Ankerhåndtering og forflytning av innretninger nov Regelverket utfordringer og muligheter

Transkript

1 Ankerhåndtering og forflytning av innretninger nov 2011 Regelverket utfordringer og muligheter Leif J Dalsgaard Kontaktperson flyttbare innretninger, Petroleumstilsynet

2 Funnene på havbunnen avslører sentral del av «Pirates of the Caribbean».

3 Det vi skal ta for oss Ptils rolle og ansvar Oppbygging av regelverket Risiko

4 Established in 1973 as part of the Norwegian Petroleum Directorate Office in Stavanger Independent agency from 1 January 2004 Petroleum Safety Authority (PSA) About 160 employees Norwegian Petroleum Directorate (NPD) Established in 1973 Office in Stavanger About 210 employees 4

5 Helse Sikkerhet Ytre miljø Arbeidsmiljø Miljø Mennesker HMS Hovedledelse Materielle verdier

6 Petroleumstilsynets mål Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Tilsyn Drift og utvikling Hovedledelse Fag Rammesetting Rapporterer til Arbeidsdepartementet 6

7 Ptils ansvarsområde Snøhvit Melkøya Tjeldbergodden Nyhamna Kollsnes Mongstad Stura Kårstø Slagentangen 7 65 felt i produksjon km undervanns rørledninger 9 landanlegg 46 Innretninger med SUT

8 Hovedprioriteringer 2011 Ledelse og storulykkesrisiko Tekniske og operasjonelle barrierer Forebygging av akutte utslipp og sikker forurensningsreduksjon Risikoutsatte grupper

9 Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2011 Ledelse og storulykkesrisiko Ledelsen på alle nivå i næringen skal arbeide for å redusere storulykkesrisiko, og sørge for at dette arbeidet gjøres på en helhetlig måte. Barrierer Barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig. Ytre miljø Næringen skal arbeide målrettet med å forebygge ulykker som kan medføre akutte utslipp. Aktørene skal arbeide for sikker reduksjon av klimagassutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet Risikoutsatte grupper Risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper skal reduseres så langt som mulig

10 Den norske modellen HMS regelverket uttrykt som målrettede krav - ansvarliggjør aktørene Tilsyn med at aktørene på en styrt og systematisk måte påser at regelverket blir etterlevd - gjennomført som revisjoner på styrings-/ledelsesnivå Ptils tilsyn kommer i tillegg til næringens egen oppfølging. Parts- og trepartssamarbeid

11 Hjemmelslover Felles nasjonale forskrifter PÅ LAND FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS TIL HAVS Teknisk og operasjonell forskrift for landanlegg Rammeforskrift Styrings og opplysningspliktforskrift Innretningsforskrift Aktivitetsforskrift Nasjonale og internasjonale standarder, herunder EU standarder Ptil Hdir/Htil Klif Mattilsynet Mattilsynet

12 FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS Rammeforskriften Rammeforskrift Innhold: Generelle og overordnede bestemmelser HMS-prinsipper, noen eksempler: - Forsvarlig virksomhet - Plikter og ansvar - Risikoreduksjon -Styring - Arbeidstakemedvirkning - HMS-kultur - Dokumentasjon - Bruk av anerkjente normer - Unntak - Maritimt regelverk - Arbeidstid etc. Formål: Fremme et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet Oppnå systematisk gjennomføring av tiltak Videreutvikle og forbedre nivået for helse, miljø og sikkerhet Viktig ramme om forskriftene Hjemmelslovenes formålsbestemmelser Viktig rettskildegrunnlag/ fortolkningsmomenter

13 Styrings- og opplysningspliktforskriften (del 1) FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS Styrings og opplysningspliktforskrift Sammenslåing av styringsforskrift og opplysningspliktforskrift Forskriften samler alle overordnede krav til styring Styring av helse, miljø og sikkerhet er en integrert del av styringen av den øvrige virksomheten Forskriften inneholder i hovedsak felleskrav, bl a - Risikoreduksjon - Barrierer - Styring av helse, miljø og sikkerhet - Mål, strategier, interne krav og indikatorer - Ressurser og prosesser - Bemanning og kompetanse - Planlegging - Beslutningsgrunnlag - Analyser - Måling, oppfølging og forbedring

14 Styrings- og opplysningspliktforskriften (del 2) FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS Styrings og opplysningspliktforskrift Forskriften omhandler materiale og opplysninger som skal sendes inn til eller være tilgjengelig for myndighetene Generelle krav til dokumentasjon Dokumentasjon i tidligfase Plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) Samtykke Samsvarsuttalelse Varsling og melding av fare og ulykkessituasjoner

15 TIL HAVS Aktivitetsforskriften Aktivitetsforskrift Setter krav til utføringen av petroleumsaktiviteter Gjennomgående krav om blant annet - Ordinger etter arbeidsmiljøloven, arbeidsmiljøfaktorer og helsemessige forhold - Operasjonelle forutsetninger, bl a oppstart, kompetanse, prosedyrer og begrensninger - Planlegging og gjennomføring av aktiviteter, bl a overvåking og kontroll - Vedlikehold - Det ytre miljøet, bl a overvåking og bruk og utslipp av olje og kjemikalier - Beredskap

16 TIL HAVS Innretningsforskriften Innretningsforskrift Setter krav til utforming og utrusting av innretninger Generelle bestemmelser regulerer bl a - Utforming av innretninger - Hovedsikkerhetsfunksjoner og sikkerhetsfunksjoner Gjennomgående bestemmelser regulerer bl a - Gjennomgående felleskrav som laster, materialer med mer - Utforming av arbeids- og oppholdsområder - Fysiske barrierer - Beredskap Særskilte tilleggsbestemmelser regulerer bl a - Bore- og brønnsystemer, boligkvarter, maritime anlegg

17 Teknisk og operasjonell forskrift PÅ LAND Teknisk og operasjonell forskrift for landanlegg Ny forskrift for landanleggene Dekker krav til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø Krav til utforming av landanlegg Krav til utføring av aktiviteter på landanlegg Funksjonelle krav med utdypende veiledninger og bruk av anerkjente normer Innarbeider krav fra DSBs og Arbeidstilsynets forskrifter

18 Forskrifter Veiledninger - Normer Forskrift Funksjonelt krav: Forskriftskravet angir hvilket nivå som kreves Forteller HVA som skal oppnås Forskriften og veiledning må ses i sammenheng Veiledning Utdypning av funksjonelt krav: Forklaringer, utdypninger Henvisning til normer HVORDAN kan kravet oppnås Norm Standard eller annen norm som normalt oppfyller det funksjonelle kravet

19 Eksempel 1 Innretningsforskriften Manuelt brannbekjempelses og brannmannsutstyr Innretninger skal være utstyrt med tilstrekkelig manuelt brannbekjempelses og brannmannsutstyr for effektivt å bekjempe branntilløp og hindre eskalering Veiledning til innretningsforskriften 45 Til 45 Manuelt brannbekjempelses og brannmannsutstyr For å oppfylle kravene til manuelt brannbekjempelsesog brannmannsutstyr bør standardene ISO vedlegg B.8.12 og NORSOK S 001 vedlegg C.5 brukes.

20 Eksempel 1 Norsok S-001 C.5 Fireman's equipment Fireman equipment should be stored in sets at not less than two locations separated from each other,so that access to all equipment will not be blocked in the event of a fire in one area. The number of sets of fireman equipment required and the contents of each set must be assessed. The equipment shall be suitable for the tasks of the fire teams, including the need for internal communication, during identified fire scenarios. Each set of fireman equipment should contain at least 4 portable radio sets for internal communication. At least two of the breathing apparatus should be equipped with radio sets. It is assumed that these radio sets shall not be able to become an ignitionsource, and that they operate in the UHF frequency range in private channels assigned by the National Telecommunications Authority with regard to application for use of private frequencies in the UHF frequency range, or they operate in the international UHF frequency range for on board communication. It should be ensured that the radio sets are suitable for the environmental loads to which they may be subjected during an accidental event, e.g. water from a sprinkler / deluge system, without their functioning being impaired. Installations should have suitable equipment for refilling breathing apparatus. Replacement of the breathing air in all compressed air bottles shall be carried out at regular intervals to ensure that the air is pure and has an oxygen content above 20 volume percent.

21 Eksempel 2 Aktivitetsforskriften Kompetanse Det skal sikres at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene på en trygg måte og i henhold til helse, miljø og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften 11om bemanning og kompetanse og denne forskriften 21om trening og øvelser. Veiledning til aktivitetsforskriften 19 h) det ved bruk av kommunikasjonsutstyr sikres at den kommunikasjonsansvarlige, jf. 71om kommunikasjon andre ledd, har god rutine som kommunikasjonsoperatør og GOC sertifikat, samt nødvendig kompetanse på områder som beredskapsledelse, helikopterkommunikasjon, meteorologiske observasjoner og overvåking av sikkerhetssonene og havområdene rundt innretningen. For radiooperatører som opererer maritimt radioutstyr, er kompetansekravene gitt i konsesjonsvilkårene som er satt av Post og teletilsynet.

22 Eksempel 3 Aktivitetsforskriften Kommunikasjon Det skal sikres at nødvendig intern og ekstern varsling og kommunikasjon blir ivaretatt til enhver tid under installering og drift, og i fare og ulykkessituasjoner, jf. innretningsforskriften 17om systemer for intern og ekstern kommunikasjon og 18 om kommunikasjonsutstyr. Det skal pekes ut en kommunikasjonsansvarlig om bord for kommunikasjonssystemene på bemannede innretninger. Veiledning til aktivitetsforskriften 71 Til 71 Kommunikasjon For å ivareta kommunikasjonen som nevnt i første ledd, bør blant annet a)viktig informasjon kunne gis til personell på innretningen under drift og i fare og ulykkessituasjoner, b)viktig informasjon kunne formidles mellom personell i kontrollsenteret, personell knyttet til drift av prosessanlegg, boreoperasjoner og løfteoperasjoner, c)direkte og kontinuerlig kommunikasjon kunne opprettes og opprettholdes mellom kommunikasjonsoperatør, feltog plattformledelse og interne og eksterne beredskapsressurser i fare og ulykkessituasjoner, d)kommunikasjonen kunne ivaretas ved en samordnet aksjon mot akutt forurensning. Kravet til ekstern kommunikasjon som nevnt i første ledd, innebærer at bemannede innretninger har døgnkontinuerlig telekommunikasjonstjeneste med vakt på VHF kanal 70 (DSC) og kanal 16. Tjenesten kan være opprettet på egen innretning eller som en del av en fellesløsning der flere innretninger ligger innenfor et nærmere definert område. I forbindelse med en slik løsning bør a)et overordnet kommunikasjonssenter være opprettet på én av innretningene, og et alternativt senter være forberedt på en av de andre innretningene, b)innretningene som omfattes av løsningen, være innbyrdes dekket av VHF radiokommunikasjon og være organisert under samme andrelinjes beredskapsledelse, c)det være etablert effektive rutiner for å oppnå kontakt med innretningene når den lokale radiostasjonen ikke er bemannet, d)innretningene ha innbyrdes faste samband. De andre innretningene i denne løsningen bør ha en kommunikasjonsoperatør som primært ivaretar kommunikasjonsoppgaver i fare og ulykkessituasjoner. Med kommunikasjonsansvarlig som nevnt i andre ledd, menes en som har et særlig ansvar for å se til at driften av innretningens radiostasjon og bruken av de andre kommunikasjonssystemene er faglig forsvarlig til enhver tid.

23 Veiledninger og normer Veiledninger, herunder standarder, er ikke forskriftskrav Veiledningene er ikke juridisk bindende. Forskriftene og veiledningene bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av det myndighetene ønsker å oppnå gjennom forskriftene

24 Rammeforskriften 18: Forskriften: Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i kommentaren til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på, innen helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt Veiledningen: Normer som anbefales i kommentarene, vil være sentrale momenter ved fortolkningen av de enkelte forskriftskravene og ved fastleggingen av nivået for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i kommentaren til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav

25 eksempler på hva som inngår i HMS Tekniske forhold; anlegg og systemer må designes, driftes og vedlikeholdes slik at de gjør den jobben de er satt til gjennom hele levetiden: - Prosessanlegg og -sikringssystemer - Brønner - Bærende konstruksjoner - Rørledninger - Beredskapsutstyr Arbeidsmiljø; personellet skal ikke skades eller bli syke av jobben sin - Eksponering (støy, kjemikalier...) - Ergonomi - Restitusjon og hvile

26 eksempler på hva som inngår i HMS Organisering og styring - Etablering av egne mål og krav ( konkretisering av regelverkskrav) - Gjennomføre og bruke analyser (kvantitative og kvalitative) av risiko - Styrende dokumenter og prosedyrer som er hensiktsmessige - Kompetanse og ressurser som dekker behovet - Rapportering og læring av uønskede hendelser - Egen oppfølging og arbeid for forbedring Ytre miljø - Anlegg og aktiviteter skal være slik at de reduserer sannsynlighet for akutte utslipp til miljøet.

27 HMS risikostyring Ingen aktivitet kan foregå uten risiko, men risikoen kan styres Petroleumstilsynets oppgave er å bidra til at petroleumsvirksomheten gjennomføres på en helhetlig, styrt og forsvarlig måte. Hvordan kan vi kartlegge risiko? Hvordan kan vi styre risiko?

28 barrierer i storulykkessammenheng

29 Deepwater Horizon ulykken utblåsning 115 personer ble evakuert. 11 personer omkom og flere personer ble alvorlige skadet. Tap av innretning. Oljelekkasje. DwH ulykken reiser spørsmål som berører en hel industri, nasjonale myndigheter og internasjonale prosesser og som er relevante med tanke på forebygging av storulykker generelt.

30 Deepwater Horizon-ulykken Kilde: BPs granskingsrapport 2010

31 Ptils oppfølging av DwH Ptil er engasjert i eller bidrar med innspill til flere internasjonale fora og nasjonale organisasjoner som har iverksatt oppfølgingsaktiviteter etter ulykken, bl.a.: - NSOAF (North Sea Offshore Authority Forum) - IRF (International Regulators Forum) - OLF (Oljeindustriens Landsforening) Tverrfaglig, intern prosjektgruppe vurderer hendelsen opp mot norske forhold - Det overordnete målet med arbeidet er å systematisere og vurdere erfaringer og granskinger etter storulykken, slik at disse kan bidra til læring og forbedring på norsk sokkel.

32 risikobasert tilnærming Utblåsningen fra macondo-brønnen skjedde på dypt vann. Montara-utblåsningen skjedde på grunt vann og med andre lokasjonsbetingede utfordringer. Norsk petroleumsvirksomhet er mangfoldig og risikopåvirkende faktorer kan variere mye fra område til område. Dette bekrefter viktigheten av en risikobasert tilnærming til virksomheten, slik at sikkerhets- og beredskapstiltak tilpasses de til en hver tid gjeldende risikofaktorene.

33 Joint Investigation rapport Foreløpige inntrykk: manglende barrierer mangelfull risikostyring utfordringer knyttet til organisasjon og ledelse it is clear that increased vigilance and awareness by BP, Transocean and Halliburton personnel at critical junctures during operations at the Macondo well would have reduced the likelihood of the blowout occurring Kilde: THE BUREAU OF OCEAN ENERGY MANAGEMENT, REGULATION AND ENFORCEMENT, result of a series of decisions that increased risk and a number of actions that failed to fully consider or mitigate those risks. Kilde: THE BUREAU OF OCEAN ENERGY MANAGEMENT, REGULATION AND ENFORCEMENT,

34 Deepwater Horizon og betydninger for risikoforståelse Deepwater Horizon ulykken peker på årsaksmekanismer og forhold som er kjent og allmenngyldige - ikke spesifikke for boring og brønn. Handler om; - styring, ledelse, endringsledelse, forståelse for konsekvensen av ulike beslutninger og valg - barrierer, deres tilstand og våre evner til å opprettholde et tilstrekkelig sett med robuste barrierer - til enhver tid. - mangelfull istandsette av den enkelte - på ulike nivåer - til å forstå og håndtere risiko - på en god måte. Kjente årsaksmekanismer utelukker ikke at vi vurderer tiltak og endringer på de enkelte områdene. Bekrefter viktigheten av å håndtere de kjente forholdene som vi vet kan føre til ulykker

35 DwH oppsummert DwH-ulykken reiser spørsmål som - berører en hel industri, nasjonale myndigheter og internasjonalt samarbeid - er relevante med tanke på forebygging av storulykker generelt. Lærepunkter må føre til forbedringer også for norsk petroleumsvirksomhet Ulykken har demonstrert behovet for å vurdere en rekke tiltak som kan bidra til bedre styring av storulykkesrisiko med tanke på mer robuste løsninger. Det pekes på mange aktuelle virkemidler, som berører mange typer tiltak mange fagfelt mange ulike aktører, organisasjoner og arenaer

36 Risikoforståelse Hva er sannsynligheten for at en bestemt person vil omkomme i trafikken på neste kjøretur? - Et enormt omfang av faktorer og forhold som direkte eller indirekte påvirker/er av betydning - Alder - Erfaring - Kjønn - Biltype - Alder på bilen - Bilens tilstanden - Hastighet - Tilstanden på veiene - Når på året- eller døgnet - Holdingene til personen Trøtt - Ruset - Mental tilstand Forstyrrelser i bilen - Andre trafikanter Få statiske faktorer og forhold. Ting endrer seg hele tiden. - Vi kan si noe om hva vi vet eller tror påvirker, men ikke beskrive hele, det riktige eller sanne bildet.

37 Risikoforståelse Spørsmål: Hva er risikoen forbundet med boring eller riggflytt? Hva er sannsynligheten for at en vil få en utblåsning på en bestemt innretning i løpet av neste operasjon/år? - Er det færre eller flere faktorer og forhold som er av betydning sammenlignet med bilkjøring? - Et enormt omfang av faktorer og forhold som direkte eller indirekte påvirker og/eller er av betydning - Få statiske faktorer og forhold. Endringer under veis. - Vi kan si noe om hva vi vet eller tror påvirker, men ikke beskrive hele, det riktige eller sanne bildet

38 Risikoforståelse Hva vet vi fra granskninger og ulykkesteori: - Flere medvirkende faktorer som fører til ulykker - Ofte endringer, degradering over tid, forhold relatert til ledelse, planlegging, kompetanse, styring,. - Sjelden bare en enkel feil eller mangel For å forhindre ulykker: - Forsøke å forstå hva og hvem som påvirker, når og på hvilken måte, hvordan faktorene varierer og hvordan samspillet mellom dem er av betydning. - Implementere/iverksette tilstrekkelig tiltak og løsninger som kan bidra til å unngår ulykker.

39 Risikoforståelse Lite fruktbart å diskutere hva risikoen er - I betydningen av at det er kvantitative størrelser, og at det er dens rette, sanne eller objektive verdi en diskuterer Målet er at: - en skal istandsette anlegg og utstyr, en skal planlegge operasjoner og aktiviteter, - en skal istandsette involvert personell - fra ledelse til utførende, Slik at en unngår at uønske hendelser inntreffer, eller utvikler seg i uønsket retning Det fremtvinger ; - ydmykhet og ærlighet i forhold til hva vi vet og ikke vet - kommunikasjon og håndtering av usikkerhet - at søken etter de rette tallene, og en tilfredshet når tallene er på plass, sjeldent er en tilstrekkelig løsning Analyser, vurderinger, tall og beskrivelser er kun hjelpemiddel for å nå målet

40 Risikoforståelse Hvem sin forståelse er det vi mener? - Konsernledelsens, finansdirektørens, plattformsjefens, driftsleders, operatørens,..? Bør eller må alle involverte ha den samme forståelsen? - Bør styreleder og konserndirektører ha den samme forståelsen som fagansvarlig, mekaniker eller operatør som utfører en jobb? - Bør utøvende personer ha den samme risikoforståelsen som de som utfører analysene, eller de som eier analysene? Nei! Ulike funksjoner har ulike behov i ulike sammenhenger. - Forskjellige situasjoner gir forskjellige behov for informasjon og informasjon om risiko. Vi må forutsette at det ikke finnes ett risikobilde, og en felles risikoforståelse, som er egnet for alle i alle situasjoner

41 Risikoforståelse Her sitter vi. Noen vil trolig finne det nyttig og nødvendig å vite: hvor mange ulykker det har vært på denne veien tidligere hvor ofte det har vært ulykker per kjørte kilometer på ulike veistrekninger. - Frekvenser for ulykker, frekvenser for dødsulykker. paa soerlandet html Men vil sjåføren i bilen på bilde ha nytte av den informasjonen der og da for videre kjøring?

42 Risikoforståelse Vi må endre vår tilnærming til risiko og risikoforståelse. Fokus må endres fra: Hva er risikoen? Hvordan kan vi bedre istandsette den enkelte på ulike nivåer til å forstå og håndtere det risikobildet ens egne valg, beslutninger og handlinger påvirker Ett generelt og allmenngyldig risikobilde som alle skal forstå og forholde seg til i alle situasjoner Presentere relevant, anvendelig og formålstjenelig informasjon for den enkelte i den enkelte situasjon Vi må bli bedre til å istandsette den enkelte til å forstå og håndtere risiko. Vi skal fortsatt gjøre risikoanalyser, og vi skal fortsatt generere tall og frekvenser. Men analyser, vurderinger, tall og beskrivelser er kun hjelpemiddel for å nå målet, ikke målet i seg selv.

43 Etterlevelse av eget styringssystem Forståelsen for sammenhengen mellom; - Prosjekt- og designdokumentasjon - Brukermannualer - Prosedyrer og arbeidsbeskrivelser - Opplæring

44 Oppsummering Vi må ta i bruk flere ulykkesperspektiver Flere målgrupper og funksjoner må involveres ut i fra et avklart forhold til deres bidrag til risiko og bidrag til å forebygging av konkrete hendelser. Vi må ta i bruk flere beskrivelser differensierte beskrivelser for ulike målgrupper Etterlevelse av eget styringssystem Vi skal fortsatt gjøre risikoanalyser, generere tall og frekvenser. Men analyser er kun hjelpemiddel for å nå målet, ikke målet i seg selv.

45 I hvilken grad er det samsvar mellom identifiserte årsaker og tiltak i granskingene? Utløsende årsaker Bakenforliggende årsaker Tiltak % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Menneske Organsisasjon Teknologi

46 Registrerte krenkinger av sikkerhetssone Oversikt over antall krenkinger av sikkerhetssoner på norsk sokkel i perioden

47 Kollisjoner i 2010 i forhold til foregående år Antall kollisjoner mellom fartøyer og innretninger på norsk sokkel hvert år i perioden 1983 til 2010.

48 Forankringssystemer Innmeldte hendelser knyttet til ankerliner og utstyr

49 Forankringssystemer Antall hendelser med ankerliner med tapt bæreevne under operasjon, fordelt etter antall liner involvert

50 oppsummering Ptils ansvar inkluderer å lage et hensiktsmessig regelverk og å følge opp aktørenes etterlevelse av det for på den måten å bidra til en tryggere og renere petroleumsvirksomhet. Alle aktører i næringen har et ansvar og en rolle knyttet til - å redusere risiko for storulykker - å sikre et godt arbeidsmiljø - å redusere risiko for skade på ytre miljø

51 hva publiseres? Alle revisjonsrapporter Alle granskingsrapporter Pålegg Alle samtykker og SUTer Relevante hendelser og sikkerhetsmeldinger Likelydende brev til næringen Redaksjonelle artikler om relevante tema og hendelser

52 Kontinuerlig forbedring er et bærende prinsipp for petroleumsvirksomheten