Åshild Erikka Å. Storaas. Klinisk ernæringsfysiolog. Muritunet. Ernæring ved. KOLS/lungesykdom. Helseseminar Muritunet, lungesykdom 18/9-19

Transkript

1 Åshild Erikka Å. Storaas Klinisk ernæringsfysiolog Muritunet Ernæring ved KOLS/lungesykdom Helseseminar Muritunet, lungesykdom 18/9-19

2 Hva er viktig ved KOLS/lungesykdom? HVORFOR ER ERNÆRING VIKTIG? HVORDAN IDENTIFISERE/VURDERE ERNÆRINGSMESSIG RISIKO? HVILKEN ERNÆRINGSTILTAK ER VIKTIG?

3 Hvordan påvirker KOLS ernæringsstatus? Økt forekomst av overvekt/fedme Mild/moderat KOLS Økt forekomst av undervekt Alvorlig KOLS

4 Komorbiditet Diabetes Hjerte og karsykdommer Osteoporose Undervekt/vekttap

5 KOLS og overvekt/fedme Fedme er vanligere ved mild og moderat kols enn ved alvorlig kols Overvekt/fedme Skjult tap av skjelettmuskulatur Nøkkelrådskost Vektreduksjon Økt toleranse for fysisk aktivitet Redusere pustebesvær Vektreduksjon ved komorbiditet

6 Nøkkelrådskost Spis mer av Grønnsaker Frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Grove kornprodukter Spis heller Magre meieri produkter Olje og myk/flytende plantemargarin Spis mindre av Rødt kjøtt og kjøttprodukter Salt og prosesserte matvarer Sukker, brus, saft og godteri

7 KOLS og underernæring/vekttap 25-40% av pasienter med alvorlig kols er underernærte[1] Lav FFM (Fettfri masse)[2,3] 20 % moderat kols 45 % alvorlig kols Pulmonalt kakeksisyndrom tap av fettfri masse 1. Anker SD, John M, Pedersen PU et al. ESPEN Guidelines on Enteral Nutrition: Cardiology and pulmonology. Clin Nutr 2006; 25(2): Engelen MP, Schols AM, Baken WC, Wesseling GJ, Wouters EF. Nutritional depletion in relation to respiratory and peripheral skeletal muscle function in out-patients with COPD. Eur Respir J 1994; 7(10): Schwebel C, Pin I, Barnoud D et al. Prevalence and consequences of nutritional depletion in lung transplant candidates. Eur Respir J 2000; 16(6):

8 Medikamenter (Glukokortikoider) Aldring Oksidativt stress Redusert energiinntak Hypoksia Hypermetabolisme, Økt protein omsetning Pulmonalt kakeksisyndrom/ vekttap Systematisk innflammasjon

9 Hva forårsaker underernæring/vekttap Redusert energiinntak Pustebesvær, trøtthet Tidlig metthet, dårlig matlyst Redusert O2 metning ved matinntak For sliten til å lage mat Hypermetabolisme Økt energiforbruk i hvile og i aktivitet økt pustearbeid Økt proteinomsetning

10 Hva forårsaker underernæring/vekttap Aldring Tap av smak, dårlig tannhelse/tygge evne, svelgvansker, vanskeligheter med å spise selv, dårligere fordøyelse, depresjon, dårlig økonomi ect. Redusert matinntak Sarkopeni

11 Underernæring og KOLS Konsekvens Skjellettmuskulatur Lungefunksjon Evne til fysisk aktivitet Risiko for infeksjon/akutt forverring Morbiditer og mortalitet Underernæring En uavhengig risikofaktor Ernæringsstatus Modifiserbar risikofaktor

12 Nasjonale faglige rettningslinjer foreslår KOLS* Foreb./ Behan. ** Undervekt <21 <18,5 Normalvekt 21 24,9 18,5 24,9 Overvekt 25 29, ,9 Fedme >30 >30 * Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og oppfolging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; IS **Nasjonale faglige retningslinjer for forebyggelse og behandling av underernaring. Oslo: Helsedirektoratet; IS-1580.

13 Nasjonale faglige rettningslinjer foreslår KOLS* Foreb./ Behan. ** Undervekt <21 <18,5 Normalvekt 21 24,9 18,5 24,9 Overvekt 25 29, ,9 Fedme >30 >30 * Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og oppfolging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; IS **Nasjonale faglige retningslinjer for forebyggelse og behandling av underernaring. Oslo: Helsedirektoratet; IS-1580.

14 Underernæring BMI 21 og/eller ufrivillig vekttap > 10% av kroppsvekt ila siste 6 mådene > 5% av kroppsvekt ila siste måneden Eldre >70 år: BMI< 22 og/eller ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder

15 Nasjonale faglige rettningslinjer foreslår Fettfri masse (FFM) vekten av muskler, kroppsvæske og knokler Identifisere skjult tap av fettfri masse Fettfri masse indeks (FFMI), identifisere underernæring Menn: < 16 kg/m^2 Kvinner: < 15kg/m^2 Lite tilgjengelig i klinikken - krever DEXA, Tanita vekt.

16 Ernæringsmessig risiko Viktig å behandle og forebygge vekttap og underernæring Start ernæringsbehandling: Undervekt (BMI <21) el. BMI 21 24,9 og vekttap Eldre >70 år: < BMI 22 el. BMI 22 og vekttap Energi- og næringstettkost til underernærte Kombinere riktig ernæring med trening Øke muskelmasse

17 Vurdere ernæringsmessig risiko Alle pasienter skal screenes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse, og deretter Ukentlig (sykehus) Månedlig (sykehjem/institusjon) eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke o.s.v.) regelmessig Ernæringsscreenings verktøy NRS2002 (spesialisthelsetjenesten) MUST, MNA (primærhelsetjenesten) Ernæringsjournal (primærhelsetjenesten)

18 Vurdere ernæringsstatus Vekt Sykehus 1x uke Sykehjem 1x mnd 1x uke ved underernæring/vekttap BMI Vektendring/tid Vurdere matinntak Sykdommens alvorlighetsgrad Alder (>70 år)

19 Ernæringsbehov Energibehov ved kols Individuelt! kcal/kg kroppsvekt Veiledende ved underernæring Monitorere vekt Bør vurderes opp mot vektutvikling og estimert inntak Viktig med adekvat mengde protein Friske: 0,8-1,0 g protein/kg kroppsvekt > 65 år: 1,2 g protein/kg kroppsvekt 1,2 1,5 g protein/kg kroppsvekt Akutt forverring; kan være høyere Tommelfingerregel: Sengeliggende 30 kcal/kg Oppegående 35 kcal/kg Oppbygging 40 kcal/kg Mager: + 10% Febril: + 10% per grad år: + 10% > 70 år: 10% Overvektige/fedme: Mifflins formel el. korrigert vekt Menn: Høyde (cm) 100 Kvinner: Høyde (cm) - 105

20 Ernæringstiltak

21 Generelle anbefalinger Måltidsrytme. Små, hyppige måltider Fordelt jevnt utover dagen 3-4 hovedmåltid 1-2 mellommåltid Ved overvekt/fedme Nøkkelrådskost

22 Ernæringsmessig risiko Energi og næringstett kost Rik på protein, fett og nødvendige næringstoffer Små energirike måltider Øke energiinntak, motvirke oppfylthet Næringstilskudd næringsdrikker Fordeles jevnt utover dagen Mellommåltid, etter måltid

23 Energi og næringstett kost

24 Proteinkilder Egg Melk og meieriprodukter Fisk og fiskepålegg Kjøtt og kjøttpålegg Viktig med nok protein Kan være en utfordring for eldre

25 Beriking Fett Rapsolje Majones Rømme/creme fraiche Kremfløte Protein Egg Ost, smelteost Kesam

26 Mer energi og næring Berikningspulver Resource eneripulver/fantomalt Resource Complete/Nutrison powder Fresubin protein powder/protifar Nøytral næringsdrikk i mat Fullverdig

27 Mer energi og næring Ulike næringsdrikker Energi og proteinrik, med lite volum Variasjon, etterlevelse Før trening Respifor, Nutricia Spesielt egnet i kombinajson med trening Calogen/5 kcal shot Fettemulsjon

28 Valg av næringsdrikk? Fresubin 2 kcal Drink/Fibre Drink (200 ml) Fresubin Protein Energy Drink (200 ml) Nutridrink Compact Protein (125 ml) Nutridrink Protein (200 ml) Resource 2.5 Compact/Fibre Compact (125 ml) Resource 2.0/2.0 +fiber (200 ml) Resource Komplett Næring (200 ml) Resource Protein (200 ml) Resource Senior Activ (200 ml)

29 Slik kan det gjøres FROKOST: MELLOMMÅLTID: LUNSJ: NORMALT INNTAK 1 skiver syltetøy, smør 1 kopp kaffe 1 Skive Skinke, smør 1 kopp kaffe BERIKING/NÆRINGSTILSKUDD + Ekstra smør +2 skiver m/hvitost + Kaffefløte + Næringsdrikk, Nutridrink Compact protein (125 ml) +Eggerøre m/fløte, stekt i smør +kaffefløte MIDDAG Liten porsjon laks, potet og agurksalat +Seterrømme DESSERT Eplekake +Pisket krem KVELDS 1 skive leverpostei +majones +Smoothie m/biola TOTAL 1200 kcal, 55 g protein 2500 kcal, 95 g protein

30 Praktiske råd Lettvint matlaging, unngå matos. Ovnsbaking, mikrobølgeovn ect. Fordele energirike næringstilskudd utover dagen for å unngå tap av matlyst Å spise krever mye energi, hvil litt før måltid Unngå drikke mye før måltid, væske kan ta opp plass for mat. Drikk gjerne rikelig mot slutten av måltid Sitte oppreist, minske trykk mot lungene Vær varsom med salt

31 Tilrettelegge Hjemmeboende Måltider som krever minimalt med forbredelser Lett å tilbrede og å spise Planlegge/hjelp til innkjøp Matombringing Informasjon til pasient/pårørende

32 Spesifikke mangler/behov Økt risiko for osteoporose Kortisonbehandling Tilskudd Adekvat mengde kalsium i kostholdet Vitamin D Mangel er utbredt blant kols pasienter Inadekvat inntak via kost/sollys Eldre - risikogruppe Essensielle fettsyrer Omega-3

33 Slimdannelse Drikk vann Varsom med salt Hva kan forverre? Sjokolade Melk Banan Iskrem ( Forsiktig med restriksjoner)

34 Oppsummering Følg vektutvikling Tidlig intervensjon Måltidsrytme Energirike mellommåltider Små grep bedre enn ingen tiltak!

35 Rawal G, Yadav S. Nutrition in chronic obstructive pulmonary disease: A review. J Transl Int Med. 2015;3(4): Espen guidelines - ESPEN Guidelines on Enteral Nutrition: Cardiology and Pulmonology (2006) J Pharm Pract Dec;25(6): doi: / Epub 2012 Oct 11. Enteral nutrition in the chronic obstructive pulmonary disease (COPD) patient. DeBellis HF1, Fetterman JW Jr. Volkert D, et al., ESPEN guideline on clinical nutrition and hydration in geriatrics, Clinical Nutrition (2018), Spruit MA, Singh SJ, Garvey C, et al. An official American Thoracic Society/European Respiratory Society statement: key concepts and advances in pulmonary rehabilitation. Am J Respir Crit Care Med 2013;188:e /rccm ST Bolton CE, Bevan-Smith EF, Blakey JD, et al. British Thoracic Society guideline on pulmonary rehabilitation in adults. Thorax 2013;68 Suppl 2:ii /thoraxjnl Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostisering og oppfolging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; IS Nasjonale faglige retningslinjer for forebyggelse og behandling av underernaring. Oslo: Helsedirektoratet; IS Annemie M. Schols, Nutrition assessmnent and therapy in COPD: a european respiratory sociaty statemant. Eur Respir J 2014; DOI: