RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

Transkript

1 RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012

2 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikatorer relatert til barrierer Spørreskjemaundersøkelsen Indikatorer for arbeidsmiljøfaktorer Alvorlige personskader

3 RNNP - målbeskrivelse Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. RNNP skal: - bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet - sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4 RNNP - Aktører Referansegruppe Partssammensatt Partssammensatt Sikkerhetsforum RNNP Rådgivingsgruppe Ptil HMS faggruppe Næringen Data / informasjon/ kunnskap / kvalitetskontroll Fageksperter Aktive bidragsytere

5 Datakvalitet I RNNP samler vi inn data fra flere kilder: - Direkte fra næringen (tilløpshendelser og andre data) - Fra Ptils databaser (innrapporterte hendelser og andre data) - Gjennom studier For tilløpshendelser benyttes definerte kriterier med en nedre grense for når en hendelse tas med - For eksempel: Hydrokarbonlekkasjer må ha en rate på minst 0,1 kg/s for å bli tatt med Underrapportering forekommer - Vi mener likevel at graden av underrapportering ikke endrer på våre konklusjoner

6 Indikatorer relatert til storulykkesrisiko på sokkelen

7 Antall DFUer Tilløpshendelser med storulykkespotensial (unntatt helikopter) Evak/mønstr Skade underv.inst Lekk underv.inst Konstr.skade Koll feltrel fart Drivende gjenst Skip på koll.kurs Annen brann/ekspl Brønnhendelse Antent HC lekk Ikke-ant HC lekk

8 Antall lekkasjer Hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s

9 Lekkasje per innretningsår Hydrokarbonlekkasjer > 0,1kg/s Per operatør, normalisert på innretningsår, perioden ,35 0,30 0,25 0,20 > 1 kg/s 0,1-1 kg/s 0,15 0,10 0,05 0, Operatør

10 Lekkasjer, risikobidrag Hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s Risikobidrag relatert til potensial for tap av liv 0,30 0,25 0,20 0,15 >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s 0,10 0,05 0,

11 Antente hydrokarbonlekkasjer Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s på norsk sokkel siden God indikasjon på at kontrollen med tennkilder på norsk sokkel er god På britisk sokkel antenner cirka én prosent av tilsvarende lekkasjer

12 Kvalitativ studie - brønnkontrollhendelser Identifiserte utfordringer: Sterkere satsing på tekniske tiltak for å bedre sikkerheten Økt satsing på planlegging av barrierestyring og mer tilpassede risikoanalyser Mer fokus på storulykkesrisiko mer gransking av hendelser Skape rammebetingelser for god samhandling i hierarkiet operatør-leverandør

13 Antall brønnhendelser per 100 brønner Brønnkontrollhendelser Leteboring Prod.boring

14 Risikoindikator Risikoindikator, brønnkontrollhendelser ved lete- og produksjonsboring 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Normalisert mot arbeidstimer

15 Antall skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssonen Skade på stigerør og rørledning NUI Kompleks FPU Fast produksjon

16 Relativ risikoindikator Storulykkesindikator - produksjon Vektet mht potensial for tap av liv Totalindikator per år, normalisert manntimer 3-års midling Normalisert mht arbeidstimer År 2000 = 100 Beregnede verdier

17 Relativ risikoindikator Storulykkesindikator - flyttbare Vektet mht potensial for tap av liv Totalindikator per år, normalisert manntimer 3-års midling Normalisert mht arbeidstimer År 2000 = 100 Beregnede verdier

18 Barriereindikatorer

19 Barrierer Definert fare- og ulykkessituasjon Barriere: Tekniske, operasjonelle, organisatoriske elementer som enkeltvis eller samlet skal forhindre et konkret hendelsesforløp i å inntreffe eller påvirke det i en tilsiktet retning ved å begrense skader og/ eller tap. Barriereindikatorene i RNNP rettes mot tekniske forhold, nærmere bestemt graden av feil ved rutinemessig test av barrierene.

20 Barrierer relatert til storulykke, testdata Barriereelementer Antall innretninger som har høyere andel feil i gjennomsnitt enn bransjekravet, i perioden Midlere andel feil , alle innretninger Bransjekrav, tilgjengelighet Branndeteksjon 10 0,005 0,01 Gassdeteksjon 20 0,009 0,01 Stigerørs-ESDV 14 0,021 0,01 Ving og master (juletre) 3 0,011 0,02 DHSV 20 0,021 0,02 Trykkavlastnings ventil (BDV) 42 0,022 0,005 Sikkerhetsventil (PSV) 17 0,029 0,04 Isolering med BOP 0,025 - Delugeventil 20 0,011 0,01 Starttest, brannpumpe 9 0,004 0,005

21 Landanlegg En del av RNNP siden 2006 Åtte landanlegg inkludert Store forskjeller mellom de åtte anleggene - Kompleksitet - Prosessmessig utforming - Modifikasjoner Opereres etter de samme prinsippene som anleggene på sokkelen Sju av åtte anlegg drives av operatører som også er operatører for innretninger på sokkelen

22 Antall hendelser Registrering av tilløpshendelse - alle anlegg DFU23 bil/trnsp ul DFU22 utsl st.syst DFU21 fall gjenst 60 DFU19 giftig utslipp DFU4 andre branner 40 DFU2 antent lekk DFU1 uantent lekk

23 Antall lekkasjer Hydrokarbonlekkasjer > 1 m3 væske 15 < 1 m3 væske >10 kg/s gass kg/s gass 0,1-1 kg/s gass

24 Alvorlige arbeidsulykker, arbeidsmiljøindikatorer og spørreskjemaundersøkelsen

25 Alvorlige personskader offshore

26 Innrapportering av personskader til havs ÅR Rapporteringspliktige Døde Alvorlige Arbeidstimer (mill) 35,4 37,8 39,7 41,4 41,0 44,4

27 Alvorlige skader per million arbeidstimer Alvorlige personskader - produksjonsinnretninger 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 1,89 0,50 1,54 1,34 0,79 1,10 0,86 0,90 0,65 0,87 0,79 0,55 0, Int År 27

28 Alvorlige skader per million arbeidstimer Alvorlige personskader - flyttbare innretninger 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 2,99 1,00 0,50 1,97 1,68 1,59 1,77 1,87 1,25 1,52 0,55 0,42 0,68 0, Int År 28

29 Alvorlige personskader - landanlegg

30 Personskader og arbeidstimer Landanlegg 2010 og Totalt registrert 28 personskader - Tre skader oppfyller kriteriene for alvorlige personskader - Det er innrapportert totalt 9,45 millioner arbeidstimer Totalt registret 29 personskader - Ni skader oppfyller kriteriene for alvorlige personskader - Det er innrapportert totalt 12,4 millioner arbeidstime Noe usikkerhet med hensyn til rapporteringsgraden

31 Alvorlige personskader rapportert fra landanleggene i

32 Indikatorer for støy - sokkel og land

33 Støyindikator Stillingskategorier offshore - fra 2004 til ,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Prosessoperatør Dekksarbeider Mekaniker - Elektriker Inst.tekniker - automatiker Overflatebehandler Maskinist-motormann Boredekksarbeider Hjelpearbeider (boring) Tårnmann Riggmekaniker Sementeringsoperatør 75, Krav: Maks 83 db støyeksponering gjennom en 12-timersdag

34 Støyindikator Stillingskategorier land ,0 100,0 80,0 60, ,0 84,7 86,5 87,8 91,0 105,0 106,0 98,3 97,0 20,0 0,0 Prosessoperatør Vedlikehold Overflatebehandler Tankrengjører Krav: Maks 85 db støyeksponering gjennom en åttetimersdag

35 Støy land og offshore Det er påvist et høyt antall kroniske støyskader offshore. Spørreskjemaundersøkelsen viser at 37 % offshore (23 % på land) oppgir å være nokså ofte/meget ofte/alltid plaget av høyt støynivå. 7 % offshore (4 % på land) oppgir å være ganske eller svært plaget av svekket hørsel. Bruk av personlig verneutstyr er ofte den eneste barrieren mot alvorlig skade. Entreprenøransattes bruk av håndholdt verktøy ser ut til å gi særlig høy risiko for støybetinget hørselsskade. Målrettet innsats og gode løsninger har gitt positive resultater offshore. Indikatoren viser likevel at de utvalgte stillingskategorier har en høy støyeksponering land og offshore. Risiko knyttet til støyeksponering er kjent og støyforhold kartlagt. Det som mangler, er økt handling i form av gode, risikobaserte tiltak.

36 Indikator for ergonomiske risikofaktorer Offshore Fortsatt høy risiko for overflatebehandlere, stillas- og boredekksarbeidere, tett etterfulgt av mekanikere. Økt risiko for stillas- og boredekksarbeidere sammenlignet med Av faktorene arbeidsstilling, ensidighet, løft og håndholdt verktøy, er det arbeidsstilling som viser den mest negative utviklingen (faste innretninger). Land Overflatearbeidere har høyest risiko, etterfulgt av forpleiningsansatte og mekanikere. Økt risiko for forpleiningsansatte sammenlignet med Forbedring for stillasarbeidere sammenlignet med 2010.

37 Spørreskjema- kartleggingen Offshore og land

38 Bakgrunn Spørreskjemaundersøkelsen er gjennomført offshore annethvert år siden Landanleggene ble inkludert i Undersøkelsen omfatter alle ansatte som har vært på arbeid i en periode på seks uker både offshore og på land. Det er samme undersøkelsen offshore og på land, men med noen forskjeller tilpasset de ulike lokasjonene.

39 Demografi offshore Variabler Kategorier (N=3310) (N=8567) (N=9945) (N=6850) (N=7165) (N=8066) 50-55% 50 % 50 % 30 % 30 % 32 % Kjønn Mann 90,9 91,2 90,6 90, Kvinne 9,1 8,8 9,4 9,8 9 9 Alder 20 år og under 0,8 0,9 1,4 1,5 1,6 1, år 13,1 10,1 12,6 11, , år 32,6 30,9 32,8 27,1 25,8 25, år 33,1 34,2 34,9 32,2 32,2 30, år 19,7 22,5 16,4 24,1 24,2 24,9 61 år og over 0,7 1,3 1,7 2,6 3,2 4,1 Selskap Operatør 45 42,4 35,9 36,4 33,5 29,7 Entreprenør 55 57,6 64,1 63,6 66,5 70,3 Innretning Produksjonsinnretning ,5 77,2 69,7 65,8 Flyttbar innretning ,5 22,4 30,3 34,2 Arbeids- Prosess 16 13,9 13,2 14,2 13,1 11,9 område Boring 23,4 18,6 20,5 17,2 17,9 18,9 Brønnservice 6,3 7,4 6,2 7,1 6 5,4 Forpleining 9,8 9,2 9,2 8 7,6 7,6 Konstruksjon/modifikasjo n 6,6 6,8 6,5 9 8,1 9,1 Vedlikehold 27,7 28,6 28,2 28,2 28,8 29,1 Kran/dekk - 6,1 6,6 5,8 7,7 7,1 Administrasjon ,9 4,2 4 Annet 10,2 9,3 9,6 4,7 6,6 7,1 Ansettelse Fast - b 96,3 96,4 96,4 95,9 Midlertidig - b 3,7 3,6 3,6 4,1 Lederansvar Ja, med personalansvar (a) - 22,5 21,7 17,3 19,2 18,6 Ja, uten personalansvar (a) ,9 18,7 20,6

40 Demografi LAND Variabler Kategorier (N=3132) (N=1971) (N=2006 ) 58 % 32 % 37 % Kjønn Mann 86, ,2 Kvinne 13, ,8 Alder 20 år og under 3,7 5,4 4, år 23 23,6 21, år 26, , år 25,2 24,3 26, år 18,1 16, år og over 3,9 2,9 3,5 Selskap Drifts-/operatørselskap/TSP* 49,7 55,9 60,7 Entreprenør/leverandør 50,1 44,1 39,3 Anlegg Kollsnes 4 3,7 3,2 Kårstø prosessanlegg 26,4 35,6 23,7 Melkøya 33,7 10,3 19,2 Mongstad 21,1 31,1 21,4 Naturkraft 0,6 2,2 Nyhamna 4,4 4,9 10,1 Slagentangen 5,2 5,2 13,2 Sture 1,9 2,9 2,6 Tjeldbergodden 2,7 3,9 6,7 Prosess/drift 28, ,4 Arbeids- Vedlikehold område 31,3 33,4 31,6 Prosjekt/modifikasjon 25,7 27,7 20 Stab/Administrasjon 7,5 5,8 6,1 Forpleining/Renhold 1,2 3,1 Vakttjeneste/Sikring 0,8 3,2 Annet 7,2 4,1 6,5 Ansettelse Fast 86,3 88,6 91,3 Midlertidig 13,7 11,4 8,7 Leder Ja, med personalansvar 13 13,4 13,9 Ja, uten personalansvar 13,1 16,9 16,1 Nei 73,9 69,7 70

41 Sikkerhet og risiko over tid Offshore Land 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Sikk.klima neg Sikk.klima pos Risiko ,15 1,82 2, ,73 1,72 2, ,75 1,7 2, ,9 1,72 2, ,89 1,7 2, ,92 1,67 2,42 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Sikk.klima neg Sikk.klima pos Risiko ,79 1,74 2, ,91 1,68 2, ,9 1,68 2,6 Sikkerhetsklima, skala: 1=Helt enig 5=Helt uenig Risikoskala: 1=Svært liten fare 6=Svært stor fare

42 Prosentfordeling HMS-klima negative utsagn offshore (2009 og 2011) Fem HMS spørsmål med dårligst skåre OFFSHORE Helt/Delvis enig Verken eller Helt/Delvis uenig Økt samarbeid mellom innretning og land gjennom bruk av IT-systemer har ført til mindre sikre operasjoner 16 % 40 % 44 % Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på 27 % 24 % 49 % Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk 33 % 18 % 49 % Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet 42 % 17 % 41 % Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten 35 % 33 % 32 % Økt samarbeid mellom innretning og land gjennom bruk av IT-systemer har ført til mindre sikre operasjoner 17 % 40 % 43 % Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på 28 % 23 % 49 % Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk 29 % 17 % 54 % Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet 45 % 17 % 39 % Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten 39 % 31 % 30 %

43 Prosentfordeling HMS-klima negative utsagn land (2009 og 2011) Fem HMS spørsmål med dårligst skåre LAND Helt/Delvis enig Verken eller Helt/Delvis uenig Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte "pyntet" på Ofte pågår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner Det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forhold på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet

44 Fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø - offshore 2011 Nokså/meget sjelden/aldri Av og til Nokså ofte/meget ofte/alltid Er du utsatt for så høyt støynivå at du må stå inntil andre og rope eller bruke headset? 29 % 34 % 37 % Arbeider du i kalde, værutsatte områder? 35 % 34 % 31 % Er du utsatt for hudkontakt med f.eks. olje, boreslam, rengjøringsmidler eller andre kjemikalier? 58 % 26 % 16 % Arbeider sittende på huk eller stående på knær? 45 % 31 % 24 % Har du stillesittende arbeid med liten mulighet til variasjon? 56 % 24 % 20 %

45 Fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø - land Nokså/meget sjelden/aldri Av og til Nokså ofte/meget ofte/alltid Utsatt for høyt støynivå 51 % 26 % 23 % Arbeider du i kalde, værutsatte områder? 38 % 25 % 38 % Utsatt for hudkontakt med ulike typer kjemikalier 72 % 20 % 9 % Arbeider sittende på huk eller stående på knær 54 % 28 % 18 % Stillesittende arbeid med liten mulighet til variasjon 52 % 22 % 26 %

46 Hovedtrender Fysisk, kjemisk og ergonomisk Offshore Små endringer siden sist Sju av 14 spørsmål viser svak, men signifikant forverring: - støy - vibrasjoner - belysning - kontakt med kjemikalier - tunge løft - løfte med vridd/bøyd overkropp - arbeide sittende på huk/knær Jobbe i kalde, værutsatte områder (forbedring) Ellers uendret Landanlegg Små endringer siden sist Spørsmål med dårligst skåre: - Jobbe i kalde, værutsatte områder (uendret) - Stillesittende arbeid (uendret) - Støy (uendret) - Gjentatte og ensidige bevegelser (signifikant forverring) - Sittende på huk/knær (uendret)

47 Opplevelse av plager de siste tre måneder offshore 2009 og 2011 Ikke plaget Litt plaget Ganske / svært plaget Smerter i nakke/skuldre/arm 41 % 41 % 18 % Smerter i rygg 51 % 36 % 13 % Smerter i knær/hofter 57 % 32 % 11 % Svekket hørsel 63 % 30 % 7 % Smerter i nakke/skuldre/arm 50 % 35 % 15 % Smerter i rygg 59 % 31 % 10 % Smerter i knær/hofter 68 % 24 % 9 % Svekket hørsel 70 % 25 % 5 %

48 Opplevelse av plager Siste tre måneder land 2009 og 2011 Ikke plaget Litt plaget Ganske / svært plaget Smerter i nakke/skuldre/arm 45 % 37 % 18 % Smerter i knær/hofter 66 % 25 % 10 % Smerter i rygg 54 % 32 % 14 % Hodepine 60 % 32 % 8 % Smerter i nakke/skuldre/arm 51 % 34 % 15 % Smerter i knær/hofter 73 % 20 % 8 % Smerter i rygg 61 % 28 % 11 % Hodepine 70 % 25 % 5 %