Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Transkript

1 Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet

2 Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som - berører en hel industri, nasjonale myndigheter og internasjonalt samarbeid - er relevante med tanke på forebygging av storulykker generelt. Lærepunkter må føre til forbedringer også for norsk petroleumsvirksomhet Ulykken har demonstrert behovet for å vurdere en rekke tiltak som kan bidra til bedre styring av storulykkesrisiko med tanke på mer robuste løsninger. Det pekes på mange aktuelle virkemidler, som berører mange typer tiltak mange fagfelt mange ulike aktører, organisasjoner og arenaer

3 Status Ptils DwH-rapport publisert 16. juni Inneholder ~70 anbefalinger av ulik karakter/ detaljgrad - Konklusjoner fra Joint Investigation;BOEMRE/ USCG rapport vil innarbeides Intern oppfølging i Ptil - Hovedtemaer for videre arbeid identifisert - Vurdering og prioritering av tema og tiltak pågår Ekstern oppfølging i næringen - Sees i sammenheng med pågående prosjekter og etablerte grupper - OLF og Rederiforbundet viktige bidragsytere, men forplikter alle aktører

4 Joint Investigation rapport Foreløpige inntrykk: manglende barrierer mangelfull risikostyring u7ordringer kny8et 9l organisasjon og ledelse it is clear that increased vigilance and awareness by BP, Transocean and Halliburton personnel at cri/cal junctures during opera/ons at the Macondo well would have reduced the likelihood of the blowout occurring Kilde: THE BUREAU OF OCEAN ENERGY MANAGEMENT, REGULATION AND ENFORCEMENT, result of a series of decisions that increased risk and a number of actions that failed to fully consider or mitigate those risks. Kilde: THE BUREAU OF OCEAN ENERGY MANAGEMENT, REGULATION AND ENFORCEMENT,

5 Hovedtema videre oppfølging Barrierestyring Risikostyring Organisasjon og ledelse Regelverk og standardisering Myndighetsoppfølging Capping & containment BOP

6 Barrierestyring (1 av 2) Problemstillinger og utfordringer identifisert for norsk petroleumsvirksomhet - Overordnet nivå - Spesifikke ytelseskrav Risikovurderinger vs. spesifikt risikobilde Helhetlig vektlegging av ytelseskrav til barriereelementer - Teknisk, operasjonell og organisatorisk karakter Betydning av usikkerheter og endringer Overvåking av barriereelementer Forståelse for sammenhengen mellom spesifikt risikobilde og etablerte barrierer

7 Barrierestyring (2 av 2) Ptils presiseringer rundt barrierestyring planlegges publisert i løpet av høsten Ikke nye krav, men beskrivelse av hvordan regelverket etter vår vurdering skal forstås Behov for å utvikle en mer enhetlig og lik tilnærming til barrierestyring i petroleumsvirksomheten. - Arbeid på tvers av selskaper i etablerte fora - Næringen i regi av OLF, Rederiforbundet og andre sentrale aktører kan være aktuelle ansvarlige for en slik satsing

8 Risikostyring Forbedringsmuligheter skaper behov for et ambisiøst utrednings- og utviklingsarbeid; utvikle bedre verktøy for styring av storulykkesrisiko Metoder, analyser, informasjon, data, prosesser m.m. for å - Vurdere og beskrive risiko (planleggingsfase) - Overvåke og vurdere tilstand (spesifikt risikobilde) til en hver tid - Identifisere og håndtere endringer på en forsvarlig måte til en hver tid Revurdere prinsipper og tilnærminger til risiko og risikostyring som er etablert praksis - Hva kan brukes, hvor er det gap? Hensyn til usikkerhet, styrbarhet og robusthet Næringen i regi av OLF, Rederiforbundet og andre sentrale aktører kan være aktuelle ansvarlige for en slik satsing

9 Organisasjon og ledelse Behov for å engasjere ledelse på alle nivå i næringen til å arbeide med å redusere storulykkesrisiko - Initiativer og beslutninger fra ledelsen definerer og påvirker rammebetingelser som har betydning for storulykkesrisiko - Kultur som vektlegger hensyn til sikkerhet Gjennomgang av - prosesser som gir nødvendig informasjon om virksomheten og risikoforhold hvordan understøtter prosessene ansvarskultur og bidrag fra for eksempel ledelsesfunksjoner? - etablert praksis knytte til kontraktstype, -innhold, -struktur, -relasjoner og insentiver er hensyn til storulykkesrisiko godt nok ivaretatt? Kollektivt ansvar gjennom et synlig og ambisiøst engasjement i - Næringsorganisasjoner (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner m.fl.) - Standardiseringsarbeid (NORSOK, SFS ) - Regelverksarbeid (Regelverksforum) - Forskning og utvikling

10 Regelverk og standardisering Oppfølging sees i sammenheng med initiativer både nasjonalt og internasjonalt i tillegg til etablert arbeid med regelverksutvikling Videreføre eksisterende prinsipper, bl.a. sørge for at eventuelle endringer i regelverket for petroleumsvirksomheten vurderes ut fra deres potensielle effekt (positiv og negativ) på sikkerheten og konteksten de er ment å fungere i Arbeidsprogram for oppdatering av standarder - 5 års tidshorisont - Kompetanse og kapital er avgjørende bidrag - Oppdatering av D-001 og D-010 som brukes som norm for bore- og brønnrelaterte krav for norsk sokkel

11 Capping & containment Næringer arbeider med å utvikle effektive løsninger for raskest mulig å stanse og/eller avlede brønnstrømmen i tilfelle en undervannsutblåsning Ptil følger med utvikling av utstyr, planer, innspill til standarder etc. og evaluerer nødvendige justeringer i regelverket (f.eks. for krav til søknader om samtykke, beredskap og brønnkontroll) Etablert dialog med OLF og Subsea Well Response Group Project Myndighetssamarbeid, informasjonsutveksling

12 BOP Erfaringene fra DwH-ulykken forsterker viktigheten av å anvende maskindirektivets prinsipper for integrering av sikkerhet i design av BOP, både på faste og flyttbare innretninger. BOP integritet og operasjonelle problemstillinger knyttet til brønnkontroll følges opp via Ptils deltakelse i International Regulators Forum (IRF)

13 Brønnkontrollstudie - RNNP Mål: Få frem hvor det må settes inn tiltak for å redusere antall brønnkontrollhendelser Erfaringer og funn fra DwH-ulykken skal med i datagrunnlaget for studien Studien er en av pågående prosjekter som vil være et viktig bidrag i vår oppfølging av anbefalinger

14 Kontinuerlig forbedring er et bærende prinsipp for petroleumsvirksomheten