Kosthold ved lungesykdom

Transkript

1 Kosthold ved lungesykdom Alfa-1 Norden Ole Berg Klinisk ernæringsfysiolog ved Glittreklinikken Ph.D. stipendiat ved Universitetet i Oslo Mer enn du trodde var mulig!

2 Disposisjon 1. Sunt kosthold ved A1AT 2. Hva er spesielt ved A1AT 3. Praktiske råd for de som vil opp i vekt 4. A1AT og overvekt 5. Kortison og ernæring Side nr. 2

3 Hva er energi? Energi i form av kilocalorier (kcal): Den energi som kreves for å varme 1 kg vann 1 o C i romtemperatur Voksne trenger kcal daglig Energibalanse: Energi inn = Energi ut Side nr. 3

4 Næringsstoffer som gir energi Karbohydrat; 4kcal/g Protein; 4kcal/g Fett; 9kcal/g (alkohol; 7kcal/g) Side nr. 4

5 1. Sunt kosthold ved A1AT Generelt anbefales det samme som til friske Magre meieri-, og kjøttprodukter Grove helkornprodukter; Kan beskytte mot utvikling av KOLS (Varraso R et al. 2010) Side nr. 5

6 Grovhetsmerking av brød Fint brød er brød med en andel av hele korn og sammalt mel fra null til 25 %. Loff faller som regel under denne kategorien. Halvgrovt brød befinner seg på neste nivå i brødskalaen. Disse brødene har en melandel som består av 25 % til 50 % hele korn og sammalt mel. Grovt brød er sunt brød. I disse brødene består mellom 50 % til 75 % av melandelen av hele korn og sammalt mel. Ekstra grovt brød er de sunneste brødene på markedet. Disse brødene har en andel av hele korn og sammalt mel fra 75 % til 100 %. Side nr. 6

7 Spis mer (fet) fisk Fisk kan beskytte mot å utvikle KOLS (Varraso R et al 2007) Fet fisk er omtrent like fet som magert kjøtt Laks, ørret, makrell, ansjos, sild, sardiner, tunfisk, kveite, ål Side nr. 7

8 Spis 5 om dagen 5 porsjoner frukt og grønt per dag kan forebygge KOLS (Varraso R et al 2007) (Spis fargerikt) Side nr. 8

9 Spis mange små regelmessige måltid Det er anbefalt å spise hver tredje time Fordeler: Holder energinivået oppe Unngår småspising på kveldstid Unngår å bli stappmett Side nr. 9

10 Side nr. 10

11 Nøkkelhullsmerking Nøkkelhullet er et symbol på sunnere matvarer Nøkkelhullsmerket mat inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer fiber enn matvarer av samme type Side nr. 11

12 2. Hva er spesielt ved A1AT? A1AT-syke kan bli benskjøre Fokuser på: Side nr. 12 Kalsium Vitamin D Fysisk aktivitet Røykeslutt Vanlig benmasse Benskjørhet Kortison, røyking og lite sollys øker risiko for benskjørhet

13 Kalsium finner man i: Melk og andre meieriprodukter som yoghurt, ost og is Sardiner, ansjos, krabbe Grønne grønnsaker som brokkoli, spinat og kål Side nr. 13

14 Vitamin D finner man i: Sollys Fet fisk og tran Margarin og smør Melk tilsatt vitamin D Ekstra lett melk Laktoseredusert melk Side nr. 14 Husk at solen er svak i Norden på vinteren

15 Er melk slimdannende? Drikkens konsistens kan gi følelsen av økt slim (Wuthrich B et al 2005) Mer tyntflytende er bedre enn tykkere (Arney WK & Pinnock CB 1993) Yoghurt tolereres ofte bedre enn melk Melk i matlaging går ofte bra Banan kan vokse i munnen Side nr. 15

16 Hvorfor er mange med A1AT tynne? Pasienter med A1AT: Kan ha økt hvilestoffskifte (Hugli et al. 1996) Bruker mye energi på pusten (Wouters & Schols 1993; Schols AMWJ 2000) Bruker mye energi på all aktivitet, spising, lage mat, trening etc. Får ofte energikrevende infeksjoner (Baarends EM et al. 1997; De Godoy et al. 1006; Di Francia M et al. 1994) Side nr. 16 Malabsorbsjon er ikke årsak til vektreduksjon (Semple et al. 1979)

17 Personer med A1AT - Har ofte store lunger - Mat utvider magesekk som presser på lunger og kan gi: - Tidlig metthet - Ubehag - Åndenød - Har ofte dårlig matlyst (Schols et al. 2000; Thorsdottir et al. 2001) Lungesyk har ofte volumbegrensning på mat Side nr. 17 Ps: Røykeslutt kan bedre matlyst

18 Til sammen kan dette føre til at: Pasienter med A1AT kan trenge mer energi og protein enn friske Personer med A1AT ofte har mindre muskler enn friske og opplever ofte ufrivillig vekttap (Piitulainen et al 2002) Muskler er viktig for en god hverdag, og for åoverleve % av KOLS-syke er undervektige (Schols et al 1993; Vermeeren et al. 2006) Side nr. 18

19 Hvem bør opp i vekt? En svært tynn person, eller en med ufrivillig vekttap bør gå opp i vekt Dere trenger å ha noe å gå på Hvem er svært tynne? Body Mass Index = Vekt( kg) Høyde( m 2 ) Side nr. 19

20 Anbefalt BMI for alvorlig lungesyke (ERS/ATS Guidelines COPD 2004) BMI og kronisk lungesyk: (BMI for friske) Undervekt BMI < 21 (< 18,5) Normalvekt BMI 21-24,9 (18,5-24,9) Overvekt BMI 25,0 29,9 (som lungesyk) Fedme BMI 30 (som lungesyk) Normalvekt er gunstig ved A1AT Side nr. 20

21 3. Praktiske råd for de som vil opp i vekt Det er viktigere at dere spiser enn hva Gjør mat enkelt; Bruk gjerne ferdigmat og poseretter Spis mange små regelmessige måltid Drikk kaloririkt, og drikk etter måltid Undervektige bør ta multivitamin daglig Side nr. 21 Dette gjelder dere med BMI under 21 eller med ufrivillig vekttap den siste tiden

22 Skap trivsel rundt og utenom måltid Hygge rundt måltid Benytt levende lys Spis sammen med andre Spis ubevisst Side nr. 22

23 Spis energi- og næringstett mat Dvs. mat med lite volum og mye energi, protein og næringsstoffer Dette kan gjøres ved å berike mat Med beriking av mat menes å tilsette energi- og næringsrike matvarer til et måltid Mat kan berikes med matolje, helmelk, egg, margarin, smør, fløte, ost, rømme eller sukker Husk: Ikke bruk lettprodukter Side nr. 23

24 Beriking med berikningsprodukt Nutrison Powder, Resource Meritene eller Afi-Nutrin (laget på melk) Fantomalt eller Resource Energi (ren energi) Røres ut i vann eller melk, eller tilsettes kaffe, te, saft, grøt, supper, sauser, potetmos eller yoghurt Bruk 2-3 ss pulver per dl væske i matretten Side nr. 24

25 Eksempel på beriking; Havregrøt Vanlig havregrøt (1 porsjon): 1 dl havregryn 2 dl vann 1 ss sukker Dette gir: 197 kcal 4,6g protein Beriket havregrøt (1 porsjon): 1 dl havregryn 2 dl helmelk* 2 ss rapsolje røres inn 1 ss sukker 1 ss smør Dette gir: 591 kcal 11g protein * Beriket melk gir 167 kcal og 6,7g protein ekstra Side nr. 25

26 Drikk gjerne næringsdrikk etter Gode næringsdrikker trening for best treningsutbytte! Fullverdige: Fresubin 2 kcal drink, Resource 2.0 og Nutridrink (Compact) Ikke-fullverdige: Nutridrink Juice Style og Addera Plus Energitilskudd: Calogen (vanlig dose er 30 ml x 3) Side nr. 26

27 Næringstilskudd på blå resept I Norge kan leger kan søke om næringstilskudd på blå resept Hvordan er det i Norden for øvrig? Alle presenterte produkt dekkes NB: Utlegg for næringsdrikker blir refundert når blå resept er innvilget, ta vare på kvittering. Side nr. 27

28 Bytteliste for å komme opp i vekt Meieriprodukter; Bytt fra matvarer i rød ramme til matvarer i grønn ramme: Bytt fra: Skummet melk, Ekstra lett melk, Lettmelk, Skummet kultur. Mager yoghurt, f.eks. Sans eller annen yoghurt med 0,1% fett eller Dobbel 0 yoghurt. Rømmekolle (ekstra lett rømme), Lett dessertfløte, Kaffefløte, Side nr. 28 Mager kesam, Ekstra lett crème Fraiche. Bytt til: Helmelk, Kefir, Kulturmelk, Cultura. Vanlig yoghurt av alle typer. Go Morgen yoghurt. Piano Rislunsj med syltetøy, Yoghurt naturell Rømme (seterrømme), Lettrømme, Creme fraiche, Fløte, Matfløte, Kesam.

29 Bytteliste for å komme opp i vekt Oster: Bytt fra: Magre oster: Mager eller lettere Norvegia, Jarlsberg, Synnøve Finden, Gudbrandsdals-, Fløtemys-, eller Nøkkelost. Philadelfia Light, og magre smøroster i beger eller på tube. Prim lettere Bytt til: Fete oster: Vanlig Norvegia, Jarlsberg, Gudbrandsdals,- Fløtemys og Nøkkelost. Myke oster som Brie, Camembert og Normanna. Fet dessert- og kremost. Gamalost og Pultost Prim og Prim Vanilje Side nr. 29

30 Bytteliste for å komme opp i vekt Kjøttpålegg og leverpostei: Bytt fra: Magre kjøttpålegg: Skinke, Hamburgerrygg, kylling- og kalkunpålegg. Roastbiff, bankekjøtt, Okserull. Mager leverpostei. Bytt til: Fete kjøttpålegg: Salami-, Fåre-, og Morrpølse, Fenalår, Servelat og andre pålegg med hvite prikker som f.eks. Danskepølse. Vanlig leverpostei. Side nr. 30

31 Bytteliste for å komme opp i vekt Kjøtt og fett på brødet: Bytt fra: Magert kjøtt: Go og mager produkter fra Gilde og 3 % produktene fra Det sunne kjøkken. På brødmaten: Lettmargarin som Vita hjertego lett og Soft light. Brelett og lettmajones. Bytt til: Fetere kjøtt: Kjøtt med synlig fett, pølser, medister-, farse-, og kjøttdeig. På brødmaten: Margarin, Ekte majones og remulade. Meierismør og Bremykt kan benyttes. Side nr. 31

32 4. A1AT og overvekt Overvekt kan gi tungpust Ved A1AT er fysisk aktivitet viktig Mangel på fysisk aktivitet kan øke vekten Tenk energibalanse: Energi inn = Energi ut Side nr. 32

33 A1AT og overvekt forts. Fedme kan gi tungpust fra: Nedsatt bevegelighet av brystvegg Økt arbeid ved pusting Dette kan gi dårlige blodgasser Vektreduksjon bedrer blodgassene (Tirlapur et al 1984) Side nr. 33

34 5. Kortison og ernæring Kortison er beste medisin for mange Kortison kan gi økt sultfølelse (og vekt) Langtids bruk av kortison gir ofte Cushingpreget overvekt Mer fett rundt livet, på skuldre/nakke og i ansikt (måneansikt) Slanke ben og armer Side nr. 34

35 Kortison og ernæring - bivirkninger Kortison øker risiko for å få: Diabetes Hjerte karsykdom Høyt blodtrykk Benskjørhet Muskeltap Side nr. 35

36 Kortison og ernæring, hva anbefales Fokuser på: Sunt diabetesvennlig kosthold Inntak av kalsium, vitamin D Regelmessig fysisk aktivitet Røykeslutt Side nr. 36

37 Konklusjon A1AT og kosthold Prøv å oppnå normalvekt (BMI kg/m 2 ) Fokuser på å holde vekten stabil Spis mange små måltid Gjør mat enkelt Ta et multivitamineral tilskudd daglig hvis du har dårlig matlyst Side nr. 37

38 Takk for meg

39 Oppskrift på Glittreklinikkens styrkedrikk: 0,5 dl kremfløte 2 ss vaniljeis 2 eggeplommer 1 ss smakstilsetting (f.eks. syltetøy, friske/frosne bær etc.) Gir 428 kcal per 2 dl Side nr. 39

40 Gode kilder til vitamin A, C, D og kalsium Vitamin A Vitamin C Vitamin D Kalsium -Fet fisk -Lever -Tran -Margarin / smør -Helmelk -Røde, oransje og mørke grønne grønnsaker og frukter -Sitrusfrukt -Bær -Poteter -Grønnsaker -Egensyntese ved sollys -Fet fisk -Tran -Vitaminisert melk -Margarin / smør tilsatt vitamin D -Melkeprodukter -Sardiner, ansjos, krabbe -Grønne grønnsaker -Beriket juice og plantemelk Side nr. 40