Risikonivå i petroleumsvirksomheten Sokkelen og landanleggene. Utviklingstrekk 2007

Transkript

1 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Sokkelen og landanleggene Utviklingstrekk 2007

2 Hovedtrekk i presentasjonen Innledning Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial Alvorlige personskader Spørreskjemaundersøkelsen Seminarer Indikator for støyeksponering

3 Utvikling i risikonivå - målsetning Petroleumstilsynet skal utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

4 Medvirkende aktører Referansegruppe Partssammensatt Sikkerhetsforum Ptil Næringen Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

5 Datakvalitet Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet Underrapportering Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier Subjektive vurderinger av hendelser I RNNP søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data Nedre grense hydrokarbonlekkasjer, slip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader, alvorlige personskader Differensiert vekting av hendelsenes potensial Kvalitetssikre informasjonen

6 Storulykkesindikatorer Norsk sokkel

7 Registrering av DFUer - alle innretninger (storulykkespotensial - ikke helikopter) Antall DFUer Evak/mønstr Skade underv.inst Lekk underv.inst Konstr.skade Koll feltrel fart Drivende gjenst Skip på koll.kurs Annen brann/ekspl Brønnhendelse Antent HC lekk Ikke-ant HC lekk Sokkel

8 Hydrokarbonlekkasjer Antall lekkasjer År >10 kg/s 1-10 kg/s 0,1-1 kg/s Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Sokkel

9 Hydrokarbonlekkasjer flere detaljer Gjennomsnittlig lekkasjefrekvens ( ) per innretningsår 0,8 Lekkasje per innretningsår 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, > 1 kg/s 0,1-1 kg/s Operatør Forskjellene er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante Sokkel

10 Antente hydrokarbonlekkasjer Siste antente lekkasjer > 0,1 kg/s i 1992 Representerer 100% suksess av en viktig barriere Sokkel

11 Brønnhendelser Frekvens 35 Antall brønnhendelser per 100 brønner Leteboring Prod.boring Årstall Sokkel

12 Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer Antall hendelser Mobile innretninger Normalt ubemannet Kompleks Flytende innretning Fast produksjon Sokkel

13 Totalindikator storulykke alle innretninger Indikatoren skal uttrykke en samlet vurdering av hendelsesfrekvens og deres potensial for å gi omkomne dersom hendelsen inntreffer Beregnet indikator, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt Normalisert mot arbeidstimer 3-års rullerende gjennomsnitt Relativ risikoindikator Int År Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne Sokkel

14 Helikoptertransport Indikatorer er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på sokkelen. På individnivå utgjør risikoen forbundet med helikoptertransport om lag 40% av samlet risikoeksponering Indikatoren som måler de mest alvorlige tilløpene viser en økning Deler av økningen kan tilskrives barnesykdommer på ny helikoptertype (S- 92). En viktig faktor ved introduksjon av nye helikoptertyper er økt sikkerhet ved at de har innebygd større robusthet mot at tilløp utvikler seg til alvorlige hendelser. Da vil ikke et økt antall tilløp nødvendigvis være en entydig indikasjon på at den reelle risiko øker Sokkel

15 Storulykkesindikatorer Landanleggene

16 Risikonivå - landanlegg Arbeidet startet i 2006 med å implementere landanleggene Metoden er tilsvarende hva som benyttes på sokkelen, tilpasset landanleggene Et begrenset antall indikatorer benyttes Storulykke Andre ulykker inkludert alvorlig personskade Enkelte sikkerhetskritiske barrierer Kvalitative metoder Spørreskjema og seminarer i 2006 Risikobildet er avhengig av lokale forhold på det enkelte anlegg To år med data gir ikke grunnlag for å etablere trender

17 Ikke antente hydrokarbonlekkasjer Antall lekkasjer > 1 m3 væske < 1 m3 væske >10 kg/s gass 1-10 kg/s gass 0,1-1 kg/s gass Antall lekkasjer per 1 mill timer A B C D E F G H Anlegg >1m3 væske <1 m3 væske >10 kg/s gass 1-10 kg/s gass 0,1-1 kg/s gass Normaliserte tall Land

18 Antente hydrokarbonlekkasjer og andre branner 5 Antall lekkasjer >1m3 væske <1 m3 væske >10 kg/s gass 1-10 kg/s gass 0,1-1 kg/s gass 4 0 A B C D E F G H Anlegg Antall branner per 1 mill timer A B C D E F G H stor middels liten Anlegg Land

19 Spørreskjemaundersøkelsen Blant alle som jobber på petroleumsanlegg på land og alle som jobber offshore

20 Formål med spørreskjemaundersøkelsen og innhold Opplevelse av HMS tilstand og HMS arbeid Opplevd farepotensialet i forbindelse med ulike ulykkesscenarier (DFUer), Opplevelse av fysisk og psykososial arbeidsmiljø Opplevelse av fritids- og rekreasjonsforholdene Arbeidstid og restitusjon Sykefravær og helseplager, arbeidsulykker og rapportering Mesteparten av spørsmål er de samme land og offshore Svar fra 6928 offshore og 3183 fra landanleggene

21 HMS klima offshore På spørsmål om HMS klima (HMS tilstand og HMS arbeid) er det samlet en positiv utvikling fra 2005 til I alt 11 utsagn med forbedring, kan fremheve forbedring på bruk av Sikker Jobb Analyser (SJA) og vurderingen av de beredskapsmessige forhold Likevel viktige områder hvor det har vært en negativ utvikling I alt 7 utsagn med forverring, herunder mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet, hvor 48 % er helt eller delvis enige i utsagnet. Nytt utsagn: 33 % på sokkelen er helt eller delvis enige i at det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk (på landanlegg er det 42 %)

22 Fysisk/kjemisk og psykososialt arbeidsmiljø Fysisk arbeidsmiljø Eksponeringer: Støy ligger høyest og går i negativ retning og hudkontakt med kjemikalier viser derimot en positiv utvikling Belastninger: Belastende arbeidsstillinger, gjentatte bevegelser og tunge løft er det mange som blir utsatt for og det er ikke noen forbedring her Psykososialt arbeidsmiljø Det er gjennomgående en positiv utvikling i nesten alle psykososiale spørsmål Tilbakemelding fra nærmeste leder har ikke forbedret seg og ligger fortsatt blant de som skårer dårligst

23 Arbeidstid og restitusjon Færre arbeider nattskift Færre samsover, men forstsatt mange entreprenører Skytling stort sett uforandret Økning i andel som var offshore i mer enn 14 dager Fortsatt 14 % som har jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn det siste året og det er uforandret 16 % som ble vekket på fritiden siste offshoretur for å utføre en arbeidsoppgave 19 % oppgir å ha bijobber på land i friperioden

24 Sammenlikning offshore og landanlegg Språkproblemer og mangelfullt vedlikehold oppleves å ha negativ betydning for sikkerheten begge steder Likevel er mangelfullt vedlikehold er mer framtredende offshore, mens språkproblemer er mer framtredende på landanlegg Ansatte både offshore og på land oppfatter at de selv har en positiv HMS adferd og at selskapet er opptatt av HMS Ansatte på landanlegg mener i større grad at de selv stopper farlig arbeid, mens de offshore i større grad stopper andres arbeid og i større grad er enige i at deres kollegaer er opptatt av HMS Støy, arbeid i kalde værutsatte områder og ergonomisk belastende arbeid forekommer i relativ stort omfang begge steder Offshore er støy mer utbredt enn på land, mens det på land er arbeide i værutsatte områder som flest er utsatt for Det psykososiale arbeidsmiljø oppfattes langt på vei positivt både offshore og på land

25 Alvorlige arbeidsulykker

26 Rapporteringspliktige personskader 40,0 Totalt produksjonsinnretninger 35,0 Totalt flytbare innretninger Personskader per mill. arbeidstimer 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, År

27 Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger 3,5 3,0 Alvorlige skader per million arbeidstimer 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 1,31 1,18 1,59 2,07 1,89 1,54 1,34 0,79 1,10 0,86 0,83 0, Int År

28 Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger 3,5 Alvorlige skader per million arbeidstimer 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 1,53 1,71 2,16 2,83 2,99 1,97 1,68 1,59 1,77 1,87 0,5 1,14 0, Int År

29 Støy og risikoutsatte grupper Selskapenes rapporterer fremdeles høye støynivåer på innretningene liten endring i forhold til i fjor. Innrapportering av mulig støybetinget hørselsskade er stigende, 595 tilfeller i 2007 mot 261 i Den reelle økningen av skader er lavere Ansatte opplever en forverring, jf spørreskjemadelen Noen grupper med særskilt høy belastning i RNNP har søkt å beskrive samlet risikobilde for overflatebehandlere og elektrikere For eksempel overflatebehandlere Høy eksponering for kjemisk/fysiske faktorer Nær energien, men avhengig av personlig vernutstyr som viktigste beskyttelse Skiftende arbeidssteder, ofte underentreprenører, dårlige betingelser for utvikling av risikoreduserende tiltak Ptils hovedprioritering knyttet til risikoutsatte grupper har gitt bedre innsikt i risiko og relevante rammebetingelser for enkeltgrupper dette arbeidet fortsetter blant annet gjennom bredt anlagte tilsynsaktiviteter mot de mest risikoutsatte grupper

30 Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på