Risikonivå i petroleumsvirksomheten 2010

Transkript

1 Risikonivå i petroleumsvirksomheten 2010 Norsk Forening for Ledende Bore og Brønnpersonell Fredag 16. september 2011 Monica Ovesen Petroleumstilsynet

2 Antall Antall Brønner boret Letebrønner Produksjonsbrønner Totalt År Flyttbare innretninger Produksjonsinnretninger Totalt År 2

3 Antall DFUer DFU er med Storulykkepotensialet DFU: Evak/mønstr Skade underv.inst+stigerør Lekk underv.inst+stigerør Konstr.skade Koll feltrel fart Drivende gjenst Skip på koll.kurs Annen brann/ekspl Brønnhendelse Antent HC lekk Ikke-ant HC lekk /09/2011 3

4 Regelverkskrav Aktivitetsforskriften 85 om Brønnbarrierer Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet, jf. også innretningsforskrif ten 48. Dersom en barriere svikter, skal det ikke utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette barrieren. Ved overlevering av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert. Aktivitetsforskriften 86 om Brønnkontroll Ved tap av brønnkontroll skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte eller ved å bore en avlastningsbrønn. Det skal utarbeides en aksjonsplan som beskriver hvordan den tapte brønnkontrollen kan gjenvinnes. Styringsforskriften 20 om Registrering, undersøkelse og gransking av fare- og ulykkessituasjoner: Den ansvarlige skal sikre at inntrufne fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre eller har medført akutt forurensning eller annen skade, blir registrert og undersøkt for å hindre gjentagelse. Situasjoner som opptrer hyppig eller som har stor faktisk eller potensiell konsekvens, skal granskes.

5 Definisjon av brønnkontrollhendelse ifm RNNP rapportering BOP er lukket i forbindelse med en positiv strømningssjekk med påfølgende trykkoppbygging og drepeoperasjon iverksettes. BOP er lukket og tilbakepumping av formasjonsvæske utføres BOP er lukket og brønnen sirkuleres med mottrykk til formasjonen under utsirkulering. Kontinuerlig gasslekkasje etter en kutte-/ plugge operasjon

6 Figur - Flytskjema for kvalifisering av brønnkontrollhendelser Innstrømning av formasjonsvæske Positiv strømningssjekk BOP stenges Tilbakepumping Utsirkulering med mottrykk Lubrisering av gass over tid, eventuelt i flere sekvenser Observasjon av trykkoppbygging Brønndreping innledes etter valg av egnet drepemetode

7 KATEGORISERING AV BRØNNSPARK OG GRUNN GASS HENDELSER Kategori 1: Regulære brønnspark som gir mulighet til flere veivalg for dreping uten at brønnens integritet forringes. Kategori 2: Alvorlige brønnspark som kjennetegnes med en eller flere av følgende parametere: Dårlig brønnintegritet Høyt innstrømningsvolum Høyt trykk Sekvensielle hendelser der brønnspark følges av nye brønnspark Utstyrsvikt som reduserer den operative toleransen for feil Vanskelig tilgjengelighet i forhold til dreping Ikke profesjonelt håndtert med påfølgende økning av risiko Dårlige operative forhold i forbindelse med dreping Kategori 3: Kritiske brønnspark. Dette er et relativt begrep, men situasjonen før og under dreping har tilspisset seg. De samme parametrene som evnt kategori 2 er gjerne til stede, men da i en forverret situasjon i forhold til sannsynlighet for tap av brønn med påfølgende utblåsning. Vi har valgt å definere to kategorier av grunn gass hendelser. Kategori 4: Alle grunne gasshendelser med gasstrømning til sjø, på havbunn og håndtering av mindre kvanta om bord på innretning. Kategori 5: Alvorlige tilfeller hvor større kvanta gass strømmer ut og utgjør en potensiell fare for personell og materielle verdier.

8 Antall brønnhendelser per 100 brønner Brønnkontrollhendelser / 100 brønner Leteboring Prod.boring

9 Antall brønnhendelser per 100 brønner Trend for leteboring Int

10 Antall brønnhendelser per 100 brønner Trend for produksjons boring Int /09/

11 Risikoindikator Risiko indikator lete/prod boring ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, /09/

12 Trends - categories Brønnkontrollhendelser 2010: - Kategori 1: 18 - Kategori 2: 2 - Kategori 3: 1 - Kategori 4: 7 (av disse er 6 grunn gass ifm pilothull) Brønnkontrollhendelser 2009: - Kategori 1: 16 - Kategori 2: 1 - Kategori 4: 5 (av disse er 3 grunn gass ifm pilothull) Brønnkontrollhendelser Kategori 1: 11 Brønnkontrollhendelser 2007: - Kategori 1: 11 - Kategori 4: 2 (av disse er 1 grunn gass ifm pilothull) 18/09/

13 Antall brønnhendelser per 100 brønner boret Antall brønnhendelser per 100 brønner boret Brønnkontrollhendelser Normalisert per 100 borede brønner Alv. Gr. Gass Grunn gass Høy risiko Alvorlig Regulær Produksjonsboring Leteboring /09/

14 Trends - installations 2010: Borgland Dolphin: 9 Songa Delta: 3 Aker Spitsbergen: 2 GFC: : Ekofisk K: 4 Ocean Vanguard: 3 Songa Delta: 2 Ekofisk X: 2 Transocean Leader: 2 Deepsea Atlantic: : Ekofisk X: 3 Valhall WIP: 2 West Epsilon: 2 18/09/

15 Trender mhp aktivitetsnivå 2010: totalt 172 brønner Totalt 28 brønnkontrollhendelser Antall brønner: Ant brønnkontrollhendelser: Norskehavet: Barentshavet: 1 0 Nordsjøen: : totalt 182 brønner Totalt 22 brønnkontrollhendelser Antall brønner: Ant brønnkontrollhendelser: Norskehavet: 45 6 Barentshavet: 0 0 Nordsjøen: : totalt 194 brønner Totalt 11 brønnkontrollhendelser Antall brønner: Ant brønnkontrollhendelser: Norskehavet: 35 2 Barentshavet: 8 0 Nordsjøen: /09/

16 RNNP videre oppfølging Aktivitetene i regi av RNNP tar sikte på å måle og forbedre HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten til havs og ved petroleums-anlegg på land. Prosjektet skal beskrive utfordringer som petroleumsnæringen kan gripe fatt i for å redusere antall brønnkontrollhendelser. Målsettingen skal nås gjennom analyser av litteratur, dokumenter om årsaksforhold og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser på norsk sokkel, samt relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur. Resultatene fra studien skal presenteres som et kapittel i rapporten Risikonivå i norsk petroleums virksomhet (RNNP) for /09/

17 RNNP, forts Følgende problemstillinger vil bli belyst i studien: 1. Hva framstår som de sentrale menneskelige, tekniske og organisatoriske årsakene til brønnkontrollhendelser ved innretninger på norsk sokkel? 2. Hva er de mest sentrale tiltakene som er foreslått/implementert for å redusere antall brønnkontrollhendelser? 3. Er det samsvar mellom identifiserte årsaker og tiltak som er foreslått/implementert? 4. Hvordan kan petroleumsnæringen arbeide videre for å redusere antall hendelser? 18/09/

18 RNNP, forts Vi har godt samarbeid med OLF/DMF for å få operatørselskapenes og boreentreprenørenes egne fagfolk til å hjelpe oss med å fremskaffe: Hendelsesrapporter (Synergi osv.) /granskingsrapporter for alle brønnkontrollhendelser (fra den enkelte operatørselskap, boreentreprenør). Ref også vedlegg. Interne studier/rapporter/annet arbeid som selskapene mener er relevante siste 8 år Selskapenes prosedyre(r) for håndtering og oppfølging av brønnkontrollhendelser Oversikter over a) gjennomførte tiltak for å redusere risiko for brønnkontrollhendelser, b) opplevde effekter av tiltak, c) eventuelle fremtidige tiltak som selskapene mener kunne bidra til å redusere antall brønnkontrollhendelser. Når det gjelder årsaker til brønnkontrollhendelser, er vi primært ute etter selskapenes synspunkter på hva de selv mener er viktige årsaker. 18/09/

19 RNNP Brønnintegritet kategorisering ,34 % 7,52 % 17,81 % 74,33 %

20 Prosentvis andel RNNP - Trender i risikonivå brønnintegritet ,0 0,9 Andel brønner i kategori 0,8 0,7 0,6 0,5 Rød Oransje Gul Grønn 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Op1 Op2 Op3 Op4 Op5 Op6 Op9 Op10 Op /09/

21 Prosentvis andel RNNP - Trender i risikonivå brønnintegritet ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Andel brønner i kategori Rød Oransje Gul Grønn 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Injecting Producing Suspended Temporary Abandoned P&A Ukjent /09/

22 Ptil initiativ etter Macondo/DwH Økt fokus på avlastningsboring: - Antall avlastningsbrønner - Produksjonscasing satt rett over reservoaret - Capping and containment utstyr i utblåsningsscenarier Økt fokus på permanent plugging/midlertidig plugging av brønner Petroleumstilsynets Macondo rapport publisert - Jobber med rapportens anbefalinger og tiltak - OLF/Ptil arrangerer Macondo/DwH seminar fredag 23. september 18/09/

23 Antall brønnhendelser Brønnkontrollhendelser Ekofiskområdet Barentshavet Norskehavet Gullfaks/Statfjord/Snorreområdet Oseberg/Trollområdet Friggområdet Sleipner/Balderområdet

24 Antall brønnhendelser Brønnkontrollhendelser Leteboring Prod.boring

25 Spørsmål? 18/09/

26 Petroleumstilsynet Myndighetsansvar for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten fra 1972, som en del av Oljedirektoratet Selvstendig etat fra 2004 Rapporterer til Arbeidsdepartementet Omlag170 ansatte

27 Petroleumstilsynet... er delegert myndighet til å fastsette regelverk for petroleumsvirksomheten med hjemmel i overordnet lovgivning foreta totale sikkerhetsvurderinger fatte vedtak om samtykker, pålegg, unntak og godkjennelser

28 Ptils myndighetsområde Snøhvit Melkøya Tjelbergodden Nyhamna Kollsnes Mongstad Stura Kårstø Slagentangen - Ca 100 overflateinnretninger til havs - Mer enn 500 havbunnsinnretninger - Over km havbunnsrørledninger - 8 landanlegg 18/09/

29 Overordnet mål Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet

30 Hovedtrekk i tilsynsstrategien Helhetlig tilnærming til alle sider ved sikkerheten Koordinert myndighetsinnsats Rammestyring av virksomheten Systemorientert tilsyn Risikobasert tilsyn Bevisst virkemiddelbruk

31 Sikkerhetsbegrepet "Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet." (Petroleumsloven 10-1)

32 Utvikling i tilsynsstrategi Fra Detaljstyring: Til Rammestyring: Spesifikke krav Inspeksjoner Detaljpålegg Funksjonskrav Systemorientering Løsningsrettede virkemidler Motpartkultur Samarbeidskultur Ansvarliggjøring

33 Hovedtrekk ved regelverket Rammesettende regelverk uttrykt som funksjonskrav Krav til selskapenes egen risikostyring Krav til analytisk tilnærming til utfordringene Bruken av funksjonskrav gir næringen frihet til valg av gode løsninger og underbygger ansvarsplasseringen Referanser til normer og industristandarder gir forutsigbarhet for brukerne og indikerer forventet standard på løsningene

34 Prinsipper i tilsynsmetodikken Tilsynet rettes mot aktørenes plikt til å påse at regelverket blir etterlevd Utøves i form av systemrevisjoner og verifikasjoner Omfang og innhold avhenger av samlede erfaringer, type aktivitet mv. Konklusjoner fra tilsynet rettes mot forbedringspunkter i virksomhetens styringssystemer