Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser
|
|
- Marie Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser
2 Rapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser Rapportnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Petroleumstilsynet: Ingrid Årstad, Vidar Kristensen Dato: Rapport og prosjektinformasjon Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet som en del av underlaget til Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen som legges frem for den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen vil etter en høringsprosess og eventuelle justeringer som følge av denne, utgjøre det faglige underlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapporten redegjør for sammenhenger mellom aktivitetsnivå og utvikling av hendelser og tilløpshendelser som kan føre til akutte utslipp.. Norske emneord Prosjekttittel HP-M Antall sider Prosjektnr Opplag
3 Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser Innhold Introduksjon... 3 Sammendrag... 4 Jo flere innretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 5 Jo flere innretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 6 Jo større produksjon av olje, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 7 Jo større produksjon av olje, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 8 Jo flere km rørledninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 9 Jo flere km rørledninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?.. 11 Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo større akutte oljeutslipp til sjø? 12 Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2) produksjons-innretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2)produksjons-innretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Jo flere innretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer? Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer? Jo flere faste produksjonsinnretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Jo flere innretninger, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer? Jo større produksjon, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer? Jo flere innretninger, jo flere brønnhendelser? Jo større produksjon, jo flere brønnhendelser? Jo flere 1)letebrønner, 2)produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser? Jo flere brønner boret fra 1)flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser?... 26
4 Jo flere innretninger, jo alvorligere brønnhendelser? Jo større produksjon, jo alvorligere brønnhendelser? Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med produksjonsboring? Jo flere letebrønner, jo flere brønhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser? Jo flere letebrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med produksjonsboring? Jo flere innretninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? 33 Jo flere km rørledninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Jo større produksjon, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? 35 Jo flere innretninger, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Jo flere km rørledning, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Jo større produksjon, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Jo flere innretninger, jo flere branner? Jo større produksjon, jo flere branner? Jo flere innretninger, jo flere hendelser med storulykkespotensial? Jo større produksjon, jo flere hendelser med storulykkespotensial? Forbedringsprosesser av betydning for å redusere risiko for akutte utslipp til sjø Forbedringsprosesser tilknyttet brønnintegritet Forbedringsprosesser tilknyttet hydrokarbonlekkasjer Forbedringsprosesser tilknyttet fleksible slanger Forbedringsprosesser tilknyttet vedlikehold Forbedringsprosesser tilknyttet lekkasjedeteksjon av undervannslegg Forbedringsprosesser tilknyttet kjemisk arbeidsmiljø... 47
5 Introduksjon Aktivitetsindikatorer brukes i kvantitative risikoanalyser for å justere basisfrekvenser som er basert på nasjonale og internasjonale statistikker. Justeringene tar utgangspunkt i at risiko øker lineært med aktivitetsnivå. I omtaler av ulykkesrisiko i nye områder er det ikke uvanlig å ensidig fokusere på aktivitetsnivå som risikopåvirkende faktor. Dette notatet tar utgangspunkt i aktivitetsindikatorer for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, som er publisert i hovedrapporten for RNNP 08, sammenstilt med Kystverkets oversikt over historiske akutte utslipp på norsk sokkel som er publisert på Miljøstatus, og utvikling av hendelser og tilløpshendelser som kan føre til akutte utslipp som er publisert i RNNP08. Målsettingen er å se om aktivitetsindikatorer alene er gode nok risikoindikatorer.
6 Sammendrag Dette notatet viser at antall ulykker og tilløpshendelser erfaringsmessig ikke øker lineært med aktivitetsnivå. Det betyr ikke at aktivitetsnivå er en irrelevant risikopåvirkende faktor. Det viser at det kan være misvisende å anta at flere aktiviteter automatisk fører til flere ulykker, og at aktivitetsnivå som risikopåvirkende faktor kan tillegges overdreven vekt. Aktivitetsnivå i et område kan påvirke risiko for akutte utslipp i negativ retning, blant annet ved å øke antall potensielle kilder til ulykker og øke kompleksiteten av aktivitetene samlet sett. Høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel generelt kan også påvirke tilgang til kapasitet og kompetanse, kvaliteten av planleggingsprosesser, arbeidstempo og prioriteringer, med potensielt negative konsekvenser på risikoutvikling. Flere aktiviteter i et område kan også gi sikkerhetsmessige fordeler, ved for eksempel å styrke tilgang til ressurser som på kort varsel kan settes inn for å håndtere fare- og ulykkessituasjoner. Vi ser at det erfaringsmessig ikke er en direkte lineær sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall akutte utslipp eller alvorlighetsgrad av akutte utslipp. Dette gjelder for alle hendelsestyper. Dette skyldes blant annet at: 1. ulykkesrisiko i stor grad er avhengig av den enkelte aktivitetens egenart og operasjonelle forutsetninger, om den enkelte innretningens robusthet og om den enkelte aktørens evne til å styre en rekke risikopåvirkende faktorer i kontinuerlig endring 2. det er langt flere faktorer enn aktivitetsnivå som avgjør risikonivå i et område 3. det foregår teknologi- og kunnskapsutvikling som bidrar til å bedre håndtere ulykkesrisiko. Avslutningsvis gis noen eksempler på forbedringsprosesser som er av betydning for å redusere risiko for akutte utslipp. Det vises ellers til rapport om teknologi- og kunnskapsutvikling, gitt ut av Petroleumstilsynet, UiS og IRIS.
7 Jo flere innretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall akutte oljeutslipp til sjø.
8 Jo flere innretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.
9 Jo større produksjon av olje, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av oljeproduksjon og antall akutte oljeutslipp til sjø.
10 Jo større produksjon av olje, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av oljeproduksjon og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.
11 Jo flere km rørledninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av km rørledninger og antall akutte oljeutslipp til sjø.
12 Jo flere km rørledninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av km rørledninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.
13 Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner og antall akutte oljeutslipp til sjø.
14 Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.
15 Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2) produksjonsinnretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner fra flyttbare innretninger, 2)brønner fra produksjonsinnretninger og antall akutte oljeutslipp til sjø?
16 Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner fra flyttbare innretninger, 2)brønner fra produksjonsinnretninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø?
17 Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger og antall akutte oljeutslipp til sjø.
18 Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.
19 Jo flere innretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall hydrokarbonlekkasjer? Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.
20 Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall hydrokarbonlekkasjer. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.
21 Jo flere faste produksjonsinnretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall faste produksjonsinnretninger og antall hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.
22 Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.
23 Jo flere innretninger, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og alvorlighetsgrad av hydrokarbonlekkasjer. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger. Ingen av lekkasjene over 0,1 kg/s som har vært rapportert i løpet av RNNP-perioden fra og med 1996 (13 år) har blitt antent. Kontrollen med tennkilder har vært vellykket i alle tilfellene der hydrokarbonlekkasjer har forekommet i denne perioden. Den siste antente lekkasje over 0,1 kg/s på norsk sokkel skjedde
24 Jo større produksjon, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og alvorlighetsgrad av hydrokarbonlekkasjer. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger. Ingen av lekkasjene over 0,1 kg/s som har vært rapportert i løpet av RNNP-perioden fra og med 1996 (13 år) har blitt antent. Kontrollen med tennkilder har vært vellykket i alle tilfellene der hydrokarbonlekkasjer har forekommet i denne perioden. Den siste antente lekkasje over 0,1 kg/s på norsk sokkel skjedde
25 Jo flere innretninger, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og brønnhendelser.
26 Jo større produksjon, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall brønnhendelser.
27 Jo flere 1)letebrønner, 2)produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)letebrønner, 2)produksjonsbrønner og antall brønnhendelser.
28 Jo flere brønner boret fra 1)flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra 1)flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger og antall brønnhendelser.
29 Jo flere innretninger, jo alvorligere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og alvorlighetsgrad av brønnhendelser.
30 Jo større produksjon, jo alvorligere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og alvorligheten av brønnhendelser.
31 Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med produksjonsboring? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra flyttbare innretninger og antall brønnhendelser i forbindelse med leteboring. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra produksjonsinnretninger og antall brønnhendelser i forbindelse med produksjonsboring.
32 Jo flere letebrønner, jo flere brønhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall letebrønner og antall brønhendelser. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall produksjonsbrønner og antall brønnhendelser.
33 Jo flere letebrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall letebrønner og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall produksjonsbrønner og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser.
34 Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med produksjonsboring? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra flyttbare innretninger og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser i forbindelse med leteboring. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra produksjonsinnretninger og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser i forbindelse med produksjonsboring.
35 Jo flere innretninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.
36 Jo flere km rørledninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall km rørledninger og antall lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone?
37 Jo større produksjon, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.
38 Jo flere innretninger, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.
39 Jo flere km rørledning, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall km rørledning og major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.
40 Jo større produksjon, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.
41 Jo flere innretninger, jo flere branner? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall branner. Ingen av hydrokarbonlekkasjene over 0,1 kg/s som har vært rapportert i løpet av RNNPperioden fra og med 1996 (13 år) har blitt antent. Kontrollen med tennkilder har vært vellykket i alle tilfellene der hydrokarbonlekkasjer har forekommet i denne perioden. Den siste antente lekkasje over 0,1 kg/s på norsk sokkel skjedde
42 Jo større produksjon, jo flere branner? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall branner.
43 Jo flere innretninger, jo flere hendelser med storulykkespotensial? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall hendelser med storulykkespotensial.
44 Jo større produksjon, jo flere hendelser med storulykkespotensial? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall hendelser med storulykkespotensial.
45 Forbedringsprosesser av betydning for å redusere risiko for akutte utslipp til sjø Forbedringsprosesser tilknyttet brønnintegritet Det vises til RNNP 08- Hovedrapport 1 og OLFs brønnintegritetsprosjekt 2. Petroleumstilsynet gjennomførte tilsynsaktiviteter vedrørende brønnintegritet som omhandlet brønner i drift i Tilsynsaktivitetene dekket 7 operatørselskap og 12 innretninger. Resultatene viste at selskapene hadde utfordringer innen tilgjengeligheten av kritisk brønninformasjon, dokumentasjon ved overlevering av brønner mellom enheter, monitorering av barrierer og integritet, opplæring og kompetanse. Tilsynsaktiviteten om brønnintegritet ble videreført mot 1 operatørselskap og 1 felt i 2007 som ikke var dekket i SINTEF har på vegne av Petroleumstilsynet gjennomført to studier, i henholdsvis 2007 og 2008, om injeksjon av CO2 og tilhørende utfordringer vedrørende brønnintegritet og begge studiene er tilgjengelige på Petroleumstilsynet sin nettside. Well Integrity Forum (WIF) ble etablert 12. juni 2007 som en undergruppe av Drilling Managers Forum i OLF. Dette er et fagforum for operatører som har brønner i produksjon på norsk sokkel og samarbeider om felles utfordringer angående brønnintegritet. I perioden har WIF arbeidet med følgende hovedtemaer: opplæring av personell på land og til havs om brønnintegritet, dokumentasjon ved overlevering av brønner mellom enheter, brønnbarriere skisser (Well barriers schematics-wbs), etablering av måleparametre (KPI) og krav til styringssystem for brønnintegritet. Dette arbeidet har resultert i publisering av OLF retningslinje 117 om brønnintegritet i WIF har arbeidet med et pilotprosjekt for etablering av måleparametre (KPI) for brønnintegritet i Operatørselskapene har gjennomgått alle aktive sine brønner på norsk sokkel, totalt 1677 brønner, med unntak av letebrønner og permanent pluggede brønner. Dette er gjennomført og rapportert i henhold til WIFs liste av brønnkategorier, med utgangspunkt i foreliggende definisjoner og undergrupper pr kategori. WIF har benyttet et skjema for kategorisering av brønner som vist i Figur
46 Kartlegging av aktive brønner mht brønnintegritet er gjennomført for første gang i WIF vil utarbeide et kapittel i OLF retningslinje 117 om brønnintegritet, hvor de vil beskrive bruken av matrisen og brønn kategoriseringen i mer detalj. Kartleggingen av totalt 1677 brønner, omfatter åtte operatører; BP, ConocoPhillips, Exxon Mobil Norske Shell, StatoilHydro, Marathon, Talisman og Total EP Norge AS. Kartleggingen viser en oversikt over brønnkategorisering fordelt på prosent andel av totale utvalget av brønner på 1677 brønner. Resultatene viser at 11 % av brønnene (rød + oransje katogori) har redusert kvalitet i forhold til krav om to barrierer. 13 % av brønnene er i kategori gul. Dette er også brønner med redusert kvalitet i forhold til krav om to barrierer, men selskapene har ved ulike tiltak kompensert forholdet på en slik måte at de anses å ivareta kravet om to barrierer. Resten av brønnene, dvs 76 %, er i kategori grønn. Disse anses fullt ut å ivareta kravet om to barrierer.
47 Det er imidlertid ingen av de rapporterte forholdene i kategori rød eller orange som er av en slik art at det vurderes være behov for tiltak, utover de tiltak selskapene selv har iverksatt. Det er behov for dialog og avklaringer mellom myndigheter og operatørselskapene om resultatene fra pilotundersøkelsen i løpet av Det understrekes også at disse indikatorene er en del av et pilotprosjekt, og at en først kan vektlegge resultatene når usikkerheten rundt rapporteringskriteriene er redusert. Forbedringsprosesser tilknyttet hydrokarbonlekkasjer Det vises til RNNP 08- Hovedrapport 3, OLFs gasslekkasjeprosjekt 4. Hydrokarbonlekkasjer har et storulykkespotensial som kan illustreres ved totalhavariet av Piper Alpha i 1988 på britisk sokkel, med 167 omkomne. Hydrokarbonlekkasjer kan deles i tre kategorier: gasslekkasje, væskelekkasje eller flerfaselekkasje (olje-gass). Gasslekkasjene har størst potensial for å gjøre skade på grunn av ekslosjonsfaren ved spredning av gass-sky. Sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ overfor industrien med tanke på å redusere antallet lekkasjer. OLF startet som en oppfølging av dette et prosjekt med målsetting om å redusere antall lekkasjer over 0,1 kg/s med 50 prosent innen utgangen av 2005 målt mot gjennomsnittet i perioden I prosjektet ble det satt søkelys på ledelsesengasjement, atferd og tiltak for å bedre kompetansen til de som er involvert i aktivitetene, i tillegg til en gjennomgang av tekniske forhold på innretninger og større oppmerksomhet på potensielle lekkasjekilder. Siden oppstarten i 2003 har OLFs gasslekkasjeprosjekt bidratt til å redusere antall gasslekkasjer på norsk sokkel. OLF hadde en målsetting om å redusere antallet hydrokarbonlekkasjer med lekkasjerate > 0,1 kg/s med 50 % basert på perioden innen utgangen av år Denne målsettingen ble oppfylt i
48 Prosjektet har ambisiøse mål for ytterligere reduksjoner. Det er nå formulert en målsetting om å redusere det gjennomsnittlige antall lekkasjer > 0,1 kg/s til ti i løpet av treårsperioden Antall lekkasjer i 2007 lå akkurat på denne grensen, mens antall lekkasjer i 2008 overskrider den. Målsetningen til OLF oppfylles derfor ikke for treårsperioden Fra 2003 til 2006 arbeidet prosjektet med å kartlegge situasjonen og gjøre årsaksanalyser av gasslekkasjene. Konklusjonen var at det videre arbeidet måtte fokusere på kompetanse og utstyr. Dette arbeidet har resultert i nye kompetansekrav for personell som arbeider med trykkførende utstyr. Det vises også til næringens arbeid med å redusere akutte utslipp i petroleumvirksomheten, jf blant annet rapporter om utslipp fra de ulike selskapene 5 og OLFs omtale av utslipp fra oljeog gassindustri i Forbedringsprosesser tilknyttet fleksible slanger Bruddet i lasteslangen i forbindelse med oljelasting på Statfjord A i desember 2007 avdekket et behov for å få en samlet oversikt over kunnskap vedrørende fleksible slanger. Petroleumstilsynet ga derfor selskapet 4Subsea oppdraget med å gjennomføre en studie hvor materialteknologimiljøer, produsenter, leverandører og brukere har bidratt. En rapport 7 oppsummerer tilgjengelig kunnskap om fleksible slanger og omhandler bruksområder, designkriterier, driftserfaringer, driftsutfordringer, degraderingsmekanismer og rapporterte feil og mangler. Studien bidrar til at oppdatert kunnskap om fleksible slanger blir gjort tilgjengelig og klargjøre utfordringer som næringen må ta inn over seg ved bruk av fleksible slanger. Forbedringsprosesser tilknyttet vedlikehold Vedlikehold er uløselig knyttet til sikkerhet på flere måter. Feil i planlegging, utførelse eller kontroll av vedlikeholdet kan medføre feil i et system. Manglende eller feil vedlikehold kan resultere i at allerede inntrufne feil eller degraderinger ikke blir oppdaget og rettet opp og dermed medvirke til produksjonsstans, arbeidsulykker og/eller storulykker. Innretninger skal holdes ved like på en slik måte at de er i stand til å utføre tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden. Forebyggende vedlikehold skal derfor forhindre at det kan oppstå feil som får negative følger for arbeidstakerne, ytre miljø, driftsregularitet og materielle verdier
49 Målet med forebyggende vedlikehold er å identifisere og vedlikeholde kritiske funksjoner samt å identifisere utstyrsfeil som kan medføre bortfall av kritiske funksjoner. Sikkerhetskritiske barrierer skal nemlig fungere når det er behov for dem. Aktørene har i tillegg behov for anvendbare og kostnadseffektive vedlikeholdsmetoder som tar utgangspunkt i hvordan utstyret kan svikte i ulike sammenhenger. Næringens og myndighetenes oppfølging av vedlikeholdsstyring 8 har siden 2006 systematisk adressert spørsmål om risikovurderinger som ligger til grunn for vedlikeholdsprogrammer, klassifisering av utstyr, vedlikeholdskompetanse, vedlikeholdsrutiner og vedlikeholdsfrekvens mv. Det har bidratt til en rekke forbedringsprosesser på disse områdene. Næringen har dessuten revidert Norsok-standard Z008 Criticality Analysis for maintenance purposes. Forbedringsprosesser tilknyttet lekkasjedeteksjon av undervannslegg Bare en mindre del av alle utilsiktede utslipp til sjø på norsk sokkel sin årsak i undervannsanlegg, men flere av de store har skjedd her. Det har vært varierende erfaring med lekkasjedeteksjonssystemer ved undervannsanlegg og flere lekkasjer har vært oppdaget ved rutinemessig inspeksjon med ROV eller visuelt på sjøoverflaten ((Statfjord C 1992, Garn Vest 2003, Statfjord A 2007). OLF igangsatte et FOU-prosjekt med støtte fra BP, Exon-Mobil, ConocoPhilips, ENI, Shell og Statoil for å gjennomgå statistikker og erfaringer med hensyn til undervannslekkasjer, kartlegge ulike teknologier for lekkasjedeteksjon ved undervannsanlegg mv. Dette arbeidet vil resultere i at DNV vil utgi i april 2010 en anbefalt beste praksis for valg og bruk av systemer for lekkasjedeteksjon av undervannanlegg ( DNV-RP-F302), som forventes å forbedre denne barrieretype betydelig. Forbedringsprosesser tilknyttet kjemisk arbeidsmiljø Kjemisk arbeidsmiljø er et satsingsområde for å forbedre arbeidstakernes arbeidsmiljø og helse, og som også er et positivt bidrag for forebygge skade på det ytre miljø. Det fører blant annet til bedre kunnskapsnivået om kjemisk eksponering og genererer tiltak som fremmer trygg handling av kjemikalier, substitusjon av farlige kjemikalier mv. Kjemisk arbeidsmiljø har i flere år hatt stor oppmerksomhet, blant annet som følge av at personer kan ha fått langtidsskader som følge av eksponering for kjemikalier tilbake i tid. En partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet i 2005 rapporten 9 Kjemisk eksponering på norsk sokkel". Denne la grunnlag for omtalen på kjemikalieområdet i stortingsmelding nr 12 ( ) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. 8 SINTEF rapport Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker; - Vedlikeholdsstatus og utfordringer i den forbindelse, , rapportnummer: SINTEF A
50 Det har pågått FOU og systematisk innhenting og dokumentasjon av kjemikalieeksponering på flere områder, blant annet: Kjemisk dekomponering ved varmt arbeid og kvalifisering av personlig verneutstyr Oljedamp og oljetåke ved boring offshore Utvikling av karbonfiber (nanopartikler) med lavt toksisk potensial Eksponering for kvikksølv i petroleumsvirksomheten offshore Retrospektiv eksponeringsstudie på Ekofisk Kjemisk eksponering ved sveising under dykkeoperasjoner I 2007 utga Petroleumstilsynet rapporten 10 "Kjemisk arbeidsmiljø offshore", og utfordret industrien til å ta et krafttak for å kartlegge og bedre kunnskapsnivået om kjemisk eksponering og helserisiko i petroleumsvirksomheten. Rapporten viste at næringen manglet et helhetlig risikobilde. Dette gjelder både nåværende situasjon og historiske forhold. OLF igangsatte et bransjeprosjekt 11, med en partssammensatt styringsgruppe, og bruker nå betydelige ressurser på ulike aktiviteter som skal styrke risikostyringen og øke kunnskapen på kjemikalieområdet. I tillegg kommer den innsatsen selskapene bruker på egeninitierte aktiviteter og%20arbeidsmilj%c3%b8/dokumenter/rapport_kjemisk_arbeidsmiljo_offshore.pdf 11
Risikonivå i petroleumsvirksomhet. Sokkelen og landanleggene
Risikonivå i petroleumsvirksomhet Sokkelen og landanleggene 2008 Hovedtrekk i presentasjonen Innledning Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikator for støyeksponering og kjemisk
DetaljerHELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status
HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN Status 25.03.10 Helhetlig økosystembasert forvaltning Samordning av departementene og underliggende etater. 1. Helhetlig kunnskapsgrunnlag om menneskelig
DetaljerPressebriefing. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Til havs PTIL/PSA
Pressebriefing Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomhet Indikatorer relatert til hendelser
DetaljerResultater og trender Torleif Husebø og Øyvind Lauridsen, Ptil
Resultater og trender 2018 Torleif Husebø og Øyvind Lauridsen, Ptil Storulykke norsk sokkel Antall tilløpshendelser og hendelser med iboende storulykkepotensial (ikke helikopter) Ikke-antente hydrokarbonlekkasjer
DetaljerSikkerhet forebygger forurensing
Sikkerhet forebygger forurensing Sikkerhet Beskyttelse av mennesker, miljø og økonomiske verdier. Forebyggende tiltak rettet mot tilløp til skader, mindre skader, større ulykker og katastrofer. Helhetlig
DetaljerRNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Ptil PTIL/PSA
RNNP 2013 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Ptil 24.04.14 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Indikatorer
DetaljerRisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet
RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RNNP RNNP - målsetning Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.
DetaljerLæring og forebygging etter Macondo
Læring og forebygging etter Macondo Introduksjon Anne Myhrvold, Ptil Læring og forebygging etter Macondo Lars Herbst, BSEE Regional Director Gulf of Mexico Region Læring og forebygging etter Macondo RNNP
DetaljerPetroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet
DetaljerHildegunn T. Blindheim, direktør klima og miljø. Ulykkesforebygging på tvers av selskapene - bruk av RNNP-resultater
Hildegunn T. Blindheim, direktør klima og miljø Ulykkesforebygging på tvers av selskapene - bruk av RNNP-resultater 2 Akutte utslipp hva gjør industrien? Hydrokarboner Brønnhendelser utblåsning Hydrokarbonlekkasjer
DetaljerAKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015
AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 RNNP - et integrert sikkerhetsbegrep Beskyttelse av både mennesker, miljø og økonomiske verdier. Helhetlig tilnærming til ulykkesforebygging
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 2005 08
Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 25 8 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige
DetaljerNår ulykker truer miljøet
Når ulykker truer miljøet Forebyggende arbeid i petroleumsvirksomheten for å unngå ulykker Finn Carlsen, Petroleumstilsynet 9. februar 2010 Ptils ansvarsområde Snøhvit Melkøya Tjeldbergodden Nyhamna Kollsnes
DetaljerAnsvarsområde. Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning.
Arbeid med risiko Ansvarliggjøring Ansvarsområde H M S Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning. Arbeidsmiljø
DetaljerENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1
Forskrift om endring i forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 23. desember 2013 i medhold av lov
DetaljerDeepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten
Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten HMS-seminar for SOL selskapene 10. november 2011 Hilde-Karin Østnes & Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet Risikobasert tilnærming Utblåsningen
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomheten Sokkelen og landanleggene. Utviklingstrekk 2007
Risikonivå i petroleumsvirksomheten Sokkelen og landanleggene Utviklingstrekk 2007 Hovedtrekk i presentasjonen Innledning Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader
DetaljerHydrokarbonlekkasjer hva har industrien gjort og hva gjør vi for å redusere antall hendelser?
Hydrokarbonlekkasjer hva har industrien gjort og hva gjør vi for å redusere antall hendelser? Petroleumstilsynet RNNP 10. april 2019 Aud Nistov Norsk olje og gass 1 Innhold Bakgrunn Prosjekt i regi av
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomheten. Akutte utslipp Norsk sokkel
Risikonivå i petroleumsvirksomheten Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2012 21. november 2013 Ingvill Røsland, Petroleumstilsynet Terje Dammen, Safetec Fremgangsmåte Totalt for sokkelen og for 3 forvaltningsområder
DetaljerBegrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med operasjonelle og organisatoriske barrierer innen beredskap på Mongstad Aktivitetsnummer 001902021 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet
Detaljer4 i Refusjonsforskriften Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr. Navn 9318 Landanlegg
9318 Landanlegg Landanlegg: forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer, kunnskapsutvikling og 931801 Løpende oppgave 992550 erfaringsoverføring 931803 Operasjonelle forhold 992551 Erfaringer med
DetaljerFra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker
Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker RNNP: Akutte utslipp utvikling og signaler Lin Silje Nilsen, senioringeniør, HMS-styring, Ptil Fra informasjon om hendelser til kunnskap
Detaljerpetroleumstilsynet hovedprioriteringer
petroleumstilsynet hovedprioriteringer 2014 ØVERST PÅ AGENDAEN Hovedprioriteringene er områder Ptil mener det er spesielt viktig at næringen arbeider med i året som kommer. HPene er valgt på bakgrunn av
DetaljerHvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og Petroleumstilsynet
Hvem er de? Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold i 2006 og 2007 1 Petroleumstilsynet Innhold - dagsorden Innledning ved Finn Carlsen, tilsynsdirektør Bakgrunn for tilsynet Hva
DetaljerH O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015
hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015 H O V E D P R I O R I T E R I N G E R A Kontinuerlig forbedring Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften)
DetaljerRisikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker
Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) - et entreprenørperspektiv på storulykker Petroleumstilsynets Entreprenørseminar 16.10.2008 Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro
DetaljerBegrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med Statoil styring av vedlikehold, tilsyn 001000072 001000072 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig
DetaljerRNNP Akutte utslipp. Data Jan Erik Vinnem, Preventor AS
RNNP Akutte utslipp Data 2001 2009 Jan Erik Vinnem, Preventor AS Oversikt Oversikt over analyser Basis i RNNP Historiske hendelser Datagrunnlag og forutsetninger Metodikk Resultater 2001 09 Karakteristikk
DetaljerVedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører
Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn
DetaljerFaktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg
9319 Landanlegg 931901 Løpende oppgaver 992623 Landanlegg: forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer, kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring 9419 931902 Teknisk tilstand 992624 Oppfølging
DetaljerRisikonivåprosjektet fase 7
Risikonivåprosjektet fase 7 26. april 2007 Hovedtrekk i presentasjonen Om prosjektet Landanleggene Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Sokkelen Indikatorer
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt
DetaljerThe Norwegian Oil and Gas Association. Sikkerhetsforum - Brønnsikkerhet 7.februar, 2013. Jan Roger Berg
The Norwegian Oil and Gas Association Sikkerhetsforum - Brønnsikkerhet 7.februar, 2013 Jan Roger Berg Agenda Drilling Manager Forum - Deling av brønnhendelser i månedsmøtene Brønnsikkerhet for hele livssyklusen
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-1 Amir Gergerechi
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold - Statfjord B 001037022 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig
DetaljerDeltakere i revisjonslaget Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold i DeepWell AS 17032010-18032010 Aktivitetsnummer 362000002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o
Detaljer141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser
141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp. Norsk sokkel
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2011 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2011 (Siden blank) Rapport RAPPORTTITTEL Risikonivå i
DetaljerP E T R O L E U M S T I L S Y N E T PTIL/PSA
P E T R O L E U M S T I L S Y N E T Vedlikeholdsprogrammet i Nordsjøen? Sigmund Andreassen Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap Sjefingeniør / Logistikk og Beredskap 2 Utfordringer Nedgang fra ekstrem
DetaljerEntreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør
Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, 18.10.2011 Finn Carlsen, tilsynsdirektør Formålet med seminaret Seminaret er en arena hvor entreprenørbedriftene
DetaljerDeepwater Horizon Erfaringer og oppfølging
Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker
DetaljerPtils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1
Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging
DetaljerOppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre
Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som
DetaljerF- boring og brønn Sissel Østbø
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Oppsummeringsrapport etter tilsyn utført mot operatørselskaper med midlertidig forlatte brønner på norsk sokkel, med fokus på brønner eldre enn 8 år Gradering Offentlig
DetaljerRNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA
RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med
DetaljerGjeldende krav til vedlikeholdsstyring er særlig gitt i aktivitetsforskriften og styringsforskriften.
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold i Baker Hughes Norge Aktivitetsnummer 350000004 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt
DetaljerForskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).
Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
DetaljerEntreprenørseminar 10. juni 2010
Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp
DetaljerBegrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
DetaljerRisikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet
Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014
DetaljerHvorfor barrierer subsea?
Hvorfor barrierer subsea? Hva er en sikkerhetsutfordring subsea? Hva sier regelverket? Om det integrerte sikkerhetsbegrepet og den norske modellen. Om tankegangen bak HMS-regelverket. Miljørelaterte og
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd? Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Risikoreduksjon på kjemikalieområdet 2007-2009 Tilsynsaktivitet
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomheten Risiko for akutte utslipp Norsk sokkel
Risiko for akutte utslipp Norsk sokkel 2001 09 Norsk sokkel 2001 09 Prosjektrapport Akutte utslipp (Siden blank) Rapport Rapport Rapporttittel Risikonivå i petroleumsvirksomheten Prosjektrapport Akutte
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen
DetaljerBegrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Tone Guldbrandsen, Reidar Hamre, Ola Heia, Helene Berg Freysdottir, Semsudin Leto og Eigil Sørensen
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med styring av brønnopprensking og brønntesting på norsk sokkel Aktivitetsnummer 992096 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt
DetaljerBrønnkontrollhendelser Unik kunnskapsdeling gir forbedring
Sikkerhetsforums årskonferanse 2016 15. juni 2016 Brønnkontrollhendelser Unik kunnskapsdeling gir forbedring Harald Blikra, Team Lead Exploration Drilling, Repsol, medlem i WITF Innhold 1. Forbedret læring
DetaljerRapport. Tilsyn med kompetanse på flyttbare innretninger - boring. Strengt fortrolig. Begrenset Fortrolig 27.8.2014
Rapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med kompetanse på flyttbare innretninger - boring Rapportnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Organisasjonsenhet
DetaljerTeknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje
9317 Landanlegg 931701 Løpende oppgaver 992380 Landanlegg: forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer, kunnskapsutvikling og B. Tilsynskampanje erfaringsoverføring 931702 Teknisk tilstand 992381
DetaljerRNNP Akutte utslipp Data Jan Erik Vinnem, Preventor AS
RNNP Akutte utslipp Data 2001 2009 Jan Erik Vinnem, AS Pres RNNP akutt 02022011 1 Oversikt Oversikt over analyser Basis i RNNP Historiske hendelser Datagrunnlag og forutsetninger Metodikk Resultater 2001
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp. Norsk sokkel
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2010 Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2010 Akutte utslipp - rapportutkast (Siden blank) Rapport Rapport Rapporttittel Akutte utslipp-
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomheten Utvikling i risiko Akutte utslipp Norsk sokkel
Risikonivå i petroleumsvirksomheten Utvikling i risiko Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2012 Rapport RAPPORTTITTEL Risikonivå i petroleumsvirksomheten -Akutte utslipp- Norsk sokkel - 2001 2012 GRADERING
DetaljerEndringer og utfordringer
Endringer og utfordringer Et lite utvalg Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet Trygg & Frisk? HMS-forskning for norsk petroleumsvirksomhet, Stavanger 24. mai 2011 Ptils rolle i forhold til
DetaljerNotat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser
Notat 22/12-2015, versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser En arbeidsgruppe opprettet av Norsk olje og gass har gjennomgått dagens praksis når det gjelder risikoanalyser for å identifisere forbedringsområder.
DetaljerPetroleumstilsynet og det ytre miljøet
Petroleumstilsynet og det ytre miljøet Sikkerhetsforum - 29.11.07 27.03.2008 1 Petroleumstilsynet er en viktig aktør i miljøforvaltningen TEKNOLOGI AKTIVITET (type og omfang) STYRING & KONTROLL Design
DetaljerKlifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap
Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2012
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2012 25. april 2013 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med storulykkepotensial Indikatorer
Detaljer- Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 -----
- Status - Brønndesign og brønnintegritet på norsk sokkel ----- ESRA seminar 3.9.2014 ----- Arne M. Enoksen Sjefingeniør Bore- og brønnteknologi Petroleumstilsynet Innhold i presentasjonen Risikovurdering
DetaljerHvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS
Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø I risikoanalyser (offshore -olje og gass) Agenda:
DetaljerSentrale utfordringer innen konstruksjonssikkerhet Hovedtema 2017
Sentrale utfordringer innen konstruksjonssikkerhet Hovedtema 2017 Geir Løland Fagleder konstruksjonssikkerhet Petroleumstilsynet Konstruksjonssikkerhet Fagområder 19 ansatte Dekker fagområdene : Konstruksjoner
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008
Kjemisk arbeidsmiljø Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Gunnar Breivik HMS direktør StatoilHydro Leder av styringsgruppen for kjemisk arbeidsmiljø AID ministeren krevde handling Bakgrunn for prosjektet
DetaljerFrekvenser for akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten
Frekvenser for akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten Rapport Rapporttittel Frekvenser for akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten Rapportnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset
DetaljerRisikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Akutte utslipp. Utviklingstrekk Norsk sokkel 2013
Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp Utviklingstrekk Norsk sokkel 2013 Rapport RAPPORTTITTEL Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Akutte utslipp Utviklingstrekk Norsk sokkel 2013 GRADERING
DetaljerBegrenset Fortrolig. 1 Innledning I perioden førte Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med styringen av vedlikehold i Seawell AS (Seawell).
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med styring av vedlikehold i Seawell AS 364000002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig
DetaljerAldrende innretninger status fra prosjektarbeid
Aldrende innretninger status fra prosjektarbeid Gerhard Ersdal 13 juni 2008 Prosjektets formål Sikre at aktørene tar ansvar for sine aldrende innretninger. Sikre at industrien har utarbeidet gode standarder
DetaljerUTVIKLINGSTREKK NORSK SOKKEL RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET RNNP-AU AKUTTE UTSLIPP
UTVIKLINGSTREKK 2014 - NORSK SOKKEL RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET RNNP-AU AKUTTE UTSLIPP Risikonivå i petroleumsvirksomheten Akutte utslipp Norsk sokkel 2001 2014 Rapport RAPPORTTITTEL Risikonivå
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014
Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER
DetaljerRevisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet
Detaljerrisikonivå utviklingstrekk 2008 norsk sokkel
2 FORORD Utviklingen av risikonivået i petroleumsnæringen opptar alle parter som er involvert i næringen, men er også av allmenn interesse. Det var derfor naturlig og viktig for oss å etablere en struktur
DetaljerSikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil
Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum
DetaljerIFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging
IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning
DetaljerFoto: Monika Blikås. Kapittel 5. Risikoutvikling i området
Foto: Monika Blikås Kapittel 5 Risikoutvikling i området 5.1 Tilnærming til begrepet miljørisiko Utover etablering av et felles begrepsapparat, forankret i internasjonale standarder, er det i regi av Risikogruppen
DetaljerFORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)
FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1
DetaljerKan vi spore forbedring?
Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging
DetaljerDeltakere i revisjonslaget Hilde Karin Østnes, Hans Spilde, Semsudin Leto, Ola Heia 15.3.2010
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold i Aker Well Service AS 354000004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig
DetaljerPilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet
Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet Stortingsmelding nr 12 St.meld. nr. 12 Departementet vil i samarbeid med partene i næringen ta initiativ til en prosess
Detaljer«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer
«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer Entreprenørdagen 2013 Kristen Kjeldstad Ledelse og storulykkesrisiko Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider med å redusere
DetaljerSikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover
1. Storulykkesrisiko 2. Arbeidsmiljørisiko 3. Partssamarbeid og medvirkning 4. Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø 5. Gjensidig deling av kunnskap og informasjon
DetaljerRNNP SAMMENDRAGSRAPPORT NORSK SOKKEL PETROLEUMSVIRKSOMHET
RNNP SAMMENDRAGSRAPPORT U T V I K L I N G S T R E K K 2016 NORSK SOKKEL R I S I K O N I VÅ I N O R S K PETROLEUMSVIRKSOMHET Forord Utviklingen av risikonivået i petroleumsnæringen opptar alle parter som
DetaljerRisikonivå i petroleumsvirksomheten 2010
Risikonivå i petroleumsvirksomheten 2010 Norsk Forening for Ledende Bore og Brønnpersonell Fredag 16. september 2011 Monica Ovesen Petroleumstilsynet Antall Antall Brønner boret 1996-2010 250 200 150 100
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-3 Inger-Helen Førland
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Faroe Petroleum Norge AS boring av brønn Clapton 2/8-18 S i utvinningstillatelse 440 s med bruk av Maersk Guardian Aktivitetsnummer
Detaljer1 Innledning I perioden førte Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med styringen av vedlikehold i Schlumberger Norge AS (Schlumberger).
Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring med vedlikehold i Schlumberger Norge AS 353000003 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig
DetaljerProsjekt STØY i Petroleumsindustrien
Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt
DetaljerRisiko for akutte utslipp i nordområdene
Fakturanivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn 9317 Landanlegg 931701 Løpende oppgaver 992380 Landanlegg: forberedelse og tilrettelegging av tilsynskampanjer, kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring
DetaljerEntreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer
Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig
DetaljerRisikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet
Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten Irene B. Dahle Sjefingeniør Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2007-2010 PTIL skal bidra til: - at potensielt risikoutsatte grupper i petroleumsnæringen
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-2 Reidar Hamre. Deltakere i revisjonslaget Eigil Sørensen, Nina Ringøen, Eivind Hovland, Reidar Hamre
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med permanent plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4 Alpha - oppgave 009018134 Aktivitetsnummer 009018134 Gradering Offentlig Unntatt
DetaljerProsjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel
Prosjektet Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker Vårt bilde av utfordringene på norsk sokkel Semsudin Leto, sjefingeniør Vi skal snakke om Vedlikehold og sikkerhet Bakgrunn for og hensikt
DetaljerBrønnkontroll Veien videre
Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant
DetaljerPtils avsluttende rapport etter DwH
Ptils avsluttende rapport etter DwH Lysark til bruk i relevante presentasjoner (utarbeidet av HKØ) Ptils DwH-prosjekt 2010-2014 Hovedrapport 2011 Vurderinger og anbefalinger for norsk petroleumsvirksomhet
Detaljer