Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling
|
|
- Britt Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PMU 2014 Kurs 21 Hjerte karsykdommer 24/10-14 kl 1030 Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling Dr.med Per Anton Sirnes, avtalespesialist hjertesykdommer, Moss
2
3 Diagnostikk AF Risikofaktorer Mekanismer Symptomer Konsekvenser for helse Behandling Oppfølgning
4 Atrieflimmer definisjon Supraventrikulær arytmi karakterisert ved Rask og uregelmessig atriedepolarisering - a bølger typisk >300min Ingen atriekontraksjon bortfall av vanlige p bølger med relasjon til QRS kompleks Helt uregelmessig R-R intervall Så lenge AV overldning er beholdt Kan virke regelmessig ved høy ventrikkel frekvens
5 Supraventrikulære rytmer som kan forveksles og el. er relatert til AF Atrieflutter (AFLU) Flutter bølger (sagtakk) grovere i atriefrekvens Typisk og Atypisk Ved 2:1 overledn kan rytmen forveksles med sinustakykardi Ved uregelmessiog overledning «flimmerlignende R-R variasjon) AK beh og AKvurdering som ved AF Vanskelig å kontrollere ventr frekvens, bør abladeres Typisk AFLU: enkel ablasjon i hø forkammer (isthmus abl) Atrie takykardi: Regelmessig atrieaktivitet med isoelektrisk grunn linje mellom p bølgene Ikke uten videre AK beh, men opptrer ofte vekslende med AF
6 Det typisk tegnet er bortfall av P bølger med relasjon til QRS Flimmer bølger kan ofte sees feks i V1 Ureglemssig Ventrikkel rytme Unntak: Flimmer og totalt AV blokk Sinus Rhythm R R-R Interval P T Q S P wave Atrial Fibrillation 6
7 Eksempel AF med normal ventrikkel frekvens
8 Eksempel AF episode reg med «R test»
9 Klassifikasjon av Atrieflimmer Paroksystisk vanligvis <48t Persisterende Krever konvertering Langvarig persisterende > 1 år (ikke akseptert) Permanent (akseptert)
10 Klassifikasjon utfra «bakgrunnsykd» «LONE» atrial fibrillation Har vært brukt ved AF der man ikke finner tegn på annen hjertesykdom Høy alder Hypertensjon Hjerteinfarkt / akutt koronarsykd Hjertesvikt Klaffesykdom Diabetes Hyperthyreoidisme Kardiomyopatier Søvn apnoe Etter kirurgi spes hjertekir Fedme Alkohol Langvarig aerob trening
11 The Majority of AF Cases Occur in the Context of Pre-existing CV Disease Lone atrial fibrillation (Also known as idiopathic AF) No evidence of cardiac or pulmonary disease that could explain the development of AF Secondary atrial fibrillation Usually a consequence of an atrial structural remodelling in the context of pre-existing disease Acute CV cause - Myocardial infarction - Cardiac surgery - Myocarditis Chronic CV cause - Hypertension - Coronary artery disease - Congestive heart failure - Valvular disease Non-cardiovascular cause - Hyperthyroidism - Pulmonary disease - Obesity ACC/AHA/ESC 2006 guidelines J Am Coll Cardiol 2006;48:
12 «LONE AF» et begrep som bør utgå? Det er et spørsmål om å grave dypt nok!
13 Risiko faktorer assosiert med AF
14 Figure Legend: Date of download: 10/22/2014 J Am Coll Cardiol. 2014;63(17): doi: /j.jacc From: Lone Atrial Fibrillation: Does it Exist? Variation in the Definition of Lone AF Survey of 125 studies reporting on lone atrial fibrillation (AF) indicating the proportion of studies that excluded various risk factors for AF. The vertical axis is the percentage of studies and the bars represent the proportion that excluded a particular risk factor. COPD = chronic obstructive pulmonary disease. Copyright The American College of Cardiology. All rights reserved.
