Atrieflimmer: politiske bølger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atrieflimmer: politiske bølger"

Transkript

1 Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt Medial happening: Dan Quayle, vispresidenten, kunne komme til å lede landet mens Bush var i narkose

2 Atrieflimmer

3

4 Årsaker til AF AMI DCM Lungeemboli Thyreotoksikose Pneumoni Alkohol Thoraxtraume Hjertekirurgi Klaffefeil Genetisk Sjansen for at en type behandling er effektiv?

5 Risikofaktorer for tromboemboli ved AF Alder Tidligere TE Hjertesvikt Hypertensjon DM Karsykdom Kvinne

6 Klinisk problem Palpitasjoner Dyspnoe, redusert fysisk yteevne Tromboembolisme Takykardi relatert kardiomyopati

7 Strukturelle konsekvenser av AF AF induserer betydelige forandringer i atriale myocytter: Elektrisk remodellering Forkortet aksjonspotensial på atrienivå Strukturell remodellering Fibrose, strekk av fibre (dilatasjon), hypertrofi Endokardial remodellering NO, PAI-1 Cellulære og subcellulære forandringer

8

9 Hvor fort skjer skaden? Timer til dager elektrisk remodellering 1 uke endokardial remodellering 1-2 uker anatomisk remodellering 3-4 uker fibrose i atriemyocytter

10 Et kasus med atrieflimmer EF (%) Bedret EF hos 55 årig kvinne med både frekvenskontroll og SR 0 Start AF months 51 months 56 months AF 75 AF 140 SR 80 Grogan M. Am J Cardiol. 1992;69: PS 2012

11 Behandlingsmål Gjenopprette og bevare SR Redusere symptomer Forebygge tromboembolisme Forebygge kardiomyopati Kupere eller bremse anfall Modulere kronisk flimmer

12 BEHANDLINGSALTERNATIVER VED AF FOREBYGGE HJERNESLAG FREKVENSKONTROLL BEVARE SINUSRYTME MEDIKAMENTELL Vitamin K antagonist (warfarin) NOAK ASA? MEDIKAMENTELL -blokker Kalsium kanal blokker (non-dhp) Digoxin MEDIKAMENTELL Anti-arytmika Klasse IA Klasse IC Klasse III IKKE MEDIKAMENTELL IKKE MEDIKAMENTELL IKKE MEDIKAMENTELL Fjerne/isolere appendiks venstre atrium Ablasjon/permanent pacing Ablasjon Kirurgi (ablasjon) DHP = dihydropyridine Adapted from Prystowsky EN. Am J Cardiol 2000;85:3D 11D 12

13 Konvertering av AF Elektrokonvertering Digitoxin, verapamil: Ingen effekt Betablokkere: Tvilsom effekt Klasse 1 A: Mest effektive, flekainid best

14 Permanent atrieflimmer Modulerende behandling Hvilefrekvens < 80 Gangtest < 110 Betablokker (Digitalis)

15 Behandlingsstrategier revurdert Mer individualisert Bedre AAD? Strekk-aktiverte kanal blokkere (Tarantula) Pill in the pocket

16

17 Non-farmakologisk Lungevene (eliminerer trigger substrat) MAZE AV nodal ablasjon (Implanterbar defibrillator) Pacemaker

18

19 1. Atrial fibrillation and thrombus formation (echocardiography) 2 to 5 percent of people more than 60 years of age suffer from chronic atrial fibrillation. Without anticoagulation therapy their annual stroke risk is 4 to 5 percent. As many as 1 in 5 stroke patients have this type of arrhythmia. Echocardiography reveals an almost complete lack of contractility of the auricle in this patient with chronic atrial fibrillation and a stagnation in blood flow has resulted in the formation of a thrombotic mass (red arrow).

