Offshore beredskap - helhetsvurdering

Transkript

1 Offshore beredskap - helhetsvurdering Gjennomgang av konklusjoner Sikkerhetsforum 29. januar 2009 West Vanguard, 85 1

2 Oversikt Formål, mandat mv. Metodikk for vurderinger Hovedtemaer Konklusjoner 2

3 Beredskap offshore Formål Avklare styrke og svakheter i beredskap offshore i MTO perspektiv Måle effekten av utførte forbedringer i løpet av de siste 10 år 3

4 Beredskap offshore Mandat Utarbeide rapport i henhold til målsetningen Vurdere beredskapsmessige forhold i henhold til: Operasjonelle begrensninger ved bruk av MOB-båt (helikopter i sjøen innenfor 500m sone) Aldrende bemanning Færre ansatte Beredskapsledelsens skikkethet Belastning av felt- og områdeberedskap Livbåter, konstruksjon, G-krefter (ikke eget tema i vurderingen, refererer til omfattende prosjekt i regi av OLF og NR) 4

5 Beredskap offshore Unntak Beredskap i forbindelse med masseforflytning av personell ved nedbemanning i ekstermvær er ivaretatt i eget Ptil prosjekt: Flytting av personell ved spesielle værvarsel helikopterkapasitet Beredskap mot miljøutslipp er ikke inkludert 5

6 Metodevalg Triangulering (som i RNNP), med basis i Foreliggende data (øvelser, trening, aktivitetsdata for beredskapsressurser) Spørreskjemadata Analyse av rapporter fra tilsyn og granskinger Kvalitativ informasjon fra seminarer, intervjuer, o.l. Rapporter, erfaringsdata fra hendelser Alternative tilnærminger, ikke tilstrekkelige til å gi bredt nok underlag: Risikoanalyser Erfaringsdata fra ulykker og hendelser Relevante studier fra andre land/sokler 6

7 Strukturering av problemstillinger Hovedtemaer for vurdering og diskusjon (relasjon til DFU også vist) Ulykkeshendelser på innretning Bekjempning på innretningene (Innsatsteam, beredskapsledelse) Nødevakuering med livbåter (ikke eget tema, ref til OLF&NR prosjekter) Sekundær rømning til sjø Eksterne ulykkeshendelser Helikopterhavari innenfor sikkerhetssone Nødevakuering med livbåter (ikke eget tema) Ressurser, mv. Områdeberedskap/Feltberedskap (begrensninger) Radarovervåkning av passerende skipstrafikk Overleving, lokalisering og redning fra sjø Syketransport til land (medevac) Noen andre temaer er blitt inkludert i løpet av arbeidet Eks: bekjempning & rømning på innretning 7

8 MTO-aspekter Hendelser fra norsk sokkel og Nordsjøen for øvrig har vist betydningen av MTO-forhold MTO-aspekter integrert i alle diskusjoner Betydningen understrekes ytterligere av nylige hendelser: Bombay High, 05 Bombay High, India, 2005, 11 omkomne under evakuering Kollisjon med forsyningsfartøy, omfattende brann Usumacinta, Mexico, 2007, 22 omkomne under evakuering Ca 80 personer evakuert med 1 livbåt og 1 redningskapsel 22 m/s vind, 8-9 m bølger, vellykket sjøsetting av evakueringsmidler Ingen brukte overlevingsdrakt, redningsvest ikke benyttet av alle Usumacinta, omkomne (herav 2 fra fartøy involvert i redningsaksjonen), primært drukning Granskningsrapporten dokumenterer betydelig omfang av M&O-forhold (bl.a. prosedyrer, kompetanse, kulturaspekter) 8

9 Konklusjoner opplevd beredskap Betydelig & statistisk signifikant forbedring av opplevelsen av godhet av beredskap Jevn og markant bedring i hele perioden Alle grupper av ansatte som er analysert har vist signifikant forbedring Vesentlig del av grunnlaget for å konkludere at beredskapen på sokkelen er god Noen forhold som relaterer seg til samme tidsperiode: Innføring av områdeberedskap Oppdaget problemer med livbåter 2,15 2,10 2,05 2,00 1,95 1,90 1,85 1,80 1,75 1,70 1, Beredskapsfunksjoner Ikke beredskapsfunksjoner 9

10 Konklusjoner tilsyn og granskinger Tilsyn og granskinger Relativt få avvik knyttet til temaene i vurderingen Majoriteten er avvik i styringssystemet knyttet til prosedyrer, kompetanse, trening, osv. Sammenfallende med observasjoner fra Usumacinta Merking av rømningsveier på innretningene har hatt negativ utvikling Det er også få funn knyttet til operativ beredskap i Petroleumstilsynets granskinger Bekjempning innretning Sekundære evakueringsveier Selskap (anonymisert): Område/felt beredskap Primær evakuering System (2) (3) (4) (5) (6) (7) (9) (10) 10

11 Forbedringer de siste 10 år Områdeberedskap Syketransport til land Overvåkning av ekstern skipstrafikk Redning av personell i sjøen etter helikopterulykke Operative begrensninger ut fra krav til beredskap MOB-beredskap Livbåter Redningsdrakter Skikkethet av innsatspersonell (beredskapstiltak) (forebyggende tiltak) (beredskapstiltak) (forebyggende tiltak) 11

12 Konklusjoner varsling, bekjempning Varsling og bekjempning på innretning Noen utfordringer (primært knyttet til varsling av 2 linje) Forholdene gjennomgående gode 12

13 Konklusjoner evakuering Fritt fall livbåter Svakheter ble avdekket første gang i 2005 Omfattende studier i regi av OLF & NR Etter at alle studier er avsluttet første halvår 2009 Livbåtene blir oppgradert Kan det legges til grunn at livbåtene vil være minst så sikre som forutsatt ved installasjon, eller bedre OLF har påpekt at deres prosjekt gir anbefalinger og at det vil være opp til operatør/eier å sørge for at livbåtene tilfredsstiller forskriftskravene 13

14 Konklusjoner sekundær evakuering til sjø Evakueringsstrømpe Regnes som best tilgjengelig teknologi for sekundær evakuering til sjø Installert på de fleste innretninger på norsk sokkel Plassering er ikke alltid optimal i forhold til beskyttelse mot ulykkeseffekter Verken fritt fall/stup livbåter eller evakueringsstrømpe har vært benyttet i reelle hendelser på sokkelen, verken på norsk eller andre lands sokler 14

15 Konklusjoner SAR SAR helikopter for redning av personell etter helikopterhavari innenfor sikkerhetssonen Få begrensninger når det gjelder å redde personell i sjøen Unntaket er sterk vind som kan hindre oppstart på innretningene Kan redde personell også utenfor sikkerhetssonen Der det er områdeberedskap eller SAR helikopter utenom områdeberedskap Der det ikke er SAR helikopter tilgjengelig Redning med MOB-båt er primær beredskapsløsning Vil medføre strengere operasjonelle begrensninger Sola-Gyda, 96 15

16 Konklusjoner overvåkning av passerende skip Overvåkning av passerende skipstrafikk fra trafikksentral regnes som beste praksis Høyest rapporteringspålitelighet Radardekningen er normalt betydelig bedre Svakheter i overvåkning mot skip på kollisjonskurs Der innretningen selv eller beredskapsfartøyet står for overvåkning av passerende skip Vil kun være en håndfull produksjonsinnretninger og noe flere flyttbare innretninger fra medio

17 Konklusjoner områdeberedskap Innføringen av områdeberedskap er største endringen de siste ti år Felles SAR helikopter på utvalgte innretninger Ny generasjon med beredskapsfartøyer Felles overvåkning fra trafikksentral av ekstern skipstrafikk Mange framholder dette som en betydelig forbedring Klare indikasjoner på det samme fra spørreskjemaundersøkelsen 17

18 Konklusjoner områdeberedskap Viktigste begrensningen for områdeberedskap Utstrekningen av området; avstanden fra felles ressurser til yttergrenser Responstiden kan være spesielt kritisk i forhold til å tilfredsstille kravet om å redde 21 personer fra sjøen innen 120 minutter Noen av områdene som er etablert har en utstrekning som er på det helt maksimale, i forhold til å tilfredsstille kravene til responstid Behov for gjennomgang av planverk, for å justere for erfaringer fra praksis Gas 1 26 min 10 min 17 min 66 min Gas 2 12 min 21 min Oil 2 36 min Oil 3 53 min Oil 1 Gangtider for beredskapsfartøy (25 knop) Flytider for helikopter 18

19 Konklusjoner beredskapsfartøyer Ny generasjon av beredskapsfartøyer for områdeberedskap Vesentlig styrking av denne delen av beredskapen Vil ha betydning både for område- og feltberedskap 19

20 Konklusjoner SAR SAR helikoptre Betydelig styrking av beredskapen på innretningene Svakheten for sokkelen sett under ett, er at det er en løsning som ikke alle felt og innretninger kan nyte godt av Ambulanseflygning til land Betydelig større volum enn forutsatt i underlagsmaterialet for OLFs retningslinjer for områdeberedskap Likevel betydelig reservekapasitet mht. antall oppdrag for helikoptrene 20

21 Konklusjoner MOB Større fokus de siste år på robust MOB-beredskap Krav om to uavhengige systemer Økt fokus på kompetanse Økt bevissthet på bruk av forebyggende tiltak 21

22 Konklusjoner redningsdrakter Nye redningsdrakter utviklet de siste år Svakheter De gamle draktene ga for dårlig beskyttelse mot lekkasje inn i drakten En person kunne drukne pga sjøsprøyt i ansiktet Ble oppdaget i forbindelse med arbeidet med områdeberedskap Innføringen av de nye draktene pågår fortsatt i 2008, (begrenset av produksjonskapasitet) 22

23 Konklusjoner personellets skikkethet Siste ti år blitt større bevissthet og fokus på skikkethet Kompetanse av personell for beredskapsledelse Fysisk skikkethet av innsatspersonell I noen selskaper er det vanskeligere å finne personell som er godt fysisk skikket som innsatspersonell, på grunn av færre egne ansatte å velge blant, og økende alder 23

24 Anbefalinger Ikke del av utredningen Oversendt som et vedlegg til oversendelsesbrevet Styrking av beredskap Videreutvikling av beredskap Nye aktører 24