15 Figure Legend: From: Lone Atrial Fibrillation: Does it Exist? The Demise of Lone AF The pie charts illustrate the approximate proportions of atrial fibrillation (AF) considered to be lone or idiopathic AF, that is, AF in the absence of apparent heart disease in 1954 (upper left) and in 2014 (lower right). In the intervening years, appreciation of a large and ever-expanding number of etiologic factors (center block arrow) (Table 1) leading to an expanded definition of heart disease detectable with modern imaging and testing (center boxed list) and subdividing heart disease into traditional heart disease and new Date heart of download: disease forms has dramatically reduced Copyright lone or The idiopathic American AF College from approximately of Cardiology. 30% to approximately 3%. 10/22/2014 All rights reserved. J Am Coll Cardiol. 2014;63(17): doi: /j.jacc
16 Figure Legend: From: Lone Atrial Fibrillation: Does it Exist? Time-Dependent Atrial Remodeling and Development of AF A hypothetic construct over time indicating the interrelationships between time, risk factors for atrial fibrillation (AF), atrial remodeling, detection of risk factors for atrial remodeling, and progression from sinus rhythm (SR) through paroxysmal, persistent and permanent AF. ECV = electrical cardioversion. Date of download: 10/22/2014 Copyright The American College of Cardiology. All rights reserved. J Am Coll Cardiol. 2014;63(17): doi: /j.jacc
17 AF to sykdommer som er blandet i varierernde grad Elektrisk sykdom uten «morfologi» «Focal AF» Strukturell sykdom i venstre forkammer i varierende grad
18 Ektopisk aktivitet (spontan depolarisering) i lungevenene er oftest utganspunkt for start av flimmer. I «friske» atrier starter dette sjelden flimmer, men jo mere sykdom det er i atriet «substrat» jo lettere vedlikeholdes flimmer Store atrier som er på strekk Fibrose Arr ( tidligere ablasjon, kirurgi)
19
20 Relative Importance AF er vanligvis en progressiv sykdom med økende morfologiske forandinger i forkammeret AF varighet Trigger avhengig (Start) Substrat avhengig (vedlikehold) Paroxysmal Permanent Khan IA. Int J Card. 2003;87:
21 Prevalence % AF prevalens øker sterkt med økende alder Kvinner Menn < Alder i år ) Go AS. et al. JAMA 2001;285:
22 En av Fire over 40 vil få AF i løpet av livet!!
23 Heart Failure is a Strong Independent Risk Factor for AF Framingham Men (n=2090) Odds Ratio* Women (n=2641) Heart failure Age (for every 10 years) Valvular heart disease Hypertension Diabetes Myocardial infarction NS *2-year pooled logistic regression. Benjamin EJ, et al. JAMA. 1994;271:
24
25
26
27 From: Alcohol Consumption and Risk of Atrial Fibrillation: A Prospective Study and Dose-Response Meta- Analysis J Am Coll Cardiol. 2014;64(3): doi: /j.jacc Figure Legend: Forest Plot of Relative Risks of Atrial Fibrillation Per 1 Drink/Day Increment in Alcohol Consumption Relative risks (RR) of atrial fibrillation per 1 drink/day increment in alcohol consumption, in individual prospective studies. Squares indicate study-specific relative risk estimates (size of the square reflects the study-specific statistical weight); horizontal lines indicate 95% confidence intervals (CI); diamond indicates the overall relative risk with its 95% confidence interval. Date of download: 7/15/2014 Copyright The American College of Cardiology. All rights reserved.
28 Alkohol og AF menn og kvinner 859,420 person- år follow-up AF diagn fra pasient register Risk Ratio for AF i forhold til <1 enhet pr uke 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0, > 21
29 From: Fish Oil for the Reduction of Atrial Fibrillation Recurrence, Inflammation, and Oxidative Stress J Am Coll Cardiol. 2014;64(14): doi: /j.jacc Figure Legend: Time to First Symptomatic or Asymptomatic Atrial Fibrillation AF = atrial fibrillation; HR = hazard ratio. Date of download: 10/4/2014 Copyright The American College of Cardiology. All rights reserved.
30 Redusere risiko for AF ved å velge ACE hemmer for hypertensjon? hypertensjonspasienter fulgt i 5 år nasjonal database i Taiwan Sett på type antihypertensiv med (første) og AF Diuretika: 35% ØKT risiko (HR 1,35 :. CI 1,06-1,82) ACEI: 21% LAVERE risiko (HR 0,79 : CI 0,65-0,97) Ingen signifikant forskjell: ARB. CCB. BB. Alfabl Jong G-P, Chen H-Y, Li S-Y, Liou Y: Long-term effect of antihypertensive drugs on the risk of new-onset atrial fibrillation: a longitudinal cohort study Hypertension Research, (26 June 2014) doi: /hr
31 NSAID øker risiko for AF
32 Non valvulær Atrieflimmer?? Felleskatalogtekst;.. «Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer» Non-valvulær er et begrep som IKKE betyr at det IKKE skal være klaffe feil!! Fra gammelt av: REVAMTISK MITRALSTENOSE! Gjelder også AF med hjerteventiler (mekanisk ) og AF hos mitralklaff opererte pasienter (disse typene var ekskludert fra studier med nye AK med) AF + Aortastenose, Aortainsuff, Mitralinsuff regnes IKKE som valvulær AF i denne forbindelse
33 AF kan medføre et vidt spekter av sympomter SVIMMELHET HJERTEBANK SYNCOPE TUNG PUSTEHET TRETTHET BRYSTSMERTER AF kan også være UTEN SYMPTOMER ACC/AHA/ESC 2006 guidelines Eur Heart J. 2006;27(16):
34 EHRA score for AF-relaterte symptomer klasse I-IV AF = atrial fibrillation; EHRA = European Heart Rhythm Association
35 Asymptomatic AF is Common At least 33% of AF patients could be asymptomatic 1 Holter and transtelephonic monitoring studies have demonstrated that asymptomatic episodes of paroxysmal AF are times more frequent than symptomatic episodes 2,3 AF episodes may go unnoticed if asymptomatic, yet could still have long term deleterious consequences for the patient 2 1. Savelieva I, et al. Pacing Clin Electrophysiol. 2000;23: Page RL, et al. Circulation. 2003;107: Defaye P, et al. Pacing Clin Electrophysiol. 1998;21:
36 AF konsekvenser Hjerneslag Perifer Emboli Nedsatt Yteevne Hjertesvikt Risiko for plutselig død Livskvalitet
37 Cardiac Output Decreases and the Risk of Thromboembolism Increases Loss of atrial contraction (atrial systole) Atrial stasis Loss of atrial systole compromises ventricular filling Ventricle only ejects its contents Risk of thromboembolism Mainly in the left atrial appendage Decrease in ventricular filling: about 20% Decrease in Cardiac output Rapid and irregular ventricular rate Coronary flow is diastolic Diastole shortens due to tachycardia Oxygen consumption increases Supply decreases ACC/AHA/ESC 2006 guidelines J Am Coll Cardiol 2006;48:
38 Atrieflimmer er en av de viktigste risikofaktorer for hjerneslag AF pasienter har ca 5 ganger økt risiko for slag 1 av 6 hjerneslag skyldes AF Hjernslag pga AF ofte verre mht utfall en slag pga andre årsaker (store blodpropper)
39 AF øker risiko for slag og for tilbakefall etter hjerneslag Framingham AF patients Non-AF patients 1-year stroke recurrence 23% 8% p< day post stroke mortality 25% 14% OR 1.84 (95% CI, 1.04 to 3.27) 1-year post stroke mortality 63% 34% p<0.001 Lin HJ et al. Stroke 1996;27:
40 % bedridden patients Hjernslag fra AF gir ofte store og alvrolige nevrologiske utfall % % With AF p< Without AF Odds ratio for bedridden state following stroke due to AF was 2.23 (95% CI, ; p<0.0005) Dulli DA, et al. Neuroepidemiology. 2003;22:
41 AF forverrer prognosen for pasienter med andre sykdommer Patients with new onset AF Events Risk Hypertension 1 n=8851 Follow-up: 4.8 ± 1years CHF 2 n=1470 Follow-up: 5.6 years MI 3 n= Follow-up: 4 years Cardiovascular events X 1.88 Fatal and non-fatal stroke X 3 Hospitalisation for heart failure X 5 Mortality in men X 1.6 Mortality in women X 2.7 In-hospital mortality X 1.98 Long-term mortality (4 years) X Adapted from Wachtell K, et al. J Am Coll Cardiol. 2005;45: Adapted from Wang et al. Circulation 2003;107: Adapted from Pizzetti F, et al. Heart. 2001;86:
42 Sudden cardiovascular mortality probability AF øker risiko for plutselig død etter hjerteinfarkt TRACE n=5983 with acute MI Follow-up 2 years Risk ratio 1.31 (95% CI: ; p<0.009) With AF/AFL Without AF/AFL Time from MI in years Pedersen OD, et al. EHJ 2006;27:290-5.
43 Percent of Subjects Dead in Follow-up Dødelighet DOBLES ved AF både for yngre og elder! Framingham % Log rank (men) (women) Age years Years of Follow-up Men AF (n=159) Women AF (n=133) Men no AF (n=318) Women no AF (n=266) Benjamin EJ, et al. Circulation. 1998;98: Log rank (men) (women) Age years Years of Follow-up Men AF (n=137) Women AF (n=192) Men no AF (n=274) Women no AF (n=384)
44 Det naturlige forløp av atrieflimmer: AK skal vurderes fra starten av Skjult AF Parox AF Persisterende AF Langvarig Persisternde Permanent (stille)
45 CHADS2 score - ikke lenger anbefalt! ESC /AHA/ACC guidelines 2001 ESC guidelines 2005 CHADS2 Hjertesvikt Hypertensjon Alder Diabetes Slag (teller dbl)
46 Riskikofaktorer for slag og systemisk embolisme ved ikke-valvulær AF: bruk CHA2DS2VASc score!! Hoved Risiko Faktorer Klinisk relevante «non-major» Risikofaktorer Tidligere hjerneslag Kongestiv hjertesvikt eller EF <40% TIA eller systemisk emboli Hypertensjon Alder 75 år Diabetes Alder Kvinne Vaskulær sykdom
47 Risiko score for slag og tromboembolisme ved atrieflimmer basert på CHA2DS2VASc RISIKO FAKTOR SCORE Congestiv Hjertesvikt / Ve ventrikkel dysfunksjon 1 Hypertensjon 1 Alder 75 år 2 Diabetes Mellitus 1 Slag / TIA / Emboli 2 Vaskulær sykdom ( koronarsykd, PAD, AAA ) 1 Alder S (ex) Kvinnelig kjønn 1 Maksimum score 9
48
49
50 Score for blødningsrisiko: HASBLED H Hypertensjon 1 A Abnorm Lever eller Nyre funksjon (1p til hver) 1 el 2 S Slag 1 B Blødning 1 L Labil INR 1 E Eldre (alder >65 ) 1 SCORE HASBLED ALV BLØDN pr år % D Dop ( Drugs or Alcohol - inntil 1p til hver) 1 el 2 maksimum 9 Pisters et al Chest 2010;138;
51 Annual event rate Annual event rate Risiko for slag øker med økende CHA2DS2-VASc score, mens i liten grad risiko for jerneblødning, mens risiko for BÅDE hjerneblødning og iskemisk slag øker med økende HASBLED score 18% 16% CHA 2 DS 2 -VASc score 18% 16% HAS-BLED score 14% 12% 10% Stroke [no OAC] 14% 12% 10% Stroke [no OAC] Stroke [OAC] 8% 6% Stroke [OAC] 8% 6% 4% 2% ICH [no OAC] ICH [OAC] 0% Score Adapted from Friberg et al. Circulation 2012;125: % 2% 0% ICH [OAC] ICH [no OAC] 4 5+ Score Relation between risk scores and annual event rates of ischaemic stroke and ICH in relation to use of oral anticoagulation in 159,013 Swedish AF patients followed up for 1.5 ± 1.1 yrs ( )
52
53 Å HINDRE SLAG ER DET VIKTIGSTE BEHANLINGEN ASA? WARFARIN?? NOAK? HØR PÅ STEINAR MADSEN I NESTE TIME! Når AK ikke er mulig? Stenge av atrieøret??
54
55 Det naturlige forløp av atrieflimmer: AK skal vurderes fra starten av Skjult AF Parox AF Persisterende AF Langvarig Persisternde Permanent (stille)
56 Utredning AF diagnose EKG Gjentatt EKG v sympt Langtids EKG Loop recorder Håndholdt pas styrt recorder SmartPhone evt med tibeh Pasientens BT app
57
58 Incremental Yield of Prolonged ECG Monitoring for the Detection of Atrial Fibrillation in Patients with Cryptogenic Stroke or TIA. Gladstone DJ et al. N Engl J Med 2014;370:
59
60 Utredning AF : kartlegging Kreatinin Estimert KreatClearnce ( alder, vekt, evy Cystatin basert) Elektrolytter TSH Lipider Blodsukker HbA1c Biomarkører? ProBNP Høysens Troponiner EKKO Spirometri? Obstr lungesykd? (rtg thorax) CT / MR caput ofte relevant
61 Biomarkører for bedre risiko stratifisering? ProBNP og tropniner
62 MR CAPUT SOM EN DEL AV UTREDNINGEN??
63 MR caput MR kan påvise stumme infarkter MR kan også påvise rest etter stumme blødninger (Microbleeds), som gir økt risiko for senere større blødninger Kan gi terapeutisk dilemma. Økt blødn risiko ved AK Skjøre arterier assosiert med hypertensjon, amyloid mm Viktig å beh grunnleggende risikofakatorer nøye ( Hypertensjon, alkohol mm) Plugging av aurikkel kan være et alternativ
64 The management cascade for patients with AF ACEI = angiotensin-converting enzyme inhibitor; AF = atrial fibrillation; ARB = angiotensin receptor blocker; PUFA = polyunsaturated fatty acid; TE = thrombo-embolism.
65 Akutt anfall m symptomer 1. AK? kartlegge CHA2DS2VASc 2. Begrense ventrikkel frekvens ( BB, verap, diltiaz) 3. Ofte går det over av seg selv 4. Innl øhj er ikke nødv dersom BT er OK og almentilstand er OK og det ikke er spes mistanke om underliggende AKS 5. Følge opp etter 1-2 dgr 6. El-konv før fristen går ut?
66 Tilfeldig oppdaget AF uten spes plager 1. AK vurd 2. Frekvens kontroll først og fremst ikke bare vurder hvile frekvens 3. Utrede evt underliggende sykdom og risikoprofil 4. Evt vurdere Elkonv hos yngre m første gang oppdaget AF
67 RYTME eller FREKVENS kontroll? Baseres på en samlet vurdering ; Alder risiko faktorer Ko-morbiditet størrelse av atrier Hvor lenge AF ved persisterende
68
69 RYTME KONTROLL Anti Arytmiske Medikamenter for å hindre tilbakefall av AF Flekainid (Tambocor) Dronedarone ( Multaq) Sotalol Amiodarone (Cordarone) (vanlige betablokker og digitalis har IKKE effekt mht å hindre anfall, men kan begrense frekvensen under anfall Disopyramide (Durbis) Elektrokonvertering evt gjentatte ganger Ablasjon Enkel lungeveneisolasjon Mere omfattende «brenning» i atriet
70
71 Flekainid Moderat effektiv for å hindre AF anfall Bør kun brukes til «friske» hjerter 100mg x2 noen trenger 150x2 noen klarer seg med lavere doser prøve seg frem! Evt Retard 200 vesp Evt s-kons ved spes høy dose Sjekk QRS bredde!! ( øker), ikke så mye eff på QT tid Kontraindisert ved grenblokk Kontraindisert ved etablert koronarsykdom Kontrindisert ved større strukturelle hjertesykd (klaff,myopati svikt) Regelmessig ktr m EKG Sep om kronisk AF Kan gi Pro Arymti: VT, konvertere AF til AFLUTTER med sympt Tryggest å kombinere med en tolerabel dose betablokker Av og til brukt som «pill in the pocket» ex : 150mg + 50mg metopr v anfall etter 4 timer
72 Dronedarone «fetter» til amiodarone med mindre bivirkning (og mindre effekt) 400mg x2 (evt prøv 400x1 hos eldre m lav kroppsvekt) ATHENA studien ved parox AF : god effekt PALLAS studien ved kronisk AF: stoppet pga økt risiko Ikke ved nedsatt ve ventr funksjon ( bør ha ekko ) Ikke ved kronisk AF, da sep ( evt elkonv om ikke aksept perm AF)
73 Dronedarone (Multaq) Fremtredende plass i 2010 Guidelines på bakgrunn av RELY studien ( Parox AF) som viste reduksjon i mortalitet og morbiditet Så kom PALLAS studien (kronisk AF) som ble stoppet pga økt mortalitet og morbiditet Fra tidligere var også ANDROMEDA stuiden (kronisk svikt) klart negativ Mange fraskrev bruken av dronedarone helt og anså det som et farlig preparat. Hva er forekomsten av alvorlige bivirkninger ved korrekt bruk ( pasienter med parox AF og normal VV funksjon?)
74 Dronedarone data fra svensk pasient register pasienter i det svenske nasjonale pasient register med atrieflimmer 4856 fikk dronedarone The annual mortality rate among patients who received dronedarone was 1.3% compared with 14.0% in the control population. There were no sudden cardiac deaths and no deaths related to liver failure among patients who received treatment with dronedarone. After propensity scor e matching and adjustment for cofactors, patients who received dronedarone had lower mortality than other AF patients (hazard ratio [HR]: 0.41; 95% confidence interval [CI]: 0.33 to 0.51).
75 Sotalol Betablokker med tillegg klasse III effekt Relativt lite aktuelt Kun ved koronarsykdom, Kontra indisert ved hypertrofi Betablokkereffekt inntrer tidlig, klasse III effekt kun ved høy dose Kan vøre farlig pga QT forlengelse mye interaksjoner SJEKK QTc sep om > 480 (kv) 450 m Sotalol 80x2 + Erytromycin kur + Grapejuice kan være en livsfarlig mix Assosiert med økt mortalitet i en rekke studier
76 Amiodarone Effektivt både for å hindre AF og evt som siste utvei for å holde frekvens nede MYE bivirkninger de flest får noe til slutt Gir alltid QRS økn og QT forlengelse, (men ikke så farlig som sotalol) ALLTID interaksjon med Marevan. (INR øker mye) Amio pasienter bør i utgangspunktet bruke NOAC (apiaxaban) Ladningsdose (400x3), så trappe ned langsomt til minste effektive dose Thyreoida (Både hyper ( to typer) og hypo). Solbeskyttelse, Lever, Hud, Gen kvalme Av og til forbausende god effekt og tolerabilitet i små doser (50-100)
77 Elektrokonvertering - AK Tradisjonelt: Marevan minst 3 uker med INR hele tiden over 2 (2,5) NOAC: 3 ukers beh med antatt 100 % compliance Hvis AF < 48 timer : har man tillatt seg DC konvertering uten AK men: vet man om det kan ha vært stumme AF episoder før? Kan tromber i auriklene oppstå ved AF < 48 timer? TEE før elkonvertering? Hva er risikoen ved elkonvertering uten AK??
78 Europace Okt 14: Dansk registerstudie DC med og uten 8 års retrosp. pasientmat DC konv pas 69% med AK 31% uten Bruken av AK vha landsomfattende medikamentregister Insidens av tromboembolisk event innen 30dgr vha landsomfattende diagnoseregister. DC m eller uten AK vurdert utfra tradisjonelle kliniske retningslinjer Tromboembolisme insidens pr 100 pasientår 4 Med AK 10,33 Uten AK Ingen forskjell om man så på gruppene med lav eller høy CHADS 2 el CHA 2 DS 2 -VASc score! Lærdom_: i prinsippet unngå elkonv uten AK - og med NOAC er bør terskel for å starte være lavere! Lock-Hansen M et al Europace doi: /europace/euu189 First published online: September 17, 2014
79 Rate and rhythm control of AF a Class of recommendation. b Level of evidence. AF = atrial fibrillation; EHRA = European Heart Rhythm Association.
80 Frekvenskontroll
81 Frekvenskontroll Betablokkerer Noen Kalsiumblokkere ( verapamil, dialtiazem) Evt en av disse + PM i bunn Digitalis ( helst ikke alene, bremser ikke frekvens u aktivitet) Amiodarone AV knute ablasjon og Pacemaker
82 Valg av medikament beror på pasient og livsstil og assosiert sykdom
83 Medikamenter for frekvenskontroll Betablokkere Non-dihydropyridin kalsiumblokkere Digitalis ER = extended release formulations; N/A = not applicable. Only in patients with non-permanent atrial fibrillation.
84 Betablokkere Prøv ulike doseringer og preparater! Ikke bare «SeloZok» som har en meget stor individuell variasjon av dose-respons pga genvariasjoner i CYP systemet Carvidelol ofte bra alternativ, men ikke ved asthma/kols Bisoprolol Propranolol
85 Metoprolol Plasma Concentrations 3h after a 100 mg oral dose of metoprolol tartrate Metoprolol Plasma Concentrations vs. time profile after a 200 mg oral dose of metoprolol tartrate 6 CYP2D6 Poor Metabolizer s 6 CYP2D6 Extensive Metabolize rs McGourty JC et al. Br J Clin Pharmacol 1985;20: Lennard MS et al. N Engl J Med 1982;307:
86 PK & PD Metoprolol CR/XL 4 th 200 mg dose 6 CYP2D6 *1/*4 Heterozygou s Extensive Metabolizers 16 CYP2D6 *1/*1 Extensive Metabolizers Homozygous Extensive Metabolizers Heterozygous Extensive Metabolizers Koytchev R et al. Eur J Clin Pharmacol 1998:469-74
87 Non-dihydropyridin kalsiumblokkere Verapamil Diltiazem Ret x1 Ret el xa x2 el Uno x1 OBS Interaksjon simvastatin og atorvastatin!! Sjekk FK interaksjonstabell Ikke ved nedsatt VV funksjon Ofte bedre tolerert enn betablokkerer Evt komb med minidose digoxin
88 Baseline Diltiazem Verapamil Metoprolol Carvedilol HR rest (bpm) HR peak (bpm) Peak VO 2 (ml/kg/min) 95 ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± 5.5
89 Heart rate during exercise bpm Baseline Diltiazem Verapamil Metoprolol Carvedilol Resting After 4 min warm up Peak exercise 1 min recovery 2 min recovery 4 min recovery 6 min recovery 10 min recovery 15 min recovery
90 Inverse relationship between exercice capacity and NT-proBNP levels NT-proBNP at rest NT-proBNP at peak exercise Maximum oxygen uptake NT-proBNP (pg/ml) Peak VO 2 (ml/kg/min) Resting levels in darkest colour, peak exercise levels in transparent colours.
91
92
93
94
95
96
97
98 ABLASJON Lungevene isolasjon Evt også brenne linjer i atriet Ofte også Hø-sidig ishtmus ablasjon ved AFLUT Ca 60-80% sukess etter 1-2 ablasjoner Ved langvarig persisterende kun ca 50% Ikke «sukkertøy» langv inngrep noen syne sdet er smertefullt Risiko 1-2 % komplik. Tamponade, blødning, slag Bær være motivert og ha en del plager Rimelig å ha prøvd anti arytmisk medikasjon Dokumenterte anfall med klar symptomatologi - SYMPTOMATISK BEH Ikke for å»slippe» AK beh - vurdere risiko på vanlig måte etterpå
99 AF Ablasjon sukessrate Parox atrieflimmer suksessrate på % med 1-2 behandlinger. Persisterende atrieflimmer sukessrate ca 50 %, 1-3 beh Komplikasjoner om slaganfall 1 %, tamponade 1 %, dødsfall 1/1000. Pasienten aksepterer.
100 Oppfølgning etter ablasjon AK beh (warf el NOAC) i 3 ( 6) mndr Fortsette evt anti arytmisk beh i 3(6) mndr ( vurd utfra substrat el fokal AF) Ved eventuell fortsatt atrieflimmer de første 3 månedene etter ablasjonen skal pasienten elkonverteres til sinusrytme på lokalsykehuset samt innsettes på Cordarone eller annen type antiarytmikum i 2 måneder. Ved eventuelle gjentatte symptomgivende flimmeranfall senere enn 3 måneder etter ablasjonen kan pasienten henvises tilbake for reablasjon. Før gjenhenvisning til re-ablasjon må flimmeren være dokumentert på EKG eller 24 timers Holter.
101
102
103
104 KONKLUSJON AF er viktig AF pas krever individuell utredning og oppfølning Livslang vurdering og revurdering CHADSCASC er ikke konstant BT beh Blodsukker Lipider Revurdere beh prinsipp de fleste blir permanent til slutt og skal ha frekvens kontroll.
105 Sinus Rhythm May be Associated with a Reduced Mortality Risk In AFFIRM, patients in sinus rhythm (with or without AADs) at the end of the study across treatment arms had a 47% mortality risk reduction compared to those who were in AF (p<0.0001) AADs were not associated with improved survival, which suggests that any beneficial antiarrhythmic effects of AADs are offset by their adverse effects If an effective method for maintaining SR with fewer adverse effects were available, it might be beneficial Corley SD et al. Circulation 2004; 109:
106
107
108
109
110
111
ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010
ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010 Atrieflimmer rammer mange Lloyd-Jones et al, Circulation 2004:110:1042 % Wheeldon, Eur Heart J 1995;16:302 Prevalens av
DetaljerAtrieflimmer: politiske bølger
Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerAtrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15
Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Atrieflimmer er uregelmessig atrieaktivitet med 350-600 impulser per minutt. Ved atrieflutter 250-350 impulser
DetaljerNordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010
Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerHjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016
Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer Dagens medisin 7/9-2016 Definisjon (Nytt) Algoritme for utredning (ny) «Hjertesviktpakke» 21 dager probnp >125pg/ml=15 pmol/l BNP >35 pg/ml=10 pmol/l Forebygge
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerAtrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling
Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling Arnljot Tveit Professor dr.med., Universitetet i Oslo Avdelingssjef, Forskningsavdelingen Overlege, Atrieflimmerpoliklinikken Bærum sykehus Primærmedisinsk
DetaljerAntikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus
Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Det Enkleste Først Pasienter med mekaniske hjerteventiler må antikoaguleres med
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerLegemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt
Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Oversikt Normal overledning i hjertet Hva er rytmeforstyrrelser/arytmier Noen prinsipper for arytmibehandling Typer rytmeforstyrrelser
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerKalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerAntikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?
Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart? Torstein Jensen Overlege, PhD, 1. amanuensis UIO Hjerteseksjonen, Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 2 Hva skjer med hjertet under Atrieflimmer?
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerFredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar
Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig
DetaljerTrening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital
Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerKlinikk - tachykardi. Jian Chen
Klinikk - tachykardi Jian Chen 09.01.2018 Kasuistikk 1 57 år gammel man 183 cm, 87 kg. Hjerneslag -09. Hypertensjon. Anfall med periodisk hjertebank siden august - 17. To anfall under fjelltur og en under
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerEKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)
EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerHjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerOppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus
Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Problemer med Marevan Smalt terapeutisk vindu Mange
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerWOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD
WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerKasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén
Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerDagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel
Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerTidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen
Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
Detaljermuligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret
, muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerNorsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.
Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerPsykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie
Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU
DetaljerKardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling
Hjertesviktforum November 2016 Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling Geeta Gulati Lege i spesialisering kardiologi og stipendiat Kardiologisk avdeling Akershus universitetssykehus *ejeksjonsfraksjon
DetaljerBLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik
BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik UNIVERSITETET I OSLO BT-endringer over tid og feilkilder ved måling UNIVERSITETET I OSLO Måling med
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerNordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege
Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Gode registre hva kan
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerAntikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst
Antikoagulasjon Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Koagulasjonskaskaden Trinn Legemiddel Initiering TF/VII(a)
DetaljerKroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerInnherred Medisinske forum
Nye antikoagulantia - bør vi skynde oss langsomt? Innherred Medisinske forum 24. september 2014 Pål-Didrik Hoff Roland Informasjon om nye legemidler 1. Utvikling (stort sett hemmelige/upubliserte in vitro-data)
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerElektrokardiogram (EKG)
Elektrokardiogram (EKG) Jian Chen Hjerteavdelingen Insitutt for indremedisin Biologisk elektrisitet er det som gjør hjerte å fungere. Elektrokardiogram (EKG) er en registrering av hjertets elektrisitet.
DetaljerForeløpige erfaringer med. monitorering av nye antikoagulantia
Foreløpige erfaringer med monitorering av nye antikoagulantia Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerKalsiumscore. Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvorfor? Hvordan? Hvem? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge Hvorfor teste for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulær sykdom er hyppigste dødsårsak globalt Vanlig første symptom
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerHypertensiv hjertesykdom
Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
Detaljer- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerEksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerHjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer
Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer 210317 Hjertesviktepidemiologi Europeiske prevalensdata 0,4-2% av
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerFaktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG
Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.
DetaljerNORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO
NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser
DetaljerArytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
Arytmier Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Sinusrytme Papirhastighet 25 mm/sek Rytme eksemplene Sinusrytme P-takkene kommer regelmessig og blir etterfulgt av et QRS-kompleks. PQ-tid
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
Detaljer