HMS kulturen i Statoil leteboring. Resultater fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel.
|
|
- Johanna Ludvigsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RF Rogalandsforskning. Espen Olsen & Tor Tønnessen HMS kulturen i Statoil leteboring. Resultater fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel. Rapport RF 2003/166 (rev ) Prosjektnummer: , Prosjektets tittel: Kvalitetssikrer: Håndtak for Hands on, HMS petroleumsforskning: Endring Organisasjon Teknologi Jorunn Tharaldsen Oppdragsgiver(e): Statoil, NFR Gradering: Åpen Kopiering kun etter avtale med RF eller oppdragsgiver
2 RF Rogalandsforskning. Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn Målsetting for denne delstudien RESULTATENE PRESENTERT SOM EN POWERPOINT PRESENTASJON OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Aktuelle tiltak... 5 VEDLEGG. POWERPOINT PRESENTASJON... 8
3 RF Rogalandsforskning. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Den delstudien som presenteres i denne rapporten inngår i to program. Det ene er Statoil/RF programmet Håndtak for Hands on, som igjen inngår i Statoil/leverandør programmet: Hands on Safety Action. Det andre er NFR programmet HMS i Petroleum: Endring Organisasjon Teknologi. Studien er et Statoil initiativ og gjennomført for Statoil, men ble etter hvert integrert med NFR programmet. Kjernen i den tilnærmingen som fremmes gjennom Statoil programmet er at det er den enkelte riggarbeider som må eie sikkerheten, og at det som skaper sikkerhet er hvordan enkeltpersoner oppfører seg, hvordan enkeltpersoner samhandler og hvordan enkeltpersoner blir støttet av ledelsen. Statoil/RF programmet Håndtak for Hands on har følgende målsetting: Vurdere de HMS virkemidlene som er i bruk på ulike nivå i verdikjeden boring, helheten av virkemidler og samspillet mellom dem Vurdere og utvikle bedre metoder for måling av effektene av HMS tiltak med vekt på kartlegging av effekter på et tidlig stadium Utvikle tiltak som kan gi den enkelte offshore ansatte en økt følelse av eierskap, tro på, mening med, initiativ i og medvirkning i HMS. Byråkratiet skal reduseres og ansvarspulverisering motvirkes. Forenkle og sikre integrering med krav til ryddighet og drift. Finne tiltak for håndtering av umiddelbare motsetninger mellom HMS og drift. Foreslå virkemidler som virker dårlig fjernet eller integrert med andre. Sikre at offshore ansatte oppnår økt kjennskap til og kontroll med risiko Utvikle lederskap og en god HMS kultur Følge opp Stortingsmelding 7, OD s regelverk og Risiko Nivå Norsk Sokkel Tiltakene skal skje i samspill med og understøtte boreentreprenørenes og serviceselskapenes egne tiltak, verktøy og prosedyrer - 3 -
4 RF Rogalandsforskning Målsetting for denne delstudien Denne delstudien bygger på data fra spørreskjema undersøkelsen Risiko Nivå Norsk Sokkel som ble gjennomført av OD i samarbeid med RF i desember Målsettingen for delstudien er å utnytte det potensiale spørreskjema undersøkelsen representerer til å: Identifisere de viktigste utfordringene for leteboring. Foreslå områder hvor det bør settes inn tiltak Identifisere rigger og selskap hvor det kan være spesielle utfordringer Resultatene fra delstudien er vedlagt i form av en powerpoint presentasjon. Denne inneholder ikke de analysene som er gjort på riggnivå. Disse er av fortrolig karakter, og er blitt presentert og overlevert til Statoil pr Resultatene presentert som en powerpoint presentasjon. Vedlegget gjenspeiler statistikk basert på spørreundersøkelsen Risiko Nivå på Norsk Sokkel. Nedenstående oppsummering og konklusjoner er basert på dette vedlegget. 3 Oppsummering og konklusjoner Spørreskjema undersøkelsen kartlegger et betydelig antall variable, og det er ingen enkel sak å oppsummere. Det anbefales at lesere tar en rask titt på vedleggene. På bakgrunn av den pågående debatten i bransjen og ut fra målsettingene i Håndtak for hands on har prosjektgruppen likevel trukket ut noen av de resultatene som vi mener det er viktig å fremheve. a) Det er ingen signifikant forskjell mellom HMS kulturen på flyttbare og på faste plattformer på norsk sokkel. Dette gjelder også når en sammenligner Statoils flyttbare boreinnretninger med de faste anlegg offshore. b) Det er stor forskjell i HMS kultur mellom ulike grupper innenfor leteboring. Brønnservice kommer dårligst ut. Kran og dekk nest dårligst. Brønnservice kommer også dårligst ut når det gjelder opplevd risiko. c) Forskjellen i HMS kultur mellom de leteriggene Statoil bruker er betydelig. På en samlescore fra 0 100, hvor 100 er full score, har den beste riggen 73.2 og den dårligste Det er også stor variasjon på de forskjellige HMS indikatorene
5 RF Rogalandsforskning. d) Hver tredje riggarbeider rapporterer at de av og til er truet til å jobbe på en måte som truer sikkerheten. Her varierer holdningene betydelig fra rigg til rigg. e) Nesten halvparten mener at det ofte er rotete på arbeidsplassen. Også her varierer synet på dette betydelig fra rigg til rigg. På en av riggene mener alle det er slik. f) Hver tredje riggarbeider rapporterer at de av og til bryter sikkerhetsregler for å få jobben unna? Også på dette området varierer holdningene fra rigg til rigg betydelig. g) På to av riggene er det et flertall av de spurte som svarer at de tviler på om de klarer å gjennomføre sine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon. h) Nærmere halvparten mener at RUH er blir pyntet på i) Hver tredje riggarbeider mener at det er for sterkt fokus på sikkerheten i offshore industrien j) Mer enn hver tredje riggarbeider er uenig i at bonusordninger knyttet til sikkerhet gir bedre sikkerhet. k) Hver fjerde riggarbeider mener det er fare for at de kan utsettes for alvorlige arbeidsulykker l) Det er en klar sammenheng mellom det å oppleve rot på arbeidsplassen og en dårlig sikkerhetskultur 3.1 Aktuelle tiltak De forslag til aktuelle tiltak som er listet opp nedenfor er ordnet alfabetisk etter tilsvarende oppsummeringspunkt og må leses i forhold til tilsvarende bokstavpunkt ovenfor. Tiltakene er ikke diskutert med Statoil. b) Brønnservice konferanse for bevisstgjøring av HMS kultur. b) HMS kultur og brønnservice sine muligheter til å medvirke i riggens HMS settes opp på agendaen på sikkerhetsmøter, eventuelt som månedens tema med sikte på å utvikle tiltak og oppnå en økt bevisstgjøring rundt dette temaet gjennom eksisterende møtearenaer. b) Utvikling av en HMS kultur pakke for brønnservice. Denne skal hjelpe brønnservice selskap til å identifisere status for sin HMS kultur, til å identifisere utfordringer, som støtte for utvikling av tiltak og for oppfølging av tiltak. Utvikling av en slik pakke gjennomføres i samarbeid med et brønnservice firma som har behov og ønske om det, men produktet skal være av generell karakter slik at det kan brukes i bransjen som helhet. b) For kran og dekk er det innført en del tiltak. Er det behov for noe mer knyttet til HMS kultur? For eksempel felles samlinger mellom selskapene hvor de tar opp felles problemstillinger, lærer av hverandre og hvor en kan trekke inn eksempler fra andre områder som har lykkes. Dette kan gjøres i etablerte møtearenaer
6 RF Rogalandsforskning. d) Statoils pilotprosjekt Stans ved fare er igangsatt og vil sannsynligvis gi nyttige innspill her. d) En gjennomgang av eksisterende praksis med Sikker Jobb Analyser synes relevant. Hvorfor virker det bra noen steder og i noen situasjoner, andre plasser ikke? Er rutinene for byråkratiske og for lite operative? Hva er god praksis og hvordan spre god praksis? e) Sammenhengen mellom å oppleve å ha det rotete på arbeidsplassen og en dårlig HMS kultur bør være et tema i relevante samlinger. Her kan en drive erfaringsutveksling og komme opp med tiltak som fokuserer på orden og ryddighet. f) Her bør en gjøre en studie for å finne ut av dette. Er det slik at mange av disse sikkerhetsrutinene er av en slik karakter at de oppleves som unødvendige og hindrer folk i å gjøre en god jobb? I så fall svekker det tilliten til sikkerhetsrutiner generelt og bidrar til å hemme en god HMS kultur. Er det nå såpass mye sikkerhetsrutiner at folk ikke har sjanse til å huske alle, er det et like stort problem. En slik studie kan gjennomføres bl.a. ved å analysere granskede hendelser samt å følge opp noen relevante rapporterte hendelser gjennom dybde intervjuer. Det kan også kartlegges gjennom et enkelt skjema hvor folk bes liste opp slike rutiner og hvorfor de er unødvendige. Hver rigg kan så i etterhånd rydde vekk. Eller en kan innføre en praksis hvor en på hvert HMS møte skal ha som mål å fjerne minst en unødvendig rutine på bakgrunn av forslag fra ansatte før møtet. En enkel metodikk for konsekvensvurdering utvikles/tilpasses til dette. g) Her bør en sjekke hva som ligger bak. Dette kan være alvorlig. Dette kan gjøres gjennom en intervju undersøkelse. Eventuelt kan et spørreskjema sendes ut for å få kartlagt hvilke oppgaver en har, om en tror en behersker dem og eventuelt hvorfor ikke. Tiltak må gjennomføres på bakgrunn av det. h) Dette bør være ledd i oppfølgingen av kartleggingsstudien i Håndtak for hands on. Bruker en for mye tid på uvesentlige RUH er og for lite tid på de viktige? Er det tillitt nok i systemet til at rapporteringen blir ærlig? Hvilke tiltak kan iverksettes for å forenkle? i) Kan være viktig med en gjennomgang for å sile ut hva som virker og hva som ikke virker for å skape økt motivasjon for HMS. Tiltak som skaper engasjement og som stimulerer til ansattes delaktighet i vurderinger og prioriteringer er viktig. Kartleggingen av det totale omfang av HMS tiltak i verdikjeden boring og i oppfølgingen av denne i prosjektet Håndtak for hands on blir viktig i så måte. j) Som ledd i oppfølgingen av kartleggingsstudien Håndtak for hands on og Stans ved fare er det viktig å kartlegge praktiseringen av, erfaringene med og ulike syn på bonusordningene. l) Orden og ryddighet synes å være en nøkkel til forbedret HMS og drift. Det skaper gode holdninger. En endret praksis på mange rigger synes her nødvendig. Et tiltak kunne være å kartlegge de ulike entreprenørenes erfaringer med tiltak for økt ryddighet som bakgrunn for en workshop hvor en utvikler tiltak sammen med de involverte. Eller en kan gjennomføre en enkel erfaringslæring gjennom benchmarking hvor et utvalg som - 6 -
7 RF Rogalandsforskning. representerer alle riggene besøker hverandres rigger. Eventuelt kan forskere delta for å sikre dokumentasjon, resultatgjennomgang og spredning
8 RF Rogalandsforskning. Vedlegg. Powerpoint presentasjon - 8 -
9 Risiko Nivå Norsk Sokkel Baseline analyser for Statoil
10 Disposisjon Sammenlikning av produksjonsanlegg og flyttbare innretninger på sokkelen og i Statoil Sammenlikning av ulike arbeidsområder Vise eksempler på resultater om HMS-kulturen Indikere ulike forhold i HMS-kulturen som i størst grad har sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur? - Hva skal vi se etter? - Hva skal vi gjøre og ikke gjøre for å bedre kulturen?
11 Beskrivelse av utvalg Faste produksjonsanlegg : 2479 Borerigger: 763
12 Spørsmål: På hvilke indikatorer finner vi signifikante forskjeller mellom borerigger og faste produksjonsanlegg når en tar i betraktning hele sokkelen?
13 HMS-kultur kan deles i 6 kategorier eller faktorer med spørsmål Faktor 1. Mangel på kommunikasjon og bevissthet Faktor 2. Fokus og engasjement Faktor 3. Farlige tendenser Faktor 4. Sikkerhetsfremmende atferd Faktor 5. Informasjon Faktor 6. Kompetanse og tilgang på verneutstyr
14 Faktor 1 Mangel på kommunikasjon og bevissthet Faktor 1 gjenspeiler kvaliteten på risikokommunikasjon på arbeidsplassen, både blant arbeidstakere og ledelse. Den gir også et bilde av manglende bevissthet og kompetanse i forhold til sikkerhet. Faktor 1 består av følgende spørsmål: 1. Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder. 2. Kommunikasjonen mellom meg og mine kolleger svikter ofte på en sånn måte at farlige situasjoner kan oppstå. 3. Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon. 4. Jeg er usikker på min rolle i beredskapsorganisasjonen. 5. Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten. 6. Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS. 7. Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna. 8. Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av til føre til økt ulykkesrisiko. 9. Jeg deltar ikke aktivt på sikkerhetsmøter. 10. Det er ofte rotete på min arbeidsplass. 11. Jeg synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene. 12. Omorganisering har medført at jeg ikke jobber like sikkert som før. 13. Man kan lett bli oppfattet som en kranglevoren person dersom man påpeker farlige forhold. 14. Lov- og regelverket knyttet til HMS er ikke godt nok. 15. Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner.
15 Faktor 1 - Mangel på kommunikasjon og bevissthet 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 2,78 2,88 Produksjonsinnret ninger Flyttbare innretninger 1 = Helt uenig 1 Faktor 1 - Mangel på kommunikasjon og bevissthet Større grad av mangel på kommunikasjon og bevissthet på flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant på.05 nivå (to-halet t-test)
16 Faktor 5 Informasjon Faktor 5 måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring. 1. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer). 2. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal rapportere til. 3. HMS prosedyrene er dekkende for mine arbeidsoppgaver. 4. Jeg har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring.
17 Faktor 5 Informasjon 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 3,47 3,66 Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger 1 = Helt uenig 1 Informasjon Større grad av HMS-struktur når det gjelder informasjonsrutiner og styring på flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant på.001 nivå
18 Er HMS-kulturen forskjellig på produksjonsanlegg og flyttbare innretninger på norsk sokkel?
19 Totalindeks sikkerhetskultur (total sokkel) 100 % = maks positivt ,8 66,3 Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger Sikkerhetskultur Totalindeks Totalt sett er ikke sikkerhetskulturen forskjellig for produksjons- og flyttbare innretninger (hele sokkelen inkl.) Indeksen er basert på 45 spørsmål om sikkerhetskulturen * Forskjellen i gjennomsnittet er ikke signifikant
20 Gjennomsnitt for spørsmål om opplevd risiko 6 = Svært stor fare Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger 1 = Svært liten fare 2 1 2,56 2,38 Opplevd risiko Noe større grad av opplevd risiko for produksjonsinnretninger * Forskjellen er signifikant (p >.001)
21 Gjennomsnitt for spørsmål om fritid og hvileperioder offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Fornøyd Produksjonsinnr etninger Flyttbare innretninger 1 = Svært fornøyd 1 2,21 2,42 Fritid og hvile perioder Noe større grad av misfornøye med fritid og hvileperioder for flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant (p >.001)
22 Forhold som ikke er forskjellige* mellom produksjons- og flyttbare innretninger på norsk sokkel HMS kulturen totalt sett (målt med en indikator som består av 45 spørsmål). Gjennomsnitt for spørsmål om arbeidssituasjon offshore (punkt 19). Gjennomsnitt for spørsmål om egen arbeidssituasjon offshore (punkt 20). Gjennomsnitt for spørsmål om symptomer/lidelser siste tre mnd. (punkt 23). Gjennomsnitt for spørsmål om begrensning pga helsetilstand (punkt 25). Obs. En må være oppmerksom på at respondentene kan ha ulike referanseverdier på bakgrunn av ulik arbeidshistorikk. * I analysene er signifikansnivå satt til.05
23 Sammenlikning av Statoil sine flyttbare og faste borerigger Tabell: Beskrivelse av utvalg Resterende sokkel Total Bideford Dolphin Borgland Dolphin Transocean Searcher Scarabeo 5 West Alpha Resterende Statoil Total Antall personer Prosent 24 1,7 25 1,7 13,9 33 2,3 33 2, , , Antall fra Statoil sine flyterigger: 128 Antall fra Statoil sine faste rigger: 1324
24 Særtrekk ved dataene fra flyttbare innretninger i Statoil Mindre kvinneandel har svart Lavere gjennomsnittsalder Mindre ansiennitet offshore og i nåværende stilling Færre med fast offshoreturnus Færre shuttler Flere jobber skift (dag/natt) og svingskift (7 natt- / 7 dagskift pr opphold) Flere endrer skift under oppholdet offshore (men er ikke mer misfornøyd med skiftordningen) Flere med lederansvar p <.05
25 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd Faktor 4 viser hvordan hensynet til sikkerhet konkret blir ivaretatt av de ansatte under ulike arbeidsoperasjoner. 1. Jeg stopper å arbeide dersom jeg mener at det kan være farlig for meg eller andre å fortsette. 2. Jeg ber mine kolleger stanse arbeid som jeg mener blir utført på en risikabel måte. 3. Sikkerhet har første prioritet når jeg gjør jobben min. 4. Jeg melder fra dersom jeg ser farlige situasjoner. 5. Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte. 6. Jeg benytter påbudt verneutstyr.
26 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 4,4 4,5 Statoil flyttbare innretninger Statoil faste innretninger 1 = Helt uenig 1 Informasjon Større grad av sikkerhetsfremmende atferd på faste innretninger i Statoil * Forskjellen er signifikant på.06 nivå
27 Faktor 5 Informasjon Faktor 5 måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring. 1. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer). 2. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal rapportere til. 3. HMS prosedyrene er dekkende for mine arbeidsoppgaver. 4. Jeg har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring.
28 Faktor 5 Informasjon 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 3,6 3,4 Statoil flyttbare innretninger Statoil faste innretninger 1 = Helt uenig 1 Informasjon Større grad av HMS-struktur når det gjelder informasjonsrutiner og styring på flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant på.05 nivå
29 Totalindeks sikkerhetskultur (Statoil) 100 % = maks positiv skåre på HMS-kultur ,4 Sikkerhetskultur Totalindeks Statoil flyterigger Statoil faste rigger Totalt sett er ikke sikkerhetskulturen forskjellig for faste - og flyttbare innretninger i Statoil. Indeksen er basert på 45 spørsmål om sikkerhetskulturen * Forskjellen i gjennomsnittet er ikke signifikant
30 Utsagn om HMS-kultur hvor flyttbare innretninger skårer forskjellig fra faste innretninger i Statoil Flyttbare bedre* svar Jeg har den nødvendige kompetansen til å utføre min jobb på en sikker måte Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer) Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten Faste bedre svar Jeg stopper å arbeide dersom jeg mener at det kan være farlig for meg eller andre å fortsette Sikkerhet har første prioritet når jeg gjør jobben min Min leder er engasjert i HMSarbeidet på installasjonen Mine kolleger er svært opptatt av HMS Verneombudene gjør en god jobb Etter min mening er det et for sterkt fokus på sikkerhet i offshoreindustrien * Med bedre menes signifikant større grad av enighet med positive utsagn og mindre grad av enighet med negative utsagn
31 Utsagn om oppfatning av fare- og ulykkessituasjoner hvor flyttbare innretninger skårer forskjellig fra faste innretninger i Statoil Alvorlige arbeidsulykker: Større opplevd fare på flyttbare installasjoner (p <.05)
32 Gjennomsnitt for spørsmål om fritid og hvileperioder offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Forøyd Statoil flyttbare innretninger Statoil faste innretninger 1 = Svært fornøyd 1 2,3 2,1 Fritid og hvile perioder Noe større grad av misnøye med fritid og hvileperioder på Statoil sine flyttbare innretninger * Forskjellen er signifikant (p >.01)
33 Hvor er misnøyen størst på flyttbare innretninger i Statoil når det gjelder fritid og hvileperioder offshore? Signifikant dårligere forskjell*: Støy Vibrasjoner Spesielt stor forskjell**: Treningsmuligheter Øvrige rekreasjonsmuligheter * Forskjell er signifikant på.05 nivå ** Forskjell er signifikant på.001 nivå
34 Utsagn om arbeidssituasjon hvor flyttbare innretninger skårer forskjellig fra faste innretninger i Statoil Flyttbare rigger skårer signifikant dårligere (p <.05) når det gjelder følgende forhold om egen arbeidssituasjon: Hygiene/renhold/orden Belysning Luftkvalitet Flyttbare rigger skårer signifikant bedre (p <.05) på et utsagn om forhold til kolleger: Måten arbeidet blir verdsatt på
35 Forhold som ikke er forskjellige* mellom produksjons- og flyttbare innretninger i Statoil HMS kulturen totalt sett (målt med en indikator som består av 45 spørsmål). Gjennomsnitt for spørsmål om arbeidssituasjon offshore (punkt 19). Gjennomsnitt for spørsmål om egen arbeidssituasjon offshore (punkt 20). Gjennomsnitt for spørsmål om symptomer/lidelser siste tre mnd. (punkt 23). Gjennomsnitt for spørsmål om begrensning pga helsetilstand (punkt 25). Obs. En må være oppmerksom på at respondentene kan ha ulike referanseverdier på bakgrunn av ulik arbeidshistorikk. I analysene er signifikansnivå satt til.05 med unntak av indeksen sikkerhetsfremmende atferd hvor signifikansnivået er satt til.06.
36 SAMMENLIKNING AV ULIKE AKTIVITETSOMRÅDER PÅ FLYTTBARE INSTALLASJONER
37 Beskrivelse av utvalg innen aktivitetsområdene for flyteriggene Boring: 57 personer Brønnservice: 14 personer Vedlikehold: 13 personer Kran og dekksarbeidere: 15 personer
38 Faktor 1 Mangel på kommunikasjon og bevissthet 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 2,7 3 2,2 3 Faktor 1: Mangel på kommunikasjon og bevissthet 1 = Helt uenig 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 12 spørsmål Spørsmålene gjenspeiler kvaliteten på risikokommunikasjon på arbeidsplassen, både blant arbeidstakere og ledelse. Den gir også et bilde av manglende bevissthet og kompetanse i forhold til sikkerhet Brønnservice og Kran/dekk skårer dårligst på indikatoren
39 Faktor 2 Fokus og engasjement 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 4,1 3, = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 Faktor 2: Fokus og engasjement 1 = Helt uenig 1 Boring Brønnservise Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 6 spørsmål Spørsmålene gjenspeiler grad av overordnet HMS-fokus. Den viser organisasjonens engasjement, gjennom å ta tilbakemeldinger vedrørende HMS seriøst, og å strebe etter forbedring. Svarene er gjennomgående positive men brønnservice kommer dårligst ut i sammenlikningen
40 Faktor 3 Farlige tendenser 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 2,8 3 2,7 2,9 Faktor 3: Farlige tendenser 1 = Helt uenig 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 6 spørsmål Spørsmålene måler atferd og holdninger, både blant ledelsen og ansatte, som over tid kan føre til større ulykker. Brønnservice og Kran/dekk kommer noe dårligere ut på denne indikatoren.
41 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd 5 = Helt enig 5 4,4 4,5 4,2 4,5 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 Faktor 4 - Sikkerhetsfremmende atferd 1 = Helt uenig 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 6 spørsmål Spørsmålene måler hvordan hensynet til sikkerhet konkret blir ivaretatt av de ansatte under ulike arbeidsoperasjoner. Svarene er gjennomgående positive når en sammenlikner områdene. Vedlikehold skårer lavest.
42 Faktor 5 Informasjon 5 = Helt enig 5 4 = Delvis enig 4 3,7 3,6 3,5 3 = Verken enig eller uenig 3 3,1 Faktor 5: Informasjon 2 = Delvis uenig 2 1 = Helt uenig 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 4 spørsmål Spørsmålene måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring Brønnservice kommer en del lavere ut på forhold som måler informasjon
43 Faktor 6 Kompetanse og tilgang på verneutstyr 5 = Helt enig 5 4,6 4,3 4,6 4,6 4 = Delvis enig 4 3 = Verken enig eller uenig 2 = Delvis uenig 3 2 Faktor 6: Kompetanse og tilgang på verneutstyr 1 = Helt uenig 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av gjennomsnitt på 2 spørsmål som måler arbeidstakernes kompetanse og tilgang på verneutstyr. Svarene er veldig positive men brønnservice skårer noe lavere.
44 Samleindikator: 45 spørsmål om HMS-kultur 100 % = maks positiv skåre på HMS-kultur Samleindikator på HMS-kultur Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av en additativ indeks på 45 spørsmål om HMS-kultur. 100 % = maks uttelling (det vil si at en er helt enig i alle positive utsagn og helt uenig i alle negative utsagn) og 0 % = dårligst mulig skåre. Brønnservice skårer dårligst på indikatoren etterfølgt av kran/dekk. Vedlikehold og boring kommer best ut når det gjelder spørsmål om HMS-kultur i undersøkelsen.
45 Gjennomsnitt for spørsmål om opplevd risiko 6 = Svært stor fare ,3 2,8 2,4 2,4 Opplevd risiko 2 1 = Svært liten fare 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av 9 spørsmål relatert til ulike risikoforhold (for eksempel helikopterulykke og brann) Brønnservice opplever størst fare
46 Gjennomsnitt for spørsmål om fritid og hvileperioder offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 4 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Fornøyd 1 = Svært fornøyd 3 2 2,4 2,7 2 2,2 Fritid og hvileperioder 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av 10 spørsmål relatert til fritid og hvileperioder offshore Brønnservice er mest misfornøyd med fritid og hvileperioder.
47 Gjennomsnitt for spørsmål om arbeidssituasjon offshore 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 4 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 2 = Fornøyd 3 2 2,6 2,9 2,4 2,6 Arbeidssituasjon offshore 1 = Svært fornøyd 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av 15 spørsmål som måler arbeidssituasjon offshore relatert til for eksempel støy, belysning og arbeidsmengde. Brønnservice er mest misfornøyd med arbeidssituasjon offshore.
48 Gjennomsnitt for spørsmål om egen arbeidssituasjon 5 = Svært misfornøyd 5 4 = Misfornøyd 4 3 = Verken fornøyd eller misfornøyd 3 2 = Fornøyd 1 = Svært fornøyd 2 2 2,1 2 2 Egen arbeidssituasjon 1 Boring Brønnservice Vedlikehold Kran og dekk Indikatoren består av 6 spørsmål om egen arbeidssituasjon (forhold til kolleger, arbeidsmiljøet totalt sett, utviklingsmuligheter, forhold til leder, måten arbeidet blir verdsatt, anledning til å planlegge eget arbeid) Brønnservice kommer noe dårligere ut på denne indikatoren hvor ellers alle områdene skårer veldig likt.
49 Gjennomsnitt for spørsmål om symptomer/lidelser siste tre mnd. 2 = Nei, ikke symptomer 2 1,8 1,8 1,8 1,8 Symptomer/lidelser 1 = Ja, symptomer 1 Boring Vedlikehold Brønnservice Kran og dekk Indikatoren består av 6 utsagn om symptomer/lidelser siste tre måneder. De ulike arbeidsområdene skårer likt på indikatoren.
50 FREKVENSER
51 Mangel på kommunikasjon og bevissthet Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten * Kategorier Crosstabulation Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,2% 31,1% 36,0% 35,2% ,8% 16,5% 16,3% 16,2% ,2% 10,0% 9,1% 9,5% ,3% 17,8% 16,2% 16,6% ,5% 24,6% 22,4% 22,6% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
52 Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av og til føre til økt ulykkesrisiko * Kategorier Crosstabulation Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av og til føre til økt ulykkesrisiko Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,9% 27,2% 26,4% 26,7% ,7% 18,1% 19,8% 19,6% ,1% 15,9% 17,8% 17,3% ,0% 17,8% 18,1% 18,0% ,4% 21,0% 17,8% 18,4% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
53 Det er ofte rotete på min arbeidsplass * Kategorier Crosstabulation Det er ofte rotete på min arbeidsplass Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,3% 16,2% 19,4% 18,7% ,6% 29,8% 29,0% 28,9% ,3% 16,2% 13,8% 14,4% ,3% 20,2% 25,0% 24,3% ,4% 17,6% 12,8% 13,6% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
54 Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna * Kategorier Crosstabulation Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,4% 22,9% 28,4% 27,2% ,1% 19,6% 19,5% 19,8% ,1% 13,1% 13,8% 13,7% ,7% 22,9% 20,1% 20,8% ,7% 21,4% 18,2% 18,5% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
55 Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon * Kategorier Crosstabulation Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Flyttbare innretninger i Statoil Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi nnretninger resterende innretninger sokkel Total ,2% 32,3% 30,0% 30,3% ,8% 16,2% 17,5% 17,4% ,0% 16,3% 21,7% 20,7% ,9% 10,1% 13,1% 12,6% ,1% 25,1% 17,6% 19,0% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
56 Fokus og engasjement Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes * Kategorier Crosstabulation Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Statoil flyttbare innretninger Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi innretninger nnretninger Total ,6% 1,4% 1,5% 1,5% ,6% 2,9% 3,1% 3,0% ,2% 7,3% 6,0% 6,4% ,2% 38,5% 32,7% 34,0% ,6% 49,9% 56,6% 55,1% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
57 Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen * Kategorier Crosstabulation Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen Total Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Statoil flyttbare innretninger Kategorier Resterende flyttbare Produksjonsi innretninger nnretninger Total ,8% 2,5% 1,3% 1,6% ,0% 4,8% 3,8% 4,0% ,6% 20,1% 14,6% 16,2% ,6% 29,6% 33,3% 32,4% ,1% 43,0% 47,0% 45,9% ,0% 100,0% 100,0% 100,0%
58 Faktor 1 Mangel på kommunikasjon og bevissthet Faktor 1 gjenspeiler kvaliteten på risikokommunikasjon på arbeidsplassen, både blant arbeidstakere og ledelse. Den gir også et bilde av manglende bevissthet og kompetanse i forhold til sikkerhet. Faktor 1 består av følgende spørsmål: 1. Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder. 2. Kommunikasjonen mellom meg og mine kolleger svikter ofte på en sånn måte at farlige situasjoner kan oppstå. 3. Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon. 4. Jeg er usikker på min rolle i beredskapsorganisasjonen. 5. Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten. 6. Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS. 7. Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna. 8. Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av til føre til økt ulykkesrisiko. 9. Jeg deltar ikke aktivt på sikkerhetsmøter. 10. Det er ofte rotete på min arbeidsplass. 11. Jeg synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene. 12. Omorganisering har medført at jeg ikke jobber like sikkert som før. 13. Man kan lett bli oppfattet som en kranglevoren person dersom man påpeker farlige forhold. 14. Lov- og regelverket knyttet til HMS er ikke godt nok. 15. Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner.
59 Faktor 2 Fokus og engasjement Faktor 2 gir et bilde av overordnet HMS-fokus. Den viser organisasjonens engasjement, gjennom å ta tilbakemeldinger vedrørende HMS seriøst, og å strebe etter forbedring. 1. Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen. 2. Innspill fra verneombudene blir tatt seriøst av ledelsen. 3. Selskapet jeg arbeider i tar HMS alvorlig. 4. Min leder setter pris på at jeg påpeker forhold som har betydning for HMS. 5. Mine kolleger er svært opptatt av HMS. 6. Jeg kan påvirke HMS-forholdene på min arbeidsplass. 7. Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes. 8. Ulykkesberedskapen er god. 9. Verneombudene gjør en god jobb. 10. Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser. 11. Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte. 12. Det er lett å melde fra til sykepleier/bedriftshelsetjeneste om plager og sykdommer som kan være knyttet til jobben.
60 Faktor 3 Farlige tendenser Faktor 3 fokuserer på atferd og holdninger, både blant ledelsen og ansatte, som over tid kan føre til større ulykker. 1. Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet. 2. I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS. 3. Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten. 4. Rapporter om ulykker eller farlig situasjoner blir ofte pyntet på. 5. Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner. 6. Av og til arbeider jeg selv om jeg egentlig er for trøtt.
61 Faktor 4 Sikkerhetsfremmende atferd Faktor 4 viser hvordan hensynet til sikkerhet konkret blir ivaretatt av de ansatte under ulike arbeidsoperasjoner. 1. Jeg stopper å arbeide dersom jeg mener at det kan være farlig for meg eller andre å fortsette. 2. Jeg ber mine kolleger stanse arbeid som jeg mener blir utført på en risikabel måte. 3. Sikkerhet har første prioritet når jeg gjør jobben min. 4. Jeg melder fra dersom jeg ser farlige situasjoner. 5. Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte. 6. Jeg benytter påbudt verneutstyr.
62 Faktor 5 Informasjon Faktor 5 måler HMS-struktur i forhold til informasjonsrutiner og styring. 1. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer). 2. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal rapportere til. 3. HMS prosedyrene er dekkende for mine arbeidsoppgaver. 4. Jeg har fått tilstrekkelig sikkerhetsopplæring.
63 Faktor 6 Rammevilkår Faktor 6 tar for seg arbeidstakernes kompetanse og tilgang til verneutstyr. 1. Jeg har den nødvendige kompetansen til å utføre min jobb på en sikker måte. 2. Jeg har lett tilgang på personlig verneutstyr.
64 Hvilke holdninger og atferd har størst sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur???? Indeks HMS-kultur (45 utsagn)??
65 Hvilke holdninger og atferd har sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur? Dårlige kulturer er enige i følgende utsagn (prioritert rekkefølge etter størrelse på r): 1. Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (-.65) 2. Karrieremessig er det en ulempe å være for opptatt av HMS (-.63) 3. Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder (-.63) 4. Kommunikasjon mellom meg og kolleger svikter ofte på en slik måte at farlige situasjoner kan oppstå (-.60) 5. Det hender at jeg bryter sikkerhetsregler for å få jobben fort unna (-.60) 6. Man kan lett bli oppfattet som en kranglevoren person dersom man påpeker farlige forhold (-.59) 7. Jeg tviler på om jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon (-.58) 8. Jeg synes det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsreglene (-.57) 9. Jeg er usikker på min rolle i beredskapssituasjonen (-.55) 10. Min manglende kjennskap til ny teknologi kan av og til føre til økt ulykkesrisiko (-.55) 11. Omorganiseringer har medført at jeg ikke jobber like sikkert som før (.-54) 12. Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte pyntet på (-.53) 13. Det er ofte rotete på min arbeidsplass (-.51) 14. Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner (-.50)
66 Hvilke holdninger og atferd har sammenheng med en god eller dårlig HMS-kultur? Gode kulturer er enige i følgende utsagn (prioritert rekkefølge etter størrelse på r): 1. Min leder er engasjert i HMS-arbeidet på installasjonen (.45) 2. Min leder setter pris på at jeg påpeker forhold som har betydning for HMS (.43) 3. Mine kolleger er svært opptatt av HMS (.40) 4. Selskapet jeg arbeider i tar HMS-alvorlig (.40) 5. Jeg vet alltid hvem i organisasjonen jeg skal henvende meg til (.39) 6. Innspill fra verneombudene blir tatt seriøst av ledelsen (.39) 7. Ulykkesberedskapen er god (.37) 8. Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer) (.37) 9. Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser (.36) 10. Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte (.33) 11. Jeg kan påvirke HMS-forholdene på min arbeidsplass (.32)
Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%
/ * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation
DetaljerUtvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse
Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt
DetaljerUtvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget
Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller for hele utvalget Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt spørsmål
DetaljerFrequencies. Frequency Table
Frequencies Frequency Table Kjønn Produksjonsinnretning Valid Mann 4051 87,2 88,5 88,5 Kvinne 524 11,3 11,5 100,0 Total 4575 98,5 100,0 Missing System 69 1,5 Flyttbar innretning Valid Mann 1941 91,1 92,4
DetaljerMann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%
Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638
DetaljerMann Kvinne Total ,6% 10,4% 100,0% 90,4% 9,6% 100,0% 90,3% 9,7% 100,0% Tillitsvalgt eller verneombud * Alder Crosstabulation
Tillitsvalgt * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 652 76 728 89,6% 10,4% 100,0% 5151 549 5700 90,4% 9,6% 100,0% 5803 625 6428 90,3% 9,7% 100,0% Tillitsvalgt * Alder Crosstabulation Alder 20 år eller
DetaljerRisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet
RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RNNP RNNP - målsetning Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.
DetaljerUtvikling i risikonivå på norsk sokkel
Utvikling i risikonivå på norsk sokkel S p ø r r e s k j e m a KONFIDENSIELT Kjære offshoreansatte Petroleumstilsynet har siden 2000 gjennomført et prosjekt «Utvikling i risikonivå - norsk sokkel» for
DetaljerKjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore
Kjønn Valid Mann 6196 88,0 89,8 89,8 Kvinne 702 10,0 10,2 100,0 Total 6898 98,0 100,0 Missing System 143 2,0 Alder Valid 20 år eller yngre 85 1,2 1,2 1,2 21 24 år 211 3,0 3,0 4,2 25 30 år 681 9,7 9,8 14,0
DetaljerKjønn. Alder. Hvilken utdannelse har du? Siste år: andel av arbeidstid benyttet offshore
Kjønn 2015 Valid Mann 1185 77,5 79,1 79,1 Kvinne 314 20,5 20,9 100,0 Total 1499 98,0 100,0 Missing System 30 2,0 Alder 2015 Valid 20 år eller yngre 77 5,0 5,1 5,1 21 24 år 120 7,8 8,0 13,1 25 30 år 210
DetaljerCumulative Frequency Percent Valid Percent Percent ,4 90,2 90, ,6 9,8 100, ,0 100,0 10, , , ,0.
Mann Kvinne Kjønn 6054 88,4 90,2 90,2 660 9,6 9,8 100,0 6714 98,0 100,0 10,1 126 1,8 136 2,0 Alder 20 år eller yngre 21-30 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år 61 år eller eldre 102 1,5 1,5 1,5 803 11,7 11,8
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerGod Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg
God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs
DetaljerMann Kvinne Total ,7% 10,3% 100,0% ,4% 7,6% 100,0% ,3% 9,7% 100,0%
* Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 4545 524 5069 89,7% 10,3% 100,0% 1390 115 1505 92,4% 7,6% 100,0% 5935 639 6574 90,3% 9,7% 100,0% * Alder Crosstabulation Alder 20 år eller 61 år eller yngre 21-30
DetaljerBoligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62
Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg
DetaljerEntreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer
Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig
DetaljerALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015
ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse
DetaljerRisikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker
Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker Petroleumstilsynets Entreprenørseminar 16.10.2008 Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro
DetaljerForebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.
Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje. Hva er den langsiktige utviklingen og hva er de største arbeidsmiljøutfordringene? Hva lykkes vi godt med? Jorunn Tharaldsen (PhD) Fagleder Arbeidsmiljø
DetaljerEntreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget
Entreprenører? Hva vet vi? Elisabeth Lootz Kontaktperson i entreprenørlaget Hva skal jeg si noe om? Datakilder HMS-utfordringer V&M og brønnservice Et par statistiske eksempler Brønnservice V&M Hvem sine
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerEntreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør
Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene
DetaljerRapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]
Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerArbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet
Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012 Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Lovverket som omhandler HMS Kommunehelsetenestelova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.m. Arbeidsmiljølova
DetaljerHMS-KULTUR. Dr. Knut Haukelid Senter for teknologi, innovasjon og UNIVERSITETET I OSLO. Haukelid Trondheim 10.03.04
HMS-KULTUR Dr. Knut Haukelid Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) UNIVERSITETET I OSLO HMS-visjonene HMS kultur må sees i sammenheng med de andre prosjektene O B F H R E Y S. M G S L A S A
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643. Forslag til vedtak/innstilling:
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Arkivsaksnr.: 05/30643 Saksframlegg Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om Medarbeiderundersøkelsen 2005 til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/30643
DetaljerVerneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter
Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som
DetaljerDisposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål
Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
Detaljer6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?
Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar
DetaljerRNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA
RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerVeileder for samhandling
Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode
DetaljerDet er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorer i arbeid Tilbakemelding til ansatte og ledelse i virksomheten En kartlegging bør følges av tilbakemelding til de ansatte om resultatene. Man sprer dermed
DetaljerArbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining. Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet
Arbeidstakermedvirkning Et løft for forpleining Øyvind Lauridsen Oljedirektoratet Innhold Hvor er regelverkskravene til arbeidstakermedvirkning Hensikten med arbeidstakermedvirkning Hvem er arbeidstakernes
DetaljerUtvikling i risikonivå norsk sokkel
Utvikling i risikonivå norsk sokkel Risiko mer enn tall og statistikker Øyvind Lauridsen Disposisjon Bakgrunn og historikk for Risikonivåprosjektet Organisering av prosjektet Noen utvalgte hendelses data
DetaljerTrøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler
Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,
DetaljerGenerelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:
mdal BHT HMS-tjenesterder du er, når du trengerdet1 - Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 / 2013 Medarbeider NBHT: FFH Dato: 19 ansatte har fylt ut arbeidsmiljøskjema.
DetaljerHvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør
Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør 1 08.01.2014 Prosjekt Statoil - Visjon Sandsli September 2011 Mars 2013 5 08.01.2014 Prosjekt
DetaljerHva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil
Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember
DetaljerHøy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse. Hva er erfart, og hva er uavklart?
Høy endringstakt, nedbemanning, konsekvenser for arbeidsmiljø og helse Hva er erfart, og hva er uavklart? Erfaringer nedbemanning Arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet gjennom de siste 20 månedene har ved svært
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
DetaljerVerdier. fra ord til handling
Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det
DetaljerHMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no
HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor
DetaljerRisikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen
Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerInformasjonssikkerhet og ansatte
Informasjonssikkerhet og ansatte 1 PhD stipendiat Eirik Albrechtsen Inst. for industriell økonomi og teknologiledelsen Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) Tema Hvordan opplever brukere
DetaljerVedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.
Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015
DetaljerGRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov
GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser
DetaljerÅpen post: innmeldte saker og aktuelle saker
Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning
DetaljerSIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og
DetaljerVann- og avløpstjenesten. Time Kommune 2011
Vann- og avløpstjenesten Time Kommune 2011 Om undersøkelsen Bakgrunn/hensikt Barometer Markedsanalyse AS har gjennomført en undersøkelse blant innbyggerne i Time Kommune. Hensikten er å få tilbakemeldinger
DetaljerProsjekt STØY i Petroleumsindustrien
Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerNy forskriftsstruktur. HMS konferanse Kristiansund 23. mai 2013
Ny forskriftsstruktur HMS konferanse Kristiansund 23. mai 2013 Kort om meg Henrik Fjeldsbø Bor i Høyanger, pendler til Stavanger Har jobbet i prosessindustri på land Har hatt forskjellige forskjellige
Detaljer«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»
Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,
DetaljerSpørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene
Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560
DetaljerSamhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.
VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerHva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012
Hva kan vi lære av hendelser offshore Medlemsmøte Joachim Bengtsson 16 års erfaring fra drift- og vedlikehold av flyte rigger, boreskip og plattformer offshore. Jobber til daglig som Operasjonssjef i Archer
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter
DetaljerSkolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen
Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
Detaljer1. Hvilken virksomhet jobber du i?
1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor
DetaljerAlltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring
Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe
DetaljerOppsummering Temperaturmåler Sykehjem
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerSikkerhetskultur i transportsektoren
Sikkerhetskultur i transportsektoren Beskrivelse, sammenligning og endring NFR, RISIT-programmet Lone Sletbakk Ramstad Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Hva er spesielt med dette prosjektet? Ny
DetaljerSaker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?
- ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett
DetaljerDet man gjør som ledelse vil prege organisasjonen rollemodell/forbilde Lederen må være synlig og tydelig,klar og konkret, troverdig og vise personlig
Tema gruppe 1 HMS-kultur og lederrollen Oppgave: Hvilken rolle mener du ledelsen spiller som skaper av god HMS kultur? Hvilke andre forhold mener du spiller en viktig rolle i en godt fungerende HMS kultur
DetaljerKriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal
Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold
DetaljerHMS-regelverket og Ptils rolle
Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerRevisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...
DetaljerOpplæring i bedrift i faget PTF
Opplæring i bedrift i faget PTF Arbeidshefte Navn:. Kjære elev! Når du nå skal prøve deg i arbeidslivet, vil vi først og fremst samarbeide om å gi deg erfaring i praktiske arbeidsoppgaver. Du kan lære
DetaljerSaksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
DetaljerUndersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016
Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold
Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis
DetaljerNettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier
Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon
DetaljerBegrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig
DetaljerOrientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no
Svart økonomi og brudd på HMS-reglene i bygge- og anleggsnæringa i Grenland Orientering forskersamling FAFO 29.11.07 Fem hovedmål med undersøkelsen 1. Hvor stort er omfanget av den svarte økonomien, og
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerHMS-SEKSJONEN. ved POA
HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima
DetaljerNTL-UNDERSØKELSEN 2015
NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,
DetaljerSpørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015
Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført
DetaljerHMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret
HMS-kultur: hva virker? Knut Haukelid TIK-senteret HMS-kultur tema: Definisjoner, teorier og forståelser Metoder - samfunnsvitenskaplige Tiltak hva virker/hva virker ikke Forskningsrådets HMS- konferanse
DetaljerOV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7
Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...
DetaljerHar pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!
bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerHMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave
Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til
Detaljer