med 0,2 mrd. Lån til private pleieinstitusjoner ble flyttet fra lånefondets balanse til bykassens balanse. 17 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Langsiktig lånegjeld (beløp i mill.) Ikke-avgiftsfinansiert gjeld (invest.formål) *) Avgiftsfinansiert gjeld (investeringsformål) Finansiell leasing OPS (investeringsformål) Videreutlån Husbanken (boligsosiale formål) Lånefin. utlån til private pleieinstitusjoner Bykassens langsiktige gjeld pr Likviditetslån (i lånefondet) Langsiktig lånegjeld inkl. likviditetslån pr *) Bergen Bolig og Byfornyelse KF ble overført til bykassen pr Foretakets langsiktige gjeld utgjorde kr mill. Ikke- avgiftsfinansiert gjeld pr er inklusiv restgjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 2,5 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. I tillegg kommer 0,2 % poeng i utgifter til rentesikring. Gjelden inkluderer også finansiell leasing gjennom offentlig-privat samarbeid og likviditetslån. Modifisert durasjon (et mål for veid gjennomsnittlig rentebindingstid) beregnet på lånefondets samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter, var 2,6 ved utgangen av året. Dette var 0,1 lavere enn året før.

18 Likviditet Bykassens betalingsmidler ble redusert med 224 mill. i fjor. I tillegg ble den bokførte beholdning av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 8 mill. Imidlertid økte lånefondets likviditet med 289 mill. slik at den samlede likviditet økte med 57 mill. Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde mill. Den bokførte verdien av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond var 70 mill. Netto nye innlån til lånefondet i 2014 var 232 mill. høyere enn netto utlån til bykassen. Tilsvarende kontantoverskudd i 2013 var 205 mill. Kommunen hadde pr kr 236 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til avgiftsfinansierte investeringsformål. For lån til ikke- avgiftsfinansierte formål var det ikke ledige rammer. Dette har sammenheng med endring i budsjetteringspraksis for investeringer og deres finansiering. Kravet til realistisk investeringsbudsjett innebærer at budsjettet reduseres dersom prosjekter ikke igangsettes eller gjennomføres i løpet av året. I løpet av 2014 ble tidligere vedtatt lånefinansiering for prosjekter til ikke - avgiftsfinansierte formål redusert med mill. Tilsvarende reduksjon for avgiftsfinansierte investeringsformål var 144 mill. 18 For å sikre likviditeten vedtok bystyret i 2013 en ramme på mill. i likviditetslån. I 2014 er rammen økt til mill. Beløpet tilsvarte differansen mellom lånefondets innlån og utlån pr og utgjør øvre grense for lånefinansiert del av premieavvik (pensjon) pr Av denne rammen er mill. benyttet pr Dette er en økning på 594 mill. fra året før. Bruk av likviditetslån er følgelig langt høyere enn veksten i bankinnskudd. Likviditetslån er lån som er tatt opp i tillegg til investeringslån, Husbanklån til videre utlån, lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner og lån til forskottering av fylkesveier. Restgjeld på lån til forskottering av fylkesveier i utgjør 42,9 mill. og er inkludert i ikke-avgiftsfinansiert gjeld. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Bundne drifts- og investeringsfond utgjorde i alt 812 mill. (746 mill. i 2013 etter at det er tatt hensyn til fond for kommunale foretak som ble en del av bykassen pr ). Netto kortsiktig gjeld utenom premieavvik var om lag uforandret fra året før. (-1,5 mill.) For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i Kommunale garantier for lån Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene Garantiforpliktelser (Beløp i mill. ) Barnehageformål Boligformål Helseformål Idrettsformål Kulturformål BIR AS Garantiforpliktelser pr gjelder boliglån til kommunalt ansatte. Kulturformål gjelder garantier for lån til Kulturhuset USF og Bergen Kunstforening. Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av BiR til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I tillegg er det tatt opp et garantert lån til finansiering av Bossnett. I 2014 har Bergen kommune inntektsført 1 mill. i provisjon. Foto neste side: Utvendig utsmykkingen av Ny-Krohnborg Senter for oppvekst, kultur og idrett med kunstverket «Energisone» er utført de to kunstnerne Turid Uldal og Gita S. Norheim. Garantier for lån til helseformål er erstattet med lån fra kommunen selv. Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn fremgår ikke av tabellen. Foto: Turid Uldal og Gita S. Norheim

19 19 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET

20 Øvrige tjenestegrupper Bergen kommunes investeringer... Bergen kommune investerte i 2014 for 2,27 mrd. 30 % av investeringene var avgiftsfinansierte (til selvkost). Tabellen under viser utviklingen i investeringer i anleggsmidler de fem siste år: INVESTERINGER Ikke-avgiftsfinansiert 1 573, , , , ,4 Avgiftsfinansiert 283,8 194,7 353,9 624,7 685,0 SUM 1 856, , , , ,4 Det er de avgiftsfinansierte investeringene som har hatt størst økning i femårsperioden. I årene som kommer er det forventet en relativt sterk økning i ikke-avgiftsfinansierte investeringer. 20 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET I 2014 fordelte investeringene seg slik: Øvrige tjenestegrupper Barnehage og skole Sosial, Barnehage bolig og og områdesatsing skole områdesatsing og bolig Sosial, Barnehage og skole miljø klimaog Byutvikling, Byutvikling, klimaog miljø Byutvikling, Kultur, næring klima idrettog miljø Kultur, næring og idrett 643 Helse og omsorg Helse og og omsorg Kultur, næring idrett Kultur, Byutvikling, næring klimaog og miljø idrett områdesatsing og bolig Sosial, Sosial, Barnehage bolig og skole og områdesatsing Helse og omsorg 825 Øvrige tjenestegrupper Kategorien «Øvrige tjenestegrupper» (35 mill.) består av brannvesen, administrasjon og fellesfunksjoner. Mens produksjonen har økt, har investeringsetterslepet målt i avvik mellom budsjett og forbruk vist en synkende tendens. Det arbeides kontinuerlig med å øke realismen i budsjettet og dermed redusere budsjettavviket. Grafen under viser investeringer og budsjettavvik de tre siste år. Ivesteringsutgifter Budjsettavvik Mill. kr

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 1 Kjente utfordringer Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 2 Konsekvenser av fylkesmannens lovlighetsvedtak Regnskapsføring av utbytte fra BKK Summen av utbytteinntekter

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

... ... ... ... ... Forside: Skansedammen Foto: Rune Henden, Bergen kommune Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni

... ... ... ... ... Forside: Skansedammen Foto: Rune Henden, Bergen kommune Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni BERGEN KOMMUNE ÅRSMELDING 2015 ............... Forside: Skansedammen Foto: Rune Henden, Bergen kommune Grafisk design: Eva Tuft Design Trykk: Bodoni Innhold 4 Byrådets forord 10 Kommentarer til regnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534 Balanse Noter Regnskap ~FusjonsbaIanse Regnskap 2011 01.01.2011 31.12.2010 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 12.377.969.573 9.911.231.621 9.631.910.278 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018.

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018. Havnestyresak nr.: 10 /2014 Vardø havnestyre: 31.10.2014 Bystyresak nr.: Vardø bystyre: Saksbh.: IEE VARDØ HAVN KF. ØKONOMIPLAN 2015 2018 INNSTILLING: Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF.

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 1. november 2011. Byrådet. Finansreglementet i Bergen kommune 2011 SARK-1400-201016967-17

Byrådssak /11. Dato: 1. november 2011. Byrådet. Finansreglementet i Bergen kommune 2011 SARK-1400-201016967-17 Dato: 1. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Finansreglementet i Bergen kommune 2011 GOMI SARK-1400-201016967-17 Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap har ansvar for å vurdere

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer