Plan for tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk 60 sp Nettbasert studium

Transkript

1 Pr Plan for tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk 60 sp Nettbasert studium Modul 1: Barnehagepedagogikk 30 sp Modul 2: Småbarnspedagogikk 30 sp 2016 Samlingsplan Barnehagepedagogikk 30 sp; Samlingsplan Småbarnspedagogikk 30 sp; 2016 Emneplan Barnehagepedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk Besøksadresser: Sandviken: Amalie Skrams vei 3, Bergen Breistein: Olav Bjordals vei 41, Breistein Bankkonto: (drift) (gave) Side 1

2 Om gjennomføring av tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Undervisning og veiledning er i hovedsak nettbasert. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike former nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Nettforelesningene vil fordeles gjennom studieperioden med 4 eller 5 timers dager. Samhandling skjer gjennom faste grupper som kommuniserer innbyrdes og med lærer nettbasert. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Studiet har i tillegg to fysiske samlinger, en ukesamling på campus i Bergen og en todagers fylkesvis samling. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til både virtuelle og fysiske samlinger. Hovedansvar Lise Einarsen Haukås emneansvarlig Pedagogikk leh@nla.no Kjersti S. Haukedal emneansvarlig Pedagogikk Inger Lisa Møen arbeidsgruppe Musikk ilm@nla.no Informasjon, meldinger og oppgaveinnlevering skjer gjennom datasystemet It s Learning. Skriftlig kommunikasjon mellom student og faglærere foregår også der. Mål for studiet Studenten skal gjennom studiet øke sin kompetanse ved bl.a. å Kunne selv, på barns vilkår, delta i deres lek og læringsutviklingsprosesser og kan fremstå som en god rolle og språkmodell Vise kritisk refleksjon og evne til å analysere rundt profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barnehagelærerens arbeid Kunne kommunisere og drøfte faglig pedagogiske problemstillinger med personalet, foreldre og andre samarbeidspartnere Forholde seg aktivt til samtidens barnehagefaglige diskusjoner Være seg bevisst egen fantasi og skapende evner, og danne seg selv gjennom estetiske inntrykk og uttrykk (Utdrag fra emneplanen) Side 2

3 Undervisningsplan Barnehagepedagogikk Litteratur er oppgitt med forfatternavn og årstall. Sjekk litteraturlisten for detaljer om tittel og sidetall. Kan bli mindre endringer. HOVEDOMRÅDE 1: «Danning gjennom omsorg, lek og læring» Fagfordeling i perioden: Pedagogikk, drama, norsk og RLE) Tidspunkt: Nettsamlinger uke 50 (2014) og uke 3+8 (2015) Dato Fag /Lærer Tema Litteratur Uke 50: Onsdag t nett Uke 50: Fredag t nett Uke 3: Onsdag t nett Uke 8: Onsdag t nett Orienteringer + Ped 3t RLE 2t Drama 1t Ped 2t Norsk 3t RLE 3t Norsk 3t Matematikk 1 t Velkommen, presentasjon av lærere mm, innhold m.m. «Hva er barnehagen?» Rammeplanen, Barnehage loven, Danning gjennom omsorg, lek og læring. Etter lunsj: Pedagogisk credo RLE: Verdiformidling i barnehagen Drama: «Rommet og leken» Ped: «Å være i leken?» (lekens egenverdi) Lekende læring, leken som pedagogisk verktøy. Norsk: Barnelitteratur RLE: Etikk, religion og filosofi i barnehagen Norsk: Barns språkutvikling Matematikk: Kort introduksjon (med informasjon om oppgaver før neste emneperiode) Ped.: Rammeplanen (KD- 2011), Tholin 2011, Løkken og Søbstad 2011, Lillemyr 2011, Moser 2010 RLE: Eidhamar og Leer Salvesen 2014, kap. 2 5, Drama: Eilifsen 2014, kap 7. Ped: Øksnes 2011, Lillemyr 2011, Norsk: Birkeland 2011, Hoel og Helgevold Maagerø (2012). Tekstpensum: Odd er et egg, Verden har ingen hjørner, Sov søtt, herr Spiss, Barnas store rim og reglebok RLE: Eidhamar og Leer Salvesen 2014, kap. 2 5 Norsk: Matre 2011, Tekstpensum: Raske reven Rogers lille rotebok Barnas store rim og reglebok Matematikk: Carlsen m.fl. 2011, kap1: s Richardson 2012, kap 1: s Side 3

4 HOVEDOMRÅDE 2: «Fagpedagogisk arbeid i barnehagen» Fagfordeling: Fysisk fostring, forming, naturfag, musikk, drama, matematikk og pedagogikk Tidspunkt: Uke 12 på NLA Høgskolen, Breistein/BERGEN) + nettbasert uke 17 (onsdag ) Dato Fag/lærer Tema Litteratur Uke 12: Mandag t samling Velkomst og INTRO Naturfag 2t Ped 1t Musikk 4t INTRO Naturfag: Grunnl. økologi, barns forskning og pedagogisk arbeid med barn i naturen Ped: Didaktisk kompetanse, Musikk: Musikkens grunnelementer i teori og praksis Naturfag: Langholm (red.) 2011, s , og s Ped: Gunnestad 2014, Jansen, Pettersvold Tholin 2006, Musikk: Angelo og Sæther 2012 kap 1 og 5. Ehrlin 2012 Uke 12: Tirsdag t samling Uke 12: Onsdag t samling Uke 12: Torsdag t samling Uke 12: Fredag t samling Musikk 2t Drama 4t Matematikk 1t INFO Naturfag 2t Ped 1t Ped/Naturfag 3t Forming 9t Oppsummering 1t Matematikk 4t Fysfos 3t Musikk: Det skapende barnet sang og spill. Drama: Drama i barnehagen Matematikk: Hva er matematikk i barnehagen? INFO om praksis med mer. Naturfag, Geologi og Fysikk 2t: Stripete og prikkete steiner. Hva gjør vi med dem? Ped: Observasjon Observasjonsseminar ute (Ped/Naturfag) Forming: Hvordan bruke det store uterommet? En dag der vi skaper skulpturer og rom ute i det fri Oppsummering med teamet (spørsmål) Matematikk: Barnet i møte med matematikken. Fys. fos: Barn i naturen Musikk: Angelo og Sæther 2012.kap 3 og 4, Eilifsen 2014, kap 2 Drama: Ruud, E. B. 2012, Eilifsen kap 7. Berge 2012 s Matematikk: Carlsen m.fl. 2011, kap1 Jahr m.fl. 2006, kap. 5 og 6 Samuelson 2009, kap 11 Naturfag: Langholm (red.) 2011, s Oppslagsbøker om artar Ped: Askland 2011, Forming: Lorentzen og Østbye 2007, Bagøien og Storli 2002 Matematikk: Richardson kap. 1: s Jahr m.fl. 2006, Samuelson 2009, Fys.fos: Sandseter, Hagen og Moser, 2010, kap. 10, Lundhaug og Neegaard, 2013, kap.1 Dato Fag/lærer Tema Litteratur Uke 17: Onsdag t nett Forming 2t Ped 1 t Forming: Gjenbruk og transformasjon Ped: Medvirkning og dokumentasjon Forming: Karlsen og Samuelsen 1992 Juell og Norskog 2006 Paulsen 1999 Ped: Rammeplanen (KD-2011) Side 4

