Kunst, kultur og kreativitet

Transkript

1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Anne Linn Malia Vatnedalen Vik (Faglærer) - Elisabeth Barstad (Faglærer) - Hallgjerd Byrkjeland (Faglærer) - Anne Karin Fotland (Faglærer) - Kirsten Halle (Emneansvarlig) - Inger Sofie von Krogh (Faglærer) - Mari Anne Ellingsen Gryte (Faglærer) - Lena Forus (Praksiskoordinator) - Karin Berner (Studiekoordinator) Introduksjon Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet bygger på fagene forming, musikk, drama og pedagogikk og har sitt hovedfokus på barns estetiske væremåte. Gjennom egen estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til arbeid med barn i møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Læringsutbytte KUNNSKAP har innsikt i hvordan kunst og kultur bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og danning har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser har kunnskap om ledelse, kommunikasjons- og samspillsteorier i estetiske sammenhenger, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst og kunstfaglige områder har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og utvikling har kunnskap om barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, norsk og samisk kulturarv, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer side 1

2 BBL200_1 - Kunst, kultur og kreativitet FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, deriblant samiske og utforske disse i samspill med barn GENERELL KOMPETANSE ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk, kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse kan ivareta kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehage Innhold Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet har følgende sentrale arbeidsområder for praktisk-estetisk og teoretisk arbeid: kreative læreprosesser danning og identitet kommunikasjon og samspill barns egen kultur, lek og improvisasjon natur og kultur kunst og estetisk erfaring side 2

3 Arbeidsformer Undervisningen organiseres som gruppeundervisning, praktisk arbeid, veiledning, forelesninger, seminar, studentpresentasjoner og nettstøttet undervisning. Observasjon, analyse, refleksjon og dokumentasjon knyttet til barns estetiske væremåter vektlegges. Arbeidsoppgaver: Praktisk-estetisk kompetanse utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning. Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen, oppgaver, repertoarperm og dramatisk formidling Individuell, skriftlig eksamen 1/1 6 timer A - F Individuell praktisk-estetisk oppgave knyttet til praksis 0/1 Bestått - Ikke bestått 4 praktiske formingsoppgaver 0/1 Bestått - Ikke bestått Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 3 seminarer med fremlegg, Praktisk-metodisk repertoarperm i musikk, Praktisk-metodisk repertoarperm i musikk brukes i praksis, 3 arbeider i forming m/refleksjon, Arbeider i forming med refleksjon, Fortellerstund i drama med rapport, Fortellerstund i drama, Obligatorisk tilstedeværelse, Individuell repertoarperm, Dramatisk formidling, Obligatorisk tilstedeværelse Alle. Alle. På barnehagelærerutdanningen må obligatoriske krav og obligatorisk undervisning være bestått for å få endelig karakter i emnet. Praktisk/estetisk kompetanse utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning (80%). Gjennomført praksis er vilkår for å få endelig vurdering. Repertoarperm. Individuell. Minst 40 praktisk/metodiske sanger/leker/ aktiviteter side 3

4 BBL200_1 - Kunst, kultur og kreativitet 4 praktiske formingsoppgaver med refleksjon (1000 ord +/- 10%). Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par med praktisk fremlegg. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid (2000 ord +/- 10%). Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt 1500 sider + tilleggslitteratur Bakke, K., Jenssen, C. & Sæbø, A. B. (Red.). (2010). Kunst, kultur, kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagboklaget. 232 s. Berre, Å. (2012). Mer musikk!: Med de minste. Oslo: Norsk Noteservice. 190 s. Sæbø, A. B. (2003.). Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 283 s. Sæther, M. & Angelo, E. (2012). Barnet og Musikken. Universitetsforlaget. Oslo. 190 s. Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden: Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. 178 s. Ødegård, E. & Røys, H. (2013). Å dra lasset sammen: Samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehager. Oslo: Cappelen Damm akademisk. 164 s. Kompendium: Amundsen, H. M. (2011). Dannelsens topologi. I V. Glaser, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (S ) 13 s. Buaas, E. H. (2002). Med himmelen som tak. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3) 60 s. Flensborg, K. & Thonsgaard, K. (2003). Tid til fortelling. Danmark: Forlaget Klim. (S ) 20 s. Haabesland, A. Å. & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk: Hva og hvorfor. Bergen. Fagbokforlaget. (S , , , ) 83 s. side 4

5 Hellesnes, J. (2002). Grunnane. Universitetsforlaget. (S ) 26 s. Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i ideutvikling. Oslo: Gyldendal. (S ) 16 s. Skogen, E. & Haugen, R. (2005). Motivasjon og selvbestemmelse. I E. Skogen (Red.), Å være leder i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 35 s. Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten: Nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommar (Red.), Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 35 s. Sæbø, A. B. (2010). Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 283 s. Vist, T. (2002). Musikken, en kulturell navlestreng. I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen. Oslo: Det Norske Samlaget. 9 s. Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: Musikalske muligheter for følelseskunnskap. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 15 s. Åberg, A. & Taguchi H. L. (2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (S ) 28 s. Nettforelesning Barstad, E. (2012). Djembekurs. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Fotland, A. K. (2012). Dramatisk lek. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Nettressurs: It's Learning. Melberg, J. (2012). Skapende prosesser. Stavanger: Universitetet i Stavanger. side 5