20 Risiko for hjerneslag; CHA 2 DS 2 -VASc CHA 2 DS 2 -VASc criteria Congestive heart failure/ left ventricular dysfunction Score Hypertension 1 Age 75 yrs 2 Diabetes mellitus 1 Stroke/transient ischaemic attack/te Vascular disease (prior myocardial infarction, peripheral artery disease or aortic plaque) Age yrs 1 Sex category (i.e. female gender) Left table reproduced with permission: 2010 American College of Chest Physicians Lip G et al. Chest 2010;137:263-72; Lip G et al. Stroke 2010; 41:2731 8; Camm J et al. Eur Heart J 2010; 31: ; Hart RG et al. Ann Intern Med 2007;146:

21 ESC-retningslinjer for antikoagulasjonsbehandling av AF Total score Patients (n=7329) Adjusted stroke rate (%/year)* *Theoretical rates without therapy; assuming that warfarin provides a 64% reduction in stroke risk, based on Hart RG et al ESC guidelines: Camm J et al. Eur Heart J 2010;31:

22

23

24

25

26

27

28

29 Nøkkelpunkter i utredning av ny AF-pasient Atrieflimmer? paroxysmal, persisterende: > 7 dager permanent Underliggende sykdom? EKG eller EKG under anfall timers EKG, tommelfinger EKG (Zenicor) finger EKG Blodprøver (inkl. thyroidea, Hb, nyre-og leverfunksjon, blodsukker, probnp) Ekkokardiografi Risiko for tromboemboli? CHA 2 DS 2 VASc score =1: oral antikoagulasjon eller ASA 2: oral antikoagulasjon Frekvensregulering eller rytmekontroll? Antiarytmika (betablokker, ca+blokker, digitalis, flecainid, amiodaron, dronedaron) Ablasjon ± pacemaker

30

31

32

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Atrieflimmer er uregelmessig atrieaktivitet med 350-600 impulser per minutt. Ved atrieflutter 250-350 impulser

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling Arnljot Tveit Professor dr.med., Universitetet i Oslo Avdelingssjef, Forskningsavdelingen Overlege, Atrieflimmerpoliklinikken Bærum sykehus Primærmedisinsk

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 Atrieflimmer rammer mange Lloyd-Jones et al, Circulation 2004:110:1042 % Wheeldon, Eur Heart J 1995;16:302 Prevalens av

Detaljer

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Oversikt Normal overledning i hjertet Hva er rytmeforstyrrelser/arytmier Noen prinsipper for arytmibehandling Typer rytmeforstyrrelser

Detaljer

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Det Enkleste Først Pasienter med mekaniske hjerteventiler må antikoaguleres med

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS

2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS NCS KVALITETSUTVALGET 2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS Rutinemessig genetisk testing av atrieflimmerpasientene er foreløpig ikke aktuelt

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon

Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon En intern kvalitetsundersøkelse v/nlsh Bodø [1] Iselin Solvang, stud. med., kull 2010 Veileder: Knut Tore Lappegård,

Detaljer

Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling

Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling PMU 2014 Kurs 21 Hjerte karsykdommer 24/10-14 kl 1030 Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling Dr.med Per Anton Sirnes, avtalespesialist hjertesykdommer, Moss Diagnostikk AF Risikofaktorer

Detaljer

Innherred Medisinske forum

Innherred Medisinske forum Nye antikoagulantia - bør vi skynde oss langsomt? Innherred Medisinske forum 24. september 2014 Pål-Didrik Hoff Roland Informasjon om nye legemidler 1. Utvikling (stort sett hemmelige/upubliserte in vitro-data)

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016 Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer Dagens medisin 7/9-2016 Definisjon (Nytt) Algoritme for utredning (ny) «Hjertesviktpakke» 21 dager probnp >125pg/ml=15 pmol/l BNP >35 pg/ml=10 pmol/l Forebygge

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

Klinikk - tachykardi. Jian Chen Klinikk - tachykardi Jian Chen 09.01.2018 Kasuistikk 1 57 år gammel man 183 cm, 87 kg. Hjerneslag -09. Hypertensjon. Anfall med periodisk hjertebank siden august - 17. To anfall under fjelltur og en under

Detaljer

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Warfarinbehandling ved atrieflimmer i allmennpraksis undervurderes blødningsrisikoen? 175 9

Warfarinbehandling ved atrieflimmer i allmennpraksis undervurderes blødningsrisikoen? 175 9 Originalartikkel Warfarinbehandling ved atrieflimmer i allmennpraksis undervurderes blødningsrisikoen? 175 9 BAKGRUNN Atrieflimmer femdobler risikoen for tromboembolisk hjerneslag. Warfarinbehandling reduserer

Detaljer

management of atrial fibrillation 2010

management of atrial fibrillation 2010 NCS kvalitetsutvalget Guidelines for the management of atrial fibrillation 2010 http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines//pages/atrial-fibrillation.aspx Eur Heart J. 2010;31:2369-2429

Detaljer

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim Hjertesvikt Hos eldre og yngre Britt Undheim Disposisjon: Definisjon og diagnose Epidemiologi og prognose Etiologi Diagnostikk/utredning Behandling/oppfølging Spesielt hos eldre? Kommentarer, spørsmål

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

Atrieflimmer i Norge 2011

Atrieflimmer i Norge 2011 Atrieflimmer i Norge 2011 Del 1 av 2: Økning i forekomst og endringer i antitrombotisk behandling og frekvenskontroll Arnljot Tveit, Avdeling for medisinsk forskning, Vestre Viken HF Denne artikkelen tar

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Arytmier - Sykehuset Østfold

Arytmier - Sykehuset Østfold Prosedyre Felles SØ Arytmier - Sykehuset Østfold Endring siden forrige versjon Ny mal, revidert Hensikt Sikre riktig behandling av arytmier Målgruppe Ansatte i Sykehuset Østfold (SØ) Generelt Dokumentasjon

Detaljer

ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON

ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON Mawahib Al-Azawy 1, Per Ivar Hoff 1, Jian Chen 1,2, Eivind Solheim 1 og Peter Schuster 1,2. 1Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, 2 Universitetet

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Hypertrofisk kardiomyopati Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Kardiomyopatier Elliott et al, EHJ, 2008 Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) Prevalens 1:500 1:5000

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Atrieflimmer i Norge 2011

Atrieflimmer i Norge 2011 Atrieflimmer i Norge 2011 Del 2 av 2: Nye antiarytmika, elektrokonvertering og gjennombrudd for ablasjonsbehandling Arnljot Tveit 1 og Finn Hegbom 2. 1 Avdeling for medisinsk forskning, Bærum sykehus,

Detaljer

Hypertensiv hjertesykdom

Hypertensiv hjertesykdom Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB Hjertesvikt Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB Definisjon hjertesvikt Strukturell og funksjonell svikt ved hjertet som leder til utilstrekkelig (i forhold til behov) organperfusjon Forekommer som

Detaljer

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography

Detaljer

Rådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto <<Bayer>> A0115 og A1415

Rådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto <<Bayer>> A0115 og A1415 Rådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto A0115 og A1415 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat og av alliansen BMS/Pfizer i to separate saker. Sakene

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Kliniske konsekvenser av HOPE-studien Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Perspektiv 1 Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert av pave Sixtus V i 1587 Offisiell tittel:

Detaljer

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront. Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret

Detaljer

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,

Detaljer

i perioden Data ble innsamlet ved gjennomgang av sykehusjournalene.

i perioden Data ble innsamlet ved gjennomgang av sykehusjournalene. Antitrombotisk behandling av atrieflimmer i sykehus Medisin og vitenskap I retningslinjer for behandling av atrieflimmer anbefales peroral antikoagulasjon for pasienter over 65 år eller dersom det foreligger

Detaljer

Har du hjerteflimmer?

Har du hjerteflimmer? Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront. Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret

Detaljer

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart? Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart? Torstein Jensen Overlege, PhD, 1. amanuensis UIO Hjerteseksjonen, Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 2 Hva skjer med hjertet under Atrieflimmer?

Detaljer

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY NCS KVALITETSUTVALGET 2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY http://www.escardio.org/guidelines-surveys/esc-guidelines/pages/hypertrophiccardiomyopathy.aspx European

Detaljer

Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Hjertet som Embolikilde Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Litteratur: Doufekias E, et al. Cardiogenic and aortogenic brain embolism. J Am Coll Cardiol.

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

Arytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Arytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Arytmier Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Sinusrytme Papirhastighet 25 mm/sek Rytme eksemplene Sinusrytme P-takkene kommer regelmessig og blir etterfulgt av et QRS-kompleks. PQ-tid

Detaljer

Intern kvalitetsundersøkelse av rutiner og forhold rundt elektiv elektrokonvertering hos pasienter på hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø

Intern kvalitetsundersøkelse av rutiner og forhold rundt elektiv elektrokonvertering hos pasienter på hjertemedisinsk avdeling, UNN Tromsø Internkvalitetsundersøkelse avrutinerogforholdrundt elektivelektrokonvertering hospasienterpå hjertemedisinskavdeling, UNNTromsø 5.årsoppgaveiStadiumIV medisinstudietved UniversitetetiTromsø TineNilsenDons,medisinkull2004

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Arrytmier. En oversikt. Bjørn Jørgensen 2005

Arrytmier. En oversikt. Bjørn Jørgensen 2005 Arrytmier En oversikt Bjørn Jørgensen 2005 Basal cellefysiologi Hjertet består av 2 typer exitable celler Pacemaker (SA-AV-His-Purkinje) Kontraktile cardiomyocytter Cellemebran består av Ione pumper Kanaler

Detaljer

Ved kardial resynkroniseringsbehandling. biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt 1111 5

Ved kardial resynkroniseringsbehandling. biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt 1111 5 Kardial resynkroniseringsbehandling med biventrikulær pacemaker ved alvorlig hjertesvikt 1111 5 Sammendrag Biventrikulær pacing via en pacemakerledning plassert i en koronarvene epikardialt over venstre

Detaljer

Klinisk sammendrag bifasisk

Klinisk sammendrag bifasisk Klinisk sammendrag bifasisk Defibrillering av ventrikkelflimmer og ventrikkeltakykardi Bakgrunn Physio-Control utførte et prospektivt, randomisert og blindt klinisk multisenterforsøk på bifasiske, trunkerte

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Hjerte og kar og diabetes type I Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Definisjon: Hjerte og karsykdom hos diabetikere Atherosklerose

Detaljer

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt

Detaljer

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk

Detaljer

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish? Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim En ICD gjør ikke noe annet enn å forebygge plutselig død! Den gjør ikke noe med funkjsonsnivået.

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Hypertrofisk kardiomyopati Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus Kardiomyopatier Elliott et al, EHJ, 2008 Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) Prevalens 1:500 1:5000

Detaljer

Hjerte: Klinisk anatomi-fysiologi medikamenter. Gaute Vollan Seksjon for pacing, ICD og hjertesviktbehandling, Haukeland Universitetssykehus

Hjerte: Klinisk anatomi-fysiologi medikamenter. Gaute Vollan Seksjon for pacing, ICD og hjertesviktbehandling, Haukeland Universitetssykehus Hjerte: Klinisk anatomi-fysiologi medikamenter Gaute Vollan Seksjon for pacing, ICD og hjertesviktbehandling, Haukeland Universitetssykehus Pacemaker operasjonsstue Hjertestarter Tema «Når organene svikter»

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 monthparallell groupstudyofallopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I

Detaljer

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i

Detaljer

Atrieflimmer og hjerneslag 1453 7

Atrieflimmer og hjerneslag 1453 7 Oversiktsartikkel Atrieflimmer hjerneslag 1453 7 BAKGRUNN Over 70 000 nordmenn har atrieflimmer, som er en viktig risikofaktor for hjerneinfarkt. En stor andel av hjerneinfarktene som skyldes atrieflimmer

Detaljer

Hypertrofi og hjertesvikt

Hypertrofi og hjertesvikt Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal

Detaljer

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt

Detaljer