Hjertet som Embolikilde. Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
|
|
- Sigve Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjertet som Embolikilde Johannes Soma, overlege, dr. med., Hjertemedisinsk Avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
2 Litteratur: Doufekias E, et al. Cardiogenic and aortogenic brain embolism. J Am Coll Cardiol. 2008;51: Meissner I, et al. Patent foramen ovale: innocent or guilty? Evidence from a prospective population-based study. J Am Coll Cardiol. 2006;47: Berge E, et al. Hjertesykdom og Hjerneslag. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127: Hirth A, et al. Transcatheter closure of patent foramen ovale in young stroke patients Tidsskr Nor Laegeforen. 2003;123: Weir NU. An update on cardioembolic stroke. Postgrad Med J. 2008;84: Kizer JR, et al Patent foramen ovale in young adults with unexplained stroke. N Engl J Med. 2005;353:
3 Hjerneslag - epidemiologi hjerneslag/år i Norge iskemiske slag >4000 TIA 1000 hjerneslag/år ved St Olavs Hosp 20% mortalitet 50% permanent redusert funksjon 90% infarkter 10% blødninger 40% kryptogene slag kardiale embolier? 60% kjent årsak 20% lakunære infarkter 80% emboliske infarkter 20% embolier fra hjertet
4 Embolisme Embolus: an object migrates from one part of the body (through circulation) and causes a blockage (occlusion) of a blood vessel in another part of the body. Rudolph Carl Virchow 1848 * Thromboembolism - embolism of thrombus or blood clot. * Fat embolism - embolism of fat droplets. * Air embolism (also known as a gas embolism) - embolism of air bubbles. * Septic embolism - embolism of pus containing bacteria. * Tissue embolism - embolism of small fragments of tissue. * Foreign body embolism - embolism of foreign materials such as talc and other small objects. * Amniotic fluid embolism -
5 Hjerneslag embolier fra hjertet Patofysiologi Symptomer og tegn Diagnose CT, MR, ultralyd halskar, ekkokardiografi Prognose og behandling Atrieflimmer Venstre atrium, atrieseptum Venstre ventrikkel Klaffeapparat i aorta og mitralposisjon
6 Hjerneslag embolier fra hjertet Oppfylninger venstre hjertehalvdel Tromber Tumores Vegetasjoner Paradokse embolier PFO
7 Hjerneslag embolier fra hjertet Diagnose Karakteristika (lite( spesifikke) ) som taler for embolus Kortikale og cerebellare infarkter Multiple infarkter Systemisk embolisering Ikke risikofaktorer for aterosklerose Plutselig hendelse Tap av bevissthet Kjent hjertesykdom og aterosklerose i ekstrakraniale kar Hemoragiske infarkter Rask regress av klinikk
8 Hjerneslag embolier fra hjertet Diagnose CT MRI Transtorakal ekkokardiografi (TTE) Mulige KE i 10 20% Transøsofagal ekkokardiografi (TEE) Mulige KE > 50%, inklusive ateromer i aorta TTE eller TEE? 24 timer EKG
9 Hjerneslag embolier fra hjertet Oversikt Sikre kardiale embolikilder Atrieflimmer Mitralstenose Mekaniske ventiler Akutt hjerteinfarkt Dilatert kardiomyopati Ventrikulære aneurismer & akinesier Atriale & ventr tromber Atriale myxomer Vegetasjoner Ateromer > 4 cm, komplekse Mulige kardiale embolikilder PFO Atrieseptumaneurisme Ateromatose i aorta Spontankontrast Valve strands Dystrofi eller kalsifisering av mitralringen
10 Hjerneslag embolier fra hjertet Oversikt Venstre atrium Tromber Myxom/Tumor PFO/ASD Spontankontrast Aneurisme Venstre ventrikkel Tromber Infarkter Aneurismer Kardiomyopati Mitral/aortaklaff Endokarditt Ventil Tumor Kalk
11 Atrieflimmer Viktigste KE, 15% av alle hjerneslag Lone AF 0.5% AF assosiert med tidligere hjerneslag 12% Paroxysmal AF vs permanent AF = ns
12 Atrieflimmer CHADS 2 Hjertesvikt (congestive HF) 1 p Hypertensjon 1 p Alder > 75 år 1p Diabetes 1p Tidligere hjerneslag/tia 2p Marevan indisert ved atrieflimmer + 1 eller 2 p, INR 2-3 ASA indisert ved atrieflimmer?
13 Trombe venstre atrium Atrial trombe - patofysiologi Atrieflimmer Dilatert atrium Hovedsakelig i aurikkelen VAA dysfunksjon Lave flowhastigheter Dilatert VAA Spontankontrast Mitralstenose Atrieseptumpatologi Kan forekomme uten kardial patologi Atrial trombe utredning/behandling TTE Sensitivitet 33-72% TEE Sensitivitet 100% < 60 år > 60 år ved høy mistanke Behandling AK
14 Trombe venstre atrium
15 Trombe venstre atrium
16 Myxom venstre atrium Trombe eller Myxom? 20-30% av kardiale tumores Vanligvis VA, septum Embolus hyppigere med små myxomer?
17 Myxom venstre atrium Trombe eller Myxom? 20-30% av kardiale tumores Vanligvis VA, septum Emboli hyppigere med små myxomer
18 Åpen foramen ovale (PFO) Kizer et al, NEJM, 2005
19 Åpen foramen ovale (PFO) PFO - epidemiologi 20% av normale PFO patofysiologi Atrieseptumaneurisme? 40% unge slagpasienter 50% unge pasienter med kryptogene slag Økte trykk høyre hjerte? Valsalva mekanisme? Venøse tromber? Lungeembolier? 0.1% årlig risiko ved PFO 1-2% årlig residiv-slag ved PFO 15% årlig resiv ved PFO + ASA? Store PFO? Normale trykk platypnoe-orthodeoxia In situ tromber? Atriale arytmier?
20 Handke M, et al, 2007 Patent Foramen Ovale and Cryptogenic Stroke in Older Patients Conclusions There is an association between the presence of patent foramen ovale and cryptogenic stroke in both older patients and younger patients. These data suggest that paradoxical embolism is a cause of stroke in both age groups.
21
22 Åpen foramen ovale (PFO) - Utredning Høyrisiko - PFO Store shunter (>50 bobler)? ASA? Eustachi klaff? Slag assosiert med Valsalva manøver DVT/LE/pulmonal hypertensjon Multiple hjerneinfarkter?
23 Åpen foramen ovale (PFO) - Utredning Transtorakal ekkokardiografi Lav sensitivitet Transøsofagal ekkokardiografi Sensitivitet 100% H/V shunt Kontrast Valsalva
24 PFO med høyreh yre-venstre shunting TEE med kontrast
25 PFO med høyreh yre-venstre shunting TTE med kontrast
26 PFO med bidireksjonal shunting TEE med CF
27 PFO Behandling Platehemmere Marevan Transkateterlukking Kirurgi
28 Comparison of medical treatment with percutaneous closure of patent foramen ovale in patients with cryptogenic stroke Windecker et al; JACC;2004 Conclusions Percutaneous PFO closure appears at least as effective as medical treatment for prevention of recurrent cerebrovascular events in cryptogenic stroke patients related to PFO. Percutaneous PFO closure may be more effective than medical treatment in patients with complete PFO closure and more than one cerebrovascular event.
29 Lukking av PFO med kateter Kizer et al, NEJM;2005
30 Hjerneslag PFO - Behandling American stroke/aha guidelines: Antiplatelet therapy is reasonable to prevent a recurrent event (Class IIa, Level of Evidence: B). Insufficient data exist to make a recommendation about closure in patients with a first stroke and patent foramen ovale. Closure may be considered for patients with recurrent cryptogenic stroke despite optimal medical therapy (Class IIb, Level of Evidence: C).
31 Venstre ventrikkel Akutt hjerteinfarkt 2% risiko for slag/30 dag Murale tromber Store FVI EF < 30% Mobil trombe? Marevan 3 mnd
32 Venstre ventrikkel Kronisk VV aneurisme 50% tromber Lav emboli insidens Marevan langtid? Kron VV dysfunksjon Økt embolirisiko Iskemisk = ikke iskemisk Små, randomiser studier med AK ASA eller AK?
33 Venstre ventrikkel Sjeldne årsaker Løfflers endokarditt Endomyokardial fibrose Polycytemi Trombocytose SLE
34 Mitralapparatet - vegetasjoner
35 Mitralapparatet - vegetasjoner
36 Mitralapparatet - fibroelastom
37 Aortaklaff - vegetasjoner
38 Aortaklaff - vegetasjoner
39 Aortabuen - tromber
40 Mekaniske ventiler Sjekk retningslinjer for antikoagulasjon
41 Indications for Echocardiography in Patients With Neurological Events or Other Vascular Occlusive Event Class 1. Patients of any age with abrupt occlusion of a major peripheral or visceral artery. I 2. Younger patients (typically <45 years) with cerebrovascular events. e 3. Older patients (typically >45 years) with neurological events without evidence of cerebrovascular disease or other obvious cause. 4. Patients for whom a clinical therapeutic decision (anticoagulation, ation, etc) will depend on the results of echocardiography. I I I 5. Patients with suspicion of embolic disease and with cerebrovascular disease of questionable significance. 6. Patients with a neurological event and intrinsic cerebrovascular disease of a nature sufficient to cause the clinical event. 7. Patients for whom the results of echocardiography will not impact a decision to institute anticoagulant therapy or otherwise alter the approach to diagnosis is or treatment. IIa IIb III
42 Indikasjon for ekkokardiografi ved emboliske hendelser Bakgrunn Hjertet kan være utgangspunkt for embolier til hjerne og perifere organer, for eksempel ved atrieflimmer, kardiale tumores, endokarditt, tromber eller atrieseptumdefekter. Behandling kan være antikoagulasjon, kirurgi, kateterbasert lukking av defekter, avhengig av hvor sannsynlig sammenhengen er med den embolisk hendelse. Ekkokardiografi kan bidra til å avklare disse forhold. Ikke indikasjon for ekkokardiografi Funn ved ekkokardiografi vil ikke ha konsekvenser for videre behandling, f. eks. Marevan og kirurgi er kontraindisert. Risikofaktorer for trombose, som alder > 65 år, diabetes, hypertensjon og karotisstenose, uten kliniske tegn som tyder på kardial embolikilde (KE). Indikasjoner for TTE Uavhengig av alder og andre risikofaktorer for trombose og med kliniske tegn som tyder på KE, som f eks. atrieflimmer, Q-FVI, VV-aneurisme, dilatert KMP, MS, klaffeprotese, kardiomegali, bilyd, feber, EKG forandringer, som ikke tidligere har vært ekkokardiografisk avklart. Alder < 65 år og fravær av risikofaktorer for trombose. Pasienter med multiple embolier/hjerneinfarkter. Indikasjon for TEE (øsofagusekkokardiografi) Mistanke om KE som ikke kan utredes fullstendig med TTE. Alder < 50 år, uten potensiell kardial embolikilde ved TTE. På grunn av mangel på randomiserte studier og vansker med generelle retningslinjer anbefales en individuell tilnærming i samarbeide med henvisende instans (oftest slagenheten og nevrologisk avdeling).
43 Slutt Takk for i dag (johannes.soma@stolav.no)
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerKardiologens rolle ved utredning av slag/tia. Torbjørn Graven Sykehuset Levanger
Kardiologens rolle ved utredning av slag/tia Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Conflicts of Interest Hjerneslag Ca. 15000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år 80-85% iskemiske slag 20-30% kardial embolikilde
DetaljerBETYDNING AV TRANSTORAKAL OG TRANSØSOFAGEAL EKKOKARDIOGRAFI FOR SEKUNDÆRPROFYLAKTISK BEHANDLING AV SLAGPASIENTER.
BETYDNING AV TRANSTORAKAL OG TRANSØSOFAGEAL EKKOKARDIOGRAFI FOR SEKUNDÆRPROFYLAKTISK BEHANDLING AV SLAGPASIENTER. Prosjektoppgave profesjonsstudiet medisin vår 2009. Steinar Engvik, V04. Veileder; Ole
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerKardial utredning hos pasienter med hjerneinfarkt ved nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge
Kardial utredning hos pasienter med hjerneinfarkt ved nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge 1 5.årsoppgave Stadium IV Medisin Profesjonsstudium Anders Stave MK06 anders_s16@hotmail.com
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerEkkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-
DetaljerDevicer for atrieseptum og appendix. Lars Aaberge OUS - Rikshospitalet
Devicer for atrieseptum og appendix Lars Aaberge OUS - Rikshospitalet Tilstander & Indikasjoner 1. ASD 2. PFO Shunt Emboliske slag (kryptogene) Closure1- Reduce pågående Søvnapne, desaturasjonssyndrom
DetaljerHjerneinfarkt ved åpent foramen ovale 180 4
Oversiktsartikkel Hjerneinfarkt ved åpent foramen ovale 180 4 BAKGRUNN Gjeldende retningslinjer for behandling av hjerneinfarkt som antas å skyldes åpent foramen ovale er ikke godt vitenskapelig dokumentert.
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerAntitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom
Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerAtrieflimmer: politiske bølger
Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt
DetaljerPET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner
PET/CT ved kardiovaskulære infeksjoner Håkon Johansen konstituert overlege Avdeling for nukleærmedisin Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital Hakon.Johansen@stolav.no Interessekonflikter Ingen
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerHjerneslag og diabetes
Hjerneslag og diabetes Forekomst Diagnose Akuttbehandling Sekundærprofylakse Anne K. Gulsvik Hjerneslag og diabetes 25.10.16 Innledning Diabetes historie 1921 Insulin oppdages (Banting og Best) 1923-44
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerEt kvalitetsforbedringsprosjekt. Marthe Hägglöf, Robin Nordheggen, Victoria Løvstad, Vibeke Risvold, Vilde Løining Skaar, Ole Marius Gaasø
Henvisning til PFO-lukking ved kryptogene hjerneslag ved Seksjon for hjerneslag, Ullevål, OUS Platehemming alene eller samtidig lukking av patent foramen ovale? Et kvalitetsforbedringsprosjekt Marthe Hägglöf,
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerTransøsofagus ekkokardiografi
Transøsofags ekkokardiografi Reidar Bjørnerheim Hjertemedisinsk avdeling Oslo niversitetssykehs,ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 TEE, disposisjon Teknisk grnnlag Indikasjoner/problemstillinger Skopiteknikk
DetaljerNamdal legeforum
Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerKasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén
Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerHKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10
Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring
DetaljerForskjeller mellom pasienter med førstegangs hjerneslag og residivslag. En sammenlignende studie. Av: Samreen Afshan Khan.
Forskjeller mellom pasienter med førstegangs hjerneslag og residivslag. En sammenlignende studie. Av: Samreen Afshan Khan. Prosjektoppgave ved Det Medisinske Fakultetet Veileder: Ole Morten Rønning (A-hus).
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerNordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010
Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerDisposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerMPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging
MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging Ellen Brodin, Overlege, PhD Avdeling for blodsykdommer, AHUS Oslo 10.09.19 Disposisjon; Blodlevrings systemet- Mekanismer for blodpropp og blødning
DetaljerPrinsipper for oppsett av årsaker til død
1 Prinsipper for oppsett av årsaker til død Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk genetikk,
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerKontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB
Kontrastekkokardiografi Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Saltvannskontrast TTE TØE Ultralyd kontrast (UCA) Egenskaper Transpulmonal passasje Stabilitet Akustiske
Detaljermuligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret
, muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerProsjektnummer / aktivitetsnummer / bestillingsnummer: ID2018_003. Plan utarbeidet: Kort tittel PFO
Prosjektplan for kostnadseffektivitet, effekt og sikkerhet av kirurgisk lukking av patent foramen ovale (PFO) sammenlignet med medisinsk behandling for pasienter med kryptogent iskemisk slag Prosjektnummer
DetaljerAntikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus
Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Det Enkleste Først Pasienter med mekaniske hjerteventiler må antikoaguleres med
DetaljerMann 65 år operert for carcinoid og med cyanose og dyspné
Mann 65 år operert for carcinoid og med cyanose og dyspné When you have eliminated the impossible, whatever remains, however improbable, must be the truth. Sherlock Holmes: The Sign of the Four, Arthur
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerInnherred Medisinske forum
Nye antikoagulantia - bør vi skynde oss langsomt? Innherred Medisinske forum 24. september 2014 Pål-Didrik Hoff Roland Informasjon om nye legemidler 1. Utvikling (stort sett hemmelige/upubliserte in vitro-data)
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerRevaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet
Revaskularisering av hjernen Trombektomi Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Slaget om hjernen (Napoleon; Austerlitz 2. desember 1805) Hjernen Hva er hensikten med akutt
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerUtredning med tanke på kardial embolikilde hos pasienter med hjerneinfarkt
Utredning med tanke på kardial embolikilde hos pasienter med hjerneinfarkt 5.årsoppgave, Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Sissel Iversen Kull 06 Tromsø, 15.09.11 Veileder: Ellisiv
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerHjertesvikt - røntgenfunn
Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerHjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK
Hjerneslag- Fokus på forebygging Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK Hvorfor dette tema nå? Se på hele bildet Endelig fokus på akutt slag behandling, men!! Disposisjon Bakgrunn hjerneslag Aterosklerose
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerAkuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
DetaljerMedfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger
Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Interessekonflikter Finansiell: Jeg har ingen penger Konsulentvirksomhet: Ingen spør meg om
DetaljerHåndholdt ultralyd i medisinsk avdeling
Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling Indremedisinsk høstmøte 2012 Ole Christian Mjølstad Overlege Klinikk for hjertemedisin St. Olavs hospital Phd student MI-lab-ISB/NTNU 1 Bør indremedisinere beherske
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerHjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?
Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver? Spørsmål Hva bør allmennlegen gjøre ved mistanke om hjerneslag? Hvordan skjer utredning og behandling i sykehus? Hvordan bør allmennlegen følge opp pasienter etter
DetaljerNye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose
Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose Eva Marie Jacobsen Avd. for blodsykdommer - OUS DM Arena hjerte & kar 6. mars 2013 Interessekonflikter Jeg har ingen finansielle
DetaljerTTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
DetaljerDyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner. Fredrik Wexels
Dyp venetrombose - utredning og henvisningsrutiner Fredrik Wexels Disposisjon Generelt om DVT Henvisningsrutiner ved mistanke DVT Diskusjon Epidemiologi I en systematisk oversiktsartikkel fra 2003 var
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerFredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar
Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig
Detaljer5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015
Program 5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015 Torsdag 12. februar 08.00-09.00 Registrering, kaffe og utstilling 08.50-09.00 Velkommen Lederen for Helse- og omsorgskomiteen,
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerSystemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli. Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd.
Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd. Drammen sykehus Bakgrunn Akutt LE er en potensielt livstruende tilstand
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
Detaljer10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
DetaljerDiagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag
Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Hjerneslag i Norge 40 hver dag 2030: 50% økning 3. hyppigste dødsårsak 2-4% av helsebudsjettet http://www.vis.caltech.edu/stroke_v3.jpg Vanligste
DetaljerDiagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014
Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt
Detaljerakuttfasen og sekundær blodproppforebyggende (platehemmende behandling og antikoagulasjonsbehandling) etter hjerneslag
Intravenøs trombolytisk behandling av hjerneinfarkt i akuttfasen og sekundær blodproppforebyggende behandling (platehemmende behandling og antikoagulasjonsbehandling) etter hjerneslag Rapport fra Kunnskapssenteret
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
Detaljer