Risikonivåprosjektet fase 7

Transkript

1 Risikonivåprosjektet fase april 2007

2 Hovedtrekk i presentasjonen Om prosjektet Landanleggene Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Sokkelen Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Feltarbeidet Indikator for støyeksponering

3 Utvikling i risikonivå - målsetning Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4 Aktører i prosjektet Involvering av partene en forutsetning Referansegruppe Partssammensatt Sikkerhetsforum Ptil Næringen Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

5 Modell Ressurser DATAINNSAMLING Kvantitative data Kvalitative data Analyse Kvalitetssikring Risikoutvikling, status og trender Metoder

6 Datakvalitet Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet Underrapportering Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier Subjektive vurderinger av hendelser I RNNS søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data Nedre grense hydrokarbonlekkasjer, skip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader, alvorlige personskader Differensiert vekting av hendelsenes potensial Kvalitetssikre informasjonen

7 Landanleggene

8 Metodisk tilnærming Det metodiske grunnlaget er sammenfallende med metoden benyttet på sokkelen Indikatorene skal kunne benyttes til å å vurdere trender i historiske risikonivåer gi underlag for å predikere fremtidig risiko Risikoforholdene på landanleggene er lagt til grunn for valg av indikatorer

9 Begrensninger En viktig forutsetning har vært å implementere prosjektet stegvis for å sikre en fornuftig og rasjonell tilpasning av metodikken Et begrenset antall indikatorer er benyttet Kvalitative vurderinger er ikke gjennomført i 2006 Data er kun samlet inn for 2006 Det historiske datagrunnlaget ble vurdert til å være For usikkert datakvalitet Svært arbeidskrevende for industrien - verdiskapning Ett år med data gir ikke grunnlag for å etablere trender

10 Indikatorer Indikatorer relatert til tilløp/hendelser Storulykker DFU1 Ikke-antent hydrokarbon lekkasje DFU2 Antent hydrokarbon lekkasje DFU4 Brann/eksplosjon i andre områder, ikke hydrokarbon Andre ulykkeshendelser DFU19 Giftig utslipp (H 2 S, o.l.) fra anlegget DFU21 Kranulykke/fallende last DFU22 Utslipp fra støttesystemer DFU23 Bilulykke, ulykke med andre transportmidler (på anlegget) Alvorlige personskader Barriereindikatorer

11 Alle rapporterte hendelsestyper anlegg i drift Antall hendelser per mill arbeidstimer A B C D F H DFU23 bil/trnsp ulykke DFU22 utslipp st.syst DFU21 f all gjenstand DFU19 giftig utslipp DFU4 andre branner DFU2 antent lekkas je DFU1 uantent lekkas je Anlegg Normalisert mhp arb timer

12 Ikke antente hydrokarbonlekkasjer Antall lekkasjer > 1 m3 væske < 1 m3 væske >10 kg/s gass 1-10 kg/s gass 0,1-1 kg/s gass

13 Alvorlige personskader per million arbeidstimer alle anlegg 3,0 2,5 Alvorlige personskader per million arbeidstimer 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 A B C D E F G H Gj. Snitt

14 Norsk sokkel

15 Storulykkesindikatorer

16 Registrering av DFUer - alle innretninger (storulykkespotensial - ikke helikopter) 140 Antall DFUer Skade underv.inst Lekk underv.inst Konstr.skade Koll feltrel fart Drivende gjenst Skip på koll.kurs Annen brann/ekspl Brønnhendelse Antent HC lekk Ikke-ant HC lekk

17 Hydrokarbonlekkasjer Antall lekkasjer År >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s

18 Hydrokarbonlekkasjer flere detaljer Gjennomsnittlig lekkasjefrekvens ( ) per innretningsår 0,9 Lekkasje per innretningsår 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 > 1 kg/s 0,1-1 kg/s 0,0 Operatør 1 Operatør 2 Operatør 3 Operatør 4 Operatør 5 Operatør 6 Operatør 7 Operatør 8 Operatør 9 Operatør 10 Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

19 Brønnhendelser Frekvens Antall brønnhendelser per 100 brønner Leteboring Prod.boring Årstall

20 Brønnintegritet - utvinningsbrønner 25 Data fra tilsyn gjennomført av Ptil i 2006 Brønnintegriteten utvinningsbrønner 300 plattform- og 106 havbunnsbrønner 323 produksjon- og 83 injeksjonsbrønner Antrall brønner Produksjon Injeksjon 0 A: Nedstengt B: I drift under forutsetninger C: Ubetydelig avvik for aktuell operasjon 75 av 406 brønner (18%) har en eller annen form for svekket integritet Påvirkning på brønnintegriteten (A,B,C) Totalt antall brønner A: Stengt inne B: I drift under vilkår C: ubetydelige avvik for pågående operasjon Produsenter Injektorer Totalt (7 %) 38 (9 %) 9 (2 %)

21 Hendelser med ankerliner med tapt bæreevne Antall to eller flere liner hendlelser Antall en-line hendelser

22 Totalindikator storulykke alle innretninger Indikatoren skal uttrykke en samlet vurdering av hendelsesfrekvens og deres potensial for å gi omkomne dersom hendelsen inntreffer Beregnet indikator, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt Normalisert mot arbeidstimer 3-års rullerende gjennomsnitt Relativ risikoindikator Int År Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

23 Alvorlige arbeidsulykker

24 Dødsulykker innen Petroleumstilsynet myndighetsområde Ingen dødsulykke på norsk sokkel innen Ptils forvaltningsområde eller på fartøyer som deltar innen petroleumsvirksomheten i 2006 Ingen dødsulykke på norsk sokkel siden 2002, hvor det var to. Ingen dødsulykker på landanlegg i 2006 Det var i 2005 en dødsulykke i forbindelse med utbygging av petroleumsanlegget på Nyhamna

25 Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger 3,50 3,00 Alvorlige skader per million arbeidstimer 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,66 1,31 1,18 1,59 2,07 1,89 1,54 1,34 0,79 1,10 0,79 0, Int År

26 Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger 3,50 3,00 Alvorlige skader per million arbeidstimer 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Int År

27 Alvorlige personskader - oppsummering Det har vært en positiv trend i utviklingen av alvorlige personskader siden 2000 bare avbrutt av en mindre oppgang i Nivået er nå i 2006 under gjennomsnittet for de siste 10 årene Nedgangen i alvorlige personskader har vært på produksjonsinnretninger, og er alene knyttet til en reduksjon i skader på nattskift. På dagskift er frekvensen uforandret Petroleumstilsynet har de siste årene hatt et sterkt fokus på å få redusert omfanget av nattarbeid og få næringen til å planlegge nødvendig nattarbeid bedre og gjennomføre tiltak for å kompensere for den økte risikoen på natt dette ser ut til å ha hatt god effekt i 2006 på produksjonsinnretningene De fleste alvorlige personskader på produksjonsinnretninger skjer innen konstruksjon og vedlikehold På flyttbare innretninger har det ikke vært en nedgang i frekvensen av alvorlige personskader. Frekvensen er fortsatt på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene. På flyttbare innretninger er det drift og vedlikehold som har flest skader per million arbeidstimer, og det er ikke noen klar trend til forbedring her. Hvorimot boring og brønn har hatt en jevn reduksjon de siste fire årene Frekvensen av alvorlige personskader per million arbeidstimer er mer enn dobbelt så høy på flyttbare sammenliknet med produksjonsinnretninger Alvorlige personskader per million arbeidstimer forekommer litt hyppigere på britisk sokken enn på norsk. Frekvensen av dødsulykker på britisk sokkel er derimot mer enn 3 gange høyere enn på norsk sokkel

28 Kvalitativ del - Feltarbeid mot brønnservice Mål for feltarbeidet: Øke kunnskap om hvordan grensesnitt mellom operatør/entreprenør/hovedbedrift (reder) påvirker helse, miljø og sikkerhet innen brønnservice Brønnservice ble valgt fordi data fra spørreskjemaundersøkelsen i Risikonivåprosjektet 2005 viser at dette er en risikoutsatt gruppe Ptil ønsket et fokus på tiltak/tilnærminger som har påvirket risikonivået innen brønnservice i positiv retning Utforming av kontrakter Tiltak for å sikre kommunikasjon og erfaringsoverføring mellom ulike aktører mht helse- miljø og sikkerhet Tiltak for å sikre kjennskap til, og samordning av prosedyrer Tiltak for å sikre kompetanseutvikling To innretninger Valhall (BP) og Borgland Dolphin (Dolphin, Statoil) ble valgt til å delta i prosjektet Brønnservice på disse to innretningene skårer bedre enn gjennomsnittet for brønnservice på sokkelen i forhold til viktige HMS parametrer i RNNS spørreskjemaundersøkelse

29 Tiltak som er gjennomført på Valhall og Borgland Dolphin De to innretningene kjennetegnes av god ledelse som vektlegger likebehandling og åpenhet både fra operatørenes og rederiets side Det er gode arenaer for erfaringsutveksling både internt i brønnservice og mellom brønnservice og andre grupper. Ansvarlige om bord på innretningene og onshore vektlegger god planlegging av arbeidet og forsøker å inkludere brønnservice i planleggingen Det er gode rammer for vernetjenesten og godt samarbeid mellom verneombud fra ulike selskap Det er vilje til utbedringer av innretningene for å forbedre det fysisk arbeidsmiljøet Diskusjoner rundt nedetid ble flyttet til ansvarlig personell på land Operatørene og rederiet vektlegger likebehandling og inkludering blant annet ved at brønnserviceansatte inkluderes i alle velferdstiltak og formelle og uformelle møtearenaer på lik linje med andre

30 Bransjens oppfølging av støy viser en svak forverring Rapporterte data representerer 2064 personer på 64 innretninger, hvor total gjennomsnitt er noe høyere enn for 2005 og mer på nivå med Resultatene viser forbedringer for kun 14 innretninger, mens det i varierende grad er en forverring på 42 innretninger. For samtlige grupper tyder resultatene på høy støyeksponering og følgelig en risiko for utvikling av støyskader. Den negative utvikling sammenlignet med 2005 er spesielt registrert blant stillingsgruppen overflatebehandlere. Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader i 2006 til sammen 261 tilfeller. Over 60% av innretninger har etablert risikobaserte tiltaksplaner, dette er en positiv utvikling sammenlignet med Resultatet viser imidlertid at det er behov for at vi også i fortsettelsen har stor oppmerksomhet på hørselsskadelig støy, og spesielt risikoutsatte grupper.

31 Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på