Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel

Transkript

1 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 25 8

2 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 25 8

3 Rapport Rapporttittel Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt - Overvåking av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp - Norsk sokkel Rapportnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Petroleumstilsynet: Ingrid Årstad, Vidar Kristensen Preventor: Jan Erik Vinnem, Beate R. Wagnild, Bjørnar Heide, Cecilie Å. Nyrønning, Eva Kvam, Jens Thomas Sagør, Safetec. Dato Rapport og prosjektinformasjon Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet som en del av underlaget til Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen som legges frem for den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen vil etter en høringsprosess og eventuelle justeringer som følge av denne, utgjøre det faglige underlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 21. Denne rapporten presenterer resultater fra en pilotstudie med tanke på videreutvikling av RNNP for perioden 25 8, mens metoden som er benyttet presenteres i en egen metoderapport. Norske emneord Prosjekttittel HP-M Antall sider Prosjektnr Opplag

4 Oversikt kapitler. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER BAKGRUNN OG FORMÅL OVERORDNET METODEBESKRIVELSE AKTIVITETSDATA INNTRUFNE AKUTTE UTSLIPP TILLØPSHENDELSER SOM KAN FØRE TIL AKUTTE UTSLIPP BARRIEREDATA DRØFTING AV HOVEDTREKK I RISIKOBILDE REFERANSER... 19

5 Innhold. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER BAKGRUNN OG FORMÅL AVGRENSNINGER, DATAGRUNNLAG OG METODE RISIKO FOR AKUTTE UTSLIPP STATUS OG TRENDER Inntrufne akutte utslipp til sjø Akutte oljeutslipp fra tilløpshendelser Transport av råolje med skytteltankere til land Barrieredata i tilknytning til akutte utslipp fra storulykkeshendelser Trender fra RNNP som er av betydning Overordnet vurdering av risiko for akutte utslipp KUNNSKAPSBEHOV BAKGRUNN OG FORMÅL BAKGRUNN FORMÅL UTARBEIDELSE AV RAPPORT TERMINOLOGI Forkortelser OVERORDNET METODEBESKRIVELSE HOVEDPRINSIPPER FOR ANGIVELSE AV RISIKONIVÅ I RNNP OM VALG AV METODE AVGRENSNINGER ASPEKTER SOM INNGÅR I RISIKOBETRAKTNINGEN I RAPPORTEN Data fra Environment Web Data om tilløpshendelser TRENDFIGURER VEKTEDE RISIKOINDIKATORER AKTIVITETSDATA ANTALL BOREDE BRØNNER ANTALL INNRETNINGSÅR FOR OLJEPRODUSERENDE OG FLYTTBARE INNRETNINGER INNTRUFNE AKUTTE UTSLIPP INNTRUFNE AKUTTE UTSLIPP AV RÅOLJE Antall inntrufne akutte utslipp av råolje Utslippsmengde av råolje fra inntrufne akutte utslipp Inntrufne akutte utslipp av spillolje, diesel og andre oljer INNTRUFNE AKUTTE UTSLIPP AV KJEMIKALIER INNTRUFNE AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT TILLØPSHENDELSER SOM KAN FØRE TIL AKUTTE UTSLIPP RISIKOINDIKATOR FOR POTENSIELT ANTALL AKUTTE RÅOLJEUTSLIPP DFU1- Prosesslekkasjer DFU3 - Brønnhendelser DFU5-8: Konstruksjonshendelser DFU9 Lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange RISIKOINDIKATOR FOR POTENSIELL MENGDE RÅOLJE UTSLUPPET DFU1 Prosesselekkasjer DFU3 Brønnhendelser DFU5 til DFU8 Konstruksjonshendelser DFU9 Lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/stigerør/ brønnstrømsrørledninger/lastebøye/lasteslange OPPSUMMERING AV INDIKATOR FOR POTENSIELLE RÅOLJEUTSLIPP - TILLØPSHENDELSER.. 7

6 5.4 NYE HENDELSESKATEGORIER Tanktransport med skytteltankere BARRIEREDATA DFU1 - PROSESSLEKKASJER Deteksjon Nedstengning Trykkavlastning Oppsamling DFU3 - BRØNNHENDELSER Deteksjon Drepeslam Stenge inn brønn Sirkulere ut formasjonsvæske under trykk Trekke borestrengen under trykk DRØFTING AV HOVEDTREKK I RISIKOBILDE OVERSIKT OG BEGRENSNINGER Oversikt Tolkningsbegrensninger STATUS OG TREND RISIKO FOR AKUTTE UTSLIPP AV RÅOLJE TIL SJØ Antall akutte utslipp av råolje til sjø Normalisert antall akutte utslipp av råolje til sjø Omfang av akutte utslipp av råolje til sjø Transport av råolje med skytteltankere til land Barrierer i tilknytning til akutte utslipp fra storulykkeshendelser KONKLUSJONER FRA RNNP SOM PÅVIRKER RISIKO FOR AKUTTE OLJEUTSLIPP TIL SJØ Tilløpshendelser som indikatorer for storulykkesrisiko Barriereindikatorer for storulykkesrisiko VIDEREFØRING KUNNSKAPSBEHOV Kunnskapsbehov med hensyn til metodevalg Datagrunnlag REFERANSER... 19

7 Oversikt over tabeller Tabell 1 De alvorligste akutte utslipp av hydrokarboner på norsk sokkel i perioden Tabell 2 De alvorligste akutte utslipp av hydrokarboner på norsk sokkel i perioden

8 Oversikt over figurer Figur 1 Oversikt over antall utslipp og mengde per innretningsår ved inntrufne råoljeutslipp i planområdene... 4 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Oversikt over potensiell mengde oljeutslipp og antall utslipp per innretningsår for tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, Nordsjøen... 5 Oversikt over potensiell mengde oljeutslipp og antall utslipp per innretningsår for tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, Norskehavet... 6 Oversikt over potensiell mengde oljeutslipp og antall utslipp per innretningsår for tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, Barentshavet... 6 Figur 5 Utstrekning av forvaltningsplanområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Figur 6 Antall borede brønner per år på norsk sokkel Figur 7 Antall borede brønner i Nordsjøen per år Figur 8 Antall borede brønner i Norskehavet per år Figur 9 Antall borede brønner i Barentshavet per år Figur 1 Antall innretningsår på norsk sokkel i perioden Figur 11 Antall innretningsår for oljeproduserende og flyttbare innretninger på norsk sokkel i perioden Figur 12 Antall innretningsår for oljeproduserende og flyttbare innretninger i Nordsjøen i perioden Figur 13 Antall innretningsår for oljeproduserende og flyttbare innretninger i Norskehavet i perioden Figur 14 Antall innretningsår for oljeproduserende og flyttbare innretninger i Barentshavet i perioden Figur 15 Antall akutte utslipp av råolje og normalisert antall per innretningsår i Nordsjøen i perioden Figur 16 Antall akutte utslipp og normalisert antall per innretningsår av råolje i Norskehavet i perioden Figur 17 Akutte råoljeutslipp i Nordsjøen per år Figur 18 Råoljeutslipp i Nordsjøen, normalisert over innretningsår Figur 19 Akutt råoljeutslipp i Norskehavet per år Figur 2 Råoljeutslipp i Norskehavet, normalisert over innretningsår Figur 21 Samlet mengde akutt utslipp av råolje på norsk sokkel per innretningsår i perioden Figur 22 Oversikt over mengde per innretningsår ved inntrufne råoljeutslipp i planområdene når fire største hendelser er utelatt Figur 23 Antall akutte utslipp av spillolje, diesel og andre oljer i Nordsjøen i perioden Figur 24 Antall akutte utslipp av spillolje, diesel og andre oljer i Norskehavet i perioden Figur 25 Antall akutte utslipp av spillolje, diesel og andre oljer i Barentshavet i perioden Figur 26 Antall akutte utslipp av kjemikalier i Nordsjøen i perioden Figur 27 Antall akutte utslipp av kjemikalier i Norskehavet i perioden Figur 28 Trenddeteksjon av antall akutte utslipp av kjemikalier i kategorien,5-1 m 3 i Norskehavet i perioden Figur 29 Antall akutte utslipp av kjemikalier i Barentshavet i perioden Figur 3 Antall akutte utslipp og total mengde utsluppet (tonn) til luft i Nordsjøen i perioden Figur 31 Trenddeteksjon av antall akutte utslipp av HC gass i Nordsjøen i perioden Figur 32 Antall akutte utslipp og total mengde utsluppet (tonn) til luft i Norskehavet i perioden Figur 33 Trenddeteksjon av antall akutte utslipp av HC gass til luft i Norskehavet i perioden Figur 34 Antall akutte utslipp og total mengde utsluppet (tonn) av CO 2 i perioden Figur 35 Antall hendelser som inngår i datagrunnlaget for prosesslekkasjer Figur 36 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til prosesslekkasjer - Nordsjøen Figur 37 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp i Nordsjøen knyttet til prosesslekkasjer, normalisert over innretningsår Figur 38 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til prosesslekkasjer Norskehavet Figur 39 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp i Norskehavet knyttet til prosesslekkasjer, normalisert over innretningsår Figur 4 Antall hendelser som inngår i datagrunnlaget for brønnhendelser Figur 41 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til brønnhendelser - Nordsjøen Figur 42 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp i Nordsjøen knyttet tilbrønnhendelser, normalisert over antall borede brønner, normalisert over antall innretningsår og uten normasliering Figur 43 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til brønnhendelser- Norskehavet... 48

9 Figur 44 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp i Norskehavet knyttet til brønnhendelser, normalisert over antall borede brønner, normalisert over antall innretningsår og uten normalisering Figur 45 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til brønnhendelser - Barentshavet... 5 Figur 46 Antall passerende skip på kollisjonskurs per år Figur 47 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til antall passerende skip på kollisjonskurs alle havområder Figur 48 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til antall passerende skip på kollisjonskurs - Nordsjøen Figur 49 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til antall passerende skip på kollisjonskurs Norskehavet Figur 5 Antall drivende gjenstander på kollisjonskurs per år Figur 51 Antall kollisjoner med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker per år Figur 52 Antall skader på bærende konstruksjon per år Figur 53 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til Drivende gjenstand/førtøy på kollisjonskurs, Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker Figur 54 Antall hendelser som inngår i datagrunnlaget for lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange eskalering til stigerør, eskalering til brønn og tap av hovedbæreevne Figur 55 Antall hendelser som inngår i datagrunnlaget for lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange lekkasje, gitt skade Figur 56 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange - Nordsjøen Figur 57 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp i Nordsjøen knyttet til lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange, normalisert over innretningsår Figur 58 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp knyttet til lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange Norskehavet Figur 59 Relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp i Norskehavet knyttet til lekkasjer og skader på undervanns produksjonsanlegg/ rørledning/ stigerør/ brønnstrømsrørledninger/ lastebøye/ lasteslange, normalisert over innretningsår Figur 6 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til prosesslekkasjer - Nordsjøen Figur 61 Prosentvis bidrag til indikator for potensiell utslippsmengde fra ulike scenario knyttet til prosesslekkasjer Nordsjøen Figur 62 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til prosesslekkasjer- Norskehavet... 6 Figur 63 Prosentvis bidrag til indikator for potensiell utslippsmengde fra ulike scenario knyttet til prosesslekkasjer - Norskehavet Figur 64 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde knyttet til akutte utslipp for prosesslekkasjer per år, oppdelt etter havområde og normalisert over innretningsår Figur 65 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til brønnhendelser - Nordsjøen Figur 66 Prosentvis bidrag til indikator for potensiell utslippsmengde fra ulike scenario knyttet til brønnhendelser - Nordsjøen Figur 67 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til brønnhendelser - Norskehavet Figur 68 Prosentvis bidrag til indikator for potensiell utslippsmengde fra ulike scenario knyttet til brønnhendelser - Norskehavet Figur 69 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til brønnhendelser- Norskehavet Figur 7 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde knyttet til akutte utslipp for brønnhendelser per år, oppdelt etter havområde Figur 71 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde knyttet til akutte utslipp for brønnhendelser per år, oppdelt etter havområde og normalisert over innretningsår Figur 72 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til konstruksjonsrelaterte hendelser Nordsjøen Figur 73 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til konstruksjonsrelaterte hendelseskategorier Norskehavet... 67

10 Figur 74 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til lekkasje og skader på undervanns produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/ brønnstrømsrørledninger/lastebøye/lasteslange - Nordsjøen Figur 75 Relativ risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp knyttet til lekkasje og skader på undervanns produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/ brønnstrømsrørledninger/lastebøye/lasteslange Norskehavet Figur 76 Relativ risikoindikator for lekkasje og skader på undervanns produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/ brønnstrømsrørledninger/lastebøye/lasteslange per år, oppdelt etter havområde og normalisert over innretningsår Figur 77 Totalt antall registrerte tilløpshendelser i RNNP som potensielt kan føre til akutte utslipp - Nordsjøen Figur 78 Totalt antall registrerte tilløpshendelser i RNNP som potensielt kan føre til akutte utslipp Norskehavet Figur 79 Totalt antall registrerte tilløpshendelser i RNNP som potensielt kan føre til akutte utslipp - Barentshavet Figur 8 Risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp i Nordsjøen, normalisert over innretningsår Figur 81 Risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp i Norskehavet normalisert over innretningsår Figur 82 Risikoindikator for potensiell utslippsmengde fra akutte utslipp i Barentshavet, normalisert over innretningsår Figur 83 Aktivitetsindikator for antall skipslaster med skytteltankere (råolje) på norsk sokkel Figur 84 Automatisk deteksjon totalt antall hendelser gass og olje Figur 85 Automatisk deteksjon prosentvis fordeling gass og olje Figur 86 Automatisk deteksjon totalt antall hendelser per år Figur 87 Automatisk deteksjon prosentvis fordeling per år Figur 88 Manuell deteksjon totalt antall hendelser gass og olje Figur 89 Manuell deteksjon totalt antall hendelser per år Figur 9 Oppsummering av barrierer for deteksjon... 8 Figur 91 Automatisk initiert automatisk nedstengning totalt antall hendelser gass og olje... 8 Figur 92 Automatisk initiert automatisk nedstengning prosentvis fordeling gass og olje Figur 93 Automatisk initiert automatisk nedstengning totalt antall hendelser per år Figur 94 Automatisk initiert automatisk nedstengning prosentvis fordeling per år Figur 95 Manuelt initiert automatisk nedstengning totalt antall hendelser gass og olje Figur 96 Manuelt initiert automatisk nedstengning per år totalt antall hendelser per år Figur 97 Manuell nedstengning totalt antall hendelser gass og olje Figur 98 Manuell nedstengning prosentvis fordeling gass og olje Figur 99 Manuell nedstengning totalt antall hendelser per år Figur 1 Manuell nedstengning prosentvis fordeling per år Figur 11 Oppsummering av barrierer for nedstengning Figur 12 Automatisk initiert trykkavlastning totalt antall hendelser gass og olje Figur 13 Automatisk initiert trykkavlastning prosentvis fordeling gass og olje Figur 14 Automatisk initiert trykkavlastning totalt antall hendelser per år Figur 15 Automatisk initiert trykkavlastning prosentvis fordeling per år Figur 16 Manuelt initiert trykkavlastning totalt antall hendelser gass og olje Figur 17 Manuelt initiert trykkavlastning prosentvis fordeling gass og olje Figur 18 Manuelt initiert trykkavlastning totalt antall hendelser per år Figur 19 Manuelt initiert trykkavlastning prosentvis fordeling per år Figur 11 Oppsummering av barrierer for trykkavlastning Figur 111 Oppsamling totalt antall hendelser per år for oppsamling av oljeutslipp Figur 112 Oppsamling prosentvis fordeling per år for oppsamling av oljeutslipp Figur 113 Barrieren deteksjon fordelt på rapporteringsår... 9 Figur 114 Prosentvis fordeling av barrieren deteksjon fordelt på rapporteringsår... 9 Figur 115 Barrieren deteksjon fordelt på havområde Figur 116 Barrieren drepeslam fordelt på rapporteringsår Figur 117 Barrieren drepeslam fordelt på havområde Figur 118 Barrieren stenge inn brønn fordelt på rapporteringsår... 92

11 Figur 119 Barrieren stenge inn brønn fordelt på havområde Figur 12 Barrieren sirkulere ut formasjonsvæske under trykk fordelt på rapporteringsår Figur 121 Barrieren sirkulere ut formasjonsvæske under trykk fordelt på havområde Figur 122 Oversikt over inntrufne akutte utslipp og tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, for forvaltningsplanområder, antall hendelser, Figur 123 Oversikt over inntrufne akutte utslipp til sjø og indikator for potensielle akutte utslipp fra tilløpshendelser for forvaltningsplan områder, fordeling på mengdekategorier normalisert per innretningsår, Figur 124 Oversikt over inntrufne akutte utslipp og indikator for potensielle akutte utslipp fra tilløpshendelser for forvaltningsplanområder, total mengde og beregnet potensiell mengde, normalisert per innretningsår, Figur 125 Aktivitetsindikator for antall skipslaster med skytteltankere (råolje) på norsk sokkel... 14

12 . Sammendrag og konklusjoner.1 Bakgrunn og formål Prosjektet utvikling i risikonivå norsk sokkel ble igangsatt i 2 for å overvåke utviklingen av risikonivå i petroleumsvirksomhet, bidra til et mer omforent bilde av denne utviklingen blant partene i næringen, tidlig identifisere negative trender og dermed bedre prioritere ulykkesforebyggende innsats fra myndighetene og aktørene. Hvert år blir rapporten RNNP Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet utgitt av Petroleumstilsynet. Det utgis separate rapporter for sokkelvirksomhet og for landanlegg. RNNP dekker Petroleumstilsynets myndighetsområde med hensyn på sikkerhet og arbeidsmiljø (Ref. 4), og omhandler både storulykker, arbeidsulykker, arbeidsmiljø og helse. Fokus i RNNP har frem til nå vært på personellrisiko. Petroleumstilsynet har de siste årene blitt stadig mer involvert i arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner av havområdene og annet arbeid for å nå nasjonale miljømål. Behovet for å forene hensynet til sikkerhet og arbeidsmiljø med hensynet til ytre miljø står sentralt i dette arbeidet. Som følge av dette arbeidet er det behov for en bedre overvåking av utviklingen i risiko forbundet med uønskede hendelser som kan føre til forurensning, kalt risiko for akutte utslipp. RNNP tar utgangspunkt i et omfattende datamateriale om både hendelser, tilløp til hendelser, årsaker og barrierer, og en metodikk som bidrar til at disse data gir viktig informasjon om risiko i petroleumsvirksomheten. Risiko handler imidlertid om fremtiden, og handler dermed om mye mer enn historisk sikkerhetsytelse. En viktig læring fra storulykker er at informasjon om ulykkestrender ikke er tilstrekkelig informasjon for å si noe om risiko for en ulykke. Det er således behov for å betrakte informasjon fra RNNP sammen med annen informasjon om HMS-ytelse for å få et godt nok bilde av risikoutvikling i petroleumsvirksomheten. Denne rapporten omhandler et innledende arbeid som har til hensikt å videreutvikle RNNP til å omhandle risiko for akutte utslipp i norsk petroleumsvirksomhet og som har til hensikt å: utvikle en modell, det vil si en analyse- og vurderingsprosess, som er egnet for å vurdere risikoen for akutte utslipp på norsk sokkel, samt identifisere mulige trender teste ut modellen med aktuelle data for å identifisere nødvendige tilpasninger og justeringer øke innsikten i mulige årsaker til akutte utslipp og se på hvilke barriere som kan hindre at akutte utslipp inntreffer klargjøre kunnskapsbehov for videreutvikling av modellen. Dette delprosjektet er et innledende arbeid som skal fortsette i 21. Siktemålet er å kunne supplere Petroleumstilsynets årlige publikasjoner om utvikling av personellrisiko med årlige publikasjoner om utvikling av risiko for akutte utslipp i petroleumsvirksomheten. Overvåking av risikoutvikling vil i denne sammenheng gi informasjon om forbedringer og svekkelse over tid av risikopåvirkende faktorer som er av betydning for å sette myndighetene og selskapene i stand til å handle proaktivt, for å: redusere muligheten for at det inntreffer hendelser som kan medføre akutt forurensning redusere mengde av akutt forurensning, dersom det likevel skulle inntreffe en ulykke redusere usikkerhet knyttet til ulykkesmekanismer gjennom målrettet satsing på forskning og utvikling, kartlegginger og overvåkinger. Det er i denne sammenheng ønskelig å kunne overvåke risikoutvikling med hensyn til akutte utslipp både generelt for petroleumsvirksomhet og regionalt, i forhold til planområdene som følger av helhetlige forvaltningsplaner av havområdene. Det inngår i dette delprosjektet å teste ut modellen med aktuelle data for å identifisere nødvendige tilpasninger og justeringer. Det er av praktiske årsaker, gitt agendaen for Petroleumstilsynets engasje-

13 ment i helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet/Lofoten valgt å gjennomføre et pilotprosjekt ved å benytte data for å teste ut hvilken informasjon en kan få om utvikling av risiko for akutte utslipp til sjø mellom 25 og 28, generelt og Barentshavet/Lofoten-området spesielt i den grad det er mulig ut fra foreliggende data. I denne rapporten har en begrenset seg til å benytte foreliggende data fra RNNP og Environment Web (EW) 1. Der det er behov for ytterligere data er dette påpekt, men ikke innsamlet i løpet av pilotprosjektet i 29. Denne rapporten presenterer resultatene fra pilotprosjektet..2 Avgrensninger, datagrunnlag og metode Det er foretatt en rekke avgrensninger i dette prosjektet. Denne rapporten omhandler dessuten kun et delprosjekt, det vil si et innledende arbeid i et mer langsiktig prosjekt om å overvåke utvikling av risiko for akutt utslipp, på samme måte som utvikling av personellrisiko overvåkes i dag. Noen avgrensninger er derfor mer midlertidige enn andre. Prosjektet er avgrenset til Petroleumstilsynets ansvarsområde, og dekker således kun akutte utslipp. Prosjektet inneholder ingen vurdering av konsekvenser av akutte utslipp på det ytre miljø og omhandler ikke regulære driftsutslipp. Prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende datamateriale i RNNP, Environment Web (EW), databasen for daglig borerapporter (CDRS) og Petroleumstilsynets hendelsesdatabase. Prosjektet omhandler kun risiko forbundet med aktivitet som genereres av norsk petroleumsvirksomhet. Med denne avgrensningen vil for eksempel hendelser knyttet til russiske tankere i norsk farvann ekskluderes fra analysen. Utskipning av petroleumsprodukter (inkl. råolje) fra Mongstad, Kårstø, Sture osv. er heller ikke inkludert. Alle akutte utslipp i henhold til EW er inkludert. De fleste av disse akutte utslipp gir forholdsvis begrenset mengde utslipp, med noen få unntak. Hovedvekt er lagt på akutte utslipp av råolje til sjø. Detaljgraden av informasjon om hver enkelt hendelse er begrenset i Environment Web. Dette begrenser bruken av disse dataene for formålet i pilotprosjektet. Det er i tillegg utarbeidet indikatorer for akutte utslipp av råolje til sjø som følge av potensielle storulykker på innretninger. Disse indikatorene er basert på tilløpshendelser som har vært registrert i forbindelse med Ptils arbeid med norsk petroleumsvirksomhet. Disse tilløpshendelsene er i RNNP kalt DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner). Følgende DFUer inkluderes i analysen: DFU1: Prosesslekkasjer DFU3: Brønnhendelser DFU5: Passerende skip på kollisjonskurs DFU6: Drivende gjenstand/fartøy på kollisjonskurs DFU7: Kollisjon med feltrelatert fartøy/innretning/skytteltanker DFU8: Skade på bærende konstruksjon DFU9: Lekkasje og skader på undervannsproduksjonsanlegg/rørledning/stigerør/-brønnstrømsrørledninger/lastebøye/lasteslange 1 Pilotprosjektet har behandlet utslipp av råolje, andre oljer, kjemikalier til sjø samt utslipp til luft basert på tilgjengelige data. Sammendraget dekker kun råoljeutslipp til sjø.

14 DFU2 (Antente prosesslekkasjer) har ikke inntruffet på norsk sokkel i perioden DFU4 (Andre branner) er vurdert å ha neglisjerbar sannsynlighet for å kunne gi akutte oljeutslipp. Disse to typer tilløpshendelser er derfor ikke inkludert i analysen. For hver av DFUene er det beregnet en sannsynlighet for mulig eskalering av tilløpshendelser til alvorlige konsekvenser som kan gi akutte oljeutslipp. Disse sannsynlighetene er basert på fastsatte vekter for de inntrufne tilløpshendelser, og er beskrevet i detalj i en egne metoderapport (Ref. 1). Vektene er fastsatt basert på de konkrete omstendigheter for den aktuelle type hendelse og typen innretning, og uttrykker potensialet de aktuelle hendelsene hadde for å gi akutte utslipp til sjø. Som tidligere uttrykt gir ikke informasjon om historiske ulykker og tilløpshendelser tilstrekkelig informasjon om risiko. Behovet for data- og metodeutvikling som er nødvendig for å få bedre informasjon om utvikling av risiko for akutte utslipp i petroleumsvirksomheten er behandlet senere i rapporten..3 Risiko for akutte utslipp status og trender Dette delkapitlet gir de overordnede konklusjoner med hensyn til status og trend for risiko for akutte oljeutslipp til sjø på norsk sokkel, og i Barentshavet forvaltningsplanområde spesielt. En mer detaljert drøfting av resultater finnes i delkapittel Inntrufne akutte utslipp til sjø Det er stabilt nivå av antallet inntrufne akutte utslipp i perioden, både om vi ser petroleumsvirksomheten under ett, og om vi ser på de enkelte planområdene hver for seg. I Nordsjøen er det ca 25 3 akutte utslipp per år, mens det er større årlig variasjoner i Norskehavet, med et gjennomsnitt på ca 1 akutte utslipp per år. I Barentshavet spesielt har det ikke vært akutte utslipp til sjø i perioden De fleste inntrufne akutte utslipp er under 1 tonn, men noen få akutte utslipp de siste år har vært mye større, opp til ca 37 tonn i et enkeltutslipp. Totalmengde per år varierer sterkt avhengig av store enkeltutslipp. I Nordsjøen har gjennomsnittlig mengde utsluppet i akutte utslipp vært ca 775 tonn per år i perioden, mens tilsvarende mengde i Norskehavet har vært ca 77 tonn per år. Antallet inntrufne utslipp er normalisert i forhold til antall innretningsår, begrenset til innretning med produksjon av olje eller kondensat, samt all letevirksomhet. I Nordsjøen ligger nivået i intervallet,4,5 inntrufne akutte utslipp av råolje til sjø per innretningsår i perioden For Nordsjøen spesielt er det en viss reduksjon av hyppigheten i perioden, men reduksjonen er ikke statistisk signifikant. Heller ikke i Norskehavet er det mulig å se noen trend i perioden som betraktes. Her ligger nivået i intervallet,4,9 inntrufne akutte utslipp av råolje til sjø per innretningsår i perioden. For å se eventuelle trender bør dette pilotprosjektet videreutvikles for å behandle tilgjengelige data i perioden , samt innføre tre års rullerende gjennomsnitt, slik det er benyttet i RNNP. I gjennomsnitt er antall akutte utslipp per innretningsår nesten 5 % høyere i Norskehavet enn i Nordsjøen, slik det framgår av Figur 1. Det har som nevnt ikke vært akutte utslipp i Barentshavet i perioden, men aktivitetsnivået har også vært forholds lavt, regnet som ekvivalente innretningsår (leteboring). Med samme hyppighet per innretningsår i Barentshavet som i Nordsjøen, hadde det vært et potensial for 1 2 utslipp i Barentshavet i perioden. Når en sammenlikner størrelse av utslipp per innretningsår, domineres dette av de få største akutte utslipp som har skjedd i perioden. Figur 1 er derfor framstilt uten å ta med de fire største enkeltutslippene: 25: Norskehavet: 286 tonn 27: Nordsjøen: 3696 tonn 26: Norskehavet: 82 tonn 28: Nordsjøen: 84 tonn

15 1.8 Antall per innretningsår Mengde akutt utslipp av råolje (tonn) per innretningsår Mengde per innretningsår Barentshavet[tonn] Mengde per innretningsår Norskehavet [tonn] Mengde per innretningsår Nordsjøen [tonn] Antall per innretningsår i Norskehavet Antall per innretningsår i Nordsjøen Antall per innretningsår i Barentshavet Figur 1 Oversikt over antall utslipp og mengde per innretningsår ved inntrufne råoljeutslipp i planområdene Det framgår at mengdene akutt utslipp per innretningsår varierer en god del fra år til år, særlig i Norskehavet, men at det er for lite data til å konkludere om trender. Gjennomsnittlig mengde per innretningsår i de ulike planområdene er: Nordsjøen: 11,9 tonn per innretningsår (,31 tonn/innretningsår uten de 2 store i 27 og 28) Norskehavet: 4,7 tonn per innretningsår (,23 tonn/innretningsår uten de 2 store i 25 og 26) Tilsvarende kan man beregne medianverdi: Nordsjøen: Totalt 18 tonn per år (,6 tonn per utslipp) Norskehavet: Totalt 5 tonn per år (,18 tonn per utslipp) Rapporteringsgodheten i EW er etter det som er opplyst bra for den perioden som inngår i Figur 1. Som nevnt er detaljgrad av informasjon om hendelsene i EW begrenset og det har ikke vært avsatt ressurser i dette pilotprosjektet for å kryssjekke data mot andre kilder..3.2 Akutte oljeutslipp fra tilløpshendelser Det er utarbeidet indikatorer for akutte utslipp av råolje til sjø som følge av relevante tilløpshendelser på innretning. Hendelsesforløpet for slike hendelser vil, dersom barrierer svikter, involvere brann, eksplosjon og/eller omfattende konstruksjonsskade, som kan medføre omfattende konsekvenser for personell, og i tillegg potensielle akutte oljeutslipp til sjø. Mange av hendelsene kan også føre til akutte utslipp til luft, men det er ikke inkludert i analysen. Disse indikatorene er basert på tilløpshendelser som har vært registrert i forbindelse med Ptils arbeid med risikonivå for norsk petroleumsvirksomhet. Det har vært ca 7 slike tilløpshendelser i Nordsjøen i 25, mens det har vært mellom 38 og 48 tilløpshendelser i perioden I Norskehavet har det variert mellom 19 slike hendelser i 26 og 3 i 27, mens 25 og 28 ligger nær gjennomsnittet på knapt 1 per år. I 28 var det en tilløpshendelse i Barentshavet som kunne gitt akutt utslipp til sjø dersom barrierer hadde sviktet, ingen i perioden Rapportering for disse dataene er gjennomgående bra, da disse dataene har vært samlet inn i nesten ti år.

16 Det er ikke mulig å angi noen trender, verken for sokkelen sett under ett, eller for de enkelte planområder. For å kunne angi trender trenger vi data for lengre tidsserier enn det som har vært inkludert i pilotprosjektet. Data er tilgjengelig tilbake til 1996, og planlegges inkludert i en videreutvikling av prosjektet. Hydrokarbonlekkasjer som kan gi brann og eksplosjon er ca 25 % av tilløpshendelsene i Nordsjøen (35 % i Norskehavet), brønnhendelser ca 12 % (4 % i Norskehavet), mens hendelser som kan gi konstruksjonsskader utgjør i overkant av 6 % (ca 23 % i Norskehavet). Sistnevnte kategori inkluderer skip på kollisjonskurs, som dominerer denne typen hendelser fullstendig. Når disse tilløpshendelsene normaliseres i forhold til innretningsår, blir det betydelig større variasjoner, ettersom de enkelte typer hendelser har svært ulikt potensial for å gi akutte oljeutslipp. Med så store variasjoner blir det umulig å angi trender for hvordan indikatorene utvikler seg i perioden. Gjennomsnittlig antall tilløpshendelser per innretningsår er uttrykt i kapittel 5. De fleste bidrag fra rapporterte tilløpshendelser som har inntruffet på norsk sokkel har hovedsakelig hatt potensial til å føre til akutte oljeutslipp opp til 1 tonn. Unntaket er brønnhendelser (12 % bidrag i Nordsjøen, 4 % i Norskehavet), som også har høyere sannsynlighet for å føre til akutt oljeutslipp over 1 tonn, dog sjelden over 2. tonn. Når det gjelder potensiell mengde olje per innretningsår fra tilløpshendelser som kan gi akutte oljeutslipp, så varierer de potensielle mengder sterkt fra år til år. Dette gjelder både for sokkelen sett under ett, og de enkelte planområder. Verdiene i Figur 2, Figur 3 og Figur 4 viser såkalt statistisk forventet 2 mengde utslipp per innretningsår for de tre planområdene i perioden, dette er utdypet nærmere i kapittel 5.3. Det er også vist en viss reduksjon av antall tilløpshendelser per innretningsår i Nordsjøen, mens det er store variasjoner fra år til år i Norskehavet. Relativ risikoindikator for petensiell utsluppet mengde,3,2,1, Figur ,2 1,,8,6,4,2, Antall per innretningsår DFU9 DFU8 DFU7 DFU6 DFU5 DFU3 DFU1 Antall/innr.år DFU1: Prosesslekkasjer DFU3: Brønnhendelser DFU5: Passerende skip på kollisjonskurs DFU6:Drivende gjenstand/fartøy på kollisjonskurs DFU7:Kollisjon med feltrelatert fartøy/- innretning/skytteltanker DFU8: Skade på bærende konstruksjon DFU9:Lekkasje og skader på undervanns- produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/- brønnstrømsrørledninger/lastebøye/- lasteslange Antall/innr.år: Antall tilløpshendelser per innretningsår Oversikt over potensiell mengde oljeutslipp og antall utslipp per innretningsår for tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, Nordsjøen 2 Det presiseres at statistisk forventet er et matematisk begrep, og at det ikke uttrykker noen faktisk forventning om hva som vil skje.

17 1,2 1,2 DFU1: Prosesslekkasjer Relativ risikoindikator for potensiell utsluppet mengde 1,1 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, ,1 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Antall per innretningsår DFU9 DFU8 DFU7 DFU6 DFU5 DFU3 DFU1 Antall/innr.år DFU3: Brønnhendelser DFU5: Passerende skip på kollisjonskurs DFU6:Drivende gjenstand/fartøy på kollisjonskurs DFU7:Kollisjon med feltrelatert fartøy/- innretning/skytteltanker DFU8: Skade på bærende konstruksjon DFU9:Lekkasje og skader på undervanns- produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/- brønnstrømsrørledninger/lastebøye/- lasteslange Antall/innr.år: Antall tilløpshendelser per innretningsår Figur 3 Oversikt over potensiell mengde oljeutslipp og antall utslipp per innretningsår for tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, Norskehavet Relativ risikoindikator for potensiell utsluppet mengde 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, ,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Antall per innretningsår DFU9 DFU8 DFU7 DFU6 DFU5 DFU3 DFU1 Antall/innr.år DFU1: Prosesslekkasjer DFU3: Brønnhendelser DFU5: Passerende skip på kollisjonskurs DFU6:Drivende gjenstand/fartøy på kollisjonskurs DFU7:Kollisjon med feltrelatert fartøy/- innretning/skytteltanker DFU8: Skade på bærende konstruksjon DFU9:Lekkasje og skader på undervanns- produksjonsanlegg/rørledning/stigerør/- brønnstrømsrørledninger/lastebøye/- lasteslange Antall/innr.år: Antall tilløpshendelser per innretningsår Figur 4 Oversikt over potensiell mengde oljeutslipp og antall utslipp per innretningsår for tilløpshendelser som kan gi akutte utslipp, Barentshavet Figur 4 viser at det ikke har vært noen tilløpshendelser i Barentshavet i perioden 25 7, til tross for et aktivitetsnivå tilsvarende i gjennomsnitt,7 riggår per år med leteboring i dette området i perioden I 28 var aktivitetsnivået omtrent som i perioden 25 7 (,8 riggår), samt at det var én tilløpshendelse (brønnkontrollhendelse) dette året..3.3 Transport av råolje med skytteltankere til land Resultatene for akutte utslipp til sjø fra innretninger i delkapitlene.3.1 og.3.2 inkluderer rørledningstransport av olje til land, samt lagring av olje på innretningene før eksport med skytteltanker. For å dekke risiko forbundet med transport av råolje til land med skytteltankere har vi etablert en aktivitetsindikator som illustrerer trend for skytteltransport av råolje fra feltene på norsk sokkel til raffinerier og terminaler på land. Trenden for risiko for akutt oljeutslipp som følge av transport med skytteltankere er fallende både i Nordsjøen og i Norskehavet på grunn av synkende volumer av oljeeksport med skytteltanker. I pilotprosjektet er det ikke tatt hensyn til at det er andre påvirkningsvariable ut over aktivitetsnivå som kan medvirke til endring av risiko for akutte oljeutslipp ved transport av olje til land med skytteltankere.

18 .3.4 Barrieredata i tilknytning til akutte utslipp fra storulykkeshendelser Barrieredata i tilknytning til akutte utslipp er relatert til de tilløpshendelser som kan gi utstrømning av hydrokarboner, dvs. hydrokarbonlekkasjer fra prosess-systemer, stigerør/undervannsproduksjons systemer, rørledninger, brønnstrømsrørledninger og lastelanger og brønnhendelser. Det har ikke vært tilstrekkelig detaljert informasjon tilgjengelig om barrierer mot utslipp fra stigerør og undervannsproduksjons-systemer, slik at disse utgår. De øvrige tilløpshendelser er hendelser som kan føre til konstruksjonssvikt og som kan gi sekundær utstrømning av hydrokarboner gjennom totaltap av innretning. Her er det få barrierer som er funksjonelle lenger, når ulykkeskjeden eventuelt har kommet så langt. Barrierer som er aktuelle for å unngå storulykker generelt er inkludert i RNNP, se delkapittel 6 og for flere detaljer. For prosesslekkasjer er de relevante barrierefunksjoner knyttet til deteksjon, isolering, trykkavlastning og oppsamling på innretningen. Både automatisk og manuell inngripen er vurdert. For brønnhendelser er de relevante barrierefunksjoner knyttet til deteksjon, innstengning, brønndreping og avledning av brønnvæske. I RNNP er barrieredata basert på periodisk testing av barriereelementer. Barrieredata i tilknytning til akutte utslipp er basert på opplysninger om deres funksjon ved inntrufne tilløpshendelser som kan gi utslipp til sjø. Deteksjon og nedstengning framstår som barrierefunksjoner med høy tilgjengelighet. Trykkavlastning er en barrierefunksjon med lavere tilgjengelighet, mens det er så få hendelser med utfyllende informasjon om oppsamling på innretning at det ikke kan konkluderes om effektiviteten av denne barrierefunksjonen. Når det gjelder barrierer for brønnhendelser, er det ikke registrert noen feil av de barrierefunksjoner som er analysert, i de tilfeller der slik funksjon har vært relevant..3.5 Trender fra RNNP som er av betydning Indikatorene relatert til storulykke har de senere år generelt sett vist en positiv utvikling. Næringen har fokusert mye på å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. I hovedsak er dette gasslekkasjer som kan gi opphav til brann og eksplosjon. Dersom mange barrierefunksjoner svikter, kan det føre til akutt oljeutslipp til sjø. Det har blitt etablert klare reduksjonsmål to ganger, først maksimalt 2 lekkasjer større enn,1 kg/sek i 25, deretter maksimalt 1 lekkasjer i 28. Målet ble nådd i 25, og i 27 ble det registrert 1 lekkasjer av denne typen. I 28 ble det en liten økning igjen (12), men nivået er fortsatt statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet i perioden Betydningen av denne innsatsen er primært at antallet mulige tilløp til branner og eksplosjoner er betydelig redusert, og dermed er risiko for akutte oljeutslipp til sjø også redusert. Indikatoren relatert til brønnkontrollhendelser har også hatt en gjennomgående positiv utvikling de senere år. Dersom vi ser på det potensielle bidraget fra denne type hendelser relatert til tap av liv, så er nivået i 28 på det laveste nivået i perioden. Denne indikatoren har tilsvarende effekt på risiko for akutte oljeutslipp til sjø, og risiko for akutte utslipp fra brønnkontrollhendelser er slik sett også redusert. Indikatorer for konstruksjonshendelser viser gjennomgående stabile nivåer for produksjonsinnretninger, mens det er en begrenset reduksjon for flyttbare innretninger. Tilgjengelighet av barrierer som skal hindre at tilløpshendelser utvikler seg til storulykker viser stabile nivåer, men det er store forskjeller mellom individuelle innretninger. Totalt ser en at antall tilløpshendelser med storulykkespotensial viser en liten stigning i 28 sammenlignet med 27. Dersom vi kombinerer frekvens og potensial for tap av liv knyttet til de samme tilløpshendelsene observeres det også en økning i snittverdien for de siste tre år sammenlignet med foregående treårs periode, men samlet sett er en nå på et signifikant lavere nivå enn gjennomsnittet i perioden Dette vil ha en tilsvarende effekt på risiko for akutte oljeutslipp til sjø.

19 .3.6 Overordnet vurdering av risiko for akutte utslipp Når det gjelder inntrufne akutte utslipp, kan vi konstatere at det ikke er inntruffet noen i Barentshavet i perioden som betraktes. Lavt aktivitetsnivå i dette området gjør at det ikke er mulig å konkludere med at risiko er forskjellig i Barentshavet fra øvrige planområder, basert på foreliggende data. Lavt aktivitetsnivå i Barentshavet vil tilsi at det vil ta lang tid før en får så stort volum av data at en kan konkludere om risiko for akutte utslipp til sjø kun basert på data fra dette området. Det vil derfor være påkrevd å benytte data fra Nordsjøen og Norskehavet for å konkludere om risiko for akutte utslipp til sjø i Barentshavet. Næringens evne til å begrense antall og omfant av akutte utslipp til sjø i Nordsjøen og Norskehavet kan påregnes også å uttrykke hvordan næringens tilsvarende evne vil være i Barentshavet. Hyppigheten av inntrufne akutte oljeutslipp til sjø per år er nesten 5 % høyere i Norskehavet enn i Nordsjøen, mens gjennomsnittlig mengde er ca 25 % lavere i Norskehavet enn i Nordsjøen. Når det gjelder antall inntrufne hendelser og mengde per år over tid, er det ikke mulig å observere noen statistisk signifikante trender før data blir inkludert fra en lengre tidsserie. For sokkelen som helhet og i perioden 25-28, kan vi konstatere en reduksjon av tilløpshendelser som kunne føre til akutte utslipp. Det er foreløpig ikke mulig å se trender med hensyn til tilløpshendelser med potensial for akutte utslipp i det enkelte planområdet, før en inkluderer lengre tidsserier. Effektivitet av barrierer som skal forhindre storulykker har vært stabilt på et gjennomgående høyt nivå, for sokkelen som helhet. Rapporterte data viser imidlertid at det er store variasjoner mellom innretningene når det gjelder feil på sikkerhetssystemer under test. Det har også vært klare indikasjoner på at de innretninger som har hyppig testing, også har færre feil. Det har vært gjort en omfattende analyse av mulige sammenhenger mellom utvikling av barrieretilstand og utvikling av DFUer (Ref. 2). Det har ikke vært mulig å påvise slike sammenhenger som er statistisk signifikante, på tross av at det er betydelige mengder data tilgjengelig. Det samme forventes å gjelde også for barriereelementer i tilknytning til å forhindre akutte utslipp til sjø. Det er positivt at antallet tilløpshendelser i RNNP for hydrokarbonutslipp (hovedsakelig gasslekkasjer) og brønnkontrollhendelser er blant de som viser størst reduksjon for sokkelen sett under ett. Disse to typer hendelser har størst betydning for risiko for akutte utslipp. Reduksjon av risiko for akutte oljeutslipp til sjø fra tilløpshendelser i petroleumsvirksomheten betinger at disse trendene holder seg over tid. Ut fra de foreliggende data i denne rapporten er det ikke mulig å påvise noen sammenheng mellom de faktisk inntrufne akutte utslipp til sjø og tilløpshendelsene som potensielt kan gi akutte utslipp dersom barrierer svikter, blant annet fordi de tekniske systemer som vil være barrierer involvert i å forhindre utslipp i betydelig grad er forskjellige.4 Kunnskapsbehov Det er behov for å videreføre dette pilotprosjektet for å bedre kunne overvåke utvikling av risikoen for at uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten fører til akutte utslipp. En videreføring av dette pilotprosjektet må sees som en integrert del av videreutvikling av RNNP. Arbeidet med pilotstudien for akutte utslipp til sjø har gitt underlag for å identifisere en rekke kunnskapsbehov. Dette diskuteres i forhold til metodevalg og data i det etterfølgende. Pilotprosjektet har tatt utgangspunkt i data for perioden for inntrufne akutte utslipp og perioden for tilløpshendelser som kan føre til akutte utslipp. Videreutvikling av prosjektet bør utvides til å benytte tilgjengelige data i periode Pilotprosjektet har dessuten lagt hovedvekt på data av betydning for akutte utslipp av olje til sjøen. Videreutvikling av prosjektet bør ta mål av seg å dekke akutte utslipp av kjemikalier til sjø og akutte utslipp til luft. Videreutvikling av data og metode skal tilrettelegge for å bedre overvåke følgende:

20 Antall inntrufne akutte utslipp råolje til sjø Antall hendelsestilløp som kunne ha ført til akutte utslipp råolje til sjø Mulige sammenheng mellom inntrufne akutte utslipp til sjø og hendelsestilløp som kunne føre til akutte utslipp råolje til sjø Sammenheng mellom aktivitetsindikatorer og antall inntrufne akutte utslipp råolje til sjø Sammenheng mellom aktivitetsindikatorer og antall hendelsestilløp som kunne føre til akutte utslipp råolje til sjø Sammenheng mellom aktivitetsindikatorer og mengde akutt utslipp Mengde råolje som faktisk er sluppet ut i forbindelse med akutte utslipp Antatt mengde olje som kunne bli sluppet ut dersom hendelsestilløp hadde utviklet seg/dersom barrierene ikke hadde fungert hensiktsmessig Tilsvarende som ovennevnte for akutte utslipp av kjemikalier til sjø og akutte utslipp til luft Barrieredata som har betydning for å unngå akutte utslipp til sjø og luft Sammenheng mellom barrieredata og informasjon om akutte utslipp til sjø og luft som faktisk har inntrådt Sammenheng mellom barrieredata og informasjon om hendelsestilløp som kunne føre til akutte utslipp til sjø og luft Sammenheng mellom utvikling av akutte utslipp til luft og akutte utslipp til sjø Sammenhengen mellom hendelsestilløp med potensial for akutte utslipp til henholdsvis sjø og luft Overvåking av risikoutvikling i et planområde handler om å få frem relevant informasjon for å være i stand til å handle proaktivt på eventuelle negative trender for dermed å unngå at det skjer uønskede hendelser i fremtiden. Historiske akutte utslipp og tilløpshendelser gir verdifull informasjon om aktørenes historisk sikkerhetsytelse, men er utilstrekkelige indikatorer på aktørenes robusthet til å forebygge hendelser fremover i tid. Det er dessuten viktig å huske at risiko påvirkes i hvert enkelt tilfelle av en rekke faktorer som er sterkt aktivitets- og aktørspesifikke og at generaliseringer på tvers av aktører og aktiviteter har sine begrensninger. Risikoutvikling i hvert planområde må på sikt vurderes ved hjelp av informasjon om utvikling over tid av flere indikatorer, blant annet: Utvikling av inntrufne akutte utslipp i et planområde Utvikling av inntrufne tilløpshendelser som kunne føre til akutte utslipp til sjø i et planområde Utvikling av risikopåvirkende faktorer i planområdet, slik som aktivitetstype, -omfang, -nivå, geografisk beliggenhet, alder på innretninger, teknologiutvikling, operasjonsutvikling, fagkompetanse, klimaendringer osv. Utvikling av inntrufne akutte utslipp og tilløpshendelser som kunne ha ført til akutte utslipp andre steder på norsk sokkel idet risikoutvikling i et planområde kan være påvirket av faktorer som gjelder uansett lokasjon, og være tilknyttet utfordringer med hensyn til risikostyring som bør sees i et industriperspektiv. Dette kan gjelde for eksempel aktører, teknologi, operasjoner, styringssystemer, kunnskap, kapasitet og tilgang til kompetente ressurser, selskapenes tilpasning til konjunkturendringer mv. Informasjon om utvikling av effektiviteten av eksisterende barrierer basert på tilsyn, granskninger, datainnsamling, mv. Informasjon om utvikling med hensyn til teoretisk, empirisk og metodisk grunnlag (blant annet fenomenforståelse) som kan forklare konklusjoner med hensyn til risikoutvikling.