Emneplan for barnehagepedagogikk

Transkript

1 Emneplan for barnehagepedagogikk Pedagogical Work in Kindergarten Videreutdanning, deltid 30 studiepoeng Emnekode: VU-BHP VU-BPED (videreutdanning) BPEDO (oppdrag) BPEDS (videreutdanning, Sandvika) Undervisningsspråk: Norsk Vedtatt i avdelingsstyret 26. oktober Godkjent av rektor 21. november Siste revisjon godkjent av prodekan for studier 22. april 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for barnehagelærerutdanning

2 Innhold Emneplan for barnehagepedagogikk... 1 Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 5 Arbeidskrav... 6 Faglige aktiviteter med krav om deltagelse... 7 Vurderings-/eksamensform og sensorordning... 7 Pensum

3 Innledning Studiet i barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) er et deltidsstudium for personer med annen treårig pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning. Studiet i barnehagepedagogikk inngår som del av videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng). Videreutdanning i barnehagepedagogikk består av følgende to adskilte enheter: Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) Rekkefølgen av studieenhetene er likegyldig. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) gir personer med annen treårig pedagogisk utdannelse enn førskolelærer, kompetanse som er likeverdig med barnehagelærerutdanningen. Betegnelsen barnehagepedagogikk brukes både om studieenheten barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og om videreutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng). Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge studieenhetene, både barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk. Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to semestre med eksamen i siste semester. Studiet skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeid i barnehagen. Gjennom studiet får studentene oppdatert kunnskap i sentrale fagområder som samsvarer med rammeplan for barnehagen. Målgruppe Målgruppen for studiet er personer med annen relevant treårig pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning, som ønsker å kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen. Opptakskrav Opptakskrav er pedagogisk utdanning som grunnskolelærer, allmennlærer, faglærer, spesialpedagog, eller barnevernspedagog. For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden. Søkere som arbeider i førskolelærerstilling i barnehage med dispensasjon fra utdanningskravet og som har bestått studiet «Småbarnspedagogikk» (30 studiepoeng), blir prioritert ved opptak. Fra og med opptaket til studieåret 2016/2017 gjelder følgende for søkere med utenlandsk lærerutdanning: Slike søkere må ha godkjenning fra Utdanningsdirektoratet (Udir). For mer informasjon, se Søkere med utenlandsk lærerutdanning må i tillegg dokumentere undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, og må også ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper 3

4 Studenten har Ferdigheter kunnskap om rammeplanens innhold og fagområder og hvordan disse kan komme til uttrykk i barnehagens pedagogiske arbeid kunnskap om lekens betydning i barns liv og om sammenhenger mellom omsorg, lek, læring og danning i barnehagen kunnskap om sentrale teorier knyttet til barnehagens helhetlig læringssyn kunnskap om ledelse, veiledning og etiske problemstillinger i arbeid med ansatte og foreldre kunnskap om tidlig og god språkstimulering og grunnleggende begrepsutvikling Studenten viser evne og innsikt i hva det vil si å være leder og veileder i en barnehage evne til å observere og dokumentere barnehagens arbeid som grunnlag for refleksjon og videreutvikling av det pedagogiske arbeidet evne til å se ulike perspektiv og utfordringer ved barns medvirkning i barnehagen Generell kompetanse Studenten har didaktisk kompetanse for å vurdere, planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid med bakgrunn i rammeplan for barnehage endrings- og utviklingskompetanse knyttet til barnehagens pedagogiske arbeid, og kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage grunnleggende kompetanse i bruk av digitale verktøy i barnehagen faglig og relasjonell kompetanse i å utøve ledelse i tråd med barnehagens verdigrunnlag Innhold Studiet består av følgende tre hovedemner: - Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen - Didaktiske perspektiv i barnehagen - Barnehagen - en lærende organisasjon Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med særlige behov belyses innenfor de ulike emnene. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. Studiet i barnehagepedagogikk er spesielt rettet mot arbeidet med barn over 3 år med fokus på lek og læring, samt barnas opplevelser og medvirkning i barnehagehverdagen. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til utforsking, lek og læring med jevnaldrende i et trygt og utfordrende læringsmiljø der både det enkelte barn og barnegruppen bli sett og gitt spillerom. God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagens innhold. Å lede en pedagogisk virksomhet for barnehagebarn, krever evne til å utvikle et kvalitativt godt læringsmiljø for både barn og personale. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon, må ledere i barnehagen kunne skape en kultur for læring og endring. Ledere må derfor ha bevissthet om kvalitet og hvilke kvalitetskriterier som gjelder spesifikt for den enkelte barnehage. Studiet vektlegger evnen til å 4

5 vurdere og dokumentere praksis som en forutsetning for kvalitetsutvikling. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen med vekt på alles deltakelse og medvirkning. Et inkluderende arbeidsfellesskap gjennom konstruktivt samarbeid blir derfor et sentralt tema. Hovedemne 1: Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen Dette hovedemnet har fokus på barns medvirkning, lek, læring og danning som sentrale element i barnehagehverdagen. Det blir lagt vekt på den rolle leken har i barnehagebarnas liv. Studentene skal tilegne seg kunnskap om sentrale leketeorier, lekens fenomenologiske og pedagogiske betydning, og hvordan lek og omsorg er sentrale deler av det pedagogiske innholdet i barnehagen. Sammenheng mellom lek og læring og hvordan man i barnehagen kan skape et spennende og stimulerende læringsmiljø bli vektlagt. Rammeplan for barnehagen - del 1 og 2 er særlig sentral her. Hovedemne 2: Didaktiske perspektiv i barnehagen Hovedemnet innebærer arbeid med didaktisk teori og arbeidsformer innenfor og på tvers av fagområdene i barnehagen. Pedagogisk ledelse vil bli vektlagt knyttet til ledelse av endrings- og utviklingsarbeid både i styrer og den pedagogiske lederrollen. Rammeplanen for barnehagen har en sentral plass, og det vil bli lagt vekt på å vise valg og overveielser som må gjøres før den praktiske planlegging og gjennomføring finner sted. Hovedemne 3: Barnehagen - en lærende organisasjon I hovedemne 3 er kvalifisering for personalledelse og samarbeid sentralt. Det vil bli lagt vekt på valg og overveielser knyttet til ledelse av endrings- og utviklingsarbeid og faglig ledelse, både for styrer og for pedagogisk leder. Videre vil det legges vekt på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon, med utgangspunkt i sentrale prosesser i organisasjoner. Rammeplan for barnehagen - del 1 og 3 - er sentral her. Arbeids- og undervisningsformer Studiet er et delvis nettbasert deltidsstudium over to semestre. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene i barnehagepedagogikkstudiet. Studiet er organisert som en kombinasjon av samlinger på Høgskolen i Oslo og Akershus og eget arbeid i barnehage og på nett og i en egen praksisopplæringsperiode. I studieperioden vil det være åtte samlinger ved utdanningsinstitusjonen (HiOA) med forelesninger, seminarer, veiledning og oppgavearbeid. Mellom samlingene foregår veiledning, diskusjoner og oppgaveinnleveringer via Internett basert både på egen lesning og på observasjon, utprøvning og praksis i barnehagen. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom eget arbeid i barnehage (fokus på barn over tre år) arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere, både i skriftlige og muntlige arbeider. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre, også når det gjelder nettbaserte læringsaktiviteter. Studentene må basere sitt arbeid hovedsakelig på egeninnsats og selvstudium. Praksis på egen arbeidsplass Studentene skal gjennomføre en fire ukers praksisperiode på egen arbeidsplass med fokus på personalledelse og organisasjonsutvikling i egen barnehage i tilknytning til hoved emne 3 «Barnehagen - en lærende organisasjon». Denne praksisperioden vil ha særlig fokus på endrings- og 5

6 utviklingsarbeid med vekt på veiledning og styrking av personalets kompetanse. Dette arbeidet skal være utgangspunkt for arbeidskrav 3. En praksisoppgave vil bli gitt i eget notat (se arbeidskrav 3). Studenter med mindre enn 60 prosent ansettelsesforhold må levere bekreftelse fra arbeidsgiver om at de vil arbeide 100 prosent i praksisukene. Sykefravær i perioden må bekreftes av lege og tas igjen. Praksisperioden vurderes til bestått / ikke bestått. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen: Arbeidskrav 1 Arbeidskrav 2 Del 1: en individuell skriftlig fagtekst (ca ord). Oppgaven skal handle om lek/læring basert på observasjoner, teori og refleksjon. Del 2: Hver student skal kommentere minst to fagtekster (hver på ca 400 ord) fra sin egen arbeidsgruppe. - En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca ord). Oppgaven skal ha fokus på et didaktisk arbeid som viser studentens tenkning, erfaringer og prosesser i tilknytning til didaktisk arbeid med barn i barnehagen Arbeidskrav 3 - En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca ord). Oppgaven skal være knyttet til egne praksiserfaringer og teori og ha fokus på ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen. I tillegg til obligatorisk pensum skal studenten velge 100 sider selvvalgt pensum med fokus ledelse og kompetanseutvikling. Arbeidskrav 4 (nettbaserte arbeidskrav mellom samlingene) - Mellom samlingene i første semester må studentene gjennomføre observasjon i barnehage og delta i nettbasert diskusjon ut fra teori og praksiserfaringer. - Etter andre samling i første semester må studentene lese hverandres tekster og gi hverandre tilbakemeldinger, som grunnlag for fagtekst om lek/læring (se arbeidskrav 1). Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. I arbeidskrav som skal leveres i gruppe kan det, dersom det ikke kan dannes ny gruppe, leveres individuelt i omfang etter avtale med faglig leder. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 6

7 Faglige aktiviteter med krav om deltagelse Det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent av i alt åtte samlinger på HiOA. Dette begrunnes med at studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium fordi innholdet i disse samlingene har særlig relevans for profesjonen og for å utvikle sider av barnehagelærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Dersom kravet om obligatorisk tilstedeværelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til avsluttende vurdering. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Emnekode: VU-BHP. Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer). Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en godt evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. 7

8 E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Pensum (Med forbehold om mindre endringer) Barnehagepedagogikk 2000 sider fordelt på de tre hovedområdene, av disse er 100 sider valgfritt pensum knyttet til lederpraksis. Felles bakgrunnslitteratur for alle hovedområdene: Kunnskapsdepartementet (2005) Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene html Kunnskapsdepartementet (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene NoU 2012 :1 Til barnas beste. Ny lovgivning Hovedområde 1 - Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen Andenæs, A. (2012): Hvilket barn? Om barneliv, barnehage og utvikling. I Nordisk barnehageforskning. nr.5 s.1-14 (11 sider) Askland, L. (2011): Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 6 og 7 (100 sider) 8

9 Bae, B. (1996): Hei Love er du farlig eller grei? I Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk forum. (20 sider) Bae, B. (1996): Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse I Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk Forum I Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk forum. (20 sider) Bae, B. (2005): Å se barnet som subjekt: noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehagen. Vedlegg til rapporten Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små! Barne- og familiedepartementet (10 sider) Evenstad, R. (2007): Å overse et barn - Om lek og samhandling i den flerkulturelle barnehagen. BARN nr. 3-4 s (5 sider) Thorbergsen, E. (2012): Lekemateriell og barns lek. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (15 sider) Svenning, B. (2007): Hva forteller du om meg? Barnehagefolk nr. 2. s (2 sider) Lillemyr, O.F. (2011): Lek på alvor. (3 utgave). Kap.1,2, 8,9,10,11,12,13 (110 sider) Moser, T. og Sanna, T. H. (2007): Barnet som læringsaktør i barnehagen. I Moser, T. & Røthle, M.(red.) Ny rammeplan-ny barnehagepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget (12 sider) Nordtømme, S. (2012): Muligheter i mellomrom. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (13 sider) Øksnes, M. (2010): Lekens flertydighet kap. 2, 4, 8 og 9. Cappelen Damm (72 sider) Hovedområde 2 - Didaktiske perspektiv i barnehagen Bjerkestrand og Pålerud (red.) (2007): Førskolelæreren i den nye barnehagen-fag og politikk.kap. 1, 3 og 5. Fagbokforlaget. (100 sider) Røys, H. (2007): Om didaktikk I Pedagogikk i barnehagen. Damm & Søn. Kap. 5, s (26 sider) Åberg A og Taguchi, H. L.(2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider) Kolle,T., Larsen,A.S., og Ulla,B.(2010): Pedagogisk dokumentasjon-inspirasjoner til bevegelige praksiser. Bergen Fagbokforlaget. kap (45 sider) Moser, T. og Pettersvold,M.: En verden av muligheter-fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. kap (50 sider) Lyså, I. M.(2012): Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av moderne barnsdomssosiologi. I Elin Eriksen Ødegaard (Red.) Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget (17 sider) Temaarbeid Bølgan, Nina (2008): Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena. Kap. 1, 3 og 6. Bergen fagbokforlag. (90 sider) Jamissen, G. og Holte Haug, K (2015): Se fortellingen min! I Første steg. Nr (s ) (3sider) Jensen, M. og Osnes, H. (2009): Kroppen i lek og læring. Kap. 3, 4, 5 og 6 (105 sider) Lindqvist, G. (1997): Å skape lekeverdener I: Lekens muligheter, Kap. 4, 6 og 7 (20 sider) Odegard, N. (2015). Gjenbruk som kreativ kraft. Oslo: Pedagogisk forum. del 1og 2 (100 sider) Toft, S.(2009): Den usynlige hunden- pedagogisk dokumentasjon og estetisk skapende arbeid. Barnehagefolk 3-4. s (8 sider) 9

10 Matte i barnehagen Björklund, Camilla (2013) De minste barnas matematikk, i Grevholm B (red) Matematikkundervisning 1-7, Cappelen Damm Akademisk, kap. 4, s (21 sider) Doverborg, E & Pramling Samuelsson, I (2001) Små barn i matematikkens verden. (25 sider, selvvalgt) Lossius, Magni Hope (2012) Bildenes betydning for små barn; i Fosse, T. Rom for matematikk i barnehagen, s (14 sider) Palmer, Anna (2012) Hvordan blir man matematisk? Fagbokforlaget, kap. 8 Å få øye på matematikken i barnas utforskning, ss (15 sider) Wøien, T., & Johannesen, N. (2005): Matematikk i barnehagen - hvordan kan vi gjøre det? Norsk pedagogisk tidsskrift Nr. 5, s (10 sider) Reikerås, E. & Fauskanger, J. (2008): Ti er ikke ti, men fem. I Kibsgaard (red.): GLSM i barnehagen. Universitetsforlaget. (15 sider) Barnehagens språkmiljø Sandvik, M. og Spurkland, M Lær meg norsk før skolestart. Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Del 1 og 2, Cappelen Akademisk forlag. (100 sider) Hovedområde 3 Barnehagen - en lærende organisasjon Becher, A. (2006): Flerstemmig mangfold. Fagbokforlaget. Kap. 1, 3, 5. (50 sider) Becher, A. og Evenstad, R. (2012): Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (16 sider) Birkeland, Å. og Carson, N. (2014): Veiledning for barnehageelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget (3. utg). Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6 (140 sider) Larsen, A. K og Slåtten, M. V. (2014): Nye tider-nye barnehageorganisasjoner. Kap. 2, 4, 5, 9 og 11 Bergen Fagbokforlaget (100 sider) Dahl, B. og Evenstad, R. (2012): Arkitektur og pedagogikk. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (19 sider) Drugli, M. B. (2005): Å bygge bro mellom hjem og barnehage- fokus på foreldresamtalen. I Arneberg, P., Juell, E., Mørk, O. (red) Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm Kap. 2. (16 sider) Eggesbø, M.N. (2012): «Barn og rom-1000 spørsmål». I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (13 sider) Skogen, E. (red) (2013): Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (2.utgave). Kap.1, 4, 5, 6 og 8 (130 sider) Tholin, K.R. (2008): Samfunnsmessige endringer. Kap.1 i Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget (19 sider) Tholin, K.R. (2008): Hva er yrkesetisk kompetanse for førskolelærer. Kap.3 I Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget (18 sider) 10

11 Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005): Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 6 og 7 (60 sider) Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Del 1 og 2 Oslo: Pedagogisk Forum. (150 sider) All undervisning er pensum og kan prøves til eksamen. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Pensum oppdatert april