AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

Transkript

1 AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

2 RNNP - et integrert sikkerhetsbegrep Beskyttelse av både mennesker, miljø og økonomiske verdier.

3 Helhetlig tilnærming til ulykkesforebygging

4 Usikkerhet en forutsetning for sikkerhet Tilløpshendelse DFU Akutt forurensning Mennesker RNNP Gir ikke svar eller forsikringer om fremtiden Gir en pekepinn på hvilke usikkerheter det er viktig å jobbe med for å oppnå kontinuerlig forbedring av sikkerhet og arbeidsmiljø

5 Sikkerhet forebygger forurensning

6 RNNP akutte utslipp Akutt forurensning Tilløpshendelse Mennesker Barrierefunksjon: forhindre utvikling til hendelse. Barrierefunksjon: forhindre eskalering av hendelse.

7 Akutte utslipp av Akutte råolje utslipp av råolje

8 Inntrufne akutte utslipp av råolje 1,2 120 Antall hendelser per innretningsår 1 0,8 0,6 0,4 0, Antall hendelser >1000 tonn tonn tonn 1-10 tonn tonn tonn Ikke normalisert (høyre y-akse) Det er grunn til å vurdere barrierenes relevans og effektivitet for forebygging av mer alvorlige hendelser 0 0 Antall akutte utslipp av råolje, norsk sokkel.

9 Tilløpshendelser som kunne gitt akutte utslipp av råolje Antall tilløpshendelser per innretningsår 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 Skade og lekkasje underv.inst+stigerør Konstr. Skade Koll feltrel fart. Drivende gjenst. Skip på koll.kurs Brønnkontrollhendelse Antall tilløpshendelser har gått nedover i perioden, men 0,4 Ikke-ant HC lekk 0,2 3 års gj.snitt 0,0 Antall tilløpshendelser, norsk sokkel

10 Tilløpshendelser som kunne gitt akutte utslipp av råolje 2,5 Relativ risikoindikator 2,0 1,5 1,0 0,5 Skade og lekkasje underv.inst+stigerør Konstr. Skade Koll feltrel fart. Drivende gjenst. Skip på koll.kurs Brønnkontrollhendelse 0,0 Ikke-ant HC lekk Totalindikator - potensiell utslippsmengde, råolje 3 års gj.snitt Totalindikator - potensielt antall akutte råoljeutslipp Det er viktig å vurdere barrierenes funksjoner også når det gjelder å forhindre akutte råoljeutslipp og stanse utvikling av denne type hendelser.

11 Vurderinger på tvers av RNNP-arbeidet 100% Prosentvis bidrag til totalindikatorene fra ulike tilløpshendelser i 2015 Prosentvis-bidrag fra de ulike DFUer 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Skade og lekkasje underv.inst+stiger ør Konstr. Skade Koll feltrel fart. Drivende gjenst. Skip på koll.kurs Annen brann/ekspl Brønnkontrollhen delse Samlet vurdering gir bedre forståelse av hva vi kan lære og forbedre og et bedre beslutningsgrunnlag for oppfølging og prioritering av eksisterende barrierer. 0% Akutte utslipp (potensiell mengde) Akutte utslipp(potensielt antall) Personellrisiko total Ikke-ant HC lekk

12 Akutte utslipp av kjemikalier Akutte utslipp av kjemikalier

13 Akutte utslipp av kjemikalier fra petroleumsvirksomhet Akutte utslipp av kjemikalier er et område som fortjener oppmerksomhet. Det gjelder også barrierer som kan forhindre denne type hendelser. Antall akutte utslipp av kjemikalier, norsk sokkel.

14 Akutte utslipp i Barentshavet

15 Akutte utslipp i Barentshavet fra petroleumsvirksomhet Råolje De fleste hendelser og tilløpshendelser har funnet sted i årene Kjemikalier 74% av hendelsene har funnet sted i årene % av hendelsene har utslippsmengde større enn 1 m 3. Det er grunn til å rette oppmerksomhet mot barrierer som skal forhindre akutt forurensning i Barentshavet. Det er også behov for å klargjøre hva som er eventuelle områdespesifikke utfordringer og hva som er mer generelle utfordringer i den sammenheng.

16 Akutte Akutte utslipp utslipp fra fra havbunnsinnretninger havbunnsinnretninger

17 Akutte utslipp fra havbunnsinnretninger Antall akutte utslipp fra havbunnsinnretninger viser ingen trend ( ) Flere akutte utslipp har hatt større utslippsmengder. Akutte utslipp fra havbunnsinnretninger fortjener større oppmerksomhet. Det er spesielt behov for å prioritere utviklingen av teknologi for deteksjon av undervannslekkasjer ved kilden og barrierer som forhindrer at mindre akutte utslipp vedvarer og gir betydelig utslippsmengde over tid.

18 Usikkerhet er en forutsetning for sikkerhet

19 Konklusjon Det er behov for oppmerksomhet på barrierer som skal forhindre akutte utslipp Kjemikalier fortjener oppmerksomhet. Det gjelder også barrierer som kan forhindre denne type hendelser. Barentshavet: det er behov for å klargjøre eventuelle områdespesifikke utfordringer og hva som er mer generelle utfordringer. Akutte utslipp fra havbunnsinnretninger fortjener større oppmerksomhet.

20 Boring i Barentshavet utfordringer og usikkerhet

21 Brønner boret i Barentshavet PTIL/PSA

22 Frekvens av brønnkontrollhendelser, lete og produksjonsboring PTIL/PSA

23 Prosjekter for å innhente kunnskap, utrede usikkerhet og identifisere mulige risikofaktorer «arbeid for å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhetsog risikofaktorer ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst må derfor gjennomføres» PTIL/PSA

24 Tildelt midler for å identifisere og utrede operasjonelle usikkerhets- og risikofaktorer (Meld. St. 41, ) PTIL/PSA

25 Prosjekter som er igangsatt Egnede boreinnretninger Kastifiserte formasjoner Grunne reservoar Retningsboring I tillegge er det igangsatt relaterte prosjekter som ledes av andre fagområder, så som Vinterisering, Is og snø, Samtidige operasjoner, m.fl. PTIL/PSA

26 Egnede boreinnretninger Prosjekt med bruk av konsulent for å vurdere egnethet av forskjellige typer av boreinnretninger i de kaldeste områdene av Barentshavet Tidsperspektiv Identifisere kritiske faktorer for boreoperasjoner og boreinnretninger - Identifisere utfordringer og usikkerhet PTIL/PSA

27 Boring i karstifiserte formasjoner Utfordringer med å bore inn i karstifiserte karbonatformasjoner: Hvilke farer ligger i å bore inn i slike formasjoner? Hvor ligger formasjonene? Mulige metoder for tidlig deteksjon? Beredskap dersom hendelse? Etablering av beste praksis og best egnet boremetode? PTIL/PSA

28 Boring i grunne reservoarer Enkelte potensielle reservoarbergarter i Barentshavet ligger på grunne dyp i sedimentene, kun noen hundre meter under havbunnen. Vi ønsker mer kunnskap om robuste brønndesign for slike reservoarer Ytterligere kartlegging av muligheter for effektiv brønnkontroll dersom hendelser inntreffer PTIL/PSA

29 Retningsboring i Barentshavet Det er kjent at magnetiske måleinstrumenter som brukes til å måle posisjon av brønnbaner er påvirket av faktorer som øker i styrke jo nærmere de magnetiske polene man kommer. Hvilke faktorer påvirker retningsmåling i brønner i Barentshavet? Hvordan kan man redusere usikkerheten i slike retningsmålinger? Hvordan kan nøyaktigheten av retningsmålingene korrigeres/forbedres? PTIL/PSA

30 23. konsesjonsrunde PTIL/PSA

31 Spørsmål? PTIL/PSA

32 Havbunnsanlegg deteksjon, status, utvikling og utfordringer

33

34 Framtiden for norsk sokkel NPD.no ressursrapport 2016

35 Rapporterte hendelser fra havbunnsinnretninger 18 Havbunnslekkasjer Hydrokarboner Hydraulikk Kjemikalier

36 Lekkasjedeteksjon Barrierefunksjon Type teknologi Norskehavet Nordsjøen Barentshavet Totalt Oppdage lekkasje lokalt på havbunnen Oppdage unormale trykk/temperatur etc. i prosessanlegget Oppdage lekkasje fra båt eller innretning, forsinket Oppdage lekkasje globalt, forsinket Aktiv akustikk Passiv akustikk Kapasitans ROV Prosesskontroll Visuell Infrarød (IR) Radar Satellitt

37 Hva sier næringen? OG21 Technology target area (TTA4) Leakage prevention and detection Måling av CO2 i tillegg til hydrokarboner Detektere utslipp isete områder lekkasjedeteksjon infrastruktur som gir gode online data gjennom et web grensesnitt April 2016 en oppdatert «recomended practice» fra DNVGL Offshore leak detection 18 deltagere + 3 observatører

38 Følg oss på: Bestill gratis publikasjoner Les våre nettmagasin Se videoer fra aktuelle saker Følg oss på sosiale medier Abonner på nyheter P E T R O L E U M S T I L S Y N E T