5 HOVEDOMRÅDE 3: Barnehagelæreren som profesjonsutøver Fagfordeling i perioden: Samfunnsfag, RLE og pedagogikk) Tidspunkt: Nettsamlinger (uke 21,33,42 og 45) og Fylkesvise samlinger uke 38/39 Dato Fag/lærer Tema Litteratur Uke 21: Onsdag t nett Uke 33: Onsdag t nett Uke 38/39: Fylke A: Fylke B: Fylke C: (6t fylkesvis samling) Uke 38/39: Fylke A: Fylke B: Fylke C: (6t fylkesvis samling) Uke 42: t nett Uke 45: Onsdag t nett Ped 2t RLE 3t Samfunnsfag 1t Ped. 2t Fysfos 3t Dag 1: Ped 3t Samfunnsfag 4t Dag 2: Pedagogikk 2t Samfunnsfag 4t Ped. 3t Informasjon Ped: En barnehage for alle barn RLE. Yrkesetikk for førskolelærere Samfunnsfag: noe rundt oppgaven felles med RLE Ped: Barnehagen som lærende organisasjon Fys.fos: «Det gøyeste jeg gjør, er det jeg nesten ikke tør!» Ped: Veiledning for barnehagelærere Samfunnsfag: Mangfold i barnehagen Ped: Barnehagen i endring Samfunnsfag: Ped: Profesjon og ledelse Eksamensforberedelser Ped: Kinge 2009, Glaser 2011 RLE: Eidhamar og Leer Salvesen 2014, kap. 6, Tholin 2008, kap. 3 Ped: Rammeplanen (KD-2011), Hogsnes, Angell og Nordtømme 2010 Fys.fos: Sandseter, Hagen og Moser, 2010, kap. 1,2,3,6 og 7 Ped: Birkeland og Carson 2013 Samfunnsfag: Eget kompendium Ped: Litteratur kommer Samfunnsfag: Eget Kompendium Ped: Lundestad 2013, Hogsnes, Angell og Nordtømme 2010 UKE 48 5 dager: Hjemmeeksamen Side 5

6 Praksis Praksis har 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager er sammenhengende. Studentene ordner praksis selv og den kan gjennomføres på egen arbeidsplass. Praksis må være gjennomført før 1. september Praksisoppgavene blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Side 6

7 Orienteringer Fravær fra undervisning: All timeplanlagt undervisning er obligatorisk. Dersom det er fare for at fraværet fra undervisningen og fremlegginger overskrider 20 %, må du snarest ta kontakt med emneansvarlig. På bakgrunn av begrunnet søknad vil tilrettelegging bli vurdert. Konsekvensen kan ellers bli at du ikke får gå opp til eksamen. Fraværet blir registrert i It s: Learning under Status. Det blir vanligvis ikke gitt melding ut over dette, så ansvaret for å følge med og ta kontakt ligger hos deg. Er du borte fra undervisningen, har du selv ansvar for å kompensere for dette ved selvstudium og skaffe deg den informasjonen som er gitt, slik at du har grunnlag for å delta aktivt i undervisningen. Sykemeldinger: Ved lengre sykdomsfravær leveres sykemelding. Dette som bakgrunn for eventuelt (senere) søknad om tilrettelegging. Sykemeldinger leveres til studieadministrasjonen/resepsjonen. Frister for innlevering: Overholdelse av frister for innlevering er en forutsetning for godkjenning av oppgaver. Søknad om utsettelse av frister, med begrunnelse, sendes emneansvarlig som melding i It s Learning før fristen utgår. Side 7

8 Arbeidskrav (og frister) Personlig logg Det forventes at den enkelte student skriver en kort logg fra hver nettsamling. Loggen skal ikke vurderes. Loggen bør inneholde: Hva har jeg gjort i dag? Hva har jeg lært? (Oppsummert med noen få setninger). Hva vil jeg jobbe videre med? Eventuelle spørsmål knyttet til fagstoffet sendes til lærer på It s. Loggen legges inn på It's learning i etterkant av nettdagen, og er fremmøtedokumentasjon for tilstedeværelse på samlingen. Vurdering underveis Alle oppgaver må være vurdert til godkjent for at studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering. Nærmere informasjon om oppgavene gis i undervisningen. Hovedområde 1, «Danning gjennom omsorg, lek og læring»: Fag/Oppgavetype Omfang Innleveringsfrist Norsk: Skriftlig innlevering knyttet til 2. mars 2015 innen kl. 14:00 undervisningen 750 ord Matte: Skriftlig innlevering, som forberedelse til undervisningen i 2. periode 750 ord 27. februar 2015 innen kl. 14:00 Utkast til pedagogisk credo 750 ord 3. mai 2015 innen kl. 14:00 Hovedområde 2, Fagpedagogisk arbeid i barnehagen : Fag/Oppgavetype Omfang Innleveringsfrist Praktisk oppgave i praksis knyttet til musikk, forming og drama, med skriftlig refleksjonsoppgave ord 1. September 2015 (innen kl. 14:00) Praktisk oppgave i praksis knyttet til naturfag og fysfos med skriftlig refleksjonsoppgave Fullført praksis 1200 ord 10 dager 1. September 2015 (innen kl. 14:00) Innen 1. september 2015 Hovedområde 3, Barnehagelærer som profesjonsutøver: Fag/Oppgavetype Omfang Innleveringsfrist Oppgave knyttet til undervisningen i RLE og 1. oktober 2015 Samfunnsfag 1200 ord 12. oktober 2015 Pedagogisk credo endelig 1500 ord Side 8

9 Avsluttende vurdering Individuell hjemmeeksamen, 5 dager: november Karakter blir gitt etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generelle krav til skriftlige innleveringer Formelle krav Antall ord er oppgitt for den enkelte oppgaven. Det gis et «slingringsmonn» på 10 %. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og evt. vedlegg kommer i tillegg. Skrifttype Times New Roman, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Krav til løpende tekstreferanser og oppstilling av litteraturliste etter APA manualen. Ryddig forside med navn på student, tittel på arbeidskrav og innleveringsdato. Kriterier for godkjenning: Oppgaven er levert til fristen med mindre annet er avtalt. At du svarer på oppgaven Bruk av pensumlitteratur, rammeplan/referanselitteratur og annen relevant teori Formelle krav er innfridd Teksten du leverer inneholder faglig refleksjon Side 9

10 Om gjennomføring av tilleggsutdanning i småbarnspedagogikk 30sp Undervisning og veiledning er i hovedsak nettbasert. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike former nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Nettforelesningene vil fordeles gjennom studieperioden med 4 eller 5 timers dager. Samhandling skjer gjennom faste grupper som kommuniserer innbyrdes og med lærer nettbasert. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Studiet har i tillegg to fysiske samlinger, en ukesamling på campus i Bergen og en todagers fylkesvis samling. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til både virtuelle og fysiske samlinger. Hovedansvar: Trude Kyrkjebø team Pedagogikk Tale Irgens team Fysisk fostring Anette S Berntsen Drama Inger Lisa Møen emneansvarlig Musikk Mål for studiet Studenten skal gjennom studiet øke sin kompetanse ved bl.a. å Videreutvikle sin faglighet i forhold til arbeidet med barn under 3 år og de yngste barnas behov, lek og væremåte Få kunnskap og forståelse, innlevelse og handlingskompetanse i forhold til de yngste barna. Få kjennskap til og kunnskap om barns utvikling og behov med særlig vekt på lek, språk, kunst, kultur, kropp, bevegelse, samspill og samspillsprosesser. Øke sin bevissthet om seg selv, og om sin egen rolle i forhold til samspill og arbeid med de yngste barna. Utvikle evne til å se barns egne kompetanser lære seg til å se og beskrive hva barn selv iverksetter av lærings, utviklings og erfaringsprosesser, samt å skape slike muligheter. Reflektere rundt sin egen rolle som omsorgsgiver, kulturformidler og tilrettelegger Ser den voksnes betydning for barns utvikling og læring relatert til språk, kommunikasjon og sosial handlingsdyktighet vektlegges (Utdrag fra emneplanen) Side 10

11 Undervisningsplan Litteratur er ført opp til hvert tema med forfatter og årstall. Sjekk i litteraturlista for opplysninger om hvor du finner det aktuelle kapittelet, eller artikkelen. Vår 2016 Dato Fag /Lærer Tema Litteratur Nett 6t Flere fag Oppstart, intro og informasjon. Lekende tilnærming Løkken,G.(2004) kap. 1 og 5, Bae, B.(2012) kap. 2 #Røthle, M (2005) Samling 6t NLA Musikk Drama Introduksjon og Sang Kropp, lek og bevegelse *Vist, T. (2005). *Marstal, I. (2008). Berre, Å. (2012). (S ) *Holgersen, S E. (1999). *Bruce (2005). Liset (2011). Samling 6t NLA Ped Musikk Tilknytning Musikkarbeid i småbarnsgruppa: Lytte og spille Drugli, M.B (2010) del 1 MU: Berre, Å. (2012). S *Fussing, B. og Bille, D. (1997). *Hovig, L. (2011). Nørgaard, D. (2006). *Schei, T.B. (2010). Samling 6t NLA Drama Prosessdrama *Thorkildsen (2011). Hernes (2010) Fysfos Bevegelsesglede i barnehagen Arnesen, m.fl. (2010). Bevegelsesglede i barnehagen. Kap 1 3. Samling 6t NLA Info om fordypn.oppg Fysfos/drama Rom, bevegelse og opplevelse *Hansson (2012) Side 11

12 Samling 6t NLA Ped Musikk Utvikling gjennom samspill Samspillsobservasjon De små danseløvene PED: Abrahamsen, G (2004), #Skorve, B.R (2012) MU: Hungnes, Å.K. (2008). Berre, Å. (2012) , *Holgersen, S E. (2006). Nett 4t Norsk Barns språkutvikling. *Høigård, A. (2006). Kap. 3 *Askeland, N. og Maagerø, E. (2011) *Birkeland, T. og Mjør, I. (2012) *Høigård, A. (2006). s Nett 4t Nett 4t Nett 4t Ped Mu Fysfos Ped Ped Barns meiningsskaping / kvalitet for de minste Dokumentasjon Å synge og lede sangaktiviteter med de minste. Øving og veiledning Barns fysiske vekst og utvikling Utviklingspsykologi Samspillsobservasjon PED: Bae, B.(2010), kap 3, Drugli, M.B.(2010) del 2 Fennefoss, A.T. og Jansen, K.E (2008) FYFO: Osnes, Skaug & Kaarby (2010). Kropp, bevegelse og helse. Kap 4. PED: Askland,L. og Sataøen, S.O (2009) kap. 3 PED: Abrahamsen, G(2004)# Skorve, B.R.(2012) Fysfos Motorikk FYFO: Osnes, Skaug & kaarby (2010). Kropp, bevegelse og helse. Kap 5 og 6. Side 10

13 Høst 2016 Dato Fag/lærer Tema Litteratur Nett 5t Samling 5t fylkesvis Norsk Drama Drama Å lese med små barn Figurteater Figurteater NO: *Birkeland, T. og Mjør, I. (2012) *Mjør, I. (2009) *Solstad, T. (2008) DR: *Sæbø (2010). *Hovik (2012). DR: *Sæbø (2010). *Hovik (2012). Samling 5t fylkesvis Ped Danning og medvirkning PED: Løkken, G og Søbstad, F (2011), Bae, (2012) kap 1. Drama Figurteater framføring *Sæbø (2010). *Hovik (2012). Nett 5t Ped Ped Etikk og de minste Foreldreperspektivet *Johansson, E(2010) #Skoglund, R.I. (2012) Oppsummering Nov/des Oppstart eksamen. Informasjon og veiledning Praksis Praksis har tilsammen 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager skal være sammenhengende. Studentene ordner praksis selv. Praksis gjennomføres gjerne på egen arbeidsplass, og skal knyttes til arbeid med barn under 3 år. Styrer i barnehagen/kontaktperson skal underskrive en bekreftelse på at praksis er gjennomført og bidra til at studenten får gjennomført sitt eksamensarbeid. I praksis skal sentrale problemstillinger innen den aktuelle aldersgruppen belyses gjennom bruk av forskningsrelaterte metoder. Praksis skal legge vekt på formidling av ulike kunst, kultur, og bevegelsesuttrykk, samt observasjon og tverrfaglig samhandling med barn. Det skal observeres med utgangspunkt i hverdagsaktiviteter og/eller mer tilrettelagte aktiviteter, med vekt på samspill mellom barn og/eller samspill mellom voksne og barn. Aktivitetene skal dokumenteres ved hjelp av video, foto, lydopptak eller skriftlige notater, som f.eks. praksisfortellinger. Et av oppleggene skal evalueres og gjentas. Dette vil igjen danne grunnlaget for en individuell fordypningsoppgave. Side 11

14 Praksisoppgavene har tre deler: 1. Samspillsobservasjoner. 3 ganger 1 time. Observasjonene kan knyttes til praksisbarnehagen, men kan også legges et annet sted fortrinnsvis i en barnegruppe der du ikke jobber til daglig, men som kjenner deg litt (f.eks. en annen avdeling). Rammer for observasjonene gis i pedagogikkundervisningen. Det skal leveres en skriftlig oppgave på grunnlag av observasjonene. 2. Praktiske/deltakende observasjoner over 3 enkeltdager knyttet til fagområdene musikk, drama og fysisk fostring. Studentene får konkrete oppgaver/rammer for deltakelsen disse dagene. Det skal leveres en samlet logg fra disse tre observasjonsdagene. Nærmere rammer for dette vil bli gitt sammenhengende praksisdager. Gjennomføring av praksisopplegg, dokumentasjon og observasjon som danner grunnlag for fordypningsoppgave. Nærmere rammer for fordypningsoppgaven på neste side. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i undervisning og veiledning 4 mindre skriftlige innleveringer knyttet til undervisningen. Kjernepensum skal knyttes til disse. 1. Refleksjonsnotat knyttet til undervisningen i fysisk fostring. Rammer for oppgaven gis i undervisningen 2. Refleksjonsnotat knyttet til undervisningen i drama. Rammer for oppgaven gis i undervisningen 3. Refleksjonsnotat knyttet til undervisning i Synge. Rammer for oppgaven gis i undervisningen. 4. Observasjoner og refleksjonsnotat knyttet til undervisning i pedagogikk og norsk i temaet «Samspillsobservasjoner». Individuell fordypningsoppgave: Oppgaven skal knyttes til observasjonsmateriale og innsamlede data fra praksis. Målet er å utvikle sin egen praksis, samt de fagområder studenten arbeider i, gjennom observasjoner og aksjonslæring. Studenten skal her bruke 200 sider selvvalgt pensum. Studenten velger sin egen problemstilling, og det skal brukes både selvvalgt pensum og kjernepensum i oppgaven. Det gis noe veiledning av faglærere. Arbeidet som leveres inn må være en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, der studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Se formelle rammer og frister i eget dokument. Arbeidskrav, innleveringer og frister Alle oppgaver må være vurdert til godkjent for at studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering. Nærmere informasjon om oppgavene gis i undervisningen. Fag/Oppgavetype Omfang Innleveringsfrist Drama: Skriftlig refleksjonsnotat knyttet til undervisningen Musikk: Skriftlig refleksjonsnotat knyttet 800 ord 800 ord Side 12

15 til undervisningen Fasos: Skriftlig refleksjonsnotat knyttet til undervisningen Fordypningsoppgaven: Forslag til problemstilling og litteratur Fullført praksis: Pad/Norsk: Skriftlig innlevering knyttet til samspillsobservasjoner Praksisoppgaver: Logg Fordypningsoppgaven: Problemstilling og litteraturliste Fordypningsoppgave 800 ord 10 dager ord 3 4 sider 3000 ord Avsluttende vurdering Studiet har en praktisk didaktisk eksamen hvor fagene drama, musikk, fysisk fostring og pedagogikk er representert. Eksamen består av å planlegge et praktisk didaktisk opplegg for aldersgruppen 0 3 år, gjennomføre det i en barnehage og dokumentere gjennomføringen. Studentene kan gjennomføre opplegget som gruppe eller alene. Eksamensperiode er 2 uker. Rammer og innhold for den praktiske oppgaven presenteres ved oppstart av eksamensperioden. Etter den praktiske gjennomføringen skal studenten utarbeide en individuell rapport med presentasjon av opplegget og vurdering og drøfting av gjennomføring. Rapport med dokumentasjon blir eksamensarbeidet. Det blir gitt en samlet individuell karakter etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generelle krav til skriftlige innleveringer Formelle krav Antall ord er oppgitt for den enkelte oppgaven. Det gis et «slingringsmonn» på 10 %. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og evt. vedlegg kommer i tillegg. Skrifttype Times New Roman, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Krav til løpende tekstreferanser og oppstilling av litteraturliste etter APA manualen. Ryddig forside med navn på student, tittel på arbeidskrav og innleveringsdato. Kriterier for godkjenning: Oppgaven er levert til fristen med mindre annet er avtalt. At du svarer på oppgaven Bruk av pensumlitteratur, rammeplan/referanselitteratur og annen relevant teori Formelle krav er innfridd Teksten du leverer inneholder faglig refleksjon Frammøte og innleveringsfrister Fravær fra undervisning: All timeplanlagt undervisning er obligatorisk. Dersom det er fare for at fraværet fra undervisningen og fremlegginger overskrider 20 %, må du snarest ta kontakt med emneansvarlig. På bakgrunn av Side 13

16 begrunnet søknad vil tilrettelegging bli vurdert. Konsekvensen kan ellers bli at du ikke får gå opp til eksamen. Fraværet blir registrert i It s: Learning under Status. Det blir vanligvis ikke gitt melding ut over dette, så ansvaret for å følge med og ta kontakt ligger hos deg. Er du borte fra undervisningen, har du selv ansvar for å kompensere for dette ved selvstudium og skaffe deg den informasjonen som er gitt, slik at du har grunnlag for å delta aktivt i undervisningen. Sykemeldinger: Ved lengre sykdomsfravær leveres sykemelding. Dette som bakgrunn for eventuelt (senere) søknad om tilrettelegging. Sykemeldinger leveres til studieadministrasjonen/resepsjonen. Frister for innlevering: Overholdelse av frister for innlevering er en forutsetning for godkjenning av oppgaver. Søknad om utsettelse av frister, med begrunnelse, sendes emneansvarlig som melding i It s Learning før fristen utgår. Side 14

17 Emneplan barnehagepedagogikk Kode: VUBP Navn: Barnehagepedagogikk Studiepoeng: 30 Forkunnskap Barnehagepedagogikk er et tilleggsutdanningstilbud for dem som allerede har fullført en treårig pedagogisk høgskoleutdanning, og som ønsker å kvalifisere seg til barnehagelærer. Aktuelle pedagogiske høgskoleutdanninger er allmennlærer/grunnskolelærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktisk og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), spesialpedagog og barnevernspedagog. Innledning Dette studiet er en profesjonsbasert tilleggsutdanning som sammen med Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) gir den definerte målgruppen formell kompetanse som er likeverdig med ordinær barnehagelærerutdanning. Fullført studie gir grunnlag for arbeid i barnehage som barnehagelærer. Forventet læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene bruker begrepet alle barn. Med dette menes barn fra 0 5 år, med ulike funksjonsnivå, funksjonsfriske, barn med ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn etc. Begrepet rommer mangfoldet av barn i barnehagen. Kunnskap: Studenten Ferdigheter: Studenten Har kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barns danning, gjennom omsorg, lek og læring Har kunnskap om pedagogisk ledelse av lek og læringsprosesser for alle barn Har kunnskap om den estetiske dimensjonen og formmessige elementer i barns opplevelse, utvikling og dramatiske lek Har kunnskap om de ulike fagområdene i barnehagen Har evne til å arbeide til barns beste med formell og uformell læring og til å gå inn å være lekeleder Kan være observant overfor barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, som grunnlag for tilrettelegging av allsidige leke og læringsopplevelser Side 15

18 Kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til opplevelse, undring, utforsking, skaperglede, bevegelsesglede og lek Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere didaktisk arbeid for alle barn Kan tilrettelegge for barns medvirkning i barnehagehverdagen Kan bruke de ulike fagene i tverrfaglig tema og prosjektarbeid, uten at det enkelte fags egenart forsvinner Generell kompetanse: Studenten Kan selv, på barns vilkår, delta i deres lek og læringsutviklingsprosesser og kan fremstå som en god rolle og språkmodell Viser kritisk refleksjon og evne til å analysere rundt profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barnehagelærerens arbeid Kan kommunisere og drøfte faglig pedagogiske problemstillinger med personalet, foreldre og andre samarbeidspartnere Forholder seg aktivt til samtidens barnehagefaglige diskusjoner Er seg bevisst egen fantasi og skapende evner, og danner seg selv gjennom estetiske inntrykk og uttrykk Innhold Barnehagepedagogikk er delt i tre hovedområder: 1. Danning gjennom omsorg, lek og læring (10 sp) 2. Fagpedagogisk arbeid i barnehagen (12 sp) 3. Barnehagelærer som profesjonsutøver (8 sp) Hovedområde 1: Danning gjennom omsorg, lek og læring Område 1 har som mål å utvikle den nøkkelkompetanse en barnehagelærer må ha for å kunne legge til rette for barnehagebarns opplevelse, lærings og danningsprosesser. Sentrale begrep som omsorg, lek og læring vil bli løftet opp og drøftet teoretisk og praktisk. Studiet vil analysere og konkretisere de verdier og underliggende syn på barn som kommer til uttrykk i Lov om barnehager (2011), særlig paragrafene 1 3. Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bygger barnehagens virksomhet på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng og utgjør en grunnleggende kvalifikasjon i barnehagelærerprofesjonen. Lekens betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig læring understrekes som en grunnleggende livs og meningsform. Fag: pedagogikk, drama, forming, norsk og RLE Hovedområde 2: Fagpedagogisk arbeid i barnehagen Side 16

19 Område 2 vil ta for seg fagområdene i rammeplanen og se på hvordan disse kan knyttes sammen i tverrfaglig tenkning og praksis. Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktisk kompetanse sammen med fagkunnskap, danner grunnlaget for en god pedagogisk praksis. Innunder didaktisk kompetanse vil en blant annet se på planleggingsverktøy, tilrettelegging for barns medvirkning og dokumentasjon. Tverrfaglig undervisning vil danne basis for dette hovedområdet. Målet er å se hvordan de ulike fagene kan berike hverandre uten at fagenes egenart går tapt. Fag: fysisk fostring, naturfag, forming, musikk, matematikk og pedagogikk Hovedområde 3: Barnehagelærer som profesjonsutøver Barnehagen som samfunnsorganisasjon har vært, og er i endring. Ulike organisasjonsformer gir ulike utfordringer både internt i barnehagen og med samarbeidet på tvers av tjenester og institusjoner i barns oppvekstmiljø. Dette området vil ha fokus på overgangsformer og samarbeidsinstitusjoner knyttet til barnehagen, samt barnehagen som en fleksibel og mangfoldig institusjon. Profesjon og ledelse vil være et hovedtema innenfor dette området. Studentene skal få utviklet ferdigheter innenfor personalledelse og organisasjonsprosesser. Studiet vil gi kompetanse innenfor veiledning. Tema som makt, ansvar og rolleidentitet vil bli løftet frem til drøfting i studentgruppen. Studentene skal få kjennskap til diskurstenkningen innenfor barnehagen som en lærende organisasjon. Fag: pedagogikk, samfunnsfag og RLE Praksis Praksis har 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager er sammenhengende. Studentene ordner praksis selv. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass. Organisering og arbeidsformer Gjennom studiet vektlegges praktiske og studentaktive lærings og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen. Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, konstruksjon og analyse av praksisfortellinger, seminararbeid, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. Undervisningen vil være både flerfaglig og enfaglig. Studiet benytter seg av it s learning som læringsplattform og Adobe Connect for nettbasert sanntids kommunikasjon. Undervisning og veiledning er i hovedsak nettbasert. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike former nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Samhandling skjer gjennom faste grupper som kommuniserer innbyrdes og med Side 17

20 lærer nettbasert. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Studiet har i tillegg to fysiske samlinger, en ukesamling på campus i Bergen og en todagers fylkesvis samling. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til både virtuelle og fysiske samlinger. Vurdering Vurdering underveis (arbeidskrav) Hovedområde 1, Danning gjennom omsorg, lek og læring: Første skisse til pedagogisk credo. Leveres på it s learning til godkjent/ikke godkjent Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning Hovedområde 2, Fagpedagogisk arbeid i barnehagen: Skriftlig innlevering av oppgaver knyttet til praksisperioden og egen arbeidsplass. Leveres på it s learning til godkjent/ikke godkjent Fullført praksis Hovedområde 3, Barnehagelærer som profesjonsutøver: Studenten skal levere inn endelig credo. Leveres på it s learning til godkjent/ikke godkjent Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning Alle arbeidskrav må gjennomføres og må være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen, femdagers (5) individuell eksamen. Det vil bli gjort rede for omfang og vurderingskriterier i eksamenssettet. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Side 18

21 Litteratur Barnehagepedagogikk Litteratur merket med * finner du i eget kompendium for studiet Felleslitteratur: Eilifsen, M. (red). (2014). På kryss og tvers muligheter for tverrfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 7 og 8 (100s.) *Gilje. J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: Bergem, T. Slipp elevene løs! Oslo: Gyldendal Akademisk. (s ) *Maagerø, Eva og Guri Lorentzen Østbye: Do worlds have corners? When children's picture books invite philosophical questions. (I: Children's literature in education, vol. 43, 2012, nr. 4). (15s.) Litteratur i pedagogikk: Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Kap.4,6 og 7. (2.utg.) Oslo: Gyldendal. (112 s.) Carson, N. og Birkeland, Å. (2013). Veiledning for barnehagelærere. Kap Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (38 s.) Glaser, V. (2011). Barns behov forstått og definert av hvem? I: Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 3, s Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.) *Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. Kap.4, s Oslo: Universitetsforlaget. (40 s.) *Hogsnes, H., Angell, M.L. og Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Bergen: Fagbokforlaget. kap 3. (23 s.) Jansen,T., Pettersvold, M. og Tholin, K.R. (2006). Førskolelæreren. Oslo: Pedagogisk Forum. Del 1 og del 3 (59 s.) Kinge, E. (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Kap.,3 og 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. (62 s.) *Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse og læring. Kap. 2, s Oslo: Universitetsforlaget.(10 s.) Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m. mfl.(2013). Å være leder i barnehagen. Kap. 6. Bergen: Fagbokforlaget. (28s.) Lundestad, M. (2013). Ledelse av assistentgruppen i et relasjonelt perspektiv. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m.fl.(2013). Å være leder i barnehagen. Kap.8. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.) Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 6. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.) *Moser, T. (2010). Syn på læring i barnehageloven og rammeplanen. Kap.4. I: Ø. Kvello (red.). Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 s.) Tholin, K.R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: V. Glaser, Barnehagens grunnsteiner. S Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.) Øksnes, M. og Brønstad, E.S. (2011). Vi snik oss te å leik! Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner formålet med barnehagen. s Oslo: Universitetsforlaget. (12s.) Litteratur i forming Side 19

22 *Bagøien, T.E. og Storli, R. (2002). Lag en naturlekeplass: Prinsipper og praktiske ideer. s og s Oslo: Gyldendal. (11s.) *Bakke, K. (2013). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I: S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. s Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (15 s.) Bakke, K. (2011). Kunsten å skape i flate og rom. I: K. Bakke m.fl. (red). Kunst kultur og Kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. s Bergen: Fagbokforlaget. (29s.) *Carlsen, K. og Samuelsen, A.M. (1992). Inntrykk og uttrykk: Estetiske fagområder i barnehagen. S Oslo: Ad Notam Gyldendal. (27s.) *Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder: Om tolkning og formidling av billedkunst. s Oslo: Abstrakt forlag. (12s.) *Haabesland, A. og Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk hva og hvorfor. s Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.) *Juell, E. og Norskog, T. (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. S Fagbokforlaget, Bergen. (31 s.) *Paulsen, B. (1994). Det skjønne. s Oslo: Ad Notam Gyldendal. (27s.) *Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom.s Oslo: Pedagogisk Forum. (19 s.) *Østbye, G.L. (2007). Barn+ kunst=danning: Fabulering og filosofering I kunstmøter. s Oslo: Gurilo forlag. (19s.) Litteratur i RLE: Eidhamar, L.G., og Leer Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv. Barn og etikk. 4. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 2, 3, 4, 5 og 6. (136 s) *Tholin, Kristin Rydjord. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3. (20 s.) Litteratur i drama: *Berge, A. (2012). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. (kap. 2). *Olaussen, I. O. (2009): Fortelling. I: R. By. (Red.), Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. s Ruud, E. B. (2012). Sosial fantasilek kompetanse for livet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Litteratur i norsk: Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I: K. Bakke, C. Jenssen og A.B. Sæbø (Red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen, (s 43 72). Bergen: Fagbokforlaget. (29s.) Hoel, T og L. Helgevold. (2007). Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Lesesenteret. (60 s. m/ illustrasjoner). URL: 588.html *Matre, S. (2011). Om språk og språkutvikling. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk ei grunnbok, (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (31s.) *Matre, S. (2011). Leik og språk. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk ei grunnbok, (s.78 85). Oslo: Universitetsforlaget. (7s.) Tekstpensum norsk: Aisato, L. (2010). Odd er et egg. Oslo: Gyldendal. Andersen, M. M. & Kramer, H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal. Laurantzon T.(red.) (2010). Barnas store rim og reglebok. Oslo: Stenersen Nyhus, S. (2002). Verden har ingen hjørner. Oslo: Gyldendal. Osland, E. & Belsvik, I. L. (2010). Sov søtt, herr Spiss. Bergen: Mangschou. Side 20

23 Litteratur i matematikk: Carlsen M. m.fl. (2011). Matematikk for førskolelærere. s11 41, Kristiansand: Høyskoleforlaget. (30 s). *Jahr E. m.fl. (2006): Matematikk i barnehagen. s , og s Oslo: Sebu forlag. (29s). *Richardson K. (2012): How Children Learn Number Conceps. s.1-20, Math Perspectives teacher Development Center, Bellingham, USA (20s.) *Samuelson, I.P., m.fl. (2009). Det lekende lærende barnet i utviklingspedagogisk teori. s Oslo: Universitetsforlaget. (8 s). Litteratur i musikk: Angelo, E, Sæther, M. (2012). Barnet og musikken (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (100s.- kap 1,3,4, 5). *Ehrlin, A. (2012). Att starta musikprofil i förskolan. I Ridderspore, B& Söderman, J (red). Musikvetenskap för förskolan. (s ) Stockholm: Natur & kultur. (14 s) Litteratur i naturfag: Langholm, Guri (red.). Hilmo, Inger. Holter, Kari. Lea, Anne og Kari Synnes. (2011). Forskerfrøboka Barn og natur. s , s , s , s og s Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad &Bjørke AS. Litteratur i fysisk fostring: *Lundhaug, T., og Neegaard, H.R. (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Kap. 1. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sandseter, Hagen, Moser. (2010). Barnas barnehage 3 Kroppslighet i barnehagen. Oslo: Gyldendal. Kap. 1 3 og Litteratur i samfunnsfag: Eget Kompendium (150 sider) utdeles i uke 12 på Breistein Felles referanselitteratur: Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2005). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Rev. 2011) Kunnskapsdepartementet. (2009). Kvalitet i barnehagen. St. meld. nr. 41 ( ). Oslo: Kunnskapsdepartementet /stmeld nr html?id= Kunnskapsdepartementet ( ). Meld. St. 24: Framtidens barnehage. Oslo: Departementenes servicesenter. Kunnskapsdepartementet. (NOU 2012:1). Til barnas beste. Oslo: Kunnskapsdepartementet html?id= Kunnskapsdepartementet (NOU 2010: 8). Med forskertrang og lekelyst. Del III. Kan lastes ned her: html?id= (30 s.) Side 21

24 Emneplan Småbarnspedagogikk (kan bli justert før oppstart vår 2016) Kode: VUSP Navn: Småbarnspedagogikk. Studiepoeng: 30 Forkunnskap Småbarnspedagogikk er et flerfaglig tilleggsutdanningstilbud for dem som allerede har fullført en treårig pedagogisk høgskoleutdanning, og som ønsker å kvalifisere seg til barnehagelærer. Aktuelle pedagogiske høgskoleutdanninger er allmennlærer/grunnskolelærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktisk og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), spesialpedagog og barnevernspedagog. Innledning Studiet er en profesjonsbasert tilleggsutdanning som sammen med Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) gir den definerte målgruppen formell kompetanse som barnehagelærer i barnehagen. Rekkefølgen av disse to emnene er likegyldig. Forventet læringsutbytte Kunnskap Studenten Har kunnskap om rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for de yngste barna Kan reflektere over og tilegne seg økt forståelse for og kunnskap om samspillets betydning for de yngste barnas læring og utvikling på bakgrunn av relevant spedbarnsforskning Har kunnskaper om og erfaringer med hvordan fagene musikk, drama og fysisk fostring kan bidra med innhold og arbeidsmåter som imøtekommer behov, er vekstfremmende og trivselsskapende for de yngste barna Har kunnskaper om hvordan barn utvikler sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevne Har kunnskap om betydningen av sansestimulerende miljøer for de yngste barna, samt få innsikt i den estetiske dimensjonens betydning for barns opplevelsesverden. Har god innsikt i kropps og bevegelseskulturen hos de yngste barna Ferdigheter Studenten Side 22

25 Viser didaktiske kompetanse for å kunne ivareta hele mennesket. Viser faglige ferdigheter i arbeid med barn i aldersgruppen opp til 3 år. Kan skape en hverdag i barnehagen, slik at de yngste barna får erfaringer som kan støtte deres lærelyst og deres initiativ for å bli kjent med seg selv og omverden Kan gjøre sansestimulerende tiltak i barns lekemiljø og se betydningen av den estetiske dimensjonen i barns generelle oppvekstmiljø Har ferdigheter i å ivareta den spontane småbarnskulturen Kan tilrettelegge for trygg og utfordrende kroppslig lek og aktiviteter, samt lære noe om hvordan man på best mulig måte kan ivareta helsemessige forhold i tidlig alder. Har evne til å se og støtte opp om gleden, humoren og fellesskapet mellom de yngste barna. Har ferdigheter i det å være samspillspartner, støttespiller og veileder. Generell kompetanse Studenten Har videreutviklet sin faglighet i forhold til arbeidet med barn under 3 år Har kunnskap og forståelse, innlevelse og handlingskompetanse i forhold til de yngste barna. Viser forståelse for de yngste barnas behov, lek og væremåte Har kjennskap til og kunnskap om barns utvikling og behov med særlig vekt på lek, språk, kunst, kultur, kropp, bevegelse, samspill og samspillsprosesser. Har økt sin bevissthet om seg selv, og om sin egen rolle i forhold til samspill og arbeid med de yngste barna. Har evne til å se barns egne kompetanser lære seg til å se og beskrive hva barn selv iverksetter av lærings, utviklings og erfaringsprosesser, samt å skape slike muligheter. Har god refleksjon rundt sin egen rolle som omsorgsgiver, kulturformidler og tilrettelegger Ser den voksnes betydning for barns utvikling og læring relatert til språk, kommunikasjon og sosial handlingsdyktighet vektlegges Innhold Innholdet i studiet bygger videre på kunnskaper fra den enkelte students grunnutdanning. Det er organisert rundt 4 sentrale hovedområder som skal gi studentene økt forståelse og oppdatert kunnskap om barn under tre år. De yngste barnas væremåte og egne, aktive bidrag i samspill og samhandling med andre mennesker skal stå sentralt i alle emnene. Innenfor alle områdene vektlegges det didaktiske perspektivet. Områdene er ikke spesielt knyttet til enkelte samlinger. 1. Omsorg, utvikling og læring 2. Kommunikasjon, språk og sosialt samspill Side 23

26 3. Lek, kultur og skapende aktiviteter 4. Kropp, bevegelse og helse Hovedområde 1: Omsorg, utvikling og læring Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Dette krever en åpenhet og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner. Å gi barn mulighet til å gi og ta imot omsorg er et viktig bidrag til livslang læring. Det enkelte barn undrer seg over handlinger og opplevelser, og skaper gjennom lek og utforskning grunnlaget for egen danning. Hvordan de voksne møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for barnas læring. Delemner: Refleksjon og kritisk tenkning om og rundt teorier og perspektiver på barns utvikling og læring de tre første leveår i kulturell, historisk og sosial kontekst. Her legges vekt på nyere forskning. Ulike dimensjoner ved danning gjennom omsorg, utvikling og læring i pedagogisk arbeid Etiske og filosofiske betraktninger i arbeid med de yngste Barnehagehverdagen som læringsarena læring i samspill, samhandling og lek Den voksnes oppfatning og holdning til barn og danning, samt oppfatning av seg selv og sin egen rolle og ansvar som omsorgsgiver Den voksnes rolle som kulturformidler og kulturbærer, samt planlegger og tilrettelegger av tilpassede og utviklingsfremmende aktiviteter Hovedområde 2: Kommunikasjon, språk og sosialt samspill Nyere forskning framhever samspillets betydning for barns utvikling og læring. Derfor vektlegges arbeidet med å gjøre studentene mer bevisst i forhold til egne handlinger og holdninger. Betydningen av samspillet mellom barn er en vesentlig del av dette emnet.. Dette må sees i sammenheng med voksne som samspillspartnere og tilknytningspersoner. Delemner: Kvalitative aspekter ved samspill mellom barn og mellom voksne og barn Betydningen av tilknytning og atskillelse overgang fra hjem til barnehage Samspillets betydning for utvikling av kontaktevne, sosial handlingsdyktighet, språkog kommunikasjonsevne Verbale og non verbale kommunikasjonsformer Barns medvirkning i barnehagens daglige virksomhet Foreldremedvirkning og samarbeid med foreldre Hovedområde 3: Lek, kultur og skapende aktiviteter Side 24

27 Intensjonen i Rammeplan for barnehager virkeliggjøres for denne aldersgruppen primært ved at innhold og arbeidsmåter preges av et nært forhold mellom faglig innhold i lek, hverdagsaktiviteter og den estetiske dimensjonen. Delemner: Hverdagslivet i barnehagen arena for kulturmøter, skapende aktiviteter, læring, lek, humor og glede Lekens betydning for de yngste barnas erfarings og opplevelsesverden, for læring og utvikling av grunnleggende basisferdigheter og sosial kompetanse. Den voksnes rolle som medspiller i og medskaper av varierte lekesituasjoner. Småbarnskultur (toddlerkultur); barnet som kulturskaper og kultur for de yngste barna Fortellingens og litteraturens plass i arbeidet med de minste Den estetiske dimensjonen i møte med lekemiljø og lekematerialer Barn i samspill med og gjennom musikk, drama og kroppslig utfoldelse Hovedområde 4: Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Delemner: Det aktive, lekende og utforskende barnet utvikling av kulturelle, sosiale og motoriske ferdigheter og kompetanser gjennom allsidige og varierte utfordringer innendørs og utendørs. Fysisk og psykisk omsorg i arbeid med de yngste Kropp, bevegelse og rytme om kroppen som redskap for selvopplevelse og læring Barnet og det fysiske rom om sansestimulerende miljøer inne og ute Ernæring, stell, helse og hygiene Å medvirke til at barn opplever mestring og glede over livet Studieplanen omfatter fagene pedagogikk, drama, musikk, fysisk fostring og norsk. Praksis Praksis har 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager er sammenhengende. Studentene ordner praksis selv og den kan gjennomføres på egen arbeidsplass, men skal knyttes til arbeid med barn under 3 år. I praksis skal sentrale problemstillinger innen den aktuelle aldersgruppen belyses gjennom bruk av forskningsrelaterte metoder. Praksis skal legge vekt på formidling av ulike kunst, kultur, og bevegelsesuttrykk, samt observasjon og tverrfaglig samhandling med barn. Det Side 25

28 skal observeres med utgangspunkt i hverdagsaktiviteter og/eller mer tilrettelagte aktiviteter, med vekt på samspill mellom barn og/eller samspill mellom voksne og barn. Aktivitetene skal dokumenteres ved hjelp av video, foto, lydopptak eller skriftlige notater, som f.eks. praksisfortellinger. En av de pedagogiske aktivitetene skal evalueres og gjentas. Dette vil igjen danne grunnlaget for en individuell fordypningsoppgave. Praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått. Organisering og arbeidsformer Gjennom studiet vektlegges praktiske og studentaktive lærings og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen. Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, konstruksjon og analyse av praksisfortellinger, seminararbeid, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. Undervisningen vil være både flerfaglig og enfaglig. Studiet benytter seg av it s learning som læringsplattform og Adobe Connect for nettbasert sanntids kommunikasjon. Undervisning og veiledning er i hovedsak nettbasert. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike former nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Samhandling skjer gjennom faste grupper som kommuniserer innbyrdes og med lærer nettbasert. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Studiet har i tillegg to fysiske samlinger, en ukesamling på campus i Bergen og en todagers fylkesvis samling. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til både virtuelle og fysiske samlinger. Vurdering Vurdering underveis Aktiv deltakelse i gruppearbeid og seminar. 4 mindre skriftlige innleveringer knyttet til undervisningen. Kjernepensum skal knyttes til disse. Individuell fordypningsoppgave som tar utgangspunkt i praksisoppgavene, samt observasjonsmateriale og innsamlede data fra praksis. Målet er å utvikle sin egen praksis, samt de fagområder studenten arbeider i, gjennom observasjoner og aksjonslæring. Studenten skal her bruke 200 sider selvvalgt pensum. Arbeidet som leveres inn må være en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, der studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Ytterligere informasjon om rammer og krav for innleveringer framkommer av undervisningsplanen. Side 26

29 Som grunnlag for godkjenning av oppgavene vil det kreves aktiv deltagelse i gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. Avsluttende vurdering Praktisk didaktisk eksamen hvor fagene drama, musikk, fysisk fostring og pedagogikk er representert. Eksamen består av å lage en pedagogisk plan med fokus på praktisk arbeid for aldersgruppen 0 3 år. Didaktisk refleksjon vektlegges i planen. Planen skal gjennomføres i en barnehage og studentene skal dokumentere gjennomføringen. Studentene kan gjennomføre det pedagogiske arbeidet som gruppe eller alene. Eksamensperioden er to uker. Rammer og innhold for den praktiske oppgaven presenteres ved oppstart av eksamensperioden. Etter den praktiske gjennomføringen skal studenten utarbeide en individuell rapport med presentasjon av den pedagogiske planen, og vurdere og drøfte gjennomføringen. Rapport med dokumentasjon blir eksamensarbeidet. Det blir gitt en samlet individuell karakter etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. KJERNEPENSUM Ca sider. I tillegg skal studenten legge opp ca 200 selvvalgt pensum i forbindelse med oppgaver og innleveringer. Til sammen ca sider. Titler merket *finnes i kompendium (kjøpes i resepsjonen på NLA). Titler merket #er en av flere artikler i en felles bok. Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) (83 s). Arnesen, E. S., Guldbrandsen, K., m.fl. (2010). Bevegelsesglede i barnehagen. Kommuneforlaget AS. (s.9 78) (69 s). *Askeland, N. og Maagerø, E. (2011). «Fagspråk i barnehagen. Fra riddere til gravemaskiner». I: L. Gjems og G. Løkken (red). Barns læring om språk og gjennom språk. (s ) Oslo: Cappelen Damm (26 s.) Bae, B. (2012). Medvirkning i barnehagen potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1 3 og 6) (91 s.). Berre, Å. (2012). Mer musikk! med de minste. Norsk Noteservice. (s , , , ) (84 s). # Bernsen, A.S., Eilifsen, M. & Langøy, A. (2014). Blikk for hverdagsrommet i barnehagen. I Eilifsen, M. (red.). På Kryss og Tvers. Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.(kap, 7, 15 s.) Side 27