HMS kulturen i Statoil leteboring. Resultater fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HMS kulturen i Statoil leteboring. Resultater fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel."

Transkript

1 RF Rogalandsforskning. Espen Olsen & Tor Tønnessen HMS kulturen i Statoil leteboring. Resultater fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel. Rapport RF 2003/166 (rev ) Prosjektnummer: , Prosjektets tittel: Kvalitetssikrer: Håndtak for Hands on, HMS petroleumsforskning: Endring Organisasjon Teknologi Jorunn Tharaldsen Oppdragsgiver(e): Statoil, NFR Gradering: Åpen Kopiering kun etter avtale med RF eller oppdragsgiver

2 RF Rogalandsforskning. Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Målsetting for denne delstudien RESULTATENE PRESENTERT SOM EN POWERPOINT PRESENTASJON OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Aktuelle tiltak... 5 VEDLEGG. POWERPOINT PRESENTASJON... 8

3 RF Rogalandsforskning. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Den delstudien som presenteres i denne rapporten inngår i to program. Det ene er Statoil/RF programmet Håndtak for Hands on, som igjen inngår i Statoil/leverandør programmet: Hands on Safety Action. Det andre er NFR programmet HMS i Petroleum: Endring Organisasjon Teknologi. Studien er et Statoil initiativ og gjennomført for Statoil, men ble etter hvert integrert med NFR programmet. Kjernen i den tilnærmingen som fremmes gjennom Statoil programmet er at det er den enkelte riggarbeider som må eie sikkerheten, og at det som skaper sikkerhet er hvordan enkeltpersoner oppfører seg, hvordan enkeltpersoner samhandler og hvordan enkeltpersoner blir støttet av ledelsen. Statoil/RF programmet Håndtak for Hands on har følgende målsetting: Vurdere de HMS virkemidlene som er i bruk på ulike nivå i verdikjeden boring, helheten av virkemidler og samspillet mellom dem Vurdere og utvikle bedre metoder for måling av effektene av HMS tiltak med vekt på kartlegging av effekter på et tidlig stadium Utvikle tiltak som kan gi den enkelte offshore ansatte en økt følelse av eierskap, tro på, mening med, initiativ i og medvirkning i HMS. Byråkratiet skal reduseres og ansvarspulverisering motvirkes. Forenkle og sikre integrering med krav til ryddighet og drift. Finne tiltak for håndtering av umiddelbare motsetninger mellom HMS og drift. Foreslå virkemidler som virker dårlig fjernet eller integrert med andre. Sikre at offshore ansatte oppnår økt kjennskap til og kontroll med risiko Utvikle lederskap og en god HMS kultur Følge opp Stortingsmelding 7, OD s regelverk og Risiko Nivå Norsk Sokkel Tiltakene skal skje i samspill med og understøtte boreentreprenørenes og serviceselskapenes egne tiltak, verktøy og prosedyrer - 3 -

4 RF Rogalandsforskning Målsetting for denne delstudien Denne delstudien bygger på data fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel som ble gjennomført av OD i samarbeid med RF i desember Målsettingen for delstudien er å utnytte det potensiale spørreskjema undersøkelsen representerer til å: Identifisere de viktigste utfordringene for leteboring. Foreslå områder hvor det bør settes inn tiltak Identifisere rigger og selskap hvor det kan være spesielle utfordringer Resultatene fra delstudien er vedlagt i form av en powerpoint presentasjon. Denne inneholder ikke de analysene som er gjort på riggnivå. Disse er av fortrolig karakter, og er blitt presentert og overlevert til Statoil pr Resultatene presentert som en powerpoint presentasjon. Vedlegget gjenspeiler statistikk basert på spørreundersøkelsen Risiko Nivå på Norsk Sokkel. Nedenstående oppsummering og konklusjoner er basert på dette vedlegget. 3 Oppsummering og konklusjoner Spørreskjema undersøkelsen kartlegger et betydelig antall variable, og det er ingen enkel sak å oppsummere. Det anbefales at lesere tar en rask titt på vedleggene. På bakgrunn av den pågående debatten i bransjen og ut fra målsettingene i Håndtak for hands on har prosjektgruppen likevel trukket ut noen av de resultatene som vi mener det er viktig å fremheve. a) Det er ingen signifikant forskjell mellom HMS kulturen på flyttbare og på faste plattformer på norsk sokkel. Dette gjelder også når en sammenligner Statoils flyttbare boreinnretninger med de faste anlegg offshore. b) Det er stor forskjell i HMS kultur mellom ulike grupper innenfor leteboring. Brønnservice kommer dårligst ut. Kran og dekk nest dårligst. Brønnservice kommer også dårligst ut når det gjelder opplevd risiko. c) Forskjellen i HMS kultur mellom de leteriggene Statoil bruker er betydelig. På en samlescore fra 0 100, hvor 100 er full score, har den beste riggen 73.2 og den dårligste Det er også stor variasjon på de forskjellige HMS indikatorene

5 RF Rogalandsforskning. d) Hver tredje riggarbeider rapporterer at de av og til er truet til å jobbe på en måte som truer sikkerheten. Her varierer holdningene betydelig fra rigg til rigg. e) Nesten halvparten mener at det ofte er rotete på arbeidsplassen. Også her varierer synet på dette betydelig fra rigg til rigg. På en av riggene mener alle det er slik. f) Hver tredje riggarbeider rapporterer at de av og til bryter sikkerhetsregler for å få jobben unna? Også på dette området varierer holdningene fra rigg til rigg betydelig. g) På to av riggene er det et flertall av de spurte som svarer at de tviler på om de klarer å gjennomføre sine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon. h) Nærmere halvparten mener at RUH er blir pyntet på i) Hver tredje riggarbeider mener at det er for sterkt fokus på sikkerheten i offshore industrien j) Mer enn hver tredje riggarbeider er uenig i at bonusordninger knyttet til sikkerhet gir bedre sikkerhet. k) Hver fjerde riggarbeider mener det er fare for at de kan utsettes for alvorlige arbeidsulykker l) Det er en klar sammenheng mellom det å oppleve rot på arbeidsplassen og en dårlig sikkerhetskultur 3.1 Aktuelle tiltak De forslag til aktuelle tiltak som er listet opp nedenfor er ordnet alfabetisk etter tilsvarende oppsummeringspunkt og må leses i forhold til tilsvarende bokstavpunkt ovenfor. Tiltakene er ikke diskutert med Statoil. b) Brønnservice konferanse for bevisstgjøring av HMS kultur. b) HMS kultur og brønnservice sine muligheter til å medvirke i riggens HMS settes opp på agendaen på sikkerhetsmøter, eventuelt som månedens tema med sikte på å utvikle tiltak og oppnå en økt bevisstgjøring rundt dette temaet gjennom eksisterende møtearenaer. b) Utvikling av en HMS kultur pakke for brønnservice. Denne skal hjelpe brønnservice selskap til å identifisere status for sin HMS kultur, til å identifisere utfordringer, som støtte for utvikling av tiltak og for oppfølging av tiltak. Utvikling av en slik pakke gjennomføres i samarbeid med et brønnservice firma som har behov og ønske om det, men produktet skal være av generell karakter slik at det kan brukes i bransjen som helhet. b) For kran og dekk er det innført en del tiltak. Er det behov for noe mer knyttet til HMS kultur? For eksempel felles samlinger mellom selskapene hvor de tar opp felles problemstillinger, lærer av hverandre og hvor en kan trekke inn eksempler fra andre områder som har lykkes. Dette kan gjøres i etablerte møtearenaer

6 RF Rogalandsforskning. d) Statoils pilotprosjekt Stans ved fare er igangsatt og vil sannsynligvis gi nyttige innspill her. d) En gjennomgang av eksisterende praksis med Sikker Jobb Analyser synes relevant. Hvorfor virker det bra noen steder og i noen situasjoner, andre plasser ikke? Er rutinene for byråkratiske og for lite operative? Hva er god praksis og hvordan spre god praksis? e) Sammenhengen mellom å oppleve å ha det rotete på arbeidsplassen og en dårlig HMS kultur bør være et tema i relevante samlinger. Her kan en drive erfaringsutveksling og komme opp med tiltak som fokuserer på orden og ryddighet. f) Her bør en gjøre en studie for å finne ut av dette. Er det slik at mange av disse sikkerhetsrutinene er av en slik karakter at de oppleves som unødvendige og hindrer folk i å gjøre en god jobb? I så fall svekker det tilliten til sikkerhetsrutiner generelt og bidrar til å hemme en god HMS kultur. Er det nå såpass mye sikkerhetsrutiner at folk ikke har sjanse til å huske alle, er det et like stort problem. En slik studie kan gjennomføres bl.a. ved å analysere granskede hendelser samt å følge opp noen relevante rapporterte hendelser gjennom dybde intervjuer. Det kan også kartlegges gjennom et enkelt skjema hvor folk bes liste opp slike rutiner og hvorfor de er unødvendige. Hver rigg kan så i etterhånd rydde vekk. Eller en kan innføre en praksis hvor en på hvert HMS møte skal ha som mål å fjerne minst en unødvendig rutine på bakgrunn av forslag fra ansatte før møtet. En enkel metodikk for konsekvensvurdering utvikles/tilpasses til dette. g) Her bør en sjekke hva som ligger bak. Dette kan være alvorlig. Dette kan gjøres gjennom en intervju undersøkelse. Eventuelt kan et spørreskjema sendes ut for å få kartlagt hvilke oppgaver en har, om en tror en behersker dem og eventuelt hvorfor ikke. Tiltak må gjennomføres på bakgrunn av det. h) Dette bør være ledd i oppfølgingen av kartleggingsstudien i Håndtak for hands on. Bruker en for mye tid på uvesentlige RUH er og for lite tid på de viktige? Er det tillitt nok i systemet til at rapporteringen blir ærlig? Hvilke tiltak kan iverksettes for å forenkle? i) Kan være viktig med en gjennomgang for å sile ut hva som virker og hva som ikke virker for å skape økt motivasjon for HMS. Tiltak som skaper engasjement og som stimulerer til ansattes delaktighet i vurderinger og prioriteringer er viktig. Kartleggingen av det totale omfang av HMS tiltak i verdikjeden boring og i oppfølgingen av denne i prosjektet Håndtak for hands on blir viktig i så måte. j) Som ledd i oppfølgingen av kartleggingsstudien Håndtak for hands on og Stans ved fare er det viktig å kartlegge praktiseringen av, erfaringene med og ulike syn på bonusordningene. l) Orden og ryddighet synes å være en nøkkel til forbedret HMS og drift. Det skaper gode holdninger. En endret praksis på mange rigger synes her nødvendig. Et tiltak kunne være å kartlegge de ulike entreprenørenes erfaringer med tiltak for økt ryddighet som bakgrunn for en workshop hvor en utvikler tiltak sammen med de involverte. Eller en kan gjennomføre en enkel erfaringslæring gjennom benchmarking hvor et utvalg som - 6 -

7 RF Rogalandsforskning. representerer alle riggene besøker hverandres rigger. Eventuelt kan forskere delta for å sikre dokumentasjon, resultatgjennomgang og spredning

8 RF Rogalandsforskning. Vedlegg. Powerpoint presentasjon - 8 -

9 Risiko Nivå Norsk Sokkel Baseline analyser for Statoil

10 Disposisjon Sammenlikning av produksjonsanlegg og flyttbare innretninger på sokkelen og i Statoil Sammenlikning av ulike arbeidsområder Vise eksempler på resultater om HMS-kulturen Indikere ulike forhold i HMS-kulturen som i størst grad har sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur? - Hva skal vi se etter? - Hva skal vi gjøre og ikke gjøre for å bedre kulturen?

11 Beskrivelse av utvalg Faste produksjonsanlegg : 2479 Borerigger: 763

12 Spørsmål: På hvilke indikatorer finner vi signifikante forskjeller mellom borerigger og faste produksjonsanlegg når en tar i betraktning hele sokkelen?

13 HMS-kultur kan deles i 6 kategorier eller faktorer med spørsmål Faktor 1. Mangel på kommunikasjon og bevissthet Faktor 2. Fokus og engasjement Faktor 3. Farlige tendenser Faktor 4. Sikkerhetsfremmende atferd Faktor 5. Informasjon Faktor 6. Kompetanse og tilgang på verneutstyr

14 Faktor 1 Mangel på kommunikasjon og bevissthet Faktor 1 gjenspeiler kvaliteten på risikokommunikasjon på arbeidsplassen, både blant arbeidstakere og ledelse. Den gir også et bilde av manglende bevissthet og kompetanse i forhold til sikkerhet. Faktor 1 består av følgende spørsmål: 1. Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder. 2. Kommunikasjonen mellom meg og mine kolleger svikter ofte på en sånn måte at farlige situasjoner kan oppstå. 3. Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon. 4. Jeg er usikker på min rolle i beredskapsorganisasjonen. 5. Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten. 6. Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS. 7. Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna. 8. Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av til føre til økt ulykkesrisiko. 9. Jeg deltar ikke aktivt på sikkerhetsmøter. 10. Det er ofte rotete på min arbeidsplass. 11. Jeg synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene. 12. Omorganisering har medført at jeg ikke jobber like sikkert som før. 13. Man kan lett bli oppfattet som en kranglevoren person dersom man påpeker farlige forhold. 14. Lov- og regelverket knyttet til HMS er ikke godt nok. 15. Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner.

15 Faktor 1 - Mangel på kommunikasjon og bevissthet 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 2,78 2,88 Produksjonsinnret ninger Flyttbare innretninger 1 = Helt uenig 1 Faktor 1 - Mangel på kommunikasjon og bevissthet Større grad av mangel på kommunikasjon og bevissthet på flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant på.05 nivå (to-halet t-test)

16 Faktor 5 Informasjon Faktor 5 måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring. 1. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer). 2. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal rapportere til. 3. HMS prosedyrene er dekkende for mine arbeidsoppgaver. 4. Jeg har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring.

17 Faktor 5 Informasjon 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 3,47 3,66 Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger 1 = Helt uenig 1 Informasjon Større grad av HMS-struktur når det gjelder informasjonsrutiner og styring på flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant på.001 nivå

18 Er HMS-kulturen forskjellig på produksjonsanlegg og flyttbare innretninger på norsk sokkel?

19 Totalindeks sikkerhetskultur (total sokkel) 100 % = maks positivt ,8 66,3 Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger Sikkerhetskultur Totalindeks Totalt sett er ikke sikkerhetskulturen forskjellig for produksjons- og flyttbare innretninger (hele sokkelen inkl.) Indeksen er basert på 45 spørsmål om sikkerhetskulturen * Forskjellen i gjennomsnittet er ikke signifikant

20 Gjennomsnitt for spørsmål om opplevd risiko 6 = Svært stor fare Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger 1 = Svært liten fare 2 1 2,56 2,38 Opplevd risiko Noe større grad av opplevd risiko for produksjonsinnretninger * Forskjellen er signifikant (p >.001)

21 Gjennomsnitt for spørsmål om fritid og hvileperioder offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Fornøyd Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger 1 = Svært fornøyd 1 2,21 2,42 Fritid og hvile perioder Noe større grad av misfornøye med fritid og hvileperioder for flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant (p >.001)

22 Forhold som ikke er forskjellige* mellom produksjons- og flyttbare innretninger på norsk sokkel HMS kulturen totalt sett (målt med en indikator som består av 45 spørsmål). Gjennomsnitt for spørsmål om arbeidssituasjon offshore (punkt 19). Gjennomsnitt for spørsmål om egen arbeidssituasjon offshore (punkt 20). Gjennomsnitt for spørsmål om symptomer/lidelser siste tre mnd. (punkt 23). Gjennomsnitt for spørsmål om begrensning pga helsetilstand (punkt 25). Obs. En må være oppmerksom på at respondentene kan ha ulike referanseverdier på bakgrunn av ulik arbeidshistorikk. * I analysene er signifikansnivå satt til.05

23 Sammenlikning av Statoil sine flyttbare og faste borerigger Tabell: Beskrivelse av utvalg Resterende sokkel Total Bideford Dolphin Borgland Dolphin Transocean Searcher Scarabeo 5 West Alpha Resterende Statoil Total Antall personer Prosent 24 1,7 25 1,7 13,9 33 2,3 33 2, , , Antall fra Statoil sine flyterigger: 128 Antall fra Statoil sine faste rigger: 1324

24 Særtrekk ved dataene fra flyttbare innretninger i Statoil Mindre kvinneandel har svart Lavere gjennomsnittsalder Mindre ansiennitet offshore og i nåværende stilling Færre med fast offshoreturnus Færre shuttler Flere jobber skift (dag/natt) og svingskift (7 natt- / 7 dagskift pr opphold) Flere endrer skift under oppholdet offshore (men er ikke mer misfornøyd med skiftordningen) Flere med lederansvar p <.05

25 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd Faktor 4 viser hvordan hensynet til sikkerhet konkret blir ivaretatt av de ansatte under ulike arbeidsoperasjoner. 1. Jeg stopper å arbeide dersom jeg mener at det kan være farlig for meg eller andre å fortsette. 2. Jeg ber mine kolleger stanse arbeid som jeg mener blir utført på en risikabel måte. 3. Sikkerhet har første prioritet når jeg gjør jobben min. 4. Jeg melder fra dersom jeg ser farlige situasjoner. 5. Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte. 6. Jeg benytter påbudt verneutstyr.

26 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 4,4 4,5 Statoil flyttbare innretninger Statoil faste innretninger 1 = Helt uenig 1 Informasjon Større grad av sikkerhetsfremmende atferd på faste innretninger i Statoil * Forskjellen er signifikant på.06 nivå

27 Faktor 5 Informasjon Faktor 5 måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring. 1. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer). 2. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal rapportere til. 3. HMS prosedyrene er dekkende for mine arbeidsoppgaver. 4. Jeg har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring.

28 Faktor 5 Informasjon 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 3,6 3,4 Statoil flyttbare innretninger Statoil faste innretninger 1 = Helt uenig 1 Informasjon Større grad av HMS-struktur når det gjelder informasjonsrutiner og styring på flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant på.05 nivå

29 Totalindeks sikkerhetskultur (Statoil) 100 % = maks positiv skåre på HMS-kultur ,4 Sikkerhetskultur Totalindeks Statoil flyterigger Statoil faste rigger Totalt sett er ikke sikkerhetskulturen forskjellig for faste - og flyttbare innretninger i Statoil. Indeksen er basert på 45 spørsmål om sikkerhetskulturen * Forskjellen i gjennomsnittet er ikke signifikant

30 Utsagn om HMS-kultur hvor flyttbare innretninger skårer forskjellig fra faste innretninger i Statoil Flyttbare bedre* svar Jeg har den nødvendige kompetansen til å utføre min jobb på en sikker måte Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer) Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten Faste bedre svar Jeg stopper å arbeide dersom jeg mener at det kan være farlig for meg eller andre å fortsette Sikkerhet har første prioritet når jeg gjør jobben min Min leder er engasjert i HMSarbeidet på installasjonen Mine kolleger er svært opptatt av HMS Verneombudene gjør en god jobb Etter min mening er det et for sterkt fokus på sikkerhet i offshoreindustrien * Med bedre menes signifikant større grad av enighet med positive utsagn og mindre grad av enighet med negative utsagn

31 Utsagn om oppfatning av fare- og ulykkessituasjoner hvor flyttbare innretninger skårer forskjellig fra faste innretninger i Statoil Alvorlige arbeidsulykker: Større opplevd fare på flyttbare installasjoner (p <.05)

32 Gjennomsnitt for spørsmål om fritid og hvileperioder offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Forøyd Statoil flyttbare innretninger Statoil faste innretninger 1 = Svært fornøyd 1 2,3 2,1 Fritid og hvile perioder Noe større grad av misnøye med fritid og hvileperioder på Statoil sine flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant (p >.01)

33 Hvor er misnøyen størst på flyttbare innretninger i Statoil når det gjelder fritid og hvileperioder offshore? Signifikant dårligere forskjell*: Støy Vibrasjoner Spesielt stor forskjell**: Treningsmuligheter Øvrige rekreasjonsmuligheter * Forskjell er signifikant på.05 nivå ** Forskjell er signifikant på.001 nivå

34 Utsagn om arbeidssituasjon hvor flyttbare innretninger skårer forskjellig fra faste innretninger i Statoil Flyttbare rigger skårer signifikant dårligere (p <.05) når det gjelder følgende forhold om egen arbeidssituasjon: Hygiene/renhold/orden Belysning Luftkvalitet Flyttbare rigger skårer signifikant bedre (p <.05) på et utsagn om forhold til kolleger: Måten arbeidet blir verdsatt på

35 Forhold som ikke er forskjellige* mellom produksjons- og flyttbare innretninger i Statoil HMS kulturen totalt sett (målt med en indikator som består av 45 spørsmål). Gjennomsnitt for spørsmål om arbeidssituasjon offshore (punkt 19). Gjennomsnitt for spørsmål om egen arbeidssituasjon offshore (punkt 20). Gjennomsnitt for spørsmål om symptomer/lidelser siste tre mnd. (punkt 23). Gjennomsnitt for spørsmål om begrensning pga helsetilstand (punkt 25). Obs. En må være oppmerksom på at respondentene kan ha ulike referanseverdier på bakgrunn av ulik arbeidshistorikk. I analysene er signifikansnivå satt til.05 med unntak av indeksen sikkerhetsfremmende atferd hvor signifikansnivået er satt til.06.

36 SAMMENLIKNING AV ULIKE AKTIVITETSOMRÅDER PÅ FLYTTBARE INSTALLASJONER

37 Beskrivelse av utvalg innen aktivitetsområdene for flyteriggene Boring: 57 personer Brønnservice: 14 personer Vedlikehold: 13 personer Kran og dekksarbeidere: 15 personer

38 Faktor 1 Mangel på kommunikasjon og bevissthet 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 2,7 3 2,2 3 Faktor 1: Mangel på kommunikasjon og bevissthet 1 = Helt uenig 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 12 spørsmål Spørsmålene gjenspeiler kvaliteten på risikokommunikasjon på arbeidsplassen, både blant arbeidstakere og ledelse. Den gir også et bilde av manglende bevissthet og kompetanse i forhold til sikkerhet Brønnservice og Kran/dekk skårer dårligst på indikatoren

39 Faktor 2 Fokus og engasjement 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 4,1 3, = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 Faktor 2: Fokus og engasjement 1 = Helt uenig 1 Boring Brønnservise Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 6 spørsmål Spørsmålene gjenspeiler grad av overordnet HMS-fokus. Den viser organisasjonens engasjement, gjennom å ta tilbakemeldinger vedrørende HMS seriøst, og å strebe etter forbedring. Svarene er gjennomgående positive men brønnservice kommer dårligst ut i sammenlikningen

40 Faktor 3 Farlige tendenser 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 2,8 3 2,7 2,9 Faktor 3: Farlige tendenser 1 = Helt uenig 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 6 spørsmål Spørsmålene måler atferd og holdninger, både blant ledelsen og ansatte, som over tid kan føre til større ulykker. Brønnservice og Kran/dekk kommer noe dårligere ut på denne indikatoren.

41 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd 5 = Helt enig 5 4,4 4,5 4,2 4,5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 Faktor 4 - Sikkerhetsfremmende atferd 1 = Helt uenig 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 6 spørsmål Spørsmålene måler hvordan hensynet til sikkerhet konkret blir ivaretatt av de ansatte under ulike arbeidsoperasjoner. Svarene er gjennomgående positive når en sammenlikner områdene. Vedlikehold skårer lavest.

42 Faktor 5 Informasjon 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3,7 3,6 3,5 3 = Verken enig eller uenig 3 3,1 Faktor 5: Informasjon 2 = Delvis uenig 2 1 = Helt uenig 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 4 spørsmål Spørsmålene måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring Brønnservice kommer en del lavere ut på forhold som måler informasjon

43 Faktor 6 Kompetanse og tilgang på verneutstyr 5 = Helt enig 5 4,6 4,3 4,6 4,6 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 Faktor 6: Kompetanse og tilgang på verneutstyr 1 = Helt uenig 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 2 spørsmål som måler arbeidstakernes kompetanse og tilgang på verneutstyr. Svarene er veldig positive men brønnservice skårer noe lavere.

44 Samleindikator: 45 spørsmål om HMS-kultur 100 % = maks positiv skåre på HMS-kultur Samleindikator på HMS-kultur Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av en additativ indeks på 45 spørsmål om HMS-kultur. 100 % = maks uttelling (det vil si at en er helt enig i alle positive utsagn og helt uenig i alle negative utsagn) og 0 % = dårligst mulig skåre. Brønnservice skårer dårligst på indikatoren etterfølgt av kran/dekk. Vedlikehold og boring kommer best ut når det gjelder spørsmål om HMS-kultur i undersøkelsen.

45 Gjennomsnitt for spørsmål om opplevd risiko 6 = Svært stor fare ,3 2,8 2,4 2,4 Opplevd risiko 2 1 = Svært liten fare 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av 9 spørsmål relatert til ulike risikoforhold (for eksempel helikopterulykke og brann) Brønnservice opplever størst fare

46 Gjennomsnitt for spørsmål om fritid og hvileperioder offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 4 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Fornøyd 1 = Svært fornøyd 3 2 2,4 2,7 2 2,2 Fritid og hvileperioder 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av 10 spørsmål relatert til fritid og hvileperioder offshore Brønnservice er mest misfornøyd med fritid og hvileperioder.

47 Gjennomsnitt for spørsmål om arbeidssituasjon offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 4 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Fornøyd 3 2 2,6 2,9 2,4 2,6 Arbeidssituasjon offshore 1 = Svært fornøyd 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av 15 spørsmål som måler arbeidssituasjon offshore relatert til for eksempel støy, belysning og arbeidsmengde. Brønnservice er mest misfornøyd med arbeidssituasjon offshore.

48 Gjennomsnitt for spørsmål om egen arbeidssituasjon 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 4 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 3 2 = Fornøyd 1 = Svært fornøyd 2 2 2,1 2 2 Egen arbeidssituasjon 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av 6 spørsmål om egen arbeidssituasjon (forhold til kolleger, arbeidsmiljøet totalt sett, utviklingsmuligheter, forhold til leder, måten arbeidet blir verdsatt, anledning til å planlegge eget arbeid) Brønnservice kommer noe dårligere ut på denne indikatoren hvor ellers alle områdene skårer veldig likt.

49 Gjennomsnitt for spørsmål om symptomer/lidelser siste tre mnd. 2 = Nei, ikke symptomer 2 1,8 1,8 1,8 1,8 Symptomer/lidelser 1 = Ja, symptomer 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av 6 utsagn om symptomer/lidelser siste tre måneder. De ulike arbeidsområdene skårer likt på indikatoren.

50 FREKVENSER

51 Mangel på kommunikasjon og bevissthet Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten * Kategorier Crosstabulation Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,2% 31,1% 36,0% 35,2% ,8% 16,5% 16,3% 16,2% ,2% 10,0% 9,1% 9,5% ,3% 17,8% 16,2% 16,6% ,5% 24,6% 22,4% 22,6% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

52 Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av og til føre til økt ulykkesrisiko * Kategorier Crosstabulation Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av og til føre til økt ulykkesrisiko Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,9% 27,2% 26,4% 26,7% ,7% 18,1% 19,8% 19,6% ,1% 15,9% 17,8% 17,3% ,0% 17,8% 18,1% 18,0% ,4% 21,0% 17,8% 18,4% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

53 Det er ofte rotete på min arbeidsplass * Kategorier Crosstabulation Det er ofte rotete på min arbeidsplass Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,3% 16,2% 19,4% 18,7% ,6% 29,8% 29,0% 28,9% ,3% 16,2% 13,8% 14,4% ,3% 20,2% 25,0% 24,3% ,4% 17,6% 12,8% 13,6% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

54 Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna * Kategorier Crosstabulation Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,4% 22,9% 28,4% 27,2% ,1% 19,6% 19,5% 19,8% ,1% 13,1% 13,8% 13,7% ,7% 22,9% 20,1% 20,8% ,7% 21,4% 18,2% 18,5% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

55 Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon * Kategorier Crosstabulation Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,2% 32,3% 30,0% 30,3% ,8% 16,2% 17,5% 17,4% ,0% 16,3% 21,7% 20,7% ,9% 10,1% 13,1% 12,6% ,1% 25,1% 17,6% 19,0% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

56 Fokus og engasjement Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes * Kategorier Crosstabulation Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Statoil flyttbare innretninger Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi innretninger nnretninger Total ,6% 1,4% 1,5% 1,5% ,6% 2,9% 3,1% 3,0% ,2% 7,3% 6,0% 6,4% ,2% 38,5% 32,7% 34,0% ,6% 49,9% 56,6% 55,1% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

57 Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen * Kategorier Crosstabulation Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Statoil flyttbare innretninger Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi innretninger nnretninger Total ,8% 2,5% 1,3% 1,6% ,0% 4,8% 3,8% 4,0% ,6% 20,1% 14,6% 16,2% ,6% 29,6% 33,3% 32,4% ,1% 43,0% 47,0% 45,9% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%

58 Faktor 1 Mangel på kommunikasjon og bevissthet Faktor 1 gjenspeiler kvaliteten på risikokommunikasjon på arbeidsplassen, både blant arbeidstakere og ledelse. Den gir også et bilde av manglende bevissthet og kompetanse i forhold til sikkerhet. Faktor 1 består av følgende spørsmål: 1. Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder. 2. Kommunikasjonen mellom meg og mine kolleger svikter ofte på en sånn måte at farlige situasjoner kan oppstå. 3. Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon. 4. Jeg er usikker på min rolle i beredskapsorganisasjonen. 5. Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten. 6. Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS. 7. Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna. 8. Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av til føre til økt ulykkesrisiko. 9. Jeg deltar ikke aktivt på sikkerhetsmøter. 10. Det er ofte rotete på min arbeidsplass. 11. Jeg synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene. 12. Omorganisering har medført at jeg ikke jobber like sikkert som før. 13. Man kan lett bli oppfattet som en kranglevoren person dersom man påpeker farlige forhold. 14. Lov- og regelverket knyttet til HMS er ikke godt nok. 15. Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner.

59 Faktor 2 Fokus og engasjement Faktor 2 gir et bilde av overordnet HMS-fokus. Den viser organisasjonens engasjement, gjennom å ta tilbakemeldinger vedrørende HMS seriøst, og å strebe etter forbedring. 1. Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen. 2. Innspill fra verneombudene blir tatt seriøst av ledelsen. 3. Selskapet jeg arbeider i tar HMS alvorlig. 4. Min leder setter pris på at jeg påpeker forhold som har betydning for HMS. 5. Mine kolleger er svært opptatt av HMS. 6. Jeg kan påvirke HMS-forholdene på min arbeidsplass. 7. Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes. 8. Ulykkesberedskapen er god. 9. Verneombudene gjør en god jobb. 10. Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser. 11. Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte. 12. Det er lett å melde fra til sykepleier/bedriftshelsetjeneste om plager og sykdommer som kan være knyttet til jobben.

60 Faktor 3 Farlige tendenser Faktor 3 fokuserer på atferd og holdninger, både blant ledelsen og ansatte, som over tid kan føre til større ulykker. 1. Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet. 2. I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS. 3. Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten. 4. Rapporter om ulykker eller farlig situasjoner blir ofte pyntet på. 5. Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner. 6. Av og til arbeider jeg selv om jeg egentlig er for trøtt.

61 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd Faktor 4 viser hvordan hensynet til sikkerhet konkret blir ivaretatt av de ansatte under ulike arbeidsoperasjoner. 1. Jeg stopper å arbeide dersom jeg mener at det kan være farlig for meg eller andre å fortsette. 2. Jeg ber mine kolleger stanse arbeid som jeg mener blir utført på en risikabel måte. 3. Sikkerhet har første prioritet når jeg gjør jobben min. 4. Jeg melder fra dersom jeg ser farlige situasjoner. 5. Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte. 6. Jeg benytter påbudt verneutstyr.

62 Faktor 5 Informasjon Faktor 5 måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring. 1. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer). 2. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal rapportere til. 3. HMS prosedyrene er dekkende for mine arbeidsoppgaver. 4. Jeg har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring.

63 Faktor 6 Rammevilkår Faktor 6 tar for seg arbeidstakernes kompetanse og tilgang til verneutstyr. 1. Jeg har den nødvendige kompetansen til å utføre min jobb på en sikker måte. 2. Jeg har lett tilgang på personlig verneutstyr.

64 Hvilke holdninger og atferd har størst sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur???? Indeks HMS-kultur (45 utsagn)??

65 Hvilke holdninger og atferd har sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur? Dårlige kulturer er enige i følgende utsagn (prioritert rekkefølge etter størrelse på r): 1. Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (-.65) 2. Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS (-.63) 3. Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder (-.63) 4. Kommunikasjon mellom meg og kolleger svikter ofte på en slik måte at farlige situasjoner kan oppstå (-.60) 5. Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna (-.60) 6. Man kan lett bli oppfattet som en kranglevoren person dersom man påpeker farlige forhold (-.59) 7. Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon (-.58) 8. Jeg synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene (-.57) 9. Jeg er usikker på min rolle i beredskapssituasjonen (-.55) 10. Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av og til føre til økt ulykkesrisiko (-.55) 11. Omorganiseringer har medført at jeg ikke jobber like sikkert som før (.-54) 12. Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte pyntet på (-.53) 13. Det er ofte rotete på min arbeidsplass (-.51) 14. Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner (-.50)

66 Hvilke holdninger og atferd har sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur? Gode kulturer er enige i følgende utsagn (prioritert rekkefølge etter størrelse på r): 1. Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen (.45) 2. Min leder setter pris på at jeg påpeker forhold som har betydning for HMS (.43) 3. Mine kolleger er svært opptatt av HMS (.40) 4. Selskapet jeg arbeider i tar HMS-alvorlig (.40) 5. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal henvende meg til (.39) 6. Innspill fra verneombudene blir tatt seriøst av ledelsen (.39) 7. Ulykkesberedskapen er god (.37) 8. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer) (.37) 9. Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser (.36) 10. Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte (.33) 11. Jeg kan påvirke HMS-forholdene på min arbeidsplass (.32)

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt spørsmål

Detaljer

Frequencies. Frequency Table

Frequencies. Frequency Table Frequencies Frequency Table Kjønn Produksjonsinnretning Valid Mann 4051 87,2 88,5 88,5 Kvinne 524 11,3 11,5 100,0 Total 4575 98,5 100,0 Missing System 69 1,5 Flyttbar innretning Valid Mann 1941 91,1 92,4

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

Mann Kvinne Total ,6% 10,4% 100,0% 90,4% 9,6% 100,0% 90,3% 9,7% 100,0% Tillitsvalgt eller verneombud * Alder Crosstabulation

Mann Kvinne Total ,6% 10,4% 100,0% 90,4% 9,6% 100,0% 90,3% 9,7% 100,0% Tillitsvalgt eller verneombud * Alder Crosstabulation Tillitsvalgt * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 652 76 728 89,6% 10,4% 100,0% 5151 549 5700 90,4% 9,6% 100,0% 5803 625 6428 90,3% 9,7% 100,0% Tillitsvalgt * Alder Crosstabulation Alder 20 år eller

Detaljer

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RNNP RNNP - målsetning Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.

Detaljer

Utvikling i risikonivå på norsk sokkel

Utvikling i risikonivå på norsk sokkel Utvikling i risikonivå på norsk sokkel S p ø r r e s k j e m a KONFIDENSIELT Kjære offshoreansatte Petroleumstilsynet har siden 2000 gjennomført et prosjekt «Utvikling i risikonivå - norsk sokkel» for

Detaljer

Kjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore

Kjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore Kjønn Valid Mann 6196 88,0 89,8 89,8 Kvinne 702 10,0 10,2 100,0 Total 6898 98,0 100,0 Missing System 143 2,0 Alder Valid 20 år eller yngre 85 1,2 1,2 1,2 21 24 år 211 3,0 3,0 4,2 25 30 år 681 9,7 9,8 14,0

Detaljer

Kjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore

Kjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore Kjønn 2015 Valid Mann 1185 77,5 79,1 79,1 Kvinne 314 20,5 20,9 100,0 Total 1499 98,0 100,0 Missing System 30 2,0 Alder 2015 Valid 20 år eller yngre 77 5,0 5,1 5,1 21 24 år 120 7,8 8,0 13,1 25 30 år 210

Detaljer

Cumulative Frequency Percent Valid Percent Percent ,4 90,2 90, ,6 9,8 100, ,0 100,0 10, , , ,0.

Cumulative Frequency Percent Valid Percent Percent ,4 90,2 90, ,6 9,8 100, ,0 100,0 10, , , ,0. Mann Kvinne Kjønn 6054 88,4 90,2 90,2 660 9,6 9,8 100,0 6714 98,0 100,0 10,1 126 1,8 136 2,0 Alder 20 år eller yngre 21-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år 61 år eller eldre 102 1,5 1,5 1,5 803 11,7 11,8

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

Mann Kvinne Total ,7% 10,3% 100,0% ,4% 7,6% 100,0% ,3% 9,7% 100,0%

Mann Kvinne Total ,7% 10,3% 100,0% ,4% 7,6% 100,0% ,3% 9,7% 100,0% * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 4545 524 5069 89,7% 10,3% 100,0% 1390 115 1505 92,4% 7,6% 100,0% 5935 639 6574 90,3% 9,7% 100,0% * Alder Crosstabulation Alder 20 år eller 61 år eller yngre 21-30

Detaljer

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker

Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker Petroleumstilsynets Entreprenørseminar 16.10.2008 Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro

Detaljer

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje. Hva er den langsiktige utviklingen og hva er de største arbeidsmiljøutfordringene? Hva lykkes vi godt med? Jorunn Tharaldsen (PhD) Fagleder Arbeidsmiljø

Detaljer

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget

Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012 Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Lovverket som omhandler HMS Kommunehelsetenestelova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.m. Arbeidsmiljølova

Detaljer

HMS-KULTUR. Dr. Knut Haukelid Senter for teknologi, innovasjon og UNIVERSITETET I OSLO. Haukelid Trondheim 10.03.04

HMS-KULTUR. Dr. Knut Haukelid Senter for teknologi, innovasjon og UNIVERSITETET I OSLO. Haukelid Trondheim 10.03.04 HMS-KULTUR Dr. Knut Haukelid Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) UNIVERSITETET I OSLO HMS-visjonene HMS kultur må sees i sammenheng med de andre prosjektene O B F H R E Y S. M G S L A S A

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Det er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret.

Det er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorer i arbeid Tilbakemelding til ansatte og ledelse i virksomheten En kartlegging bør følges av tilbakemelding til de ansatte om resultatene. Man sprer dermed

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet

Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Innhold Hvor er regelverkskravene til arbeidstakermedvirkning Hensikten med arbeidstakermedvirkning Hvem er arbeidstakernes

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvikling i risikonivå norsk sokkel Risiko mer enn tall og statistikker Øyvind Lauridsen Disposisjon Bakgrunn og historikk for Risikonivåprosjektet Organisering av prosjektet Noen utvalgte hendelses data

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS-tjenesterder du er, når du trengerdet1 - Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 / 2013 Medarbeider NBHT: FFH Dato: 19 ansatte har fylt ut arbeidsmiljøskjema.

Detaljer

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør 1 08.01.2014 Prosjekt Statoil - Visjon Sandsli September 2011 Mars 2013 5 08.01.2014 Prosjekt

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart?

Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart? Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse Hva er erfart, og hva er uavklart? Erfaringer nedbemanning Arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet gjennom de siste 20 månedene har ved svært

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Informasjonssikkerhet og ansatte

Informasjonssikkerhet og ansatte Informasjonssikkerhet og ansatte 1 PhD stipendiat Eirik Albrechtsen Inst. for industriell økonomi og teknologiledelsen Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) Tema Hvordan opplever brukere

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Vann- og avløpstjenesten. Time Kommune 2011

Vann- og avløpstjenesten. Time Kommune 2011 Vann- og avløpstjenesten Time Kommune 2011 Om undersøkelsen Bakgrunn/hensikt Barometer Markedsanalyse AS har gjennomført en undersøkelse blant innbyggerne i Time Kommune. Hensikten er å få tilbakemeldinger

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Ny forskriftsstruktur. HMS konferanse Kristiansund 23. mai 2013

Ny forskriftsstruktur. HMS konferanse Kristiansund 23. mai 2013 Ny forskriftsstruktur HMS konferanse Kristiansund 23. mai 2013 Kort om meg Henrik Fjeldsbø Bor i Høyanger, pendler til Stavanger Har jobbet i prosessindustri på land Har hatt forskjellige forskjellige

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012 Hva kan vi lære av hendelser offshore Medlemsmøte Joachim Bengtsson 16 års erfaring fra drift- og vedlikehold av flyte rigger, boreskip og plattformer offshore. Jobber til daglig som Operasjonssjef i Archer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

1. Hvilken virksomhet jobber du i? 1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Sikkerhetskultur i transportsektoren

Sikkerhetskultur i transportsektoren Sikkerhetskultur i transportsektoren Beskrivelse, sammenligning og endring NFR, RISIT-programmet Lone Sletbakk Ramstad Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Hva er spesielt med dette prosjektet? Ny

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Det man gjør som ledelse vil prege organisasjonen rollemodell/forbilde Lederen må være synlig og tydelig,klar og konkret, troverdig og vise personlig

Det man gjør som ledelse vil prege organisasjonen rollemodell/forbilde Lederen må være synlig og tydelig,klar og konkret, troverdig og vise personlig Tema gruppe 1 HMS-kultur og lederrollen Oppgave: Hvilken rolle mener du ledelsen spiller som skaper av god HMS kultur? Hvilke andre forhold mener du spiller en viktig rolle i en godt fungerende HMS kultur

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Opplæring i bedrift i faget PTF

Opplæring i bedrift i faget PTF Opplæring i bedrift i faget PTF Arbeidshefte Navn:. Kjære elev! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide om å gi deg erfaring i praktiske arbeidsoppgaver. Du kan lære

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Orientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no

Orientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no Svart økonomi og brudd på HMS-reglene i bygge- og anleggsnæringa i Grenland Orientering forskersamling FAFO 29.11.07 Fem hovedmål med undersøkelsen 1. Hvor stort er omfanget av den svarte økonomien, og

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret

HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur tema: Definisjoner, teorier og forståelser Metoder - samfunnsvitenskaplige Tiltak hva virker/hva virker ikke Forskningsrådets HMS- konferanse